Folkeregistermyndigheten, NAV og Domstolene: roller og ansvar i Barneloven

Det juridiske landskapet rundt morskap og barneloven i Norge er sammensatt og innviklet. I dette blogginnlegget vil vi belyse noen av de viktigste rollene og ansvarsområdene til folkeregistermyndigheten, NAV og domstolene, samt deres samspill med forvaltningsloven.

Først og fremst, la oss begynne med folkeregistermyndigheten. Deres hovedansvar er å registrere barnet og opprette mor-barn-relasjonen i folkeregisteret, basert på fødselsmeldingen de mottar. Dette er en kritisk første trinn i å formalisere barnets juridiske identitet.

Videre har folkeregistermyndigheten en plikt til å sende melding til bidragsfogden (NAV) ved bostedsregistrering av et barn født i utlandet, dersom morskap ikke er etablert i samsvar med reglene i barneloven. Denne meldeplikten gjelder spesielt tilfeller hvor en av barnets foreldre var bosatt i Norge da barnet ble født, og er fastsatt i forskrift om folkeregistrering § 9-7.

I denne sammenhengen spiller NAV en vesentlig rolle. NAVs oppgaver er beskrevet i barneloven § 5 tredje ledd og forskrift om å klargjøre morskap, fastsatt av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 17. desember 2013, samt barneloven § 29 b tredje ledd. NAV har ansvar for å reise sak når det er nødvendig for å oppfylle det offentliges ansvar for å klargjøre hvem som er barnets mor.

Når det kommer til domstolene, omhandler deres ansvar saker om morskap, som er definert i barneloven kapittel 4 a om rettergang i andre slektskapssaker enn farskapssaker.

Når vi tar for oss forvaltningsloven, er det viktig å merke seg at barneloven og tilhørende forskrift må ses i sammenheng med og suppleres med reglene i denne loven. Forvaltningslovens bestemmelser om saksforberedelse forutsetter at det skal fattes et vedtak i saken. Selv om det ikke er aktuelt å fatte vedtak, kommer forvaltningslovens bestemmelser til anvendelse så langt de passer.

For eksempel, i saker hvor det må fattes vedtak om henleggelse, skal dette skje i samsvar med reglene i forvaltningslovens kapittel 5. Vedtaket skal være skriftlig, og avgjørelsen skal begrunnes. Partene skal underrettes om vedtaket, begrunnelsen for det, klageadgang, klagefrist og retten til å se sakens dokumenter.