Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet

Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige barn. I noen tilfeller kan imidlertid det å få foreldreansvar være en utfordring. Dette kan skje i situasjoner hvor en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet, eller hvor foreldreansvaret er registrert som ukjent. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta ut stevning med krav om å få foreldreansvaret for barnet alene. Dette kan være aktuelt når vedkommende som har innvandret til Norge med barnet oppdager at det er nødvendig å ha foreldreansvar for barnet, for eksempel for å få utstedt pass. Ulike offentlige myndigheter gir da ofte råd om å reise sak for domstolen for å få foreldreansvar for barnet alene. Folkeregistermyndigheten har opplyst at dette gjelder barn som innvandrer til Norge sammen med far eller mor, når det ikke vites hvem som har foreldreansvaret for barnet. Det kan da ikke utelukkes at det foreligger en utenlandsk rettsavgjørelse som gir den utenlands boende forelderen foreldreansvaret, eller del i dette. Derfor vil ikke folkeregistrene uten videre legge til grunn at en mor eller far som flytter til Norge med sitt barn har foreldreansvar alene. Før 1. januar 2019 var det tvilsomt om en sak kunne reises når den andre forelderen befant seg i utlandet og foreldreansvaret var ukjent. Men etter en lovendring med ikrafttredelse 1. januar 2019 er det nå klart at det kan reises sak i slike tilfeller, jf. barneloven § 56 første ledd annet punktum. Behovet for å kunne reise sak om foreldreansvar når den andre forelder bor i utlandet, og det ikke er mulig å få oppsporet vedkommende for å få inngått avtale, er større i dag enn tidligere. Dette har sammenheng med innvandring til Norge, spesielt i situasjoner der én forelder innvandrer alene med et barn. Det har også sammenheng med Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 når det gjelder rettsvalg for foreldreansvar og anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar. Dette innebærer at det i mindre grad enn før kan legges til grunn at en forelder som kommer alene med et barn til Norge, har foreldreansvar alene for barnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at reglene ikke er ment å romme en situasjon der det opplyses at den andre forelderen er død.
barns medvirkning i samværssaker hvor vold er tema
Barnets stemme i voldens skygge: En analyse av fryktens konsekvenser for barnets medvirkning
Denne artikkelen utforsker den rettslige og psykologiske dynamikken som oppstår når barn eksponeres for...
En forelder sitter sammen med advokat og går gjennom dokumenter i en sak om bosted og samvær, med fokus på barnets behov
Foreldre som klient
I en foreldretvist er det lett å tenke at saken handler om å “vinne”. I praksis handler den oftere om...
Hensynet til barnets beste og advokatens plikter
Hensynet til barnets beste og advokatens plikter
Advokaten plikter innenfor lovens rammer og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Dette...
Forutsigbarhet når § 65 og § 63 løper samtidig
Forutsigbarhet når § 65 og § 63 løper samtidig: om saksstyring, tvang og endring i foreldretvister
Innlegget drøfter hvordan domstolene håndterer tvangsfullbyrdelse etter barneloven § 65 når endringssaken...
Advokat i samtale med barn i en trygg setting for å ivareta barnets rett til medvirkning og forståelse i en barnevernssak
Barn som klient – advokatens ansvar, rolle og grenser
Å ha et barn som klient stiller særlige krav til advokatens rolleforståelse, kommunikasjon og etiske...
meldeplikter og opplysningsadganger når helsestasjonen håndterer saker med besøksforbud, dokumenterte trusler eller annen sikkerhetsrisiko
Kan helsestasjonen unnlate å melde til barnevern eller politi ved besøksforbud, trusler og sikkerhetsrisiko?
Temaet er meldeplikter og opplysningsadganger når helsestasjonen håndterer saker med besøksforbud, dokumenterte...
To foreldre i samtale med advokat om samvær og fast bosted, med fokus på hva som kan være barnets beste i en foreldretvist
Advokatens rolle når «barnets beste» er tvistetemaet
I foreldretvister er «barnets beste» ikke en frase – det er selve vurderingstemaet domstolen skal avgjøre...
Prosessledelse som ivaretar barnets beste
Prosessledelse som ivaretar barnets beste, partenes tillit og rettens integritet
Skreddersydd prosessledelse, tydelige vurderinger av egnethet for mekling og målrettet bruk av sakkyndighet...
usikkerhet rundt tvangsbot og gjennomføring av samværsdom
Tvangsbot og samvær etter HR-2025-942-A – hva betyr dommen for deg som forelder?
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale, ikke blir gjennomført i...
Dommerens formaning i saksforberedende møter
Dommerens formaning i saksforberedende møter: når standardfraser skaper nye konflikter
Påstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen...