Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Den nye barneloven legger opp til tydelig saksstyring tidlig i foreldretvisten. Retten skal blant annet avklare uenigheten, behovet for opplysninger, hvordan barnet skal høres, og om sakkyndig bistand er nødvendig. En god forberedelse gjør det lettere å bruke tiden på spørsmålene som faktisk betyr noe for barnet.
Presiser hva retten skal avgjøre
Foreldretvister kan etter § 12-1 gjelde foreldreansvar, bosted, daglig myndighet, samvær og flytting med barnet ut av landet. En sak kan omfatte flere spørsmål, men hvert krav bør være forståelig.
Det er forskjell på å ønske flere overnattinger og å kreve endret daglig myndighet. Hvis dette blandes sammen, kan både dokumentasjonen og diskusjonen bli unødvendig omfattende. Beskriv ønsket løsning og hvorfor den er relevant for barnets situasjon.
Også de profesjonelle har særskilte plikter. Etter kapittel 11 skal advokaten vurdere avtaleløsning og informere om virkemidler, mens dommeren skal fremme saken og vurdere minnelig løsning. Barnelovens særregler suppleres av domstolloven og tvisteloven etter § 16-1. Barnets behov skal dermed prege både innholdet og måten saken behandles på.
En plan for saken
§ 12-8 knytter saksstyringen til tvistelovens regler og angir sentrale temaer. Retten skal klarlegge hva foreldrene er uenige om, hvilken informasjon som må innhentes, hvordan barnet skal høres, om barnet trenger en representant, og om sakkyndig bør oppnevnes.
Foreldrene kan bidra med en kort og konkret oversikt. Hvilke opplysninger er enige? Hva er omstridt? Hvilke spørsmål kan dokumenteres enkelt, og hvilke krever en nærmere undersøkelse? Dette er mer nyttig enn å behandle hele samlivshistorien som like relevant.
Bevis må knyttes til et spørsmål
En melding, skoleuttalelse eller medisinsk opplysning bør presenteres med en forklaring på hva den belyser. Store dokumentmengder gjør ikke automatisk saken bedre opplyst. Sammenheng og relevans er viktigere enn antall sider.
§ 12-5 regulerer rettens innhenting av informasjon, blant annet fra mekler, barnevern og politi innenfor bestemmelsens vilkår. Opplysninger fra ulike kilder må forstås ut fra hva kilden faktisk har undersøkt. En fagpersons begrensede kontakt med familien gir ikke nødvendigvis grunnlag for å uttale seg om alle sider ved omsorgen.
Barnets medvirkning må planlegges
Retten har et selvstendig ansvar etter § 12-6. Det bør avklares hvem som skal snakke med barnet, hvordan barnet får informasjon, og hvordan samtalen inngår i avgjørelsesgrunnlaget.
Barnet trenger ikke gjenta den samme historien til mange voksne uten et klart formål. Samtidig kan nye spørsmål eller endrede forhold kreve oppdatert informasjon. Planleggingen må ta hensyn til både behovet for kunnskap og belastningen for barnet.
Ikke alle saker egner seg for samme meklingsløp
§ 12-9 åpner for flere tiltak under saksforberedelsen, blant annet forberedende møter, mekling og utprøving av midlertidige avtaler. Retten skal vurdere hva som er hensiktsmessig i den konkrete saken.
Ved alvorlige bekymringer må behovet for beskyttelse og utredning vurderes. En avtale bør ikke presses frem før sentrale risikoforhold er forsvarlig belyst. I andre saker kan et avgrenset praktisk forsøk gi nyttig kunnskap om hva barnet trenger.
Avklar om barnet trenger en løsning før hovedsaken
En midlertidig avgjørelse etter § 12-7 kan være aktuell når situasjonen ikke kan vente. Behovet bør beskrives konkret: Hva skjer nå, hvilken risiko eller belastning foreligger, og hvilken midlertidig ordning ønskes?
En tydelig plan garanterer ikke en enkel sak, men kan redusere unødvendig arbeid og gjøre prosessen mer målrettet. Det viktigste er at retten får et forsvarlig grunnlag for å avgjøre barnets situasjon innen rimelig tid.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 12-1, § 12-5, § 12-6, § 12-7, § 12-8, § 12-9, § 11-1, § 11-2, § 16-1.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Når barnet ikke vil på samvær: hva betyr seksukersregelen i ny barnelov?
- Mekling etter ny barnelov: slik kan foreldre forberede en nyttig samtale
- Barnesamtale hos mekler: hva kan føres videre til retten etter ny barnelov?
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
