Advokaten plikter innenfor lovens rammer og etter beste evne å ivareta sine klienters interesser. Dette er et grunnleggende utgangspunkt for advokatrollen og et bærende prinsipp i reguleringen av advokaters yrkesutøvelse. Samtidig oppstår det i saker som berører barn særlige rettslige og etiske spørsmål, fordi slike saker også utløser et krav om at hensynet til barnets beste skal inngå som et grunnleggende vurderingstema.
Hensynet til barnets beste har en særlig sterk stilling i norsk rett. Prinsippet gjelder i alle saker som berører barn, uavhengig av saksområde og uavhengig av hvem som treffer eller forbereder avgjørelsen. Mens enkelte rettskilder uttrykkelig retter seg mot rettslige prosesser og offentlige beslutninger, er andre formulert mer generelt. Det er likevel bred enighet om at hensynet til barnets beste ikke er begrenset til domstoler og forvaltningsorganer, men også må vurderes av andre aktører som har en faktisk eller rettslig innflytelse på beslutninger som får betydning for barn.
Advokater er ikke alltid uttrykkelig nevnt i disse bestemmelsene. Det er likevel en allment akseptert forståelse at også advokater omfattes av plikten til å hensynta barnets beste. Dette henger sammen med advokatens rolle som profesjonell rådgiver og prosessfullmektig i saker hvor utfallet kan få direkte og langvarige konsekvenser for barns livssituasjon. Når advokaten bistår i slike saker, er vedkommende en del av beslutningsprosessen i vid forstand, selv om den formelle avgjørelsen treffes av andre.
Plikten til å hensynta barnets beste innebærer ikke at advokaten skal opptre som en nøytral vurderingsinstans eller sette egne vurderinger foran klientens instrukser. Advokaten skal heller ikke overta rettens rolle i å avgjøre hva som objektivt sett er best for barnet. Plikten består i at advokaten må være bevisst barnets situasjon og betydningen saken har for barnet, og la dette inngå som et relevant hensyn i rådgivningen, i prosessuelle valg og i den løpende vurderingen av hvordan saken bør håndteres.
Denne plikten må avveies mot advokatens grunnleggende ansvar for å ivareta klientens interesser. Avveiningen kan være krevende, særlig i konfliktsaker der partenes interesser står langt fra hverandre, og hvor barnets situasjon er nært knyttet til konflikten. Advokaten kan ikke fremme standpunkter som er klart uforenlige med gjeldende rett eller som åpenbart vil være til skade for barnet, uten samtidig å gjøre klienten kjent med risikoen og de rettslige vurderingene som vil bli foretatt. En lojal ivaretakelse av klientens interesser forutsetter også at klienten får realistisk og forsvarlig rådgivning.
Som ledd i denne avveiningen bør advokaten på ethvert stadium i saken vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning. Dette gjelder særlig i saker hvor konflikten i seg selv kan være belastende for barnet, og hvor en langvarig rettsprosess kan forsterke motsetninger og usikkerhet. Vurderingen av om en minnelig løsning er mulig eller hensiktsmessig, må skje fortløpende og i lys av sakens utvikling, uten at dette innebærer et krav om å presse frem enighet der forutsetningene ikke er til stede.
I tillegg må advokaten til enhver tid være oppmerksom på sin plikt til å vurdere om det foreligger forhold som utløser en avvergingsplikt. Dersom advokaten blir kjent med opplysninger som indikerer en reell fare for alvorlig skade mot barnet, kan dette få betydning for hvordan oppdraget kan videreføres. Også her må hensynet til barnets beste inngå som et sentralt vurderingstema, samtidig som advokaten må forholde seg til rammene for taushetsplikt og profesjonsansvar.
Samlet sett innebærer dette at advokatens rolle i saker som berører barn krever særlig aktsomhet. Advokaten skal være en tydelig og lojal representant for klienten, men samtidig utøve sitt mandat på en måte som er forenlig med det grunnleggende kravet om at barnets beste skal være et sentralt og reelt hensyn. Dette er ikke et uttrykk for en utvidet omsorgsplikt, men for en profesjonell og ansvarlig utøvelse av advokatrollen innenfor gjeldende rettslige og etiske rammer.