Barneloven § 31 lyder slik:
§ 31.Rett for barnet til å vere med på avgjerd
Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.
Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.
Ofte er det slik at det parallelt med en sak etter barnelovens kapittel 5 (foreldreansvar, fast bosted og samvær) kan være at det mellom samme parter eller med en av partene foregår en utredning av en annen sak. Det kan være at barnevernet har igangsatt tiltak hvor det er naturlig at barna skal høres etter barnevernloven, eller det kan være at barna høres som ledd i en etterforskning etter straffeprosessloven/straffeloven.
Vær da oppmerksom på at det ikke nødvendigvis er tilstrekkelig at barna er hørt etter annen prosesslovgivning. Det kan være at spørsmålene har kommet opp som skal avgjøres etter barneloven, men sannsynligvis er de ikke det. Har barnet blitt hørt etter barnevernloven vil som regel spørsmålene gå ut på hvordan barnet har hatt det i hjemmet, om barnet ønsker å flytte hjem eller å bli i fosterhjem. Dersom § 31 i barneloven skal være oppfylt så skal barnet informeres om den avgjørelse som skal tas før meningen innhentes. ser man i første ledd så står det at barnet må være i stand til å danne egne synspunkt om hva saken handler om. I andre ledd fremgår det at barnet skal få informasjon og mulighet til å si sin mening. Altså informasjon om det meningen skal omhandle.
Dette er viktig da manglende innhenting av barnets egen mening nesten alltid vil føre til at dommen fra tingretten oppheves dersom en av partene anker til lagmannsretten over saksbehandlingsfeil.