Høstferie

Høstferie og samvær handler om mer enn hvem som skal ha barnet i uke 40 eller 41. En god ordning må også fungere uken før, uken etter og den dagen barnet begynner på skolen. Her gjennomgås de rettslige utgangspunktene, praktiske avtalemodeller, fallgruvene ved annenhver uke, arbeidet i saksforberedende møter og mulighetene dersom avtalt høstferiesamvær ikke blir gjennomført.

Høstferien er kort. Nettopp derfor kan en tilsynelatende liten bestemmelse få store konsekvenser. «Annenhver høstferie» kan gi forutsigbarhet, men kan også bryte opp en velfungerende rytme, skape unødvendige overleveringer eller føre til tre uker i strekk hos én forelder. Spørsmålet er ikke bare om foreldrene får like mange ferier. Det er hvordan barnet får en trygg og sammenhengende høst.

Publisert 29. september 2026. Lovhenvisningene gjelder barneloven av 8. april 1981 nr. 7. Den nye barneloven av 20. juni 2025 nr. 40 er vedtatt, men står på publiseringstidspunktet med ikrafttredelse når Kongen fastsetter. De praktiske forslagene nedenfor er eksempler som må tilpasses barnet og den eksisterende avtalen eller avgjørelsen.

Dette finner du i artikkelen

• Hva loven sier, og hva «vanlig samvær» betyr
• Ulike måter å fordele høstferien på
• Annenhver uke og treukersproblemet
• Barnehagebarn, skolerute og overgangen til skole
• Hva en tydelig ferieavtale bør regulere
• Barnets mening og typiske utfordringer
• Høstferien i saksforberedende møter
• Varige løsninger og forslag til avtaletekst
• Når barnet ikke kommer: avklaring, tvangsbot og andre tiltak
• Sjekkliste og vanlige spørsmål

1. Det rettslige utgangspunktet: barnets behov styrer

Høstferien er ikke et eget rettsområde med en standardløsning som passer alle. Reglene om samvær og barnets beste gjelder også i feriene. Barneloven § 43 legger opp til at foreldrene avtaler omfanget ut fra det de mener er best for barnet. Blant hensynene er barnets alder, samlet foreldrekontakt, tilknytning til nærmiljøet og reiseavstanden. Etter § 48 skal avgjørelser om blant annet bosted og samvær først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Barnets sikkerhet er en del av denne vurderingen. Se § 43 og § 48.

Begynn derfor med den ordningen som allerede gjelder. Står høstferien uttrykkelig omtalt i en avtale, dom eller et rettsforlik? Hvilke år, dager og klokkeslett omfattes? Er det sagt noe om forholdet til ordinære uker og helger? En forelder kan ikke ensidig sette en klar feriebestemmelse til side bare fordi en annen løsning nå virker mer praktisk. Da må foreldrene bli enige om endring, eller spørsmålet må avklares rettslig.

«Vanlig samvær» betyr ikke at alle automatisk får annenhver høstferie

Barneloven § 43 har en definisjon av «vanleg samværsrett». Når dette er avtalt eller fastsatt, omfatter det blant annet annenhver høstferie, i tillegg til andre samværsperioder. Definisjonen gir ikke alle foreldre en automatisk minimumsordning uavhengig av barnets behov og hva som er avtalt eller bestemt. Den innebærer heller ikke at høstferien alltid skal deles i to. Det er forskjell på å dele én ferie og å ha hele ferien annethvert år.

Uttrykket løser dessuten ikke nødvendigvis spørsmålet om hvilket år som er det første, hvilken skolerute som gjelder eller når ferien begynner. «Vanlig samvær» kan derfor være for upresist som eneste tekst i en avtale mellom foreldre som allerede er uenige. Les definisjonen i barneloven § 43 andre ledd.

Delt fast bosted og annenhver uke er forskjellige spørsmål

Delt fast bosted beskriver en rettslig bostedsordning og hvordan bestemte avgjørelser skal tas. Annenhver uke beskriver tidsfordelingen. Delt fast bosted krever ikke nøyaktig 50/50, og en omfattende tidsfordeling sier ikke alene hvilken rettslig bostedsordning barnet har. Derfor må høstferien vurderes mot den faktiske kalenderen, ikke bare mot overskriften «delt bosted». Dette skillet er også forklart hos Bufdir om bosted, samvær og tidsfordeling.

2. Hvilke høstferieordninger er aktuelle?

Det finnes ingen offentlig fasit for hva som er den vanligste eller beste høstferieordningen i alle familier. Følgende er praktiske modeller, ikke en rangering av hva retten skal velge.

Hele høstferien annethvert år

Én forelder har høstferien i partallsår, den andre i oddetallsår. Modellen gir en sammenhengende periode, færre bytter og mulighet til å reise. Den kan være særlig aktuell der avstanden gjør korte opphold lite hensiktsmessige. Ulempen er at barnet kan få et langt opphold uten den andre forelderen dersom ferien legges inntil ordinære uker. Det må også vurderes om barnet er vant til så lange opphold.

Ordinær ukeplan fortsetter

Høstferien gjør ingen endring i den vanlige rytmen. Dette kan være en god løsning når barnet allerede veksler mellom hjemmene hver uke og begge foreldre har reell omsorgstid. Modellen begrenser kalenderbrudd og behovet for etterfølgende «oppgjør» av dager. Den gir derimot ikke nødvendigvis hver forelder hele høstferien annethvert år. Dersom dette er viktig, må man undersøke den faktiske skoleruten og kalenderen over flere år.

Deling av ferien

Ferien deles i to nærmere angitte perioder. Det kan gi kontakt med begge foreldre og være hensiktsmessig når barnet trenger kortere opphold. Men i en ferie på bare én skoleuke kan et ekstra bytte spise opp mye av roen. Lange reiser og korte opphold taler ofte praktisk mot deling. «Halvparten hver» må dessuten oversettes til datoer og klokkeslett; fem skoledager og to tilstøtende helger går ikke opp på bare én naturlig måte.

Høstferie og vinterferie ses i sammenheng

En mulig årsplan er at én forelder har høstferien og den andre vinterferien, med bytte neste år. Det kan gi begge en sammenhengende kortferie. Likevel må hver ferie tåle en egen vurdering: Barnet kan ha andre behov, andre aktiviteter og en annen reisebelastning om vinteren. Ferienes lengde kan også være forskjellig.

En konkret ordning for dette året

I en overgangsfase kan det være klokere å avtale den forestående ferien presist enn å låse alle senere høstferier. En slik løsning bør ha en tydelig sluttdato og si hvilken ordning som gjelder etterpå. «Vi finner ut av resten senere» skaper lett et nytt problem ved første overlevering etter ferien.

3. Annenhver uke: slik kan én ferie bli til tre uker hos samme forelder

Tenk at barnet bytter mandag, og at høstferien faller nøyaktig i den midterste av tre ordinære omsorgsuker. Dette er et regneeksempel, ikke en beskrivelse av alle lokale skoleruter:

Periode	Ordinær plan	Hvis høstferien overstyres til A
Uken før høstferien	Forelder A	Forelder A
Høstferieuken	Forelder B	Forelder A
Uken etter høstferien	Forelder A	Forelder A

Resultatet er A–A–A: tre sammenhengende uker hos A og tre uker uten ordinært opphold hos B. Dersom ferien defineres fra fredag før skoleferien til søndag etter, blir dagregnestykket et annet. Nettopp derfor må man tegne inn de faktiske byttetidspunktene. Ukenummer alene er ikke nok.

Tre uker er ikke i seg selv en ulovlig varighet. Men den kan være en utilsiktet og dårlig begrunnet konsekvens av to bestemmelser som hver for seg så rimelige ut. Barnets alder, erfaring med lengre opphold, forholdet til begge hjem og eventuelle behov for tett oppfølging må vurderes. Foreldrene bør ikke oppdage konsekvensen først når kofferten er pakket.

Kan det være best å la være å særregulere høstferien?

Ja. Når en annenhver-uke-ordning fungerer godt, kan den mest hensiktsmessige løsningen være at den fortsetter også i høstferien. Det er ingen grunn til å lage en særregel bare fordi en standardmal har en tom rubrikk for høstferie.

Det er likevel forskjell på å la feltet stå tomt og å avtale at ferien ikke gjør unntak fra ukeplanen. En uttrykkelig bestemmelse om at ordinær rytme fortsetter, gjør løsningen forståelig. Den reduserer også faren for at en generell setning om at «ferie går foran vanlig samvær» senere blir brukt på en ferie som ikke var ment å endre noe.

Hvis foreldrene ønsker en egen feriefordeling, må også overgangene løses. De kan for eksempel avtale et konkret bytte av en tilstøtende uke, dele selve ferien eller lage en samlet plan for ukene rundt den. Ingen av disse grepene bør brukes automatisk. Et bytte kan flytte treukersproblemet til den andre forelderen eller forskyve hele årsrytmen. Test minst ukene før og etter, og deretter resten av høsten.

En avtale om annethvert år er heller ikke det samme som en avtale om bestemte ukenumre. Høstferieuken kan variere lokalt, og kalenderår med 53 uker kan påvirke rytmen ved årsskiftet. Avklar om planen følger faste oddetalls- og partallsuker eller en løpende 14-dagerssyklus. De to systemene er ikke alltid identiske.

4. Skolen har høstferie – barnehagen følger normalt en annen rytme

Skolens høstferie betyr ikke automatisk at barnehagen er stengt. Mange barnehager har vanlig drift, men vedtekter, planleggingsdager og lokale ordninger må undersøkes. Enkelte private barnehager kan ha høstferiestengt. SFO/AKS kan også ha andre åpningstider og påmeldingsfrister enn skolen. Et eksempel på skillet mellom kommunale åpningstider og private vedtekter finnes hos Oslo kommune.

For et barnehagebarn må foreldrene derfor skille mellom tre forhold: perioden som brukes til å fordele omsorgstid, om barnet faktisk skal ha fri fra barnehagen, og hvem som har ansvar for omsorgen når foreldrene arbeider. En samværsavtale kan bruke skolens høstferie som kalenderreferanse selv om barnehagen er åpen. Men den bør si dette uttrykkelig.

Planlegg for skolestart uten å forskuttere barnets modenhet

Det kan være fornuftig å bygge en langsiktig avtale på en navngitt skolerute allerede før skolestart. Da trenger ikke foreldrene å starte helt på nytt når barnet begynner i første klasse, og søsken kan lettere få sammenfallende perioder.

Det betyr ikke at et lite barn skal ha like lange fravær fra hvert hjem som et eldre skolebarn. Man kan avtale kortere opphold i barnehagealderen, en bestemt gjennomgang våren før skolestart og en ferdig beskrevet skoleordning som først gjelder fra et avtalt tidspunkt. Barnets erfaringer og syn må inngå i vurderingen. Unngå en ukritisk automatisk opptrapping bare fordi barnet passerer en bestemt bursdag.

Før barnet har en skole, bør avtalen identifisere hvilken kommunes eller skoles rute som brukes. Når barnet begynner på skolen, er det som regel praktisk at barnets faktiske skolerute blir referansen. Ved søsken på ulike skoler må det tas et uttrykkelig valg. Samtidige ferier kan være ønskelig, men samværsavtalen gir ikke rett til å holde et skolebarn borte fra undervisningen.

5. Hva bør en tydelig høstferieavtale inneholde?

Hvilken ferie og hvilket år?

Skriv hvilken skolerute som gjelder, og hvem som har ferien i partallsår og oddetallsår. Ikke nøye dere med «vi bytter hvert år» dersom utgangspunktet ikke er dokumentert. Ved én konkret ferie er datoer ofte klarere enn ukenummer.

Nøyaktig begynnelse og slutt

«Fra skoleslutt til skolestart» kan virke klart, men skaper spørsmål når barnet bruker SFO, er sykt siste skoledag eller skal reise. Avklar dag, klokkeslett og sted. Angi også en reserveløsning hvis skolen eller barnehagen er stengt. Hvem barnet er hos den første helgen, bør fremgå direkte, ikke utledes av konkurrerende helge- og ferieregler.

Forholdet til ordinær ukeplan

En eventuell prioritet for ferien bør gjelde et avgrenset tidsrom. Skriv når ordinær rytme gjenopptas og om den fortsetter etter de opprinnelige kalenderukene. Hvis rytmen skal endres, må en ny startdato angis. «Deretter fortsetter vanlig samvær» kan skjule uenighet om hva «vanlig» betyr etter et ekstra ferieopphold.

Transport og nødvendige opplysninger

Avklar hvem som henter og leverer, reisemåte, møtepunkt og hvordan forsinkelser varsles. Ha en plan for klær, medisiner, hjelpemidler og relevant helseinformasjon. Barnet skal ikke måtte være budbringer mellom foreldrene. Reiseopplysninger bør være tilstrekkelige til at barnet kan følges opp og foreldrene nå hverandre, uten at ferieavtalen gjøres til en ordning for detaljkontroll av den andre.

Frister og skriftlige avvik

En fast avtalefrist gir mulighet til å søke fri og bestille billetter. Det må samtidig være klart hva som gjelder hvis foreldrene ikke blir enige innen fristen. En ferdig grunnordning er mer robust enn årlig forhandling med vetorett på begge sider. Et enkelt avvik bør bekreftes skriftlig, med datoer og opplysning om hvorvidt resten av avtalen står ved lag. En forespørsel om bytte er ikke det samme som et avtalt bytte.

Utgifter: reise til samvær og ferieforbruk må skilles

Etter barneloven § 44 skal reisekostnader ved samvær som utgangspunkt fordeles etter foreldrenes inntekter hvis de ikke avtaler noe annet. Bestemmelsen omfatter nærmere angitte nødvendige reisekostnader, ikke automatisk hotell, attraksjoner og øvrig ferieforbruk. Den som bestiller en dyr ferie, kan ikke uten videre gjøre den andre betalingsansvarlig. Avklar både samværsreisen og eventuelle felles bestillinger før penger bindes. Se § 44.

6. Barnet skal høres, men ikke få ansvaret for konflikten

Et barn som har fylt syv år, og yngre barn som kan danne egne synspunkter, skal få informasjon og anledning til å si sin mening før avgjørelser om blant annet samvær. Meningen skal tillegges vekt etter alder og modenhet; fra tolv år skal det legges stor vekt på hva barnet mener. Dette følger av barneloven § 31. Tolvårsdagen er ikke en automatisk overgang til at barnet alene bestemmer samværet.

For høstferien er det ofte bedre å spørre hva barnet trenger, enn å spørre hvem det velger. Hva tenker barnet om å være borte lenge? Er det viktig å møte venner, være sammen med søsken, delta på en aktivitet eller få hvile? Har barnet ubehag ved selve reisen eller overleveringen? Et ønske om å være hjemme i nærmiljøet er ikke nødvendigvis et ønske om å velge bort en forelder.

Barnet bør få forståelig informasjon om de realistiske alternativene. Det bør slippe å formidle et avslag, forhandle om dager eller godkjenne foreldrenes regnskap. Dersom foreldrene tolker barnet helt forskjellig, kan en samtale med en nøytral fagperson være mer opplysende enn gjentatte spørsmål hjemme. Bufdirs foreldresamarbeidsavtale fremhever både medvirkning og behovet for å evaluere ordningen i takt med barnets utvikling.

7. Utfordringer som bør løses før ferien begynner

En forelder må arbeide

Skolefri er ikke nødvendigvis arbeidsfri. Avklar tilsyn, SFO/AKS og eventuelle besteforeldre. At en forelder arbeider noen dager, betyr ikke automatisk at ferietiden går over til den andre. Samtidig kan lange dager med tilfeldig tilsyn gjøre en annen praktisk løsning bedre for barnet. Hvis foreldrene ønsker en regel om å tilby den andre omsorgen før andre brukes, må den være uttrykkelig og realistisk. En svært vid slik regel kan skape kontroll og daglige diskusjoner.

Søsken, nye familier og ulike skoleruter

Felles ferie med søsken kan ha stor verdi. Men den nye partnerens ferieplan eller andre barns samværsordning kan ikke alene bestemme løsningen. Begynn med barnets behov og den gjeldende avtalen, og undersøk deretter hva som kan samordnes. Skoleruter i ulike kommuner kan gjøre én felles ferie umulig uten skolefravær. Da må forventningene justeres.

Lange reiser og utenlandsferie

Regn reisedager som belastning og tidsbruk, ikke bare som en transportdetalj. En femdagersferie kan gi lite ro hvis to dager går med på å reise. Ved utenlandsreise må også foreldreansvar, pass, reglene om utenlandsferd og eventuell bortføringsrisiko vurderes særskilt. En tildelt høstferie er ikke et generelt samtykke til enhver reise eller til å overskride avtalt retur. Reglene om korte utenlandsreiser følger av barneloven § 41.

Sykdom og endrede planer

Ikke enhver forkjølelse gjør et opphold umulig. Vurder barnets faktiske tilstand, behov for behandling og om reisen eller overleveringen er forsvarlig. Del nødvendige opplysninger og foreslå konkrete alternativer. Avklar gjerne på forhånd hvordan alvorlig sykdom, kansellerte avganger og forsinkelser håndteres, men ikke lag automatiske sanksjoner som rammer barnet.

Kontakt med den andre forelderen

En kort samtale kan gi trygghet, mens hyppige kontrolloppringninger kan avbryte ferien. Avtal kontakt som passer barnets alder og ønsker. Ikke bruk barnet som rapportør om hjemmet det er i. En telefonkontakt kan være et supplement, men den løser ikke uten videre problemet med et utilsiktet treukersopphold.

Utstyr og overlevering blir konfliktstoff

En enkel pakkeliste og ett avtalt kommunikasjonssted kan forebygge mange små tvister. Ved anspent samarbeid kan et nøytralt møtepunkt være bedre enn diskusjoner i døren. Der det foreligger vold, trusler eller besøksforbud, må løsningen vurderes ut fra sikkerhet og gjeldende begrensninger. Vanlige råd om fleksibilitet og direkte kontakt passer ikke nødvendigvis da.

8. Høstferien i saksforberedende møter

En sak om fast bosted eller samvær kan pågå gjennom flere ferier. Derfor bør den nærmeste høstferien tas opp tidlig, selv om hoveduenigheten gjelder noe annet. Hvis ferieperioden ligger mellom to rettsmøter, bør foreldrene ikke forlate det første møtet med hver sin oppfatning av hva som skal skje.

I saksforberedelsen kan retten arbeide med mekling og bruke sakkyndig bistand. Foreldrene kan få anledning til å prøve ut en avtale for en bestemt periode etter barneloven § 61 første ledd nr. 7. En slik prøveavtale forutsetter enighet; den må skilles fra en midlertidig avgjørelse retten treffer etter § 60. Se Domstolenes beskrivelse av saksbehandlingen og omtalen av gjeldende rett i NOU 2020:14 om behandlingen av foreldretvister.

Ta med kalenderen, ikke bare standpunktene

Et nyttig arbeidsgrunnlag er den faktiske skoleruten, gjeldende avtale eller avgjørelse og en oversikt over ukene på begge sider av ferien. Merk overnattinger, bytter, reiser og lengste sammenhengende fravær fra hvert hjem. Da blir det synlig om kravet om «bare én uke» i virkeligheten betyr tre.

Spørsmål som bør avklares i møtet, er blant annet:

• Hva skal denne høstferien gi barnet, og hva er man konkret bekymret for?
• Er barnet vant til opphold av den foreslåtte lengden?
• Hva har barnet selv fått si, og hvordan er synet innhentet?
• Er uenigheten knyttet til antall dager, omsorgen, reisen eller overleveringen?
• Hvilken løsning gjelder dersom den planlagte reisen ikke blir noe av?
• Når og hvordan skal erfaringene vurderes, og hvilken ordning gjelder imens?

En prøveperiode bør gi kunnskap

En prøveordning er mest nyttig når det er tydelig hva man prøver ut. Er spørsmålet om barnet håndterer en hel uke, om overleveringer kan skje rolig eller om en bestemt reisemåte fungerer? Avtal hva som skal følges opp og av hvem. Barnet bør ikke oppleve at ferien er en eksamen for én av foreldrene.

At én ferie har gått greit, beviser ikke alene at alle fremtidige ferier skal organiseres likt. At ett bytte ble vanskelig, beviser heller ikke alene at ordningen er uegnet. Erfaringene må forstås i sammenheng med reise, søvn, sykdom, konflikt og barnets øvrige situasjon.

Avklar dokumentets rettslige status

Det er forskjell på at et forslag omtales i et rettsmøte, at foreldrene inngår en midlertidig avtale, at det inngås rettsforlik, og at retten avsier en kjennelse. Det må være klart hva som faktisk er avtalt eller avgjort, hvor lenge det gjelder og om det foreligger tvangsgrunnlag. En praktisk ferieplan blir ikke automatisk tvangskraftig bare fordi den ble diskutert i retten.

Hvis foreldrene ikke blir enige og det er behov for en avklaring før ferien, kan en part be om midlertidig avgjørelse etter § 60. Før hovedsak er reist, kreves som utgangspunkt særlige grunner. Det finnes særregler ved risiko for vold eller skade. Man kan ikke regne med at en begjæring rett før avreise rekker å gi en avklaring. Beskriv derfor behovet, datoene og en gjennomførbar løsning tidlig.

9. Hvordan tenke i en endelig avtale eller dom?

En løsning for den kommende tirsdagen og en løsning for de neste fem årene har ulike oppgaver. Den endelige ordningen bør tåle at barnet blir eldre, begynner på skolen og får andre aktiviteter. Den bør også fungere når foreldrene er uenige, uten at hver høst krever en ny forhandling.

Det mest robuste er ofte en tydelig grunnordning med adgang til skriftlige enkeltavvik. Fleksibiliteten ligger da i at foreldrene kan bli enige om noe annet; barnet blir ikke stående uten plan hvis enighet uteblir. En formulering som «høstferien avtales nærmere» kan være tilstrekkelig i noen familier, men gir lite hjelp i en konflikt.

Test ordningen mot flere kommende skoleår. Se på hele året og på lengden av oppholdene, ikke bare summen av døgn. Like mange netter kan skjule svært ulik reisebelastning og lange opphold uten kontakt med ett hjem. Det bør fremgå hvilken ordning som gjelder frem til en eventuell evaluering fører til en ny avtale.

En endelig løsning er heller ikke uforanderlig. Foreldre kan bli enige om endringer. Ved uenighet gjelder særskilte vilkår for å endre dom, rettsforlik eller avtale med tvangskraft; barneloven § 63 krever særlige grunner for rettslig endring. En evalueringsdato gir ikke alene noen av foreldrene rett til å omskrive ordningen. Se § 63.

10. Eksempler på avtaletekst

Eksemplene viser forskjellige valg. De er ikke ferdige standardavtaler, og skal ikke settes inn samlet. Navn, skole, tidsrom og overleveringer må tilpasses den øvrige ordningen. Særlig ved dom eller rettsforlik må formuleringene kontrolleres mot alle andre bestemmelser.

Alternativ A: Ordinær rytme fortsetter

Høstferien medfører ingen endring i den ordinære ukeordningen. De avtalte byttedagene og klokkeslettene gjelder også i høstferien. Dersom et bytte etter hovedavtalen skal skje på skole eller i barnehage som er stengt, skjer overleveringen samme dag kl. 17.00 hjemme hos forelderen barnet reiser fra. Forelderen som starter sin periode, henter. Andre løsninger krever skriftlig enighet og endrer ikke senere uker med mindre dette avtales uttrykkelig.

Denne modellen gir et konkret svar også når foreldrene ikke blir enige om en reise. Kontroller at kl. 17.00 faktisk passer, og at bestemmelsen ikke kolliderer med en generell ferieregel et annet sted i avtalen.

Alternativ B: Hele ferien annethvert år

Høstferien følger skoleruten til skolen barnet går på. Forelder A har høstferien i partallsår og forelder B i oddetallsår. Perioden starter fredag før skolens høstferie kl. 17.00 og slutter søndag før første skoledag kl. 18.00. Forelderen som starter ferieperioden, henter barnet hjemme hos den andre og leverer barnet samme sted ved periodens slutt. Feriebestemmelsen erstatter ordinær tidsfordeling innenfor dette tidsrommet. Fra søndag kl. 18.00 gjelder igjen den ordinære planen etter de opprinnelige kalenderukene, uten forskyvning. Eventuelle særskilte endringer i tilstøtende uker skal fremgå med dato og klokkeslett i et eget avtalt vedlegg.

Modellen løser ikke treukersproblemet alene. Den gjør bare prioriteten og tilbakegangen til ordinær plan tydelig. Før den brukes ved annenhver uke, må de samlede oppholdene regnes ut. Hvis resultatet ikke passer barnet, må man endre tilstøtende perioder konkret eller velge en annen modell.

Alternativ C: Skolerute som referanse før skolestart

Frem til skolestart brukes høstferien i den offentliggjorte skoleruten for den kommunen barnet er folkeregistrert i, som kalenderreferanse for den avtalte ferieordningen. Dette innebærer ikke at barnehagen er stengt. Foreldrene avklarer skriftlig innen 1. september hvilke dager barnet skal ha fri fra barnehagen, i samsvar med barnehagens frister. Manglende enighet om ekstra fri endrer ikke den avtalte tidsfordelingen. Når barnet begynner på skolen, brukes skoleruten til barnets skole. Ordningen gjennomgås våren før skolestart; frem til ny avtale er inngått, gjelder den eksisterende tidsfordelingen.

Dette er en tilleggsbestemmelse om kalender og overgang, ikke en selvstendig fordeling av ferien. Det må fremdeles avtales hvem barnet skal være hos og hvor lenge. Hvis kommunen har ulike skoleruter, bør en bestemt skole eller rute navngis. Hvis fordelingen for skolealderen skal være en annen, må denne beskrives særskilt.

11. Hva gjør man hvis barnet ikke kommer til avtalt høstferie?

Første spørsmål er hva som har skjedd. En misforståelse om starttidspunkt, en kansellert flyreise, barnets motstand og en bevisst nektelse er forskjellige situasjoner. Reaksjonen må ta utgangspunkt i årsaken og barnets behov.

1. Les grunnlaget. Finn den aktuelle bestemmelsen og kontroller år, skolerute, dato, tidspunkt og eventuelle senere endringer.
2. Be om en konkret avklaring. Vis rolig til avtalen og spør om årsaken til at overleveringen ikke skjer. Foreslå et gjennomførbart alternativ når det er forsvarlig.
3. Dokumenter nøkternt. Ta vare på avtalen, relevante meldinger og en kort oversikt over hva som faktisk skjedde. Unngå gjentatte avhør av barnet og spekulasjoner om motiver.
4. Vurder hva som haster. Er det et praktisk problem som kan løses samme dag, en uenighet om innholdet eller en alvorlig bekymring for barnets sikkerhet?
5. Velg riktig videre spor. Familievern, avklaring mellom advokater, begjæring om tvangsfullbyrdelse eller krav om en ny eller midlertidig avgjørelse løser ulike problemer.

Ikke forsøk å gjennomføre samvær ved egen maktbruk eller ved å konfrontere barnet på skole eller i barnehage. Ved akutt fare må relevante nødetater eller barnevern kontaktes. Vanlig uenighet om feriedager gir ikke grunnlag for å behandle overleveringen som en politioppgave.

En privat avtale er ikke automatisk et tvangsgrunnlag

En skriftlig samværsavtale er viktig, men den kan ikke uten videre brukes til å kreve tvangsbot. For tvangsfullbyrdelse må det foreligge et rettslig grunnlag som kan fullbyrdes, for eksempel en dom, et rettsforlik, en tvangskraftig midlertidig avgjørelse eller en avtale som har fått tvangskraft etter barneloven § 55.

Statsforvalteren kan gi en skriftlig avtale tvangskraft når begge foreldrene ber om det og lovens vilkår er oppfylt. Blant vilkårene er gyldig meklingsattest og at avtalen er til barnets beste. At avtalen er signert på familievernkontoret, gir ikke i seg selv tvangskraft. Se Statsforvalterens veiledning og § 55.

Samvær kan fullbyrdes med tvangsbot, ikke ved henting av barnet

Etter barneloven § 65 kan samværsrett bare tvangsfullbyrdes ved tvangsbot. Retten kan fastsette en stående bot for brudd innenfor en bestemt periode. Boten er et pressmiddel for å få samværet gjennomført; den går til staten og er ikke erstatning til forelderen som mistet ferien. Kravet fremmes for tingretten der den andre forelderen har sitt alminnelige verneting. Det må vises hvilket tvangsgrunnlag som gjelder og hvilket samvær som ikke respekteres.

Reglene skiller mellom samvær og fast bosted. Avgjørelser om hvor barnet skal bo fast kan på bestemte vilkår fullbyrdes også ved henting. Det betyr ikke at en forelder kan kreve barnet hentet for å gjennomføre høstferiesamvær. Hvis problemet i stedet er at barnet ikke leveres tilbake etter ferien, må man vurdere hvilken bostedsavgjørelse og hvilket krav saken gjelder. Se barneloven § 65.

Hva hvis barnet sier nei?

Det skal ikke fastsettes tvangsbot når oppfyllelse av samværsretten er umulig. Loven nevner blant annet risiko for vold eller annen skade eller fare for barnets fysiske eller psykiske helse. Barnet skal få uttale seg, og meningen skal vektlegges etter alder og modenhet. Tvangsfullbyrdelse skal ikke skje mot barnets vilje med mindre retten finner det nødvendig av hensyn til barnet. Dette følger direkte av § 65.

«Barnet vil ikke» er derfor verken en automatisk adgang til å se bort fra samværet eller en innvending retten kan ignorere. Barnets begrunnelse, alder, situasjon og foreldrenes tilrettelegging må undersøkes. Foreldre har ansvar for å støtte en trygg gjennomføring, men barnet skal ikke utsettes for press eller maktbruk. Reelle opplysninger om vold, overgrep eller annen fare må behandles som sikkerhetsspørsmål, ikke avfeies som manglende samarbeid.

Retten kan gjøre praktiske tilpasninger

§ 65 åpner for praktiske endringer som legger til rette for fastsatt samvær, for eksempel tidspunkt for henting og levering. Etter § 65 a kan retten også oppnevne sakkyndig, godkjent mekler eller en annen ansatt i familievernet til samtaler eller mekling med sikte på frivillig oppfyllelse. Det er likevel forskjell på å tilrettelegge en eksisterende ordning og å avgjøre en ny hovedtvist om hvor mye samvær barnet skal ha. Se § 65 a.

En tapt høstferie lar seg ikke alltid reparere

En begjæring om tvangsbot skaper ikke en ny ferieuke i skolekalenderen. Rettslig behandling kan ta tid, og man kan ikke legge til grunn at en sen begjæring redder en nært forestående avreise. En ny bot fastsettes ikke som automatisk etterfølgende straff for en allerede avsluttet ferie. Hvis en stående tvangsbot allerede gjelder, må et eventuelt krav om innkreving vurderes etter avgjørelsen og de konkrete vilkårene.

Foreldrene kan avtale erstatningssamvær, men det finnes ikke en generell rett til selv å ta ekstra dager eller holde barnet tilbake som kompensasjon. En erstatningsperiode må passe barnet og resten av planen. Tapte flybilletter og andre økonomiske tap er et annet spørsmål enn tvangsbot; det oppstår ikke automatisk et erstatningskrav fordi ferieplanen brøt sammen.

Hvis det er den som skulle ha samværet som ikke møter eller ikke ønsker å ta imot barnet, er situasjonen annerledes. Tvangsbot etter § 65 er ikke et middel for å tvinge en samværsforelder til å ta ferie med barnet. Da må barnet sikres omsorg, skuffelsen håndteres og den fremtidige ordningen vurderes.

Når bør selve ordningen endres?

Gjentatte uteblivelser kan vise behov for klarere bestemmelser, mindre belastende reiser eller en annen tidsfordeling. De kan også inngå i en bredere vurdering av barnets situasjon. Det betyr ikke at bosted automatisk skal endres som reaksjon på et avtalebrudd. En endring skal bygge på barnets beste og de rettslige vilkårene, ikke på et ønske om å straffe en forelder.

12. Sjekkliste før dere bestemmer høstferien

• Vi vet hvilken avtale eller avgjørelse som gjelder, og om høstferien er regulert der.
• Barnet har fått informasjon og en reell mulighet til å uttrykke sine behov.
• Vi har kontrollert den faktiske skoleruten og åpningstidene i barnehage og SFO/AKS.
• Start, slutt, sted og ansvar for henting og levering er tydelige.
• Vi har tegnet inn ukene før og etter og regnet lengste sammenhengende opphold.
• Vi vet om ordinær rytme fortsetter uendret, og fra hvilket tidspunkt.
• Transport, nødvendige utgifter, medisiner og utstyr er avklart.
• Vi vet hva som gjelder hvis en forespørsel om avvik ikke blir akseptert.
• En eventuell prøveordning har et formål, en sluttdato og en plan for evaluering.
• Vi har vurdert om en særregel for høstferien faktisk gjør livet enklere for barnet.

13. Vanlige spørsmål om høstferie og samvær

Har jeg krav på halvparten av høstferien?

Ikke automatisk. Fordelingen må følge avtalen eller avgjørelsen og vurderingen av barnets beste. Lovens definisjon av «vanlig samværsrett» omfatter annenhver høstferie når slik samværsrett er avtalt eller fastsatt, ikke nødvendigvis halvparten av hver ferie.

Går ferie alltid foran vanlig samvær?

Ikke som en løsrevet regel som kan brukes uten å lese ordningen. En uttrykkelig feriebestemmelse må forstås sammen med avtalen eller avgjørelsen ellers. I nye avtaler bør prioritet og tidsrom skrives klart, særlig når ordinær ukeplan skal gjelde igjen.

Kan høstferien gi tre uker hos én forelder?

Ja, dersom en særskilt ferieperiode legges mellom to ordinære uker hos samme forelder. Det må vurderes bevisst. At kalenderen tillater det, betyr ikke at det er en god løsning for barnet.

Kan vi bare følge annenhver uke også i høstferien?

Ja, hvis det er den løsningen dere avtaler og den passer barnet. Dersom en gjeldende avgjørelse eller avtale sier noe annet, må avvik eller endring avklares. Skriv gjerne uttrykkelig at høstferien ikke endrer ukeordningen.

Har et barnehagebarn «høstferie» i en samværsavtale?

Det kan barnet ha selv om barnehagen er åpen. Skoleruten kan brukes som en avtalt kalenderreferanse. Barnets alder, oppholdenes lengde og faktisk fri fra barnehagen må vurderes særskilt.

Kan politiet hente barnet til høstferiesamvær?

Samværsrett tvangsfullbyrdes etter barneloven § 65 ved tvangsbot, ikke ved henting. Akutt fare og spørsmål om tilbakelevering til fast bosted kan reise andre problemstillinger og må vurderes særskilt.

Får jeg automatisk en ny ferie hvis den avtalte blir nektet?

Nei. Foreldrene kan avtale en ny periode, men man kan ikke ensidig ta andre dager som erstatning. Vurder samtidig om ordningen trenger tydeligere regulering eller rettslig oppfølging.

En god høstferieordning må fungere rundt ferien også

Den beste bestemmelsen er ikke nødvendigvis den mest detaljerte. Den skal gi barnet en forståelig plan, sikre forsvarlig omsorg og begrense behovet for nye konflikter. For noen barn betyr det en hel ferie annethvert år. For andre betyr det kortere perioder, en overgangsordning eller at den vanlige ukeplanen fortsetter.

Det avgjørende kontrollspørsmålet er enkelt: Når hele kalenderen legges på bordet, er dette fortsatt en god løsning for barnet?

Rettskilder og videre lesning

Lovgrunnlaget er barneloven av 1981, særlig §§ 31, 41–44, 48, 55, 60, 61, 63, 65 og 65 a. Status for den vedtatte barneloven av 2025 må holdes adskilt fra gjeldende regler. Praktisk veiledning finnes hos Bufdir om foreldresamarbeidsavtalen, Domstolene om foreldretvister og Statsforvalteren om tvangskraft. Artikkelen gir generell informasjon; en konkret tvist må vurderes ut fra dokumentene og barnets situasjon.

Om forfatteren

Advokat Christian Wulff Hansen

Advokatfirmaet Wulff AS · Mosjøen

Christian Wulff Hansen er forfatteren bak denne artikkelen og bistår foreldre i saker om samvær, fast bosted og foreldreansvar – fra rådgivning og forhandlinger til rettssak.

Trenger du hjelp med din situasjon? En kort beskrivelse er nok til å ta det første steget.

Kontakt Christian Wulff Hansen →

Gå til kontaktskjemaet. Første råd på e-post er gratis.

Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.