Når det kommer til spørsmålet om samvær for barn under ett år, er det viktig å ta hensyn til barnets behov og utvikling på en grundig og omfattende måte. I de første månedene av et barns liv er tilknytningen til den primære omsorgsgiveren av avgjørende betydning. Dette betyr at når man planlegger samvær for barn under ett år, må man først og fremst vurdere barnets tilknytning til sine omsorgspersoner, spesielt den primære omsorgsgiveren.
Det anbefales vanligvis å starte med korte og hyppige dagssamvær for barn under ett år. Dette gir barnet muligheten til å bli gradvis vant til å være sammen med den andre forelderen og å tilpasse seg til nye omgivelser og rutiner. For barn som fortsatt ammes, kan det være nødvendig å ta hensyn til ammebehovet og derfor starte med kortere samvær og deretter gradvis øke lengden på samværene.
Når man planlegger opptrappingsplanen for samvær, er det også viktig å ta hensyn til barnets tidligere erfaringer og tilknytning til den andre forelderen. Dersom den andre forelderen allerede har et nært forhold til barnet og har vært involvert i barnets liv, kan man vurdere å trappe opp samværet raskere enn for foreldre som ikke har hatt så mye kontakt med barnet.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på eventuelle begrensninger som geografisk avstand kan medføre. Dersom samværsforelderen bor langt unna barnet, kan det være utfordrende å gjennomføre hyppige samvær. I slike tilfeller kan det være nødvendig for samværsforelderen å komme til barnets bosted eller et sted i nærheten for å gjennomføre samværet.
Når barnet når seks måneders alder, kan man begynne å vurdere muligheten for overnattingssamvær, særlig hvis det ikke innebærer lang reisevei for barnet. Overnattingssamvær kan være en viktig del av barnets tilknytning til den andre forelderen og kan bidra til å styrke båndene mellom barnet og begge foreldrene.