Barnets rett til bidrag etter fylte 18 år i henhold til barnelova § 68 andre ledd er et spørsmål som ofte reiser seg i juridisk praksis. Denne bestemmelsen krever grundig tolkning for å forstå om barnet har krav på bidrag basert på skolegang som anses som «vanlig». Denne artikkelen tar sikte på å utforske tolkningen av begrepet «vanlig skolegang» i lys av relevante juridiske kilder og prinsipper.
I henhold til NOU 1977:35 s. 137, betraktes videregående skole, gymnas og yrkesskoleutdanning som eksempler på «vanlig skolegang». Dette understøttes av Ot.prp. nr. 29 (1972-73), som fremhever viktigheten av at all ungdom bør ha tilgang til minst tre års utdanning etter grunnskolen. Videregående opplæring er dermed lovfestet i opplæringsloven § 3-1, og det er forventet at ungdom får tilgang til denne formen for utdanning.
Det er imidlertid viktig å merke seg at «vanlig skolegang» ikke utelukkende refererer til videregående opplæring. Annen skolegang kan også anses som «vanlig» dersom den har samme formål som videregående opplæring, det vil si å muliggjøre høyere utdanning eller kvalifisere for yrkeslivet. Dette kan omfatte alternativer som teknisk skole, fagskole eller andre relevante utdanningsprogrammer.
Når det gjelder tolkningen av begrepet «vanlig», har Silvilombudet i SOM-2016-1046 uttalt seg, og understreket at det refererer til typen skolegang, ikke nødvendigvis hvordan skolegangen gjennomføres. Dette betyr at selv om skolegangen tas på deltid eller ved privat skole, kan den likevel kvalifisere som «vanlig skolegang» så lenge den tilfredsstiller kravene til formålet med utdanningen.
Det er imidlertid viktig å være oppmerksom på at ikke all skolegang vil kvalifisere for bidrag. For eksempel vil språkstudier i utlandet eller folkehøyskole normalt ikke gi rett til bidrag, da de ikke nødvendigvis kvalifiserer ungdommen for høyere utdanning eller yrkeslivet.
Det er også verdt å merke seg at hvis barnet av ulike årsaker ikke fullførte videregående skole før fylte 18 år, men fortsetter skolegangen etter denne alderen, vil skolegangen likevel anses som «vanlig skolegang» i henhold til barnelova § 68 andre ledd.
I tilfeller der det oppstår tvist om barnets rett til bidrag basert på skolegang etter fylte 18 år, vil det være nødvendig med en grundig gjennomgang av de konkrete omstendighetene og relevante juridiske prinsipper. Det er viktig å søke profesjonell juridisk rådgivning for å sikre en korrekt tolkning og anvendelse av loven i slike saker.
