Hva innebærer en farskapserklæring?

Barneloven § 4 gir faren muligheten til å erklære farskap hvis det ikke følger av reglene i § 3. Farskapserklæringen kan skje enten under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Erklæringen må skje skriftlig og kan gjøres enten digitalt til arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig fremmøte for jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller fødsel, folkeregistermyndigheten, tilskotsfuten, dommeren eller arbeids- og velferdsetaten. Hvis faren er i utlandet, kan farskapserklæringen også gjøres ved utsend utenrikstjenestemann.

Det er også mulig å erklære farskap ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, men da må direktoratet sende skjemaet i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvis det er brukt en betryggende metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringen gjelder kun når den er gitt av den som mora har oppgitt som far, eller når mora skriftlig har godkjent erklæringen. Ved digital erklæring må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte, og erklæringen er bare gyldig hvis barnet blir født i Norge.

Hvis den som vil erklære farskapen er under 18 år, må også de som har foreldreansvaret for ham, skrive under på erklæringen.

Hvis et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige samboer erklære medmorskap etter reglene i paragrafen her. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige samboer må ha gitt samtykke til befruktningen. Bare myndige personer kan gi slikt samtykke.

Hvis det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og for han som vil erklære seg som far. Dette kan skje hvis barnet, mora eller han som vil erklære seg som far, ikke kan godtgjøre identiteten sin eller hvis det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far. Det er også et vilkår at opplysningene i saken ellers ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå farskapen. Hvis DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap. Det samme gjelder hvis han avslår en oppfordring om DNA-analyse.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd.