Det står svært lite. Som med det meste i barneloven så er det overlatt til foreldrene eller domstolen (etter hvor saken står) å ta stilling til hva som er best for barnet. Noen foreldre synes det er helt fint å «slippe» vinterferien da de elv ikke har fri fra jobb da, mens for andre kan det være veldig viktig for å få kvalitetssamvær med barnet. Det er ikke bare samværsforelder som er opptatt av «kvalitetssamvær», men også for den barnet bor fast hos kan det være viktig med disse feriene som kommer i tillegg til hverdager med skolearbeid, fritidsaktiviteter og en hektisk hverdag.
Men hva står i barneloven om vinterferie? vel, det eneste stedet loven sier noe om vinterferien er i barneloven § 43, 2. ledd hvor loven sier at
Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter– og påskeferie.
Noen ser ut til å tenke at dette samværet slik det er formulert er et «minstesamvær» eller «minimumsamvær», men om man leser bestemmelsen grundig så ser man at det bare er en definisjon på vanlig samvær dersom retten bestemmer at det skal være vanlig samvær eller foreldrene avtaler at det skal være vanlig samvær.
Jeg har så lang i mine snart 20 år med saker etter barneloven ikke opplevd at retten i dom har bestemt at det skal være vanlig samvær. Jeg har opplevd ved et par anledninger at foreldre har avtalt vanlig samvær, men også det er sjeldent.
