Når man navigerer i den komplekse verdenen av lovtekster og juridiske termer, kan begreper ofte tolkes på forskjellige måter. Men når det gjelder barneloven, er begrepet «mor» klart definert. Det handler om det juridiske morskapet, som gir en rekke rettigheter og plikter knyttet til foreldreansvar, samværsrett, underholdsplikt, arverett og mer.
Barneloven § 2 angir at det er kvinnen som har født barnet som regnes som barnets juridiske mor. Dette er tilfelle selv om barnet ble unnfanget med et egg donert fra en annen kvinne. Eventuelle avtaler om at en annen kvinne skal overta omsorgen etter fødselen, er ikke bindende ifølge barneloven § 2, andre ledd. Eventuell overføring av det juridiske morskapet kan i Norge bare skje ved adopsjon.
Det offentlige har et selvstendig ansvar i henhold til barneloven § 5, tredje ledd, for å klarlegge hvem som er barnets mor når dette er ukjent. Denne oppgaven ivaretas av folkeregistermyndigheten, NAV og eventuelt domstolene. I de fleste tilfeller blir spørsmålet om hvem som er barnets juridiske mor avklart uten at NAV er involvert. Når barnet blir født i Norge, sender fødeinstitusjonen fødselsmelding til folkeregistermyndigheten. Hvis barnet er født i utlandet, vil folkeregistermyndigheten ta stilling til registrering av hvem som er barnets mor i henhold til lov om folkeregistrering og tilhørende regelverk.
Meldeplikten fra folkeregistermyndigheten til bidragsfogden (NAV) er et sentralt verktøy for det offentliges ansvar for å ta opp spørsmål om morskap av eget tiltak. Dette gjelder bare tilfeller der barnet er, eller skal registreres bosatt i Norge, og hvor en av foreldrene var bosatt i Norge da barnet ble født. Denne meldeplikten er fastsatt i forskrift om folkeregistrering § 9-7, som trådte i kraft 1. januar 2014 når det gjelder morskap.
Det offentliges ansvar for å klarlegge morskap etter barneloven § 5 er ikke begrenset til de tilfellene som omfattes av meldeplikten fra folkeregistermyndigheten. Barn som ikke lenger er mindreårige kan selv begjære at morskap skal klarlegges. Dette ansvar gjelder i prinsippet også for hittebarn, selv om det i slike tilfeller kan være utfordrende å innhente informasjon om barnets mor, da barnets far ofte også er ukjent.
Domstolenes grunnlag for å avsi dom i slektskapssaker, inkludert morskap, kommer fra barneloven kapittel 4 a. Som et resultat av at det offentlige har fått ansvar for å avklare morskap, har NAV fått myndighet til å reise sak om hvem som er barnets mor, ifølge barneloven § 29 b tredje ledd. Det er også innført en ny bestemmelse, barneloven § 81 a, som fastslår når saker om morskap kan behandles av norsk domstol eller forvaltningsorgan. Saker om morskap kan behandles i Norge når barnet er bosatt i Norge, moren var bosatt i Norge da barnet ble født, eller moren senere har bosatt seg i Norge.