Når foreldre ikke oppnår enighet gjennom mekling ved familievernkontoret, åpner loven for at saken kan bringes inn for domstolen. Denne adgangen er regulert for å sikre at uavklarte spørsmål om foreldreansvar, bosted eller samvær ikke blir stående uløst over tid. Rettsbehandlingen innledes som regel med en ny runde mekling, men i en annen ramme og med et annet utgangspunkt enn den som finner sted ved familievernkontoret.
I domstolen ledes meklingen av en dommer, og en sakkyndig er til stede for å bidra med faglig innsikt knyttet til barnets situasjon og behov. Den sakkyndige er vanligvis en psykolog med erfaring fra arbeid med barn og familiekonflikter, og rollen er å tilføre prosessen et barnefaglig perspektiv. Dommeren ivaretar den juridiske rammen og sørger for at prosessen holder en klar retning, mens den sakkyndige kan belyse hvordan ulike løsninger kan påvirke barnet både på kort og lang sikt.
Meklingen skjer gjennom møter der foreldrene deltar aktivt. Hensikten er å se om enighet kan oppnås før saken går til ordinær rettsbehandling. I denne fasen har retten en mer styrende rolle enn ved familievernkontoret. Det legges vekt på å identifisere de reelle uenighetspunktene og avgrense dem, slik at både tid og ressurser brukes på de spørsmålene som faktisk står i veien for en avtale.
En domstolsledet mekling kan gi større muligheter for å få frem konkrete forslag til løsninger, ettersom den kombinerer juridiske vurderinger med barnefaglige anbefalinger. Partene får direkte tilbakemeldinger fra både dommeren og den sakkyndige, noe som ofte gjør det tydeligere hva som er realistisk å oppnå dersom saken går til dom. Selv om partene kan stå langt fra hverandre i utgangspunktet, kan dette samspillet bidra til å finne løsninger som begge kan akseptere.
Dersom meklingen i retten ikke fører frem, går prosessen over i hovedforhandling. Dette innebærer en mer formell rettssak der bevis føres, vitner avhøres, og begge parter legger frem sine standpunkter gjennom prosedyre. Retten vil deretter avsi en dom som fastsetter ordningene for foreldreansvar, bosted og samvær. En dom er bindende, men gir ikke samme mulighet for fleksibilitet som en avtale inngått mellom foreldrene under mekling.
For mange foreldre vil det derfor være mest hensiktsmessig å oppnå enighet i meklingen, enten ved familievernkontoret eller i retten. En løsning som begge parter selv har vært med på å utforme, kan lettere tilpasses barnets situasjon i årene fremover og redusere risikoen for nye konflikter. Mekling i domstol er derfor ikke bare et formelt ledd i prosessen, men også en reell mulighet til å komme frem til en bærekraftig ordning uten en langvarig rettstvist.