Navneloven § 10 – Alminnelige begrensninger i navneendringer

Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å ta, endre eller sløyfe navn likevel ikke godtas hvis personnavnet kan medføre vesentlig ulempe for den som bærer det, eller hvis sterke grunner tilsier det. Dette er en skjønnsmessig regel som gir myndighetene adgang til å nekte visse navneendringer dersom det foreligger gode grunner for det.

Videre fastslår lovens § 10 at personer over 16 år ikke kan ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Det er imidlertid noen unntak fra dette tiårsregelen. En person kan innenfor ti år:

  1. Ta som etternavn ektefelle eller samboers etternavn etter to års samliv eller hvis de har barn sammen, eller ta ektefellens/samboerens fornavn dersom det har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
  2. Ta tilbake et etternavn som vedkommende tidligere har hatt.
  3. Ta som etternavn steforeldres, fosterforeldres eller adoptivforeldres etternavn.
  4. Endre fornavnet tilbake til det fornavnet vedkommende hadde før endringen.
  5. Ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Ved søknad om navneendring skal det tas hensyn til om vedkommendes navnevalg kan påvirke stabiliteten i navnesystemet. Derfor kan det også bli nektet navneendring hvis det ønskes et stort antall fornavn eller mellomnavn. Hovedprinsippet er at navn skal være stabile og bidra til enkel identifikasjon av enkeltpersoner.

Kriteriet “vesentlig ulempe” og tolkningen av dette omtales nærmere i tidligere punkter i loven, og det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder for “sterke grunner”, som er hentet fra NOU-utkastet § 14. Det skal mye til før det kan nektes en navneendring på grunn av støtende etternavn, og det skal ikke stilles strenge krav til å dokumentere “særlige grunner”.

Mellomnavn reguleres ikke av § 10, da mellomnavn ikke har samme funksjon som fornavn og etternavn når det gjelder individuell identifikasjon. Derfor vurderes spørsmål om navneendring knyttet til mellomnavn etter § 10 første ledd.

I all hovedsak har personer rett til å ta de navn loven tillater, men § 10 gir myndighetene mulighet til å avvise navneendringer når det er nødvendig av hensyn til vesentlig ulempe eller sterke grunner.