Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
Den nye barneloven gir en tydeligere struktur for barns rettigheter, foreldres beslutninger og behandlingen av foreldretvister. For foreldre er det særlig viktig å forstå forskjellen mellom hvor barnet bor, hvem som bestemmer i hverdagen, og hvordan barnet skal få medvirke. Loven gir ikke en standardløsning som passer alle familier.
1. Barnets rettigheter blir et tydelig utgangspunkt
Den vedtatte loven åpner med et eget kapittel om barnets rettigheter. Barnets beste, medvirkning, omsorg og beskyttelse, likebehandling og familieliv skal leses i sammenheng. Det gjør det lettere å se at en foreldretvist først og fremst gjelder barnets livsvilkår.
En løsning må derfor begrunnes med hva den betyr for dette barnet. Reisetid, tilknytning, søvn, skolehverdag og trygghet kan trekke i ulike retninger. At en ordning oppleves rettferdig mellom voksne, er ikke alene tilstrekkelig. Samtidig innebærer retten til familieliv at viktige relasjoner må tas på alvor, innenfor rammen av barnets beste.
2. Daglig myndighet får en egen plass
Ny barnelov § 7-2 skiller ut daglig myndighet som et eget juridisk spørsmål. Begrepet gjelder større avgjørelser om barnets daglige omsorg. Det er noe annet enn både foreldreansvar og den praktiske fordelingen av tid.
For foreldre som bodde sammen da barnet ble født, er lovens utgangspunkt at begge beholder daglig myndighet etter bruddet. Foreldrene kan avtale noe annet, og retten kan avgjøre spørsmålet. Dermed bør en fremtidig avtale avklare beslutningsmyndighet uttrykkelig, også når barnet skal bo mest hos én av foreldrene.
3. Delt bosted betyr ikke automatisk like mye tid
Etter § 7-1 kan foreldrene avtale at barnet skal bo hos begge eller hos én. Retten kan også velge mellom disse løsningene. Det særskilte vilkåret om «særlege grunnar» for å pålegge delt bosted i dagens § 36 videreføres ikke.
Dette gjør likevel ikke 50/50 til en lovbestemt hovedregel. Den konkrete ordningen skal fortsatt vurderes ut fra barnet. Avstand mellom hjemmene, omsorgssituasjonen og foreldrenes evne til å gjennomføre ordningen er praktiske forhold som må undersøkes. En juridisk betegnelse forteller heller ikke nødvendigvis hvor mange overnattinger barnet skal ha hvert sted.
4. Barnets medvirkning blir tydeligere gjennom prosessen
Barn som kan danne egne meninger, skal få informasjon og anledning til å uttale seg. Barnet skal ikke måtte velge side eller bære ansvaret for løsningen. Retten til å bli hørt er noe annet enn å bestemme utfallet alene.
Loven gir barnet rett til en egen samtale med mekleren uten foreldrenes samtykke. I en rettssak skal det fremgå av avgjørelsen hvordan barnet er hørt, og hvordan synspunktene er vektlagt. Barnet skal også få informasjon om utfallet når det har uttrykt sin mening i saken.
5. Ulike problemer får tydeligere behandlingsspor
Mekling, midlertidige avgjørelser og tvangsfullbyrdelse løser forskjellige problemer. Mekling skal gi grunnlag for samarbeid og avtaler. En midlertidig avgjørelse kan være nødvendig når situasjonen ikke kan vente. Tvangsfullbyrdelse handler om gjennomføring av et eksisterende tvangsgrunnlag.
Den nye § 12-7 krever at retten etter begjæring tar midlertidig avgjørelse, så langt mulig innen seks uker, ved fare for skade og ved vesentlig reduksjon i samværet. Fristen er ikke en garanti for et bestemt resultat. Barnets trygghet og et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag er fortsatt avgjørende.
Hva bør foreldre gjøre nå?
Avtaler og handlinger må bygge på loven som gjelder når spørsmålet oppstår. Bruk den nye loven til å forstå kommende endringer, men ikke som om reglene allerede var satt i verk. Samle gjeldende avtaler og avgjørelser, og skill mellom tidsfordeling, foreldreansvar og beslutninger om hverdagen. Det gir et bedre grunnlag for å vurdere behovet for endringer når ikrafttredelsen og overgangsreglene er avklart.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 1-1, § 7-1, § 7-2, § 10-4, § 12-7.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
Les også: Når trer den nye barneloven i kraft?
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
