Med internett og sosiale medier er det aktuelt å se på hvem av foreldrene som har “kontrollen” eller rett til å bestemme over offentliggjøring av fotografier av barna.
Rettigheter til åndsverk reguleres av LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
Åndsverkloven §45 c lyder:
§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.
Lovkommentaren antar at retten til å gi samtykke til publisering av bilder tilfaller bostedsforelderen, jf. bl. § 37. Det vil si den av foreldrene barnet bor fast sammen med. Likevel tilføyes det at dersom det er tatt kurante bilder av barnet under samvær med den andre forelderen, så må samværsforelderen kunne gi samtykke til publisering av disse bildene. Det vises her til Lovavdelingens uttalelse av 10. februar 1987 (jnr. 606/86 E). Dersom offentliggjøringen kan få negative konsekvenser for barnet antas det at begge foreldrene må gis samtykke. Det er da nærliggende å tro at det er de antatte følgene av publiseringen som styrer hvorvidt samtykkeretten legges under bosted (§ 37) eller under foreldreansvaret (§ 30).