Oppfølgingsansvar hos tilsynsmyndighet

Det er viktig at den instansen som har ansvaret for tilsynet under samvær, tar nødvendige skritt for å evaluere og eventuelt handle på rapporten som leveres av tilsynspersonen.

Dersom det oppstår situasjoner som nevnt i § 9, andre eller tredje avsnitt, er det nødvendig at den ansvarlige myndigheten informerer den hjemmeboende forelderen om dette.

Dersom den samværsforelderen unnlater å bidra til samværet, kan den ansvarlige myndigheten velge å sette saken på vent.

Det første avsnittet fastslår at den myndigheten som er ansvarlig for tilsynet, har en plikt til å følge opp informasjonen som kommer frem i rapportene fra tilsynssamværet, så langt det er nødvendig. Rapporten i henhold til § 9 skal gi den ansvarlige myndigheten grunnlag for å vurdere om gjennomføringen av tilsynssamværet er i tråd med pålegget. Dette kravet om oppfølging fra kommunal barneverntjeneste/Bufetat er innført for å styrke barnas rettssikkerhet, og for å gi muligheten til å følge opp barnet og familien etter tilsynsperiodens utløp. Den ansvarlige myndigheten må derfor følge opp rapportene med de nødvendige tiltakene som situasjonen krever. Dette vil kunne sikre bedre oppfølging av tilsynssaken og bidra til at familien får nødvendig støtte fra det offentlige hjelpeapparatet, hvis det skulle være nødvendig.

Det andre avsnittet omhandler barneverntjenesten eller Bufetats plikter når det gjelder oppfølging av rapporter der tilsynspersonen har stoppet samværet, jf. § 9 andre avsnitt, eller der tilsynspersonen har rapportert om forhold som tilsier at samværet ikke er til barnets beste, jf. § 9 tredje avsnitt. Bestemmelsen sier at den ansvarlige myndigheten må informere den bostedsforelderen hvis tilsynspersonen rapporterer om forhold som tilsier at samværet ikke er til det beste for barnet. Kommunal barneverntjeneste (for beskyttet tilsyn) og Bufetat (for støttet tilsyn) må i tilfeller der det er klart at samvær med tilsyn ikke bør gjennomføres, oppfordre bostedsforelderen til å ta de nødvendige juridiske skrittene for å stoppe eller begrense samværet. Bostedsforelderen har krav på informasjon som gjelder barnet. Den ansvarlige myndigheten har likevel taushetsplikt om opplysninger som direkte gjelder samværsforelderens forhold, noe som kan reise vanskelige avveiningsspørsmål og må vurderes konkret.

Dersom opplysningene i rapporten gir grunn til å tro at barnet blir utsatt for mishandling eller annen alvorlig omsorgssvikt, har Bufetat plikt til å varsle barneverntjenesten, jf. barnevernloven § 6-4. Bufetat må dermed varsle barneverntjenesten hvis det kommer frem slike opplysninger i rapporter fra støttet tilsyn. Rapporter fra beskyttet tilsynssamvær skal sendes til barneverntjenesten som ansvarlig myndighet. Opplysningene må behandles på samme måte som andre opplysninger barneverntjenesten mottar. Barneverntjenesten har plikt til å følge opp opplysninger som gir grunn til bekymring. Hvis barneverntjenesten gjennom tilsynssamvær får kjennskap til slike forhold, må barneverntjenesten vurdere om det er grunnlag for å starte en undersøkelsessak, jf. barnevernloven § 4-3.

Dersom barneverntjenesten mottar rapporter med opplysninger som nevnt i § 9 andre eller tredje avsnitt, må barneverntjenesten vurdere hvilke konsekvenser dette skal få. Barneverntjenesten har ikke myndighet til å beslutte at samværsordningen skal endres eller opphøre. Hvis opplysningene fra tilsynsrapportene gir grunn til å anta at tilsynssamværet er skadelig for barnets helse og utvikling, vil dette imidlertid være i strid med barneverntjenestens generelle ansvar etter barnevernloven. I slike tilfeller må barneverntjenesten kunne stoppe den videre gjennomføringen av pålegget. Når det gjelder barneverntjenestens ansvar for øvrig, vises det til departementets veiledning om forholdet mellom barnevernloven og barneloven – Barneverntjenestens rolle når foreldrenes konflikter påvirker barnets omsorgssituasjon (Q-1211B).

Det tredje avsnittet gir den ansvarlige myndigheten muligheten til å midlertidig sette tilsynssamværet på vent i situasjoner der samværsforelderen ikke møter til avtalt samvær eller på annen måte unnlater å bidra til gjennomføringen. Dette kan for eksempel skje i tilfeller der samværsforelderen gjentatte ganger ikke møter til avtalt samvær uten å gi beskjed om at han eller hun ikke kan komme, eller unnlater å møte uten gyldig grunn. Hvis partene ønsker at samværet med tilsyn skal fortsette, bør det arrangeres et møte mellom partene og den ansvarlige myndigheten for å avklare situasjonen og mulighetene for å gjennomføre samværet som avtalt i pålegget.


Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post