Hun tok barna med seg uten å varsle

Hun tok barna med seg uten å varsle

Spørsmål:

«Mor til mine barn har ikke varslet meg på forhånd og flyttet bare plutselig med våre barn. Er det lov? Hva gjør jeg nå?»

Svar:

Det er ofte vanskelig å forstå at det er en forskjell på hva som er lov og hva som er mulig å gjøre uten at noen griper inn. Barneloven har bestemmelser om varslingsplikt og andre plikter som følger av at den som har barna fast hos seg (fast bosted) og da også registrert på seg i folkeregisteret, må gjøre dersom det er et ønske om å flytte. Det er av betydning om flyttingen har konsekvens for utøvelsen av ditt samvær eller ikke. Dersom mor flytter innad i samme by, eller flyttingen har minimal betydning for om du kan fortsette å utøve samværet som du har, kan det være innenfor hva som er tillatelig at hun ikke har varslet deg. Har hun derimot flyttet flere mil unna og det ikke lengre er mulig å følge samme samværsplan eller samværet blir vanskeliggjort på grunn av lang eller dyr reisevei, så skal hun varsle deg i tråd med barneloven 12 uker i forkant av flyttingen. Hun plikter da også å kalle inn til mekling på familievernkontoret.

Så hvorfor nullstilles ikke bare situasjonen eller barna sendes over til den andre forelderen dersom varslingsplikten brytes? Det er ingen automatisk konsekvens ved å ikke varsle. Det er ingen som griper inn i denne situasjonen og det er helt om til samværsforelderen selv å gi forholdet konsekvens ved å begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten. Det kan gjøres i slike tilfeller uten at det foreligger meklingsattest så det er ingen grunn å til å vente.

Alle situasjoner som oppstår og som reguleres helt eller delvis av barneloven skal avgjøres på bakgrunn av hva som vil være best for barnet i saken. Både prosessuelt og materielt. Det vil si at en vurdering av en slik situasjon kan komme til at ja, det var ikke varslet, men det beste for barnet er å bli boende på det nye stedet. Det skal derimot sies at jeg har opplevd flere saker hvor den som har tatt seg til rette på en slik måte har tapt saken nettopp fordi det er et utslag av dårlig samarbeidsevne og gir dårlige prognoser for fremtidig samarbeid. Videre kan det også få konsekvenser for saksomkostningsavgjørelsen.

bestemmelsen om varsling ser slik ut:

§ 42 a.Varsel og mekling før flytting

Dersom ein av foreldra vil flytte i Noreg eller ut av landet, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Er ikkje foreldra samde om flytting, må den av foreldra som vil flytte med barnet krevje mekling etter § 51.


Har du behov for advokat i din sak, kontakt meg på 751 75 800 eller på dette kontaktskjemaet

Møter på teams

norges beste barnefordelingsadvokat

Det siste året har påvirket hvordan jeg tenker om driften av advokatpraksisen min fremover. Vi har hatt flere møter med domstolene og med fylkesnemndene på Teams eller lignende løsninger. Noen typer saker passer fint for i slike digitale format, mens andre møter, vanligvis de som krever at man er flere/mange deltakere over lengre tid, ikke går like knirkefritt. Jeg har i denne perioden også forsøkt å ha en del møter med klienter på Teams. Erfaringen med klientmøter digitalt er veldig gode. Her er det lite som går tapt opp mot møter på kontoret. Selv om det aldri blir helt det samme, så vil det gi en god del mer følelse av et personlig møte enn telefonmøter og gjør det lettere å føle at klient-advokat-forholdet er tillitsfullt og nært selv om det kan være lengre geografiske tilstander. Jeg ser derfor at det uansett situasjon i samfunnet fremover, nok blir en mye større andel digitale møter enn tidligere og at videomøter ikke i så stor grad erstatter fysiske møter, men at det nok kan erstatte en del telefonmøter.


Ønsker du å avtale et Teamsmøte med meg om din sak etter barneloven? ta kontakt ved å bruke kontaktskjemaet 

Hva skjer hvis du ikke overholder tilsvarsfristen?

tilsvarsfrist ikke overhold uteblivelse

I de fleste saker risikerer du å tape rett ved å ikke overholde en lovlig forkynt tilsvarsfrist. Det vil som regel si en uteblivelsesdom. Altså en avgjørelse til fordel for den som har stevnet saken. Slik stiller det seg ikke i saker etter barneloven eller barnevernloven. Disse er indispositive hva gjelder spørsmålene som er brakt inn til avgjørelse. Indispositiv vil si at partene ikke har fri rådighet over saken og at retten har et selvstendig ansvar for å komme til et resultat som er til barnets beste. Det vil igjen si at dersom en forelder stevner inn saken med det formål f.eks. å begrense et samvær for den andre, så er det ingen automatikk i at så vil skje. Retten må sørge for at de har et godt avgjørelsesgrunnlag for å ta stilling til påstanden i stevningen. De vil derfor selv måtte besørge å få fremlagt nødvendig informasjon og dersom det da kommer et tilsvar etter fristen vil også det bli tatt i betraktning i saken selv om det kom etter fristen. Det heter at fristen ikke er preklusiv.

Rent faktisk så vil det å ikke overholde fristen medføre at sekretærene i domstolen nok vil purre på. Det er ønskelig med begge parters synspunkter tidlig i prosessen slik at planlegging av den videre prosess blir lettere.

Les mer…

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter «det er jo bare 1 dag det er snakk om» – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med «det er jo bare snakk om 1 dag» handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, «hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.» Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
 

Påskeferiesamvær

samvær i påskeferien

Nå er påsken rett rundt hjørnet og de fleste påskesamvær begynner i morgen, eller fredag før palmesøndag som det ofte står i avtaler.

Lovens definisjon på «vanlig» er at samvær er hver annen påske, mens jeg nok er mest vant med at vanlig er at foreldre deler påsken i to, fra fredag etter barnehage/skole til onsdag før skjærtorsdag (eller «onsdag i stille uke») gjerne kl 15, og fra onsdag før skjærtorsdag kl 15 og til skolestart/barnehagestart. Da at man alternerer hvem som har først og sist.

Det er nok vanligst å dele påsken for foreldre som bor nært og som ikke har tradisjon om lengre reiser i påsken. Foreldre som bor på forskjellige steder i landet har nok oftere hver annen påske slik at det blir mer ro for barna og mindre reising.

Noen har sterke tradisjoner i påsken (påske på hytta), mens andre er hjemme og tenker det er fint at barna får være med den andre på hytta.

 

Megle, megle og mer megling – utenfor retten – mindre i retten

meling kof og saksforberedende møter

NOU 2020:14 med forslag til ny barnelov inneholder en utvidelse av meklingsplikten før foreldre kan gå til sak.

«Foreldre med sams barn under 16 år må møte til mekling i seks timar før dei kan reise sak om spørsmål som er nemnde i andre leddet. Dei har likevel ikkje plikt til å mekle dersom tvingande grunnar gjer seg gjeldande.»

SAmtidig synes det som om hele KoF-prosjektet som har vart fra og med 2004 ønskes skrotet da det i § 11-11 er foreslått:

 

«Når saka er ført inn for retten, er hovudregelen at saka skal avgjerast i hovudforhandling utan førebuande møte.

Der det verkar tenleg, kan retten vise partane tilbake til mekling i familievernet, eller vise partane til rettsmekling, jf. tvisteloven § 8-3.»

og

«Dersom det er særlege grunnar til det, kan retten kalle inn partane til førebuande møte. »

Det synes ønskelig fra utvalget å gå tilbake til en rettstilstand mer lik den vi hadde før 2004 og i det må det ligge en antakelse om at det ikke har vært vellykket med å ha få meklingstimer utenfor retten og i stedet møte mye fokus på mekling i retten. Forskjellen er enorm da kompetansen på familievernkontorene etter min erfaring har større variasjon enn kompetansen i domstolen (selv om det der også er variasjon) men ikke minst da muligheten for spesialiserte rådgivere, som advokat og sakkyndig psykolog, nok faller bort i stor grad. Resultatet med en slik tilbake-til -start tanke vil nok føre til mer advokatbrev, mindre reelle meklinger da parter føler seg utrygg på meglingsarenaen (han er mye flinkere til å prate for seg / savn etter advokat) og høyere konfliktnivå i retten med klart flere anker til lagmannsretten for å få en mer grundig prosess totalt sett.

Det er nok noen saker som vil tjene på raskere å komme til en hovedforhandling. Så på mange måter så er det ikke bare vas det som er foreslått, men det ville nok rettssikkerhetsmessig vært bedre for barna om man gjorde en mindre justering i dagens lovgivning. For advokater som ofte har reisevei, slik som meg, vil et slikt forslag selvfølgelig føre til mindre reiseaktivitet og samtidig da lettere å påta seg oppdrag når en vet at man ikke skal på 3 saksforberedende møter flere timer unna. Sett i lys av den teknologiske utviklingen burde alle forberedende møter, også de med parter og meklingselement, for fremtiden legges til digital gjennomføring. Det gir nye muligheter mht opptak og sikring av material og teknologien er i dag god nok. Det vil klart demokratisere advokatbransjen hvor advokatens adresse ikke fikk særlig betydning. Det kunne nok også avhjulpet noe de advokater som berøres av nedlegging av lokale domstoler.

 


Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen kan du ta kontakt her:

Samværsrett for andre enn foreldre i forslag til ny barnelov

samvær med andre enn foreldrene NOU 2020:14

I punkt 12.8 i NOU 2020:14 omtales forslag om samvær for andre enn foreldrene. I dagens barnelov er det § 45 som omtaler når andre enn foreldrene kan ha krav på samvær.

§ 45.Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Som det fremgår av § 45 i dagens lovgivning er det slik at ved en forelders død kan slektninger få rett til å ha samvær.

Hvis en forelder ikke får se sitt/sine barn er det besteforeldrene som har en slik rett. Da er det fastsatt at det er forelderen, som ikke får se barnet, som må reise denne saken, og det må også fastsettes at den som er nektet samvær ikke får være tilstede.

Flertallets forslag til ny lovtekst er:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, eller ein av dei er nekta samvær i dom, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

I andre særlege høve kan sysken eller personar som har ein nær omsorgsrelasjon til barnet, krevje at retten fastset om det skal vere samvær mellom dei og barnet, og i så fall kor mykje samvær.

Når samvær er fastsett ved avgjerd etter første eller andre leddet, ber den som barnet har samvær med, kostnadene sjølv. Retten eller statsforvaltaren kan ta avgjerd om ei anna deling dersom det er særleg grunn til det.

Første ledd er lik dagens bestemmelse. I andre ledd er både søsken og andre personer med nær omsorgsrelasjon til barnet berettiget til å kreve samvær direkte og uten vilkår om at en forelder ikke får se barnet. Det åpner altså for litt samvær med en forelder og litt med andre barnet står nær.

Det kan nevnes at mindretallet i utvalget hadde et eget forslag til bestemmelse:

§ 8-9 Samværsrett for andre enn foreldra

Sysken av barnet har gjensidig rett til samvær.

Personar som er nært knytte til barnet, kan krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Når den eine av foreldra eller begge foreldra er døde, eller ein av dei er nekta samvær, kan slektningane til barnet krevje at retten fastset om dei skal ha rett til samvær med barnet, og i så fall kor mykje samvær dei skal ha.

Det skal ikkje fastsetjast samvær etter denne føresegna om samvær ikkje er til det beste for barnet.

Jeg tror at dersom et forslag som ligner på ett eller begge av disse blir stående som lov, så vil det medføre en ganske stor økning av saker etter barneloven. Det er mange foreldre som har begrensede samvær av forskjellige grunner og «særlige høver» blir avgjørende hvis det er flertallets forslag. Mindretallets forslag vil nok åpne for mange flere saker. Det er noen betraktninger knyttet til meklingskrav osv også i forarbeidene.

Sakkyndiges bruk av tester/selvrapporteringsskjema i utredninger

tester brukt i utredning fra sakkyndige etter barneloven

Det går et skille mellom enkelte typer sakkyndige. De som bruker tester slik som Working model of the Child, WMCI og MMPI-2 (Minnesota Multiphasic Personality Inventory), Neo-pi og  Mim – og de sakkyndige som baserer seg alene på samtaler med parter, barna, komparenter, samt observasjoner.

På side 21 i «Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven» under punkt 7.2 er bruk av tester eller «selvrapporteringsskjema» skrevet følgende

Unntaksvis kan det være aktuelt å nytte ulike tester eller «selvrapporteringsskjema» i forhold til noen spesielle typer spørsmål. Slike metoder må bare nyttes der det er helt spesifikke spørsmål som det er nødvendig å besvare. Der det er viktig å få kunnskap om et barns funksjonsnivå og spesielle behov, eller der det er vanskelig å få frem relevant informasjon gjennom samtale med barnet, kan testing være hensiktsmessig. Dersom det brukes slike metoder må det kunne dokumenteres at dette er metoder som er utviklet for å besvare de spørsmål som kan avledes av mandatet, og at de vil være pålitelige ut fra den spesielle situasjonen den person som undersøkes er i. Undersøkelsen må under enhver omstendighet foretas med tilstrekkelig grad av samarbeid med den som undersøkes.

I Q15-2004 fremgår det for øvrig om nevnte veiledning at

«Barne- og familiedepartementets veiledning av februar 1998 for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven vil bestå…»

Selv om veiledningen for sakkyndig arbeid er fra 1998 er det altså presisert i veiledningen til den store oppdateringen av barneloven i 2004, hvor bl.a. § 61 med sine underpunkter ble innført, at veiledningen for sakkyndig arbeid fortsatt gjelder.

Det er ikke barnesakkyndig kommisjon i saker etter barneloven, men i informasjonsskriv nr. 4 av 14.02.2015 fra Barnesakkyndig kommisjon (saker etter barnevernloven) fremgår det bl.a når det gjelder tester som utredningsverktøy i barnevernssaker.

«En del verktøy er utviklet som hjelpemiddel til å vurdere samspill, tilknytning, empati o.l. (WMCI, Fremmed rom situasjonen, CARE-Index) En del tester og screeningmetoder kan gi nyttig informasjon, men er oftest utviklet for en annen kontekst enn omsorgsvurderinger, og resultatene må drøftes ut fra slike hensyn. (WISC, WAIS, MINI, MMPI mm)»

Det er ingen grunn til at man skal se annerledes på bruk av MMPI-tester i saker etter barneloven enn etter barnevernloven.

Veiledning for sakkyndige i saker etter barneloven og barnevernloven oppgir samtalen med partene, barna og komparenter, sammen med observasjoner som hovedmetode. Sakkyndige står i utgangspunktet fritt i sin metode når han eller hun oppnevnes for å utrede en sak etter barneloven. Domstolene bør nok i større grad enn i dag være sikker på at de sakkyndige som påtar seg oppdrag er kjent med de veiledninger som foreligger slik at det ikke benyttes store ressurser på et lappeteppe av tester (ja, noen ganger er det det) som ikke burde vært laget.

 

Tar forslaget til ny barnelov (NOU 2020: 14) tak i tannløs tvangsbestemmelse?

tvangsfullbyrdelse ny barnelov NOU

Dagens lovbestemmelse om tvang:

§ 65.Tvangsfullføring

For tvangsfullføring av avgjerd om og anna særleg tvangsgrunnlag for foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast, og samværsrett gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Vedtak av fylkesmannen om tvangskraft for avtaler etter § 55 er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig sjølv om avgjerda ikkje er rettskraftig.

Avgjerd eller avtale med tvangskraft om foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast, kan tvangsfullførast ved henting eller tvangsbot. Avgjerd eller avtale med tvangskraft om samværsrett kan berre tvangsfullførast ved tvangsbot. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for tingretten i distriktet der saksøkte har sitt alminnelege verneting. Reglane i § 15 andre leddet gjeld tilsvarande.

Det skal ikkje fastsetjast tvangsbot dersom oppfylling av samværsretten er umogleg, til dømes der det er risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Det same gjeld ved tvangsfullføring av foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast.

Barnet skal få høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Tvangsfullføring skal ikkje skje mot barnet sin vilje, med mindre retten kjem til at det er naudsynt av omsyn til barnet.

For å leggje til rette for gjennomføring av fastsett samvær kan retten gjere praktiske endringar i avgjerda der det er formålstenleg, til dømes å endre tida for henting og levering.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral krev inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det. Bota går til statskassa. Bota skal ikkje krevjast inn for meir enn åtte veker om gongen. Lar den som har retten etter lova det gå lenger tid med inndrivinga, lauper inga vidare bot før den bota som allereie er forfallen til betaling, er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Foreslått bestemmelse om tvang:

§ 13-3 Tvangsfullføring av avtalar og avgjerder i foreldretvistar

Når avtalar med tvangskraft, jf. § 13-1, og avgjerder om samværsretten og fast bustad for barnet skal tvangsfullførast, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Ei førebels avgjerd etter
§ 11-9 er tvangskraftig sjølv om avgjerda ikkje er rettskraftig.
Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for retten der den saksøkte har heimting.

Reglane i § 4-3 andre leddet gjeld på tilsvarande måte.
Ein avtale eller ei avgjerd skal ikkje tvangsfullførast dersom det er umogleg, til dømes når det er fare for at barnet kan bli utsett for vald eller noko anna som det kan ta fysisk eller psykisk skade av,
eller når barnet set seg imot tvangsfullføring og har sterke grunnar til å gjere det.
Retten har plikt til å høyre barnet i saker om tvangsfullføring, jf. § 11-7.

§ 13-4 Korleis avgjerder og avtalar med tvangskraft kan tvangsfullførast
Avgjerder og avtalar med tvangskraft om kvar barnet skal bu fast, kan tvangsfullførast med henting av barnet eller med tvangsbot. Retten kan òg avgjere at ein eigna person skal vere til stades når
ei avgjerd om fast bustad skal fullførast. Staten ber kostnadene med at ein eigna person skal vere til stades.
Avgjerder og avtalar med tvangskraft om samværsrett kan tvangsfullførast med tvangsbot. Retten kan òg avgjere at ein eigna person skal vere til stades når samværet tek til, men ikkje for meir
enn tre samvær. Staten ber kostnadene med at ein eigna person skal vere til stades. Retten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong ein forelder ikkje oppfyller
samværsretten. Retten skal avgjere kor lenge tvangsbota står.
For å leggje til rette for gjennomføring av fastsett samvær kan retten gjere praktiske endringar i avgjerda i tilfelle der det er føremålstenleg, til dømes endre tida for henting og levering av barnet.
Den som har kravd tvangsfullføring, må be skatteetaten ved Statens innkrevjingssentral om å krevje inn tvangsbota. Bota går til statskassa.
Bota skal ikkje krevjast inn for meir enn åtte veker om gongen. Dersom den som har retten etter lova, lèt det gå lenger tid med inndrivinga, kjem inga ny bot til før den bota som er forfallen til betaling, er betalt, eller det er teke utlegg for bota.


I all hovedsak er det ikke noen store realitetsendringer i lovforslaget, men jeg merker meg spesielt

«Retten kan òg avgjere at ein eigna person skal vere til stades når samværet tek til, men ikkje for meir enn tre samvær.»

Denne åpningen kan kanskje være med å hindre at det blir en slags automatikk i at begjæringer om tvang møtes med begjæringer om midlertidige avgjørelser. Samtidig så må det jo ses på som en mellomløsning som kan få betydning for omkostningsspørsmålet dersom det bestemmes at det skal være en person tilstede når samværene starter opp igjen. Sammen med tvangsbøter? Uten at det er gitt medhold i bruk av tvang, men i stedet at noen er tilstede i starten?

Om dette med bruk av person til stede skriver utvalgert på side 306 i NOUen at

Utvalget foreslår imidlertid et nytt virkemiddel som kan anvendes ved tvangsfullbyrding av tvangskraftige avtaler og avgjørelser om både fast bosted og samvær. Dette virkemidlet innebærer at
retten kan avgjøre at en egnet person skal være til stede ved overleveringen, enten tilbake til barnets faste bosted eller ved oppstarten av samvær.
Utvalget går ut fra at både ansatte ved familievernet, sakkyndige eller andre kan fylle en slik rolle.
Videre antar utvalget at det er mest aktuelt å benytte ordningen ved problemer med gjennomføringen av samvær. Ordningen skal ikke ligne eller komme i stedet for offentlig tilsyn med samvær, som følger egne regler. Derimot skal ordningen legge til rette for at barnet kan flyttes fra den ene forelderen til den andre, også der møtet fremkaller visse følelsesmessige reaksjoner hos barnet
eller foreldrene. Der foreldrene overhodet ikke aksepterer å møte hverandre, men det likevel er fastsatt samvær, kan en person som utpekes etter denne bestemmelsen, være en form for mellomledd som kan gjøre opplevelsen trygg for barnet.
Den som utpekes, kan derimot ikke pålegges å hente eller bringe barnet eller passe barnet for å unngå at foreldrene møtes. Ordningen skal både kunne brukes ved overlevering til bostedsforelderen og samværsforelderen, men bare i en overgangsfase, slik at dette kan fastsettes inntil treganger. Utvalget foreslår at det offentlige skal dekke kostnadene til dette tiltaket.

Det blir spennende å se om bestemmelsen overlever det videre lovarbeidet da det også vil være spørsmål om å pålegge andre enn partene å stille opp og at det vil kreve en del ressurser da det ikke er ubetydelig med slike situasjoner som beskriver behovet for en slik lovendring.

Hvordan vinne en krig med en psykopat

 Hvordan vinne en krig med en psykopat

«Hvordan vinne en krig med en psykopat», «Hvordan vinne krigen med psykopaten» eller «Hvordan vinne rettssak mot en psykopat» er gjengangere hos mange som tar kontakt med meg. De har lest dette og er overbevist om at eksen er psykopat. Noen sender meg til og med artikler om psykopater og hvordan de må håndteres.

Det kan være at det i noen saker er relevant informasjon å hente i disse skriveriene på nettet og man skal alltid huske at det finnes slike situasjoner som beskrives, men det er for mange som ukritisk tar til seg slik informasjon og tror det gjelder egen situasjon. Fordelen en erfaren barnerettsadvokat har som ikke en part i en foreldrekonflikt har er sammenligningsgrunnlag. En god advokat har sett mange situasjoner og vet at en melding fra eksen hvor man ikke får viljen sin ikke gjør et samarbeid dårlig eller vedkommende til psykopat.

Alle som skal samarbeidet etter et samlivsbrudd vil oppleve at den andre er urimelig i egne øyne fra tid til annen. Det er normalt. Det er helt normalt.

Så det første er å reflektere litt rundt om uenighet, vanskelig samarbeid, motstridighet osv bare er et samarbeid med visse utfordringer eller om det er uttrykk for noe mer. Vær også bevisst på hva motparten sier om deg og hvordan motparten oppfatter deg.

Så må man vurdere kildene. Hvem har skrevet om psykopatmøter? Er det en kreditert psykolog eller psykiater? Da er det kanskje greit å lese grundig. Er det en såret part som har tapt en sak? kan fortsatt være nyttig, men les da med noe mer kritiske øyne. Hvilket domene ligger informasjonen på? Hva annet skrives det om på samme nettsiden? Hvilke kilder refereres det til i det som skrives? Kan den som skriver ha et motiv? noe vedkommende ønsker å oppnå annet enn å dele erfaringer eller informasjon?

Forøvrig er det greit å ha noen nyanserte tanker om selve begrepet psykopat.

I denne artikkelen sier Randi Rosenqvist følgende:

Psykopati er en samling av personlighetstrekk. Vi har alle en personlighet som består av veldig mange personlighetstrekk. Jeg foretrekker heller begrepet «å ha mange psykopatiske trekk».

Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem.