Barnebidragsreglene under lupen: Kan de hindre samværshindring?

av
barnebidragsregler, samværshindring, barnebidrag, økonomi, barnelov, rettslig avklaring, foreldrekonflikt, bidragsvedtak, bidragsregelverk, barnets beste, barns rettigheter, samvær, NAV, Stortinget, representantforslag, NOU 2020:14, foreldre, barn, barnefordeling, familievern, barnevern, domstoler, midlertidige bidrag, bidragssatser, rettferdighet, barns rett til samvær, rettspraksis, foreldrerett, økonomisk forsørgelse, barnets velvære, rettigheter for barn

I mars 2021 vedtok Stortinget en viktig oppfordring til regjeringen: Å se nærmere på barnebidragsreglene for å hindre at økonomi blir en faktor som hindrer samvær mellom foreldre og barn. Dette er en del av oppfølgingen av NOU 2020:14, den såkalte «Ny barnelov – Til barnets beste». Vedtaket, nummer 715, har som mål å sikre at barns rett til samvær med begge foreldre ikke skal kompromitteres av økonomiske forhold. Men hva er status på dette arbeidet?

Bakgrunnen for vedtaket

Vedtaket om å se nærmere på barnebidragsreglene ble gjort i forbindelse med behandlingen av et representantforslag om samværshindring. Dette er en viktig problemstilling som berører mange barn og foreldre i Norge. Representantforslaget ble behandlet som Dokument 8:40 S (2020–2021) og fikk sin innstilling som Dokument 264 S (2020–2021).

Regjeringens arbeid med oppfølging

Departementet har nå satt i gang arbeidet med å følge opp NOU 2020:14, med sikte på å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette arbeidet er i tråd med Stortingets ønske om å styrke barns rettigheter og samvær med begge foreldre.

Økonomi som en hindring for samvær

Under debatten i Stortinget ble det fremhevet at økonomiske forhold i enkelte tilfeller kan bli en hindring for samvær mellom foreldre og barn. Dette er en problematikk som regjeringen tar på alvor. Arbeidet med å se på hva som kan gjøres innenfor dagens bidragsregelverk for å forebygge slike situasjoner er allerede avsluttet.

Rettslig avklaring og midlertidige bidragsvedtak

For å sikre barns økonomiske forsørgelse mens foreldrekonflikter pågår, vil NAV i større grad henvise saker til domstolene for rettslig avklaring når konflikten er fastlåst. Samtidig vil det kunne fastsettes midlertidige bidragsvedtak som sørger for at barna blir ivaretatt økonomisk.

Avventende bidragsvedtak ved samværskonflikter

NAV vil også fortsette praksisen med å avvente bidragsvedtak når det er uenighet om samvær, og en rettslig avgjørelse om samvær er nært forestående. Dette for å sikre at bidragene er i tråd med den faktiske samværssituasjonen.

Fremtidig orientering til Stortinget

Departementet vil sørge for å holde Stortinget løpende orientert om den videre oppfølgingen av vedtaket og arbeidet med barnebidragsreglene. Dette er viktige skritt mot å sikre at økonomi ikke blir en hindring for samvær mellom barn og foreldre.

Vi ser derfor frem til resultatene av denne innsatsen og håper at den vil bidra til et mer rettferdig og barnsvennlig samværssystem i Norge. Samvær er en viktig del av barns liv, og det er vår plikt å sørge for at ingenting står i veien for at barn kan opprettholde sunne og nære forhold til begge foreldre, uavhengig av økonomi.

Barnerett i Praksis: Ammefri – En Rettighet i Arbeidslivet

av
Barnerett, Ammefri, Arbeidsmiljøloven § 12-8, Amming i arbeidslivet, Lovfestet ammefri, Heltidsstilling, Deltidsstilling, Pumping av brystmelk, Reisetid for amming, Fleksibel ammefri, Helsestasjoner, Fullamming, Amming og kost, Legeattest for amming, Arbeidsgivers rolle, Mors rolle, Arbeid og familieliv, Arbeidsrett, Arbeidsforhold, Barneloven, Barneomsorg, Arbeidsliv og morsrollen, Barns helse, Kvinnelige ansattes rettigheter, Balanse arbeid og familieliv, Tilrettelegging for amming, Arbeidsplass og amming, Ammefri i praksis, Lovverk og amming, Retten til ammefri.

Barnerett er et vidstrakt felt som innbærer et bredt spekter av lover og regler som håndterer forhold relatert til barn. Blant disse er rettigheter knyttet til amming i arbeidslivet, som er nøye beskrevet i Arbeidsmiljøloven. Men hvordan fungerer disse rettighetene i praksis?

Ammefri: En lovfestet rett

Ifølge Arbeidsmiljøloven § 12-8 har alle kvinnelige ansatte, enten de jobber heltid eller deltid, rett til ammefri. Dette inkluderer også pumping av brystmelk for å opprettholde melkeproduksjonen. Det gis også rom for reisetid for moren for å komme til barnet. Men hvordan tolkes denne loven i praksis?

En fleksibel tolking

Lovteksten gir en viss grad av fleksibilitet ved bruk av formuleringer som «for eksempel» og «minst». Dette betyr at en mor kan kreve fri for å amme sitt barn i minst en halv time to ganger daglig eller ved å redusere arbeidstiden med inntil én time hver dag. Bruken av disse begrepene gir rom for tilpasning i arbeidsforholdet, noe som muliggjør forskjellige løsninger som kan være mer hensiktsmessige for arbeidstakeren. Det er derfor ingenting i veien for at en mor tar en time midt på dagen eller finner andre løsninger som passer henne bedre.

Hva sier helsestasjonene?

Ifølge boken «Barn ventes» av Jenum Hotvedt og Syse anbefaler norske helsestasjoner at barn fullammes til de er seks måneder gamle og at det ammes i tillegg til annen kost frem til barnet er ett år gammelt. Imidlertid setter ikke loven en øvre grense for hvor lenge en mor har rett til ammefri. Dette antas å være opp til hver enkelt mor, og ikke opp til arbeidsgiveren.

Legeattest for amming

Arbeidsgiver kan kreve legeattest dersom det er tvil om tiden faktisk benyttes til amming. Dette antas å være mest relevant når barnet har fylt ett år.

Strengere reaksjoner mot samværshindring: Veien fremover

av
strengere reaksjoner, samværshindring, barns rettigheter, ny barnelov, NOU 2020:14, Bufdir, familievern, barnevern, domstoler, samarbeidstiltak, kompetansetiltak, økonomiske konflikter, NAV, barnelovreform, lovproposisjon, barnefordeling, foreldrerett, barnets beste, trivsel, oppfølging av vedtak, Stortinget, regjeringen, konflikthåndtering, foreldrekonflikter, barnelovgivning, beskyttelse av barn, samværsordninger, foreldreansvar, samværshåndtering, samværssabotasje.

Det politiske vedtaket som ble gjort i Stortinget den 9. mars 2021, under behandlingen av representantforslaget Dok. 8:40 S (2020–2021) og Innst. 264 S (2020–2021), har satt i gang en viktig diskusjon om samværshindring og barns rett til å opprettholde forbindelser med begge foreldrene. Vedtaket pålegger regjeringen å utrede strengere reaksjoner som kan motvirke samværshindring, med referanse til NOU 2020: 14 Ny barnelov – Til barnets beste. Dette er et nødvendig skritt mot å sikre barns beste interesser og trivsel i familieforhold preget av konflikt.

Regjeringens arbeid med ny barnelov

Departementet har allerede startet arbeidet med oppfølgingen av NOU 2020: 14 Ny barnelov, som har som mål å modernisere lovverket som regulerer barnefordelingssaker. Planen er å legge frem en lovproposisjon i 2024. Dette vil gi oss muligheten til å ta hensyn til de seneste funnene og anbefalingene om samværshindring og andre relevante spørsmål som berører barns ve og vel.

Bufdirs vurdering og forslag

Som en del av dette omfattende arbeidet har Departementet engasjert Bufdir for å dykke dypere ned i problematikken rundt samværshindring. Bufdirs rapport fra september 2022 fremhever kompleksiteten av dette feltet og foreslår flere tiltak for å løse utfordringene. Blant Bufdirs forslag er samarbeidstiltak som involverer utviklingen av felles retningslinjer for samarbeid innenfor familievern, barnevern og domstoler. Videre har de anbefalt felles kompetansetiltak for fagfolk i disse sektorene. Bufdir har også utforsket muligheter for å redusere økonomiske konflikter mellom foreldre og endringer i NAVs tilnærming til saker som involverer samværshindring.

Neste skritt

Departementet er nå i prosessen med å vurdere Bufdirs anbefalinger og vil ta dem med i betraktningen når de går videre med oppfølgingen av NOU 2020:14. Det er avgjørende å finne balansen mellom å beskytte barns interesser og foreldrenes rettigheter, samtidig som man tar hensyn til den komplekse dynamikken i familielivet.

Stortinget vil bli holdt informert om den fremtidige oppfølgingen av dette viktige vedtaket. Strengere reaksjoner mot samværshindring er et nødvendig skritt for å sikre barns rettigheter og trivsel, og dette arbeidet vil fortsette med høy prioritet i årene som kommer.

I Norge er vergemål for mindreårige regulert av to lover, barneloven og vergemålsloven.

av
vergemål, mindreårige, foreldreansvar, Norge, vergemålsloven, barn, økonomi, fylkesmannen, juridisk, rettigheter, beskyttelse, juridisk representasjon, foreldre, vergens plikter, barneloven, aldersgrense, avgjørelser, mindreåriges rettigheter, rettslige handlinger, rettslig evne, omsorg, barnevern, fratakelse av vergemål, mindreåriges økonomi, samtykke, lovgivning, norsk rett, vergens oppgaver, fylkesmannens rolle, foreldreansvarsloven

Vergemål innebærer å håndtere personlige og økonomiske forhold for en mindreårig. Ifølge vergemålsloven er en person som ikke har fylt 18 år, ansett som mindreårig. Mindreårige har ikke lov til å utføre rettslige handlinger eller forvalte sine eiendeler, bortsett fra i visse tilfeller som er definert ved lov. For eksempel kan de ikke utføre handlinger som å kjøpe, selge, inngå avtaler om gaver, pante, bytte, låne ut eller leie ut. De har heller ikke kompetanse til å samtykke til behandling av personopplysninger. Loven gir spesifikke regler for at vergen representerer den mindreårige i forskjellige rettslige prosesser.

Hovedregelen er at en verge for en mindreårig er den personen som har foreldreansvar i henhold til barneloven og som er myndig (over 18 år). Dette innebærer at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten en fungerende verge, vil Fylkesmannen oppnevne en ny eller midlertidig verge. Dette kan for eksempel skje hvis begge foreldrene er avdøde, savnet, eller selv mindreårige.

Vergens oppgaver er regulert i vergemålsloven § 17. Hovedsakelig handler vergen på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og i saker som er fastsatt av annen lovgivning. Hvis ingen har foreldreansvar for den mindreårige, treffer vergen de avgjørelsene som normalt ville blitt tatt av den personen med foreldreansvar.

Det er også et krav at vergen skal rådføre seg med den mindreårige før det treffes avgjørelser hvis den mindreårige er over 12 år. Imidlertid er denne aldersgrensen ikke supplert med en skjønnsmessig regel for også å rådføre seg med yngre barn basert på deres modenhet, i motsetning til i barneloven.

Hvis en mindreårig er uenig i en verges avgjørelse, kan saken bringes inn for Fylkesmannen.

Vergemålsloven inneholder også regler om opphør av vergemålsoppgaver. På forespørsel fra Fylkesmannen eller den andre vergen, kan en domstol frata en person vergemålet. Den mindreårige skal bli hørt i saker som gjelder fjerning av vergemålet. Under spesielle omstendigheter kan Fylkesmannen frita en verge fra vergemålsoppgaver, delvis eller helt, basert på vergens forespørsel. Et eksempel som er gitt er hvis vergen lider av spilleavhengighet, noe som gjør dem uegnet til å forvalte den mindreårigI Norge er det to hovedlover som regulerer foreldreansvar og vergemål for mindreårige, nemlig barneloven og vergemålsloven.

Foreldreansvar er de rettighetene og pliktene foreldre har overfor barna sine. Dette inkluderer blant annet å sørge for barnets omsorg, sikkerhet, helse og utdanning. Foreldre har også rett til å ta avgjørelser på vegne av barnet i forhold som er en del av dagliglivet.

Vergemål for mindreårige er derimot mer fokusert på juridiske og økonomiske forhold. Vergemålsloven har regler om vergemål for mindreårige, og det er definert at personer under 18 år er mindreårige. Vergemålsloven fastslår at mindreårige generelt ikke har rettslig handleevne, det vil si at de ikke kan inngå juridiske avtaler eller forpliktelser på egenhånd. Det finnes imidlertid noen unntak, som at mindreårige har rett til å inngå arbeidsavtaler og drive næringsvirksomhet under visse forutsetninger.

Når det gjelder vergemål, er den som har foreldreansvaret for den mindreårige og som er myndig, normalt også verge. Dette betyr at vergen må være over 18 år og ikke fratatt sin rettslige handleevne. Hvis en mindreårig er uten fungerende verge, for eksempel hvis begge foreldrene er døde eller forsvunnet, kan en fylkesmann oppnevne en ny eller midlertidig verge.

Vergens oppgaver er å handle på vegne av den mindreårige i økonomiske forhold og der det følger av annen lovgivning. Dette kan for eksempel være å representere den mindreårige i juridiske prosesser. Vergen har også plikt til å rådføre seg med den eller de som har foreldreansvaret, før det treffes avgjørelser av betydning.

Vergen har også plikt til å høre den mindreårige før det treffes avgjørelser, hvis den mindreårige er over tolv år. Hvis en mindreårig er uenig i vergens avgjørelse, kan saken bringes inn for fylkesmannen.

Hvis det er mer enn én verge, skal de handle i fellesskap med mindre noe annet er bestemt. Hvis vergene ikke blir enige i et spørsmål av betydning for den mindreårige, kan fylkesmannen treffe avgjørelsen.

Det er også regler for når vergemålet opphører. For eksempel kan retten frata en person som har foreldreansvar vergemålet. Dette kan skje etter begjæring fra fylkesmannen eller den andre vergen. Den mindreårige skal høres i spørsmålet om fratakelse av vergemålet.

Å være under utredning: Hvordan håndtere følelsene

av
utredning barnesaker, følelseshåndtering, sakkyndig utredning, emosjonell støtte, juridisk prosess, barnefordeling, foreldretvist, barnets beste, psykisk helse, stresshåndtering, støtte fra venner, profesjonell hjelp, mental helsefagperson, rådgivning, søvn og stress, fysisk helse, fysisk aktivitet, sunn kosthold, kommunikasjon med sakkyndig, advokatstøtte, midlertidig prosess, overveldet, håndtere usikkerhet, styrke, motstandskraft, ikke være alene, søke hjelp, stress i juridiske saker, forståelse av prosessen, navigere vanskelige situasjoner.

Å være involvert i en juridisk prosess, spesielt i barnesaker, kan være en av de mest stressende og emosjonelt krevende situasjonene man kan oppleve. Dette er spesielt sant når du er under utredning av en sakkyndig. Hvis du for øyeblikket gjennomgår en slik prosess, er det viktig å vite at du ikke er alene, og det er metoder og strategier for å håndtere stresset og følelsene du kanskje opplever.

Først og fremst er det viktig å forstå at det er normalt å ha et spekter av følelser i denne situasjonen. Angst, frustrasjon, usikkerhet, sinne, sorg og til og med frykt er alle normale reaksjoner på å være under utredning. Å anerkjenne disse følelsene og tillate deg selv å oppleve dem uten å dømme, er et viktig første skritt i håndteringen av dem.

En effektiv metode for å håndtere denne stressende situasjonen er å søke støtte fra pålitelige venner og familie. Snakk med dem om det du gjennomgår og del dine bekymringer og følelser med dem. Det å bare kunne uttrykke det du opplever til noen som lytter, kan være en stor lettelse.

Profesjonell hjelp kan også være svært verdifull under denne tiden. Dette kan innebære å snakke med en psykolog, rådgiver, sosialarbeider eller en annen mental helsefagperson. De kan tilby strategier og verktøy for å hjelpe deg med å navigere i denne vanskelige prosessen.

Det er også nyttig å opprettholde god fysisk helse i denne perioden. Fysisk aktivitet, som å gå turer, yoga eller noe annet du liker, kan bidra til å redusere stress og forbedre ditt generelle velvære. En sunn kosthold og nok søvn er også avgjørende for å hjelpe kroppen og sinnet med å håndtere stress.

Husk at det er helt normalt å føle seg overveldet til tider. Hvis du føler deg usikker på prosessen eller på hva du skal gjøre, ikke nøl med å ta det opp med den sakkyndige eller advokaten din. De er der for å støtte deg og hjelpe deg med å forstå prosessen.

Til slutt, prøv å huske at denne prosessen er midlertidig. Det kan være vanskelig nå, men det vil ikke vare for alltid. Ved å ta vare på deg selv og søke støtte når du trenger det, kan du komme gjennom denne utfordrende tiden med styrke og motstandskraft. Du er ikke alene, og det er hjelp å få.

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

av
"Forskrift om samvær med tilsyn, barnelova, tilsynsperson, rettigheter for barn, tilsynssamvær, beskytta tilsyn, støtta tilsyn, rettssak om samvær, foreldrerett, Barne- og familiedepartementet, Barneverntenesta, Barne-, ungdoms- og familieetaten, samværsforelderen, barneomsorgsattest, politiattest for tilsynsperson, bustadforelder, familievern, norsk barnelov, foreldre-barn relasjoner, tvistelova, ansvarlig myndighet, lovgivning om samvær, sikkerhet for barn, regler for samvær med tilsyn, juridisk hjelp for samvær, rettsforlik om samvær, familieadvokat, lov om barn og foreldre, veiledning for samvær, familierett i Norge"

Forskriften om samvær med tilsyn etter barnelova (FOR-2013-12-19-1636), fastsatt av Barne- og familiedepartementet, trådte i kraft 1. januar 2014. Formålet med forskriften er å regulere og sikre at samvær under tilsyn er til barnets beste og bidra til en trygg og effektiv gjennomføring av tilsynssamvær.

Forskriften kan grovt inndeles i fem hovedkapitler, som hver tar for seg ulike aspekter ved tilsynssamvær:

Kapittel 1: Innledende forskrifter

Dette kapitlet skisserer forskriftens virkeområde og formål, samt rettens ansvar for å bestemme og begrunne typen av tilsynssamvær – enten beskyttet eller støttet tilsyn. Det ansvaret pålegger også at retten avgjør de nødvendige vilkårene for tilsynets gjennomføring, som antall timer og varighet.

Kapittel 2: Beskyttet tilsyn

Beskyttet tilsyn er anvendelig når begrenset samvær er i barnets interesse, men barnet trenger overvåkning gjennom hele samværet. Antallet timer kan være opptil 16 timer per år, og barneverntjenesten i barnets faste bostedskommune er ansvarlig for å utpeke en tilsynsperson.

Kapittel 3: Støttet tilsyn

Støttet tilsyn brukes når samvær er til barnets beste, men barnet trenger støtte, eller forelderen trenger støtte og veiledning ved samvær. Retten kan tillate opptil 32 timer støttet tilsyn per år. Ansvaret for å utpeke en tilsynsperson ligger hos Barne-, ungdoms- og familieetaten.

Kapittel 4: Generelle forskrifter

Dette kapitlet tar for seg kravene til tilsynspersoner, inkludert et krav om å fremlegge en politiattest, samt en plikt til å skrive rapporter om tilsynssamværet. Også, tilsynspersonen skal avbryte samværet dersom alvorlige hendelser oppstår, og rapportere slike tilfeller til den ansvarlige myndigheten.

Kapittel 5: Ikraftsetting

Den siste delen av forskriften angir når og for hvilke saker den er gyldig. Forskriften gjelder for saker som kom inn for retten etter 31. desember 2013.

Hovedtrekkene i Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven

av
Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker

Veileder for sakkyndig utredningsarbeid i foreldretvistsaker etter barneloven er et dokument utgitt av det norske Justis- og beredskapsdepartementet. Denne veilederen gir en omfattende oversikt over hvordan sakkyndige skal utføre utredningsarbeid i saker som involverer foreldretvister i henhold til barneloven. Her er noen av hovedtrekkene i veilederen:

1. Formålet med veilederen: Veilederen er ment å være en hjelp for sakkyndige som utfører utredningsarbeid i foreldretvistsaker. Den gir en detaljert oversikt over hvordan sakkyndige skal gå frem i slike saker, og hvilke krav som stilles til utredningsarbeidet.

2. Barnets beste: Veilederen understreker viktigheten av å alltid ha barnets beste i fokus. Dette er et grunnleggende prinsipp i barneloven, og veilederen gir konkrete råd om hvordan dette prinsippet skal ivaretas i utredningsarbeidet.

3. Metodikk: Veilederen gir en grundig innføring i hvilke metoder som skal brukes i utredningsarbeidet. Dette inkluderer blant annet intervjuer med barnet, foreldrene og andre relevante personer, samt observasjon av barnet.

4. Etiske retningslinjer: Veilederen legger stor vekt på etiske retningslinjer for sakkyndige. Dette inkluderer blant annet krav om objektivitet, konfidensialitet og respekt for barnets integritet.

5. Rapportering: Veilederen gir detaljerte instruksjoner om hvordan sakkyndige skal rapportere sine funn. Dette inkluderer krav om grundighet, klarhet og balanse i rapporteringen.

6. Oppdatering og kompetanseheving: Veilederen understreker viktigheten av kontinuerlig oppdatering og kompetanseheving for sakkyndige. Dette er viktig for å sikre at utredningsarbeidet holder høy kvalitet og er i tråd med gjeldende forskning og praksis.

Analyse: Barns Bosted og Foreldresamarbeid

av
Barns Bosted og Foreldresamarbeid

I en rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i Norge, er det et kapittel som fokuserer på sammenhengen mellom barns bosted og foreldresamarbeid. Dette innlegget vil gi en dybdeanalyse av noen av nøkkelfunnene i dette kapittelet. For de som ønsker å lese hele rapporten, kan den finnes her.

Konfliktnivå og Delt Bosted

Først og fremst, rapporten indikerer at blant foreldre med delt bosted, er det et lavt nivå av konflikt. Dette er et positivt funn, da et konfliktfylt forhold mellom foreldre kan ha negative konsekvenser for barnets trivsel og utvikling.

Tilfredshet med Samvær

Når det gjelder tilfredshet med samvær, viser rapporten at foreldre generelt er mest fornøyde når barna bor hos dem. Dette kan tyde på at foreldre verdsetter tiden de tilbringer med barna sine, og at de føler seg mer involvert i barnas liv når de bor sammen.

Enighet om Daglige Regler

Et interessant funn er at omtrent én av tre fedre med delt bosted rapporterer at de er helt enige med den andre forelderen om daglige regler for barna. Dette antyder at det er rom for forbedring når det gjelder kommunikasjon og samarbeid mellom foreldre som bor hver for seg, spesielt med tanke på å etablere konsistente regler og rutiner for barna.

Enighet om Fritidsaktiviteter

Rapporten viser også at foreldre oftere er enige om fritidsaktiviteter når barna bor med den andre forelderen. Dette kan indikere at foreldre er mer tilbøyelige til å samarbeide om aspekter ved barnas liv som de ikke er direkte involvert i på daglig basis.

Avtaler om Samvær

Til slutt, rapporten fremhever at de fleste foreldre med delt bosted har en privat avtale om samvær. Dette kan være et tegn på at foreldre er i stand til å samarbeide og komme til enighet om samværsordninger uten behov for juridisk inngripen.

Konklusjon

Samlet sett indikerer funnene i rapporten at det er et relativt lavt konfliktnivå blant foreldre med delt bosted, og at de generelt er i stand til å samarbeide om barnas oppvekst. Imidlertid er det rom for forbedring, spesielt når det gjelder kommunikasjon og enighet om daglige regler for barna. Det er viktig at foreldre arbeider sammen for å skape et stabilt og støttende miljø for barna, uavhengig av bostedsordning.

For mer informasjon, vennligstse den fullstendige rapporten.

Meklingens innhold og familievernkontorets kunnskap om barneloven

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven regulerer hvordan mekling skal foregå mellom foreldre som ikke lenger bor sammen og som skal inngå avtaler om barnets omsorg, bosted og samvær. Mekling er en viktig del av rettssystemet som gir foreldre en mulighet til å løse konflikter på en fredelig og konstruktiv måte. I dette innlegget skal vi se nærmere på meklingens innhold og hva som skal skje under en meklingstime.

Meklingens mål er at foreldrene skal komme fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette. I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklingsordningen og hva målet med meklingen er. Videre skal mekler gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. Det er viktig at foreldrene har en felles forståelse av hva som er lov og hva som er best for barnet, slik at de kan ta informerte beslutninger under meklingen.

Hvis foreldrene ikke klarer å komme til enighet etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling. Det er viktig at foreldrene har tid til å tenke gjennom alle mulighetene og alternativene før de inngår en avtale. Hvis det trengs mer tid for å komme til enighet, kan mekler tilby en utvidet meklingstid.

I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning. Mekler kan også gi råd og veiledning til foreldrene om hvordan de kan håndtere situasjonen på en konstruktiv måte og unngå videre konflikter.

Til slutt er det viktig å merke seg at avtalen som foreldrene inngår under meklingen ikke er gjenstand for tvangsfullbyrding, jf. barneloven § 65. Dette betyr at hvis en av partene ikke overholder avtalen, kan ikke den andre parten tvinge dem til å følge den. Likevel er det vanlig at mekler tar opp temaet om hva som skjer hvis en av partene ikke følger avtalen og at foreldrene blir enige om hvordan de skal håndtere dette i praksis.

Dersom mekler ikke kjenner reglene i barneloven godt, kan det føre til flere problemer og utfordringer i meklingsprosessen. For det første kan manglende kunnskap føre til at mekleren ikke gir foreldrene nødvendig og korrekt informasjon om rettighetene og pliktene deres i henhold til loven. Dette kan igjen føre til at foreldrene inngår avtaler som ikke er i tråd med lovverket, eller at en av partene blir urettferdig behandlet.

Dersom mekleren ikke har god nok kunnskap om barneloven, kan dette også føre til at meklingen tar lengre tid enn nødvendig. Mekleren vil da kunne bruke mye tid på å undersøke og finne ut av de rettslige spørsmålene som oppstår under meklingen, og dette kan igjen føre til at meklingen blir mer belastende for partene.

En annen utfordring er at dersom mekleren ikke kjenner loven godt, kan det føre til at mekleren ikke oppdager eller tar hensyn til eventuelle spesielle omstendigheter i saken. Dette kan være forhold som gjelder barnas omsorgsbehov eller spesielle behov, og dersom mekleren ikke tar hensyn til disse, kan det føre til at avtalen som inngås ikke er til barnets beste.

 

Familievernkontor for bosatte på Svalbard

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Svalbard, en øygruppe som ligger midt i Arktis, er kjent for sine spektakulære landskap, isbreer, og arktisk dyreliv. Men det er også et samfunn der familieproblemer kan oppstå, og derfor er det viktig å ha tilgang til familievernkontorer for å gi støtte og hjelp til de som trenger det.

Familievernkontorer er en viktig ressurs for mennesker som sliter med samlivsproblemer og familieproblemer. Det er derfor bra at Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer (familievernkontorloven) gjøres gjeldende for Svalbard, i henhold til Forskrift om familievernkontorloven, Svalbard.

Med denne forskriften vil menneskene på Svalbard ha tilgang til de samme tjenestene som tilbys på fastlandet når det gjelder familierådgivning, samlivsrådgivning, mekling ved samlivsbrudd og andre familierelaterte tjenester. Dette vil gi innbyggerne på Svalbard et viktig verktøy for å takle utfordringene som kan oppstå i en familie, og bidra til å skape sunnere familier og et sunnere samfunn.

For å sikre at tjenestene på Svalbard holder høy kvalitet, vil statsforvalteren i Troms og Finnmark føre tilsyn med familieverntjenesten på Svalbard, i henhold til familievernkontorloven § 3. Dette vil sikre at tjenestene er tilgjengelige og av god kvalitet for alle som trenger dem.

Forskriften trer i kraft straks, og det er derfor allerede nå mulig for innbyggerne på Svalbard å ta i bruk de viktige tjenestene som tilbys av familievernkontorene.

 

Kan du lykkes med samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk?

av
samarbeidsforeldreskap, narcissistiske trekk, foreldreplan, følelseskontroll, barnets velvære, foreldreansvar, juridisk avtale, konflikthåndtering, terapi, støttegruppe, rettssystem, soleomsorg, barnets sikkerhet, emosjonell velvære, co-parenting, familielov, advokat, juridisk veiledning, barnets beste, barnas rettigheter, narcissistisk misbruk, foreldresamarbeid, beskyttelse av barn, terapeutisk støtte, familieterapi, skilsmisseprosess, rettskjennelse, foreldrekonflikter, narcissistisk atferd, foreldreveiledning, barnets behov.

Samarbeid om foreldreskap med noen som har narsissistiske trekk kan være en utfordring, men det er mulig å lykkes. Her er noen tips du kan prøve:

Etablere en solid, juridisk foreldreplan
Det er viktig å sette klare grenser for deg selv og barna dine – for eksempel hvem som har omsorg for barna, hva du er OK med og ikke OK med – og sørge for at disse grensene kan opprettholdes juridisk.

For å lykkes med samarbeidsforeldreskap med noen som har narsissistiske trekk, må du etablere en solid foreldreplan og sørge for at alt dere blir enige om blir dokumentert. Dette vil beskytte deg og barna dine hvis den andre forelderen forsøker å ignorere dine ønsker.

Kontroller følelsene dine rundt dem
Mennesker med narsissistiske trekk prøver ofte å få en reaksjon fra andre. Derfor kan det være nyttig å kontrollere reaksjonene og følelsene dine overfor deres oppførsel. Prøv å holde deg rolig og ikke la deres følelsesmessige berg-og-dalbane påvirke din følelsesmessige velvære. Oppretthold forholdet som en forretningsrelasjon og snakk kun i «fakta» begreper, og ikke del dine følelsesmessige følelser eller personlig informasjon.

Beskytt barna fra konflikt og negativitet
Prøv å holde enhver konflikt eller uenighet du har med den andre forelderen borte fra barna dine. Dette betyr at du bør diskutere alt som er omstridt utenfor barnas hørevidde så langt det er mulig. Selv om den andre forelderen sier noe negativt om deg, prøv å unngå å gjøre det samme tilbake, da dette bare trekker barna inn i konflikten – noe som kan ha en negativ effekt på dem på lang sikt.

Foreldres med kjærlighet og empati
Du kan ikke kontrollere den andre forelderens oppførsel, men du kan kontrollere hvordan du forelder barna dine – og din kjærlighet, godhet og empati vil gå langt. Prøv å beskytte dem fra negativitet og skap et kjærlig, trygt hjem. Du trenger ikke et to-foreldrehjem for å gi barnet ditt en følelse av trygghet og selvtillit. Forskning har vist at barn som vokser opp med foreldre som har narsissistiske trekk, noen ganger opplever vanskeligheter med sitt eget selvbilde senere, og de har økt risiko for å utvikle egne mentale helseproblemer når de blir voksne. Så prøv å være en positiv rollemodell som leder fra et empatisk, omsorgsfullt sted.

Vurder individuell eller familieterapi
Hvis du finner det vanskelig å håndtere utfordringene som samarbeidsforeldreskap presenterer, er det OK å be om hjelp. En lisensiert terapeut kan jobbe med deg individuelt for å hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan navigere i denne vanskelige situasjonen. Du kan også vurdere å delta i en støttegruppe for separerte eller skilte foreldre, eller en støttegruppe for ofre for narsissistiske misbruk på nettet. Du kan også sende barna dine til en terapeut hvis du tror de har vanskelig forhold til den nye foreldredynamikken.

Hva om ting ikke fungerer?
Sannheten er at noen ganger kan det være umulig å samarbeide med noen som har narsissistiske trekk eller alvorlige narsissistiske trekk. Hvis din eks blir emosjonelt eller fysisk misbrukende, vil ingen tips eller triks være tilstrekkelig. Den eneste effektive løsningen er å fjerne barna dine fra din eks omsorg for å holde dem trygge. Dette kan bety å søke om soleomsorg eller be om besøk under tilsyn via rettskjennelse. Her kan dokumentasjonen du har hjelpe deg med å starte prosessen.

Kilde: Co-Parenting with a Narcissist: Signs, Tips, and More (psychcentral.com)

Hvordan påvirker foreldrefremmedgjøring voksne barn?

av
foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Foreldrefremmedgjøring, en skadelig praksis der én forelder forsøker å vende barnet eller barna mot den andre forelderen uten rimelig grunn, kan få langvarige og ødeleggende konsekvenser for voksne barn. Denne formen for psykologisk overgrep, selv om den ikke alltid anerkjennes som en diagnose, har alvorlige psykologiske og sosiale virkninger som kan vare inn i voksenlivet.

Lav selvfølelse
Voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring lider ofte av lav selvfølelse og selvhat. Å høre at en av foreldrene hater dem og aldri vil elske dem, som den fremmedgjørende forelderen ofte hevder, kan føre til en følelse av verdiløshet og selvforakt hos barnet.

Depresjon
Depresjon er en vanlig psykisk tilstand blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Depressive episoder knyttes til følelsen av å bli uelsket av den fremmedgjorte forelderen og separasjon fra dem i ung alder.

Redusert selvstendighet
Når fremmedgjørende foreldre nekter barnet friheten til å ta uavhengige beslutninger, undergraves deres selvstendighet. Dette fører til at barn mangler autonomi og evne til å utvikle selvstendighet.

Usikker tilknytningsstil
Foreldre som fremmedgjør sitt barn er ofte mer opptatt av egne behov enn å møte barnets behov; de kultiverer avhengighet og manipulerer barnet psykologisk for å kontrollere dem. Barn som vokser opp i slike miljøer, har en tendens til å utvikle usikre tilknytningsmønstre.

Misbruk av rusmidler og alkohol
Voksne barn som har opplevd smerte eller tap i ung alder, kan ty til rusmisbruk som en måte å unnslippe smerten og tapet på.

Mangel på tillit
Mangelen på tillit til seg selv og andre er et gjennomgående tema blant voksne barn som har opplevd foreldrefremmedgjøring. Noen voksne barn tror at ingen andre vil elske og forplikte seg til dem hvis deres egne foreldre ikke elsket dem nok til å bli i livene deres.

Fremmedgjøring fra egne barn
Tragedier har en tendens til å gjenta seg. Mange voksne barn utvikler destruktive mønstre som fører til familiesammenbrudd, dårlige foreldre-barn-forhold og fremmedgjøring fra egne barn.

Samlivsbrudd
Denne gruppen har en høyere skilsmisserate enn gjennomsnittet. Voksne barn har en tendens til å velge livspartnere som er bemerkelsesverdig lik deres fremmedgjørende foreldre. Disse partnerne setter egne behov først, mangler empati for andre og søker overdreven kontroll, noe som til slutt fører til skilsmisse.

Kilde: parentingforbrain.com

Forskrift om tilsyn ved samvær: § 1 virkeområde og formål

av
Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Forskrift om tilsyn ved samvær er en sentral forskrift som gir detaljerte regler for tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson fastsatt av retten etter barneloven § 43 a. Denne forskriften, som er forankret i barneloven § 43 a åttende ledd, har to hovedformål. Først og fremst er det å sikre at tilsyn ved samvær vil være til barnets beste. I tillegg er det ment for å bidra til en forsvarlig og effektiv oppnevnelse av en tilsynsperson og trygg gjennomføring av tilsynssamværet.

Det første leddet i § 1 fastsetter forskriftens virkeområde. Det gir utfyllende bestemmelser om oppnevnelse av personer som skal føre tilsynet, gjennomføring av tilsynssamværet, rapportering, og kravet om politiattest i henhold til den nye § 43 a, 8. ledd i barneloven. Det fremgår av loven at både vilkåret om «barnets behov» og vilkåret om «særlege høve» skal være oppfylt før retten gir pålegg om å oppnevne en tilsynsperson.

Det er viktig å merke seg at samvær med tilsyn, enten formålet er beskyttelse eller støtte, skal begrenses mot ulike former for sakkyndig bistand med sikte på utredning av en foreldretvist etter barneloven. Samvær med tilsyn av offentlig oppnevnt tilsynsperson skal ikke brukes til observasjon av barnet og samværsforelderen der det skal være sakkyndig bistand etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 og 3. Dette betyr at ordningen ikke skal brukes der det er behov for å prøve ut en samværsavtale etter barneloven § 61 første ledd nr. 7.

Forskriften tydeliggjør også at tilsynsordningen skal avgrenses mot oppgaver som utelukkende innebærer å føre en spesiell kontroll med samværsforelder, uten at tilsynet relateres til samværet som sådan. Dette inkluderer også oppfølging av andre vilkår som retten har fastsatt i henhold til barneloven § 43 tredje ledd første punktum. For eksempel kan dette være å kontrollere om samværsforelder er ruspåvirket eller at det ikke oppbevares våpen eller narkotika i boligen der samværet finner sted. Tilsynspersonens funksjon skal med andre ord knyttes til forholdet rundt samværet mellom barn og foreldre.

Andre ledd i § 1 angir forskriftens formål, som er å sikre barneperspektivet og å bidra til at gjennomføringen av tilsynsordningen blir funksjonell og forsvarlig. I sum bidrar disse reglene til å skape en balansert og rettferdig praksis for tilsyn ved samvær, med barnets beste interesser som det sentrale fokuspunktet.

Barneloven § 54 – Meklingsattest

av
barneloven § 54, meklingsattest, mekling, konfliktløsning, foreldreansvar, bosted, samvær, meklingsprosess, meklingsordning, mekler, gyldighetsperiode, separasjon, utvidet barnetrygd, stevning, meklingsattestkrav, meklingsforskrift, meklingsprosedyre, innkalling, foreldrekonflikt, dialog, kompromiss, barnets beste, konfliktreduserende tiltak, fredelig løsning, harmonisk overgang, foreldrekoordinering, foreldrepartisipasjon, samboende foreldre, gifte foreldre, midlertidige avtaler, konfliktminimering

I enhver prosess med separasjon eller uenighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, spiller barneloven § 54 en viktig rolle. Denne bestemmelsen handler om meklingsattest, et dokument som utstedes etter en times mekling, og som har betydning for flere viktige aspekter i foreldres liv.

Meklingsattesten utstedes når begge parter har deltatt i en times mekling hos en mekler. Hvis foreldrene ikke oppnår enighet, blir de oppfordret til å fortsette meklingen i opptil tre timer. Dersom mekleren anser det som mulig at partene kan komme til en avtale, kan det tilbys ytterligere tre timer med mekling. Denne ekstra tiden kan være avgjørende for å finne felles grunnlag og oppnå enighet om viktige spørsmål.

En meklingsattest har en gyldighetsperiode på seks måneder. Denne attesten er nødvendig for å begjære separasjon, søke om utvidet barnetrygd eller legge ved stevning i saker som omhandler foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Det er viktig å merke seg at den parten som ønsker å bruke meklingsattesten, må selv delta i meklingen. Selv om den andre forelderen ikke møter opp, vil den som møter ha rett til å få utstedt meklingsattest.

Da bestemmelsen ble innført i dagens form, falt kravet til 3 meklinger bort. Dette betyr at det ikke lenger er nødvendig å sende ut flere innkallinger for mekling. Departementet vil imidlertid vurdere eventuelle formaliteter rundt innkallingsprosessen i fremtidige endringer av meklingsforskriften. Det er også verdt å merke seg at foreldre som ønsker å fortsette meklingen, kan få utstedt meklingsattest etter en times mekling.

Kravet om mekling gjelder både for gifte og samboende foreldre. Dersom partene ikke oppnår enighet etter fire timer med mekling, skal mekleren vurdere muligheten for en løsning hvis partene tilbys ytterligere tre timer med mekling. Det er viktig å påpeke at disse ekstra timene ikke tildeles automatisk, men baseres på meklerens skjønn. I fremtidige forskrifter og rundskriv vil det bli regulert nærmere i hvilken grad disse timene kan benyttes over en lengre tidsperiode når mekler mener det er behov for å utprøve midlertidige avtaler.

Meklingsattesten er et verktøy som fremmer dialog og konfliktløsning mellom foreldre. Den oppfordrer til samarbeid og forsøk på å finne felles løsninger til beste for barnet. Gjennom meklingsprosessen kan foreldrene få muligheten til å forstå hverandres perspektiver og finne kompromisser som tar hensyn til barnets beste.

Barneloven § 54 har til hensikt å fremme fredelig konfliktløsning og beskytte barnets interesser. Meklingsattesten er ikke bare et formelt dokument, men en mulighet for foreldre å finne felles grunnlag og bygge en bedre fremtid for barnet. Ved å oppmuntre til mekling gir loven håp om en harmonisk overgang i samlivsbruddssituasjoner og bidrar til å minimere konfliktnivået.

Kritiske perspektiver på sakkyndiges rolle i barnesaker

av
Barneloven, jordmor og lege: En gjennomgang av deres juridiske plikter under fødsel

I det komplekse feltet av barnesaker er sakkyndiges rolle kritisk, men det er også gjenstand for intens debatt og kritikk. Disse sakkyndige er dyktige profesjonelle, som ofte er psykologer, sosialarbeidere eller andre eksperter innen barns utvikling og familiedynamikk. De er ansvarlige for å gi domstolen et kvalifisert beslutningsgrunnlag i barnerettssaker. Imidlertid har flere aspekter ved den sakkyndiges rolle og praksis blitt utfordret og stilt spørsmål ved.

En av de primære kritikkene er mangelen på standardiserte metoder for vurdering og rapportering. Det er bekymringer om at ulikhet i praksis kan føre til varierende kvalitet på rapportene og til slutt i de beslutningene som tas. Når utredningsmetodene avviker, er det mulig at noen relevante aspekter kan bli oversett, mens andre kan bli overemphasized.

En annen kritisk bekymring handler om objektivitet og uavhengighet. Selv om sakkyndige forventes å være uavhengige og selv ansvarlige for vurderingene, er det fare for at forutinntatte holdninger og synspunkter kan påvirke vurderingene. Dette blir spesielt relevant når den sakkyndige har tidligere erfaring med en eller begge foreldrene, eller når vurderingen er basert på et begrenset utvalg av interaksjoner og informasjon.

I tillegg er det også et kritisk spørsmål om hvordan barnas perspektiver blir tatt hensyn til. I noen tilfeller kan det være utfordrende å sikre at barnas meninger blir tatt på alvor, spesielt når de er yngre. Det er også spørsmål om hvordan man best kan balansere barnets ønsker med det som ansees å være i barnets beste interesse.

Klagesystemene rundt sakkyndiges arbeid er et annet område som er gjenstand for kritikk. Det er bekymringer for at klageprosessene kan være kompliserte og utilgjengelige for foreldre og familier. Videre er det spørsmål om hvorvidt klager er blitt håndtert på en rettferdig og effektiv måte.

Til tross for disse utfordringene, spiller den sakkyndige en avgjørende rolle i barnesaker. Det er imidlertid nødvendig med en kontinuerlig prosess med vurdering og forbedring for å sikre at sakkyndiges praksis er så rettferdig, konsekvent og effektiv som mulig. Dette krever en inngående forståelse av de mange kritiske perspektivene på sakkyndiges rolle, samt en vilje til å jobbe mot løsninger som fremmer barnets beste interesser.

I lys av disse utfordringene, blir det avgjørende å fortsette samtaler om hvordan den sakkyndige rollen kan forbedres og styrkes. Et steg i riktig retning kan være en ytterligere standardisering av metoder og praksis, klare retningslinjer for håndtering av forutinntatte holdninger og synspunkter, og mer effektive klageprosesser. Over alt dette bør det overordnede målet alltid være å sikre barnets beste interesser i hvert eneste tilfelle.

Oppbevaring av sakkyndige dokumenter etter og fremlegging av rapport for domstol?

av
barns rettigheter, FNs barnekonvensjon, barneloven, barns medvirkning, barns innflytelse, barns stemme, rett til å bli hørt, midlertidige avgjørelser, barn i rettssaker, barns rettssikkerhet, barnekonvensjonen i norsk rett, barn i foreldretvister, barns beste, barns rett til deltakelse, barns synspunkter, barn i juridiske prosesser, barn i rettssystemet, barns interesser, barnerettigheter i Norge, barnelovens tolkning, rettigheter for barn, barn og lovverk, barn i konflikt, barns deltakelse i rettssaker, barns rolle i juridiske avgjørelser, barn og rettsvesenet, barn og midlertidige beslutninger, barn og rask saksbehandling, barn og hensyn til tid, barn i rettferdighetssystemet.

Oppbevaring av dokumenter er en kritisk del av den sakkyndige prosessen, spesielt i saker etter barneloven. Taushetsplikten innebærer en plikt til å oppbevare opplysningene på en slik måte at ingen andre får kjennskap til dem. Dette inkluderer dokumenter, bilder, film og lydopptak som den sakkyndige mottar eller produserer i forbindelse med arbeidet. Her vil vi utforske viktige aspekter ved oppbevaring av dokumenter i saker etter barneloven.

Forsvarlig oppbevaring

Det er avgjørende at den sakkyndige oppbevarer dokumentene forsvarlig for å beskytte personvernet og taushetsplikten til de involverte parter. Dokumentene må være utilgjengelige for uvedkommende, og den sakkyndige må ta alle nødvendige forholdsregler for å sikre dette.

Tidsbegrensning

En viktig regel å huske er at den sakkyndige ikke skal oppbevare dokumentene i saken etter at oppdraget er avsluttet. Dette inkluderer også dokumenter som den sakkyndige har utarbeidet. Dokumentene kan kun oppbevares så lenge det er nødvendig for senere arbeid eller vitnemål i saken. Når oppdraget er avsluttet, må alle dokumentene makuleres, og digitale dokumenter må slettes.

Framlegging av arbeidet i domstolen

Dersom en sakkyndig er oppnevnt av domstolen, har vedkommende plikt til å møte for å avgi forklaring i rettsmøte. Dette er regulert i tvisteloven § 25-5. I tillegg kan en sakkyndig som er engasjert av en privat part bli innkalt som sakkyndig vitne, jf. tvisteloven § 25-6.

Det er vanlig at den rettsoppnevnte sakkyndige følger hovedforhandlingen frem til prosedyrene for å få et bedre grunnlag for sine vurderinger. Domstolen vil vurdere om dette er hensiktsmessig. I retten kan den sakkyndige stille spørsmål til parter, vitner og andre sakkyndige når det er nødvendig for å utføre sakkyndigoppdraget.

Muntlig forklaring

Under den muntlige framstillingen i retten er det viktig å behandle partene respektfullt. Partene bør ikke overraskes av ny informasjon i muntlig form i etterkant av den skriftlige rapporten. Den sakkyndige skal være forberedt og ha med seg dokumenter og andre bevis hvis retten ber om å få dette framlagt.

Kvalitetsvurdering av rapporter

Retten kan kvalitetsvurdere rapportene ved å stille kritiske spørsmål til den sakkyndige om hvordan vedkommende har innhentet og selektert informasjon, hvilke opplysninger den sakkyndige har lagt til grunn for sine slutninger, om alternative hypoteser er vurdert, og om den sakkyndige har stilt relevante spørsmål til partene.

Samvær med ammende barn: Hvordan finne balansen mellom nærhet og delt omsorg?

av
foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

Innledning: Når foreldre går gjennom et samlivsbrudd, kan spørsmålet om samvær med et ammende barn være en utfordring. I denne alderen er ammingen fortsatt en viktig del av barnets ernæring og tilknytning til mor. Men samtidig ønsker også far å delta i barnets utvikling og være en aktiv omsorgsperson. Så hvordan finner man balansen mellom nærhet og delt omsorg?

  1. Barnets beste: Det viktigste utgangspunktet når man vurderer samvær med et ammende barn er alltid barnets beste. Hva vil gi barnet den tryggheten og omsorgen det trenger i denne alderen?
  2. Kommunikasjon og samarbeid: En god dialog mellom foreldrene er essensiell. Diskuter åpent og ærlig om barnets ammebehov, og hvordan man kan tilrettelegge for samvær uten at det går på bekostning av ammingen.
  3. Fleksibilitet og tilpasning: Samværsordningen bør være fleksibel og tilpasses barnets individuelle behov. For barn som ammer, kan det være hensiktsmessig å ha hyppige og korte samvær, slik at barnet fortsatt kan få nærhet og trøst hos mor.
  4. Gradvis introduksjon av fast føde: Når barnet nærmer seg 6 måneder, kan man gradvis introdusere fast føde i tillegg til ammingen. Dette åpner opp for muligheten til lengre samvær med far, da barnet ikke er like avhengig av brystmelk som før.
  5. Støtte fra helsepersonell: Rådfør deg med helsepersonell, som leger eller jordmødre, for å få råd og veiledning basert på barnets individuelle behov. De kan bidra med kunnskap og råd for å sikre en god balanse mellom samvær og amming.
  6. Gradvis overgang til overnattingssamvær: Når barnet nærmer seg 1 år og avvenning fra nattamming er naturlig, kan man begynne å vurdere overnattingssamvær med far. Dette kan være en gradvis prosess, der barnet får tid til å tilpasse seg den nye rutinen.
  7. Utvikling av trygge overleveringsrutiner: Sørg for å utvikle trygge overleveringsrutiner mellom foreldrene. Dette kan bidra til at barnet føler seg trygg og ivaretatt under samværet med far.
  8. Respekt for mors rolle: Selv om far ønsker å være en aktiv omsorgsperson, er det viktig å respektere mors rolle som den primære omsorgspersonen i denne alderen. Barnet trenger fortsatt nærhet og trygghet fra mor, og samværet med far bør ikke gå på bekostning av dette.

Samvær med et ammende barn i alderen 6 måneder til 1 år krever en balanse mellom nærhet og delt omsorg. Kommunikasjon, tilpasning og respekt for barnets behov er nøkkelfaktorer. Ved å ha en åpen dialog og ta hensyn til barnets utvikling, kan man finne løsninger som ivaretar både ammingen og far-barn-relasjonen. Husk at hvert barn er unikt, og det er viktig å tilpasse samværsordningen etter barnets individuelle behov.

Den sakkyndige rapporten i saker etter barneloven: Hva må du vite?

av
Barnelovsaker, Sakkyndig rapport, Barnets beste interesse, Den sakkyndiges rolle, Tvisteloven, Sakkyndig vurdering, Foreldrekonflikt, Juridisk rådgivning, Barns rettigheter, Familievernkontor, Barnefordeling, Barns omsorgsbehov, Juridisk bistand, Psykologisk utredning, Barnelovens krav, Domstolsavgjørelser, Konfliktløsning, Samværsrett, Advokat for barn, Barnefordelingssaker, Familiemedling, Sakkyndig psykolog, Juridisk prosess, Foreldrerettigheter, Barns psykiske helse, Rettslige spørsmål, Barnerettigheter, Foreldrekonflikthåndtering, Sosialtjenesten, Juridisk veiledning.

Formålet med den sakkyndige rapporten er å gi en grundig vurdering av faktiske forhold i en sak etter barneloven. Rapporten skal hjelpe domstolen med å fatte beslutninger som ivaretar barnets beste interesse. Det er viktig å merke seg at hver sak er unik, og derfor vil den sakkyndige rapportens innhold variere avhengig av sakens kompleksitet og omfang.

Den sakkyndige rapporten skal utformes som et selvstendig dokument som er forståelig for alle parter, selv de som ikke har spesialisert kunnskap om saken. Her er noen nøkkelretningslinjer for innhold og utforming:

1. Opplysningenes opprinnelse

Det må tydelig fremkomme hvilke opplysninger som er resultatet av den sakkyndiges eget arbeid, hva som er hentet fra dokumenter i saken, og hvilke kilder som ble brukt som datagrunnlag. Det er viktig å unngå overdreven bruk av psykologisk fagterminologi, men hvis nødvendig, må slike begreper forklares.

2. Kort, poengtert og leservennlig

Rapporten bør være kortfattet, men samtidig poengtert og pedagogisk oppbygd. Det innebærer å presentere vesentlig informasjon uten at det går på bekostning av klarhet og begrunnelse. Opplysninger bør gis i en oppsummert form, selv om noen sekvenser fra samtaler eller observasjoner kan gjengis detaljert for å illustrere viktige poenger. Det bør også tilstrebes en beskrivende stil for å fremme objektivitet.

3. Beskrivelser og vurderinger

Rapporten skal inneholde en grundig beskrivelse av det observerte og den sakkyndiges vurderinger. Den sakkyndige skal besvare alle mandatets punkter, og eventuelle unbesvarte punkter skal begrunnes. Det er også viktig å drøfte alternative hypoteser og tolkningsmuligheter før konklusjoner trekkes.

4. Barnets behov i fokus

Barnets behov skal være i sentrum av utredningen. Den sakkyndige skal belyse foreldrenes refleksjoner rundt hvordan barnets behov best kan ivaretas.

5. Underskrift og innsending

Rapporten avsluttes med den sakkyndiges underskrift. Den skal sendes til Barnesakkyndig kommisjon for gjennomgang og vurdering, med kopi til oppdragsgiver.

Kilde: veileder-for-sakkyndig-utredningsarbeid-i-foreldretvistsaker-etter-barneloven-.pdf (regjeringen.no)

Familievernets tjenester: Støtte for familier i alle faser

av
familievernets tjenester

Familier kommer i alle former og størrelser, og hver familie har sine unike utfordringer. Enten dere er førstegangsforeldre med små barn eller erfarne foreldre, kan det være strevsomt å få familielivet til å fungere. Heldigvis er det hjelp å få. I Norge tilbyr familievernet en rekke tjenester for å støtte familier i alle faser av livet.

En av disse tjenestene er foreldreveiledning. Dette er et tilbud til foreldre som trenger støtte for å ivareta rollen som foreldre. Veiledningen kan være individuell eller i gruppe, avhengig av foreldrenes behov og preferanser.

En annen tjeneste er familieterapi. Dette er et tilbud der familien sammen kan snakke med og få hjelp fra en terapeut. Familieterapi tilbyr hjelp til å avdekke negative familiemønstre og til å endre disse mønstrene. Dette kan være spesielt nyttig for familier som opplever konflikter eller andre utfordringer.

Familievernet tilbyr også en rekke kurs og samtalegrupper. Eksempler på disse inkluderer foreldreveiledning i ICDP (International Child Development Programme), Circle of Security, COSp-kurs, og foreldreveiledning for fedre. Det er også spesifikke kurs for foreldre til tenåringer, sinnemestringskurs, og kurs for å bryte voldsarven. I tillegg tilbyr de behandlingstilbud til familier der det har forekommet seksuelle overgrep.

For familier der en eller flere medlemmer har gjort tjeneste for Forsvaret i utlandet, tilbyr familievernet spesifikke tjenester hvis det oppstår samlivs- og relasjonsproblemer.

Det er viktig å merke seg at alle familievernets tilbud er gratis, og det er ikke nødvendig med henvisning for å ta i bruk tjenestene. Det finnes familievernkontor over hele landet, så det er lett å finne hjelp uansett hvor du bor.

Hvis du eller noen i familien din trenger støtte, er det bare å ta kontakt med ditt lokale familievernkontor for en uforpliktende prat. De er der for å hjelpe deg og din familie til å trives og fungere best mulig sammen.

Håndtering av konflikter om barneoppdragelse etter skilsmisse

av
Foreldrekonflikter og deres innvirkning på barnets psykiske helse

Etter en skilsmisse kan det oppstå mange utfordringer, og en av de mest fremtredende kan være konflikter rundt barneoppdragelse. Når to foreldre har forskjellige syn på oppdragelse, kan det skape spenninger som kan påvirke barna.

Foreldre har ofte ulike oppdragelsesstiler, og disse forskjellene kan bli mer fremtredende etter en skilsmisse. Dette kan skape forvirring og usikkerhet for barna, som kan oppleve at det er to forskjellige sett med regler og forventninger å forholde seg til.

For å minimere konflikter og skape et stabilt miljø for barna, er det viktig at foreldrene samarbeider om oppdragelsen. Dette kan innebære å diskutere og bli enige om grunnleggende regler og forventninger, og å sørge for at begge foreldrene er involvert i viktige beslutninger om barnas liv.

Det kan også være nyttig å søke råd fra eksperter, som psykologer og familierettsadvokater. De kan gi veiledning om hvordan man best kan håndtere konflikter om barneoppdragelse, og hvordan man kan arbeide sammen for å gi barna en stabil og støttende oppvekst.