Hjemmel, rekkevidde og formål Barneloven gir en uttrykkelig adgang til å fastsette vilkår for hvordan samvær skal gjennomføres. Hjemmelen åpner for skreddersøm i den konkrete saken, men krever at tiltakene forstås som verktøy for barnets behov, ikke som goder eller sanksjoner rettet mot foreldre. Vilkår kan etableres både ved rettsavgjørelse og i avtale mellom foreldrene. … Les mer
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres i Folkeregisteret. Spørsmålet om «mer enn ett etternavn» lar seg ikke besvare med et enkelt ja eller nei uten presisering. Barn kan ha ett etternavn, men dette én-etternavns-prinsippet rommer to varianter: et enkelt etternavn eller et dobbelt etternavn. Dobbelt … Les mer
Bostedsforelderens handlingsrom Barn som sier nei til samvær, utløser et konkret ansvar for bostedsforelderen: å legge til rette for kontakt, men samtidig beskytte barnet mot urimelig belastning. Handlingsrommet er ikke binært. Det ligger mellom passiv aksept av barnets nei og fysisk eller psykisk press for å få barnet av gårde. Rammene følger av prinsippet om … Les mer
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens hovedregler, skjønnspraksis og hvem som kan melde inn navnet. Spørsmålet om frihet ved valg av fornavn til barn besvares best ved å starte i lovens formål og plikter: Alle skal ha fornavn, og navnet må tas, endres eller … Les mer
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres i regelverket, og hvilke praktiske konsekvenser målemetoden har når barnebidrag fastsettes. Ordningen med samværsklasser er laget for å oversette samværsomfang til en forutsigbar, standardisert kroneverdi. NAV tar ikke mål av seg til å prisfastsette hver time barnet tilbringer hos den ene eller den … Les mer
Rammene for sommerferiesamvær Sommerferien er en særstilling i samværsretten fordi den bryter opp skolens rytme og åpner for lengre, sammenhengende perioder. Den som utformer en ordning, må derfor ikke bare telle dager, men vurdere hvordan tid faktisk oppleves og brukes. Hovedspørsmålet er om barnet får en sommer med tilstrekkelig ro, forutsigbarhet og meningsfulle aktiviteter, samtidig … Les mer
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår i bruttoinntekt, hvordan nettoformue beregnes, når fradrag for forsørgelse gis, og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder etter 15. oktober 2025. Den nye økonomiske modellen for fri rettshjelp forutsetter at betalingsevnen beregnes etter faste, transparente komponenter. Formålet er å gi likebehandling og forutsigbarhet, … Les mer
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen utvides i bredden, men uten mulighet til å fravike de økonomiske vilkårene i enkeltsaker. Utgangspunktet er endret. Den tidligere ordningen kombinerte absolutte grenser og snevre dispensasjonsbestemmelser for tilfeller der kostnadene ble uforholdsmessige. Med den nye modellen bygger vurderingen på betalingsevne, ikke … Les mer
Hvordan private rettshjelpsforsikringer påvirker adgangen til fri rettshjelp etter 15. oktober 2025: subsidiaritetsprinsippet, dekning av forsikringsegenandel og rammen for tilleggskrav når forsikringen ikke strekker til. Rammeverket er klart: Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand når partens betalingsevne ikke bærer kostnaden alene. Ordningen er samtidig subsidiær. Finnes det en privat … Les mer
Søskenrelasjonen som rettslig moment Søskenrelasjonen er ikke en egen, løsrevet rettighet i samværssaker mellom foreldre. Den opptrer som et sentralt moment i helhetsvurderingen av barnets beste. Det gjelder både der foreldre deler omsorgen mellom seg, og der barna bor fast hos én forelder. Det praktiske utgangspunktet er hvilke relasjoner barnet faktisk lever i: hvor ofte … Les mer
En gjennomgang av hvem som kan omfattes av fri rettshjelp i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, med vekt på rettshjelpsloven § 4, forholdet til barneloven og unntakene for andre enn fysiske personer. Klart rettet mot advokaters og partsrepresentanters behov for korrekt avgrensning og praktiske vurderinger. Barnelovssaker berører grunnleggende interesser for barnet og foreldre. … Les mer
Barn med delt fast bosted kan regnes i begge hushold ved bostøtte, forutsatt at avtalen om delt fast bosted er registrert i Folkeregisteret. Ingressen skal være kort og presis. Ved delt fast bosted gir regelverket for bostøtte adgang til at begge foreldre kan føre samme barn i hver sin søknad. Nøkkelen er registrering i Folkeregisteret … Les mer
Domstolene behandler foreldretvister innenfor et normativt rammeverk der barnets beste og barnets medvirkning utgjør ledelinjer. Disse ledelinjene er ikke løsrevet fra fagkunnskap; de er allerede integrert i rettskildene. Dermed handler mange saker mindre om å generere ny klinisk innsikt og mer om å anvende rettslige standarder på et opplyst faktum. Når opplysningen av saken kan … Les mer
Barn kan bare ha én folkeregistrert adresse ved delt fast bosted; registreringen avgjør dokumentstrøm, skolekrets, flyttekompetanse og flere forvaltningsmessige beslutninger. Foreldre som avtaler delt fast bosted etter barneloven, møter raskt spørsmålet om hvilken adresse som skal stå i Folkeregisteret. Delt fast bosted innebærer lik rettslig stilling på de beslutningene som er knyttet til det å … Les mer
Begrepsavklaring og avgrensning Foreldrefiendtliggjøring viser til et mønster der et barn utvikler sterk og vedvarende motvilje mot en forelder uten tilstrekkelig saklig grunn i den forelderens faktiske omsorgsutøvelse. Fenomenet beskriver ikke en diagnose, men et relasjonelt forløp preget av påvirkning, lojalitetskonflikt og kommunikative rammer som gjør det vanskelig for barnet å bevare en meningsfull relasjon … Les mer
Rettslig ramme Utgangspunktet er bevisforbud ved lovbestemt og profesjonsbestemt taushetsplikt. Tvisteloven § 22-3 avskjærer bevis som krenker lovbestemt taushet, mens § 22-5 oppstiller et særskilt bevisforbud for betroelser til bestemte yrkesutøvere. Straffeprosessloven § 119 speiler dette i straffesaker. Disse reglene verner fortroligheten i familievernet og begrenser hva domstolen kan motta av forklaringer uten gyldig samtykke. … Les mer
Kort veiledning til hvordan rettshjelpskalkulatoren fungerer, hva den beregner, og hvordan den skal brukes både med og uten innlogging i rettshjelpsportalen. Oppdatert for endringene som trådte i kraft 15. oktober 2025. Rettshjelpskalkulatoren er inngangsporten til å vurdere om en søker kan få fri rettshjelp og i tilfelle hvilken egenandel som skal betales. Den er bygget … Les mer
Oppdatert veiledning for advokater, rettshjelpere og privatpersoner om innsending via søknadsportalen for rettshjelp, videre bruk av Aktørportalen mot domstolene, og unntakene fra digital innsending. Den 15. oktober 2025 ble innsendingsløpet for rettshjelp standardisert. All hovedflyt i saker som hører under statsforvalteren, domstolene eller Trygderetten, er samlet i en felles søknadsportal for rettshjelp. Portalen er etablert … Les mer
Dokumentmengde og dommerens blikk I mange planmøter foran en hovedforhandling blir dokumentutdraget møtt med en viss tretthet. Dommeren registrerer mengden, bemerker at mye er gammelt, og antyder at det kanskje ikke er nødvendig å gå inn i alt. Intuitivt kan det virke riktig: Barnet lever i nåtid, og rettens oppgave er å ta stilling til … Les mer
For barnelovssaker om foreldreansvar, fast bosted og samvær: søknad om fri sakførsel går i rettshjelpsportalen, salæroppgaven går i Aktørportalen. Dette følger av rettshjelpsforskriften og domstolenes regler for elektronisk kommunikasjon. I saker etter barneloven der advokat på vegne av klient søker fri sakførsel, skal søknaden sendes digitalt gjennom søknadsportalen for fri rettshjelp (rettsrad.no). Hjemmelen er rettshjelpsforskriften … Les mer