Hvordan vinne en krig med en psykopat

 Hvordan vinne en krig med en psykopat

«Hvordan vinne en krig med en psykopat», «Hvordan vinne krigen med psykopaten» eller «Hvordan vinne rettssak mot en psykopat» er gjengangere hos mange som tar kontakt med meg. De har lest dette og er overbevist om at eksen er psykopat. Noen sender meg til og med artikler om psykopater og hvordan de må håndteres.

Det kan være at det i noen saker er relevant informasjon å hente i disse skriveriene på nettet og man skal alltid huske at det finnes slike situasjoner som beskrives, men det er for mange som ukritisk tar til seg slik informasjon og tror det gjelder egen situasjon. Fordelen en erfaren barnerettsadvokat har som ikke en part i en foreldrekonflikt har er sammenligningsgrunnlag. En god advokat har sett mange situasjoner og vet at en melding fra eksen hvor man ikke får viljen sin ikke gjør et samarbeid dårlig eller vedkommende til psykopat.

Alle som skal samarbeidet etter et samlivsbrudd vil oppleve at den andre er urimelig i egne øyne fra tid til annen. Det er normalt. Det er helt normalt.

Så det første er å reflektere litt rundt om uenighet, vanskelig samarbeid, motstridighet osv bare er et samarbeid med visse utfordringer eller om det er uttrykk for noe mer. Vær også bevisst på hva motparten sier om deg og hvordan motparten oppfatter deg.

Så må man vurdere kildene. Hvem har skrevet om psykopatmøter? Er det en kreditert psykolog eller psykiater? Da er det kanskje greit å lese grundig. Er det en såret part som har tapt en sak? kan fortsatt være nyttig, men les da med noe mer kritiske øyne. Hvilket domene ligger informasjonen på? Hva annet skrives det om på samme nettsiden? Hvilke kilder refereres det til i det som skrives? Kan den som skriver ha et motiv? noe vedkommende ønsker å oppnå annet enn å dele erfaringer eller informasjon?

Forøvrig er det greit å ha noen nyanserte tanker om selve begrepet psykopat.

I denne artikkelen sier Randi Rosenqvist følgende:

Psykopati er en samling av personlighetstrekk. Vi har alle en personlighet som består av veldig mange personlighetstrekk. Jeg foretrekker heller begrepet «å ha mange psykopatiske trekk».

Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem.

Dette går jeg ikke med på. Noen må gjøre noe!

Dette går jeg ikke med på. Noen må gjøre noe!

Flere ganger får jeg slike utsagn servert på telefon og i møter med klienter. Det er ingen som gjør noe for deg om du er misfornøyd. Barneloven er lagt opp slik at enten så blir foreldrene enige eller så må en dommer i tingretten ta en avgjørelse. For at en dommer skal ta en avgjørelse så må den som er misfornøyd med tingenes tilstand sende inn stevning i saken. Altså gå til retten med saken. En sak for retten kan selvfølgelig også ende med enighet mellom partene (rettsforlik), men poenget er at det er ingen andre som har myndighet til å bestemme når partene ikke klarer å bli enige. Det finnes ikke noe organ som våker over barneloven og sørger for at foreldrene forholder seg til de prinsipper loven gir uttrykk for.

Det kan nok for mange virke litt hardt når de får beskjed om at det ikke er annet å gjøre enn å ta saken til retten, men mange saker etter barneloven hvor enighet har vært forsøkt over tid, lar seg ikke løse på annen måte enn at det bringes inn for den eneste instansen som kan ta en avgjørelse som foreldrene må følge.

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

 

Hvordan er sammensetningen av fylkesnemnda?

Når en sak skal avgjøre i Fylkesnemnda sitter det en fagdommer i midten. Med fagdommer i denne sammenheng mener jeg jurist. Altså en nemndleder. Ved siden av sitter en fagkyndig meddommer, som regel en psykolog, og en lekdommer uten særskilt fagkompetanse som skal være relevant i saken.

Denne sammensetningen er bestemt i barnevernloven § 7-2:

§ 7-2.Fylkesnemndas sammensetning

Hver fylkesnemnd skal bestå av

a) en eller flere ledere som fyller kravene til dommere,
b) et utvalg av fagkyndige, og
c) et alminnelig medlemsutvalg. Departementet kan bestemme at utvalget skal deles i underutvalg som dekker ulike deler av nemndas geografiske område.

Departementet oppnevner utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c. Oppnevningen gjelder for fire år om gangen. Medlemmer til utvalg som nevnt i første ledd bokstav c, skal tas fra utvalget for meddommere som velges i henhold til domstolloven § 66 første ledd.

Departementet kan gi forskrifter om hvilke krav som skal stilles til medlemmene av utvalg som nevnt i første ledd bokstav b og c.

Skal barn som høres ha tilbakemelding flere ganger i løpet av en prosess?

skal barn ha tilbakemelding etter midlertidige avgjørelser eller avtaler

I barneloven § 61, første ledd, nr. 4 står det bl.a at

Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.

Dette er altså en «skal» regel. Det vil si at en kan ikke unnlate å gi barnet tilbakemelding om dette. Noen ganger er hvem og hvordan betydelig viktigere enn i andre saker, men det skal gjøres. Spørsmålet som jeg reiser i dette innlegget er om barnet har krav på tilbakemelding også når det er inngått midlertidige avtaler f.eks. mellom saksforberedende møter eller om det bare er hvor saken er endelig avsluttet at barnet skal gis tilbakemelding. Evt. om dette er noe man kan gjøre etter hva som er hensiktsmessig i hver enkelt sak.

Noen innspill, tanker, i denne sammenheng er:

  1. Det beste for barnet, jf. § 48 skal gjelde ikke bare resultatet i saken, men også prosessen. Kan man si at dersom det beste for barnet er flere tilbakemeldinger så er det også det man bør gjøre?
  2. Ordlyden viser til utfallet av «saken» og det kan peke på utfallet av stevningen og da det endelige resultatet. Til eksempel så er «sak» i barnelovens forstand stevning og ikke begjæring. Derfor har man bestemmelsen i § 60 om at man kan få en midlertidig avgjørelse før sak er reist.
  3. Det er tilfeller hvor nettopp at barnet får tilbakemelding også i utprøving av avtaler midlertidig at avtalens gjennomføringskraft og soliditet kan avhenge av hvordan barnet får formidlet enigheten. Dette gjelder spesielt i saker hvor en mistenker at bostedsforelder påvirker barnets motvilje til samvær.
  4. Et annet argument kan være at dersom barnet uttaler seg ved flere anledninger etterfulgt av avgjørelser eller avtaler så skal tilbakemelding gis. Det er ikke uvanlig at et barn blir hørt før et saksforberedende møte og at et barn blir hørt igjen før neste saksforberedende møte eller hovedforhandling. Det at barnet høres flere ganger og da at barnets mening i flere avtaleverk eller avgjørelser tas hensyn til enten på forskjellige måter eller at barnet endrer mening, kan tilsi at barnet får tilbakemelding de gangene barnet har kommet med sine innspill.

Forarbeidene (Prop.85 L (2012-2013)) har ikke tatt for seg denne problemstillingen

Forslaget om en ny bestemmelse hvor beslutningstakeren (dommeren) får ansvar for at barnet blir orientert om utfallet av saken og forklart hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til, er fremmet for å bringe norsk rett bedre i samsvar med barnekonvensjonen. I de generelle kommentarer til artikkel 12 uttrykker FNs barnekomité seg slik:

«Siden barnet har rett til å kreve at hans eller hennes synspunkter blir tillagt behørig vekt, skal beslutningstakeren orientere barnet om utfallet av prosessen, og forklare hvordan hans/hennes synspunkter er blitt tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig. Informasjonen kan gi barnet grunnlag for å insistere, samtykke eller legge fram et nytt forslag, eller den kan motivere barnet til å fremme en anke eller en klage, dersom det dreier seg om en rettslig eller administrativ prosedyre.»

Departementet kan ikke se at hensynene Borgarting lagmannsrett viser til, se kapittel 6.2.3, skal stå i veien for barnas mulighet for å få tilbakemelding om resultatet fra dommeren selv eller den vedkommende peker ut. Dommeren vil ha mulighet til å la seg bistå ved orienteringen av en sakkyndig eller annen særlig egnet person. Dommeren kan også peke ut noen som skal orientere barnet og gi føringer om hvordan det skal skje. Dersom en sakkyndig tidligere har snakket med barnet, vil det ofte være den foretrukne løsningen at den samme personen orienterer barnet. I de tilfeller der det er oppnevnt en advokat eller en annen representant for barnet, kan det være mest hensiktsmessig at denne gir orienteringen. Det er sentralt at tilbakemeldingen tilpasses barnets alder og modenhet.

Departementet foreslår at tilbakemeldingsplikten plasseres i barneloven § 61 første ledd nr. 4

Jeg tenker at loven nok tar sikte på at det er «saken» og dermed den endelige avgjørelsen lovteksten tar sikte på å dekke, men samtidig antar jeg også at dersom det tilfører saken noe positivt og da er barnets beste at det gjøres, så bør det åpnes for at det også gjøres etter midlertidige avtaler/avgjørelser.

 


Ønsker du bistand i din sak etter barneloven? Ring advokat Wulff Hansen på 751 75 800

Juleferie

julesamværFor mange barn har nå juleferien startet og da også julesamværet. Noen barn skulle ønske de slipper å reise fra der de er og til et annet sted å feire jul, mens andre gleder seg masse til å feire jul dit de skal. Situasjonene er forskjellige og det er alltid vanskelig for noen. For noen barn blir det lettere med årene og for noen blir det bare vanskeligere. Noen barn opplever at det skjer ting på julesamvær som for mye alkohol, skuffende lite oppmerksomhet eller andre negative ting, mens andre får et etterlengtet gjensyn med nær familie, slekt og venner som de ikke har sett på en stund.

Mange foreldre snakker om sin situasjon med sine barn som om deres opplevelser er universell, men husk at det er mange opplevelser og mange nyanser for alle involverte. Det er vanskelig å finne perfekte løsninger og noen ganger er gode nok løsninger det man bør strebe etter. Et barn som ikke ønsker å reise på julesamvær er ikke alltid avgjørende opp mot en skuffet forelder som har gledet seg lenge og som ikke får se sitt barn. Det er ikke ja eller nei, null eller hundre, svart eller hvit. Det er som regel noe i mellom. En avveining. En helhetsvurdering. En avgjørelse som kan være vanskelig for både mor, far og barn.

God jul

Tvangssaker etter barneloven – ikke i Aktørportalen

Tvangssaker etter barneloven ikke i Aktørportalen

Så langt har ikke TVA-saker (saker om bruk av tvang etter barneloven § 65) vært mulig å administrere i Aktørportalen. Etter å ha blitt vant med Aktørportalen i både sivile saker og straffesaker er det frustrerende når det er en sakstype som dette som ikke kan anlegges eller benytte Aktørportalen. TVA-saker gjennomføres som de fleste andre sivile saker ved at det anlegges sak i det som ligner på en stevning, men kalt en begjæring, og har ofte en god del bilag ettersom man søker å bevise at den andre part ikke følger en dom eller et rettsforlik. Det blir derfor ofte en hybridløsning hvor noe sendes i post mellom advokater og domstol, mens noe sendes på vanlig epost og noe på krypterte epostløsninger gjennom domstolen. Min opplevelse er også at flere domstoler ikke i samme grad følger opp disse sakene som saker i Aktørportalen. Altså at det noen ganger kan gå en del tid mellom prosesshandlinger fordi domstolen ikke pusher på tilstrekkelig. Noe som selvfølgelig er mot denne sakstypens natur. Spesielt gjelder dette saker hvor barneloven § 65a benyttes.

 

§ 65 a.Bruk av sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta i saker om tvangsfullføring

Før retten tek avgjerd om tvangsfullføring, kan den oppnemne ein sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta for å mekle eller ha samtalar med foreldra. Føremålet med meklinga eller samtalane er å få foreldra til å oppfylle pliktane sine frivillig. Retten kan fastsetje eit mandat for utføring av oppdraget.

Retten skal setje ein frist for utføringa av oppdraget, normalt ikkje lenger enn to veker etter oppnemninga. Fristen kan forlengjast om retten meiner ei frivillig løysing mellom foreldra er mogeleg om meklinga eller samtalane held fram.

Den som har fått oppdrag etter første leddet, skal innan fristen levere ei utgreiing med opplysningar om kva for tiltak som er sette i verk mv. Opplysningar om andre vesentlege omstende for saka skal gå fram av utgreiinga.

I saker om tvangsfullføring gjeld § 61 første leddet nr. 3 tilsvarande.

Krisestemning i media grunnet samværssabotasje

Samværssabotasje

De siste dagene har det vært en del mediadekning knyttet til samværssabotasje. Det har bl.a. vært vist til at noen samværsforeldre opplever at barnebidraget øker selv om mindre samvær både er mot deres vilje og kanskje på tross av en avtale eller dom. Her er bare noen av artiklene den siste tiden

Det er i hovedsak TV2 som har pushet på denne saken. Det som synes å mangle i fremstillingene er hva som er samværssabotasje. Når kan man si at samværet saboteres og når kan man si at en bostedsforelder berettiget begrenser samværet?

Hvis en ikke har en bred drøfting hvor risiko for overgrep, rus, vold osv løftes frem som vanlige årsaker til samværsnekt og dermed også sabotasje av en dom om samvær eller forlik om samvær, så blir debatten meningsløs. Det er i barneloven regler som gjør at den som mener seg utsatt for samværssabotasje har rett til å få saken sin vurdert. Enten kan vedkommende anlegge en vanlig sak med en begjæring om midlertidig avgjørelse, vedkommende kan også begjære en midlertidig avgjørelse uten samtidig å reise sak dersom det foreligger særlige grunner og det er regler om tvangsfullbyrdelse av samvær hvis samværet er et resultat av en dom eller et rettsforlik (eller reglene i bl. § 55.) Spørsmålet er da hvor mange som rent faktisk er utsatt for en urettmessig samværssabotasje som varer over mer enn noen få uker? Det kan nok tenkes noen tilfeller hvor den som er utsatt for sabotasjen ikke har råd til å bruke rettssystemet, men for de som har midlene til det, forsikringsordning som dekker det eller fri rettshjelp, vil det naturlige være å få saken prøvd. Gjentakende sabotasje av samvær som viser seg ikke å være berettiget vil også kunne begrunne at retten velger å endre barnets faste bosted.

Ny barnelov 2020: Plikt til å si ifra hvis noe kommer i veien

Ny barnelov 2020: Plikt til å si ifra hvis noe kommer i veien

Forslag til bestemmelse om ansvar for at samvær blir gjennomført har tatt med en lovfestet plikt til å si ifra i rimelig tid hvis noe kommer i veien for det avtalte samvær. Dette er et punkt som ofte tas med i forliksavtaler mellom foreldre. Det er en kodifisering av folkeskikk. Det er vanskelig å se nødvendigheten av å lovfeste en slik kjøreregel da den vil være vanskelig å tvangsgjennomføre.

§ 8-6 Ansvaret for gjennomføring av samvær

Begge foreldra har ansvar for at samværsretten blir oppfylt. Foreldra skal gje kvarandre melding i rimeleg tid om noko kjem i vegen for det avtalte samværet.

 

(vær oppmerksom på at dette er ikke et lovforslag som er vedtatt.)

Forslag til ny barnelov 2020: Gjensidig rett til samvær og når er det greit å fastslå at det ikke skal være samvær

Gjensidig rett til samvær og når er det greit å fastslå at det ikke skal være samvær

I NOUen (NOU 2020:14) er det foreslått å slå sammen de gjensidige rettighetsbestemmelsene i nåværende § 42 og § 43 til en bestemmelse i ny lov. Nå er det i § 42 en bestemmelse som sier; «Barnet har rett til samvær med begge foreldra, jamvel om dei lever kvar for seg»

og i § 43; «Den av foreldra som barnet ikkje bur saman med, har rett til samvær med barnet om ikkje anna er avtala eller fastsett.»

I tillegg har det som nå er § 43, første ledd, 3. pkt fått plass i bestemmelsen. Altså at dersom det ikke er til barnets beste så skal det ikke være samvær. Det kan i den forbindelse være greit å påpeke at den nye ordlyden utelater at det er retten som kan komme til at det ikke skal være samvær.

Bestemmelsen fremstår i hoedsak å være en opprydding i språk og unødig mye ordbruk for å få frem budskapet.

Lovforslag: § 8-1 Barnet og foreldra sin rett til samvær

Barnet og den forelderen som barnet ikkje bur fast saman med, har rett til samvær med kvarandre. Dersom samvær ikkje er til det beste for barnet, skal det ikkje vere noko samvær.

Forslag til ny bestemmelse om samtykke fra forelder med foreldreansvar ved flytting

Forslag til ny bestemmelse om samtykke fra forelder med foreldreansvar ved flytting

I forslag til ny barnelov (NOU 2020:14) er det fremmet et forslag om muligheten til å flytte når begge foreldrene har del i foreldreansvaret. Det presiseres at dette er et forslag i en NOU og er ikke vedtatt i skrivende stund som lov.

§ 6-9 Flytting

Den eller dei som har foreldreansvaret, kan ta avgjerd om at barnet skal flytte. Når foreldra har sams foreldreansvar, kan barnet berre flytte dersom begge samtykkjer til det.

Eit barn som har fylt 12 år, kan ikkje flytte utan ein forelder som har foreldreansvar, om ikkje barnet sjølv samtykkjer til det.

Dersom det er reist sak om foreldreansvaret, kan barnet ikkje flytte før saka er avgjord.

Dersom ein av foreldra vil flytte og det er gjort avtale eller teke avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast tre månader før flyttinga.

Flytting tyder i denne lova at barnet flyttar ut av landet eller til ein annan bustad innanlands som forlengjer reisevegen mellom bustadene til foreldra vesentleg.

 


Forslaget i § 6-9 vil innebære at flytting hvor avstand mellom bostedshjem og samværshjem blir vesentlig lengre, vil kreve at samværsforelder samtykker dersom han/hun har del i foreldreansvaret.

Dette vil være en vesentlig nyskapning i lovverket da samtykke til flytting ikke tidligere har vært nødvendig annet enn flytting ut av landet.

I nåværende lovgivning er det en varslingsplikt på 3 mnd for den som ønsker å flytte, samt et krav om mekling. I bestemmelsens 4. ledd så er denne varslingsplikten videreført. Etter lovforslaget vil varsling bare aktualisere seg når en bostedsforelder som har foreldreansvaret alene ønsker å flytte.

Det foreslås altså at for at bostedsforelder må ha samtykke fra samværsforelder ved flytting som medfører en vesentlig lengre reisevei mellom hjemmene dersom det er felles foreldreansvar.

Hva kan de prosessuelle konsekvensene av dette være? Sannsynligheten er, slik jeg ser det, at det vil medføre et stor økning i saker om foreldreansvar. Flytting er et vanlig fenomen av mange grunner. Mange flyttinger skjer mot samværsforelders ønske, men aksepteres i mange tilfeller uten rettslig konflikt. Behovet for å flytte på grunn av ny partner, familiære forhold, arbeidsforhold eller annet vil nok ikke bli mindre og dermed så vil behovet for å ha foreldreansvaret alene og ta en slik avgjørelse alene bli viktig for mange.

Det har ofte vært en holdning fra domstolene, sakkyndige og enkelte advokater om at foreldreansvaret er nesten innholdsløst og at det er sjeldent problemer knyttet til å utøve dette i fellesskap viser seg. Ved å tillegge foreldreansvaret en så viktig rettighet vil betydelig flere mene at det er barnets beste å ha foreldreansvaret alene da den andre urimelig stopper et behov for å flytte.

I 3. ledd fremgår det at dersom det er reist sak om foreldreansvaret så kan ikke den som ønsker å flytte gjøre dette før saken er avgjort.

Spørsmålet er om ikke det like godt fortsatt kan tillegge fast bosted å flytte innat i landet, men innføre en tilsvarende bestemmelse som sier at dersom samværsforelder reiser sak om fast bosted så kan ikke flytting gjennomføres før saken er avgjort. På en andre siden er ikke denne beskyttelsen like god ettersom man kan tenke seg flere situasjoner hvor en samværsforelder ikke mener det beste for barnet er å skifte bosted, men samtidig mener at det er viktig å opprettholde samværssystemet som er uten vesentlig lengre reisevei.

Det blir spennende å følge lovprosessen videre og se om denne bestemmelsen blir endelig vedtatt uten store endringer.