christianwulffhansen.no åpner

Advokat Christian Wulff Hansen

christianwulffhansen.no

I dag har nettsiden christianwulffhansen.no åpnet forsiktig.

Siden er en samleside for advokat Christian Wulff Hansen. Den samler trådene på de arbeidsfeltene som jeg jobber med:

  • Foreldrekonflikt (fast bosted, samvær og foreldreansvar) og barnevernsaker – Disse omtales, utforskes og skrives om i Barnerettsbloggen.no
  • Bistandsadvokatarbeidet som det skrives om i Bistandsadvokaten.com
  • Forsvarerarbeidet som er fokus på nettsiden strafferettsbloggen.no
  • Advokatwulff.no er fellessiden for advokatfellesskapet mellom advokat Christian Wulff Hansen og advokat Marita Pedersen.

Christianwulffhansen.no er således hovedsiden som de andre sidene har sitt utspring fra.

Hvordan skal dommeren styre hovedforhandlingen?

Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan skal dommeren styre hovedforhandlingen? advokat barnevern, advokat barnefordeling

Dommerens rolle i en hovedforhandling er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig behandling av saken. I henhold til tvisteloven §9-13, skal dommeren sørge for at forhandlingene foregår på en konsentrert og forsvarlig måte, uten unødig tidsspille for aktørene. Det er også dommerens ansvar å sørge for at forhandlinger om forhold som er uten betydning for saken, samt unødvendige gjentakelser og omfattende behandling, blir nektet. Dommeren har rett til å påse at avtalte eller fastsatte tidsrammer for innlegg eller bevisføring blir overholdt, og kan foreta nødvendige avskjæringer.

Ved åpningen av hovedforhandlingen må dommeren kontrollere at alt er lagt til rette for at forhandlingene kan foregå som fastsatt under saksforberedelsen. Dette kan omfatte en gjennomgang av rettens drøftinger med partene etter avsluttet saksforberedelse, og en sjekk av om planen blir fulgt. Dommeren må vurdere hvor detaljert denne kontrollen skal gjennomføres, men det er viktig å sørge for at saken behandles på en forsvarlig måte.

Det er også viktig å understreke at dommerens saksstyring under hele saksforberedelsen og den etterfølgende styringen forut for hovedforhandlingen bør bidra til at det oppstår en felles forståelse mellom retten og partene om hva som er de sentrale tvistepunktene, og hva forhandlingene bør konsentreres om. Dette vil redusere behovet for å bruke hjemlene i §9-13 annet ledd, og bidra til en effektiv og rettferdig behandling av saken.

Når det likevel oppstår behov for å bruke hjemlene i §9-13 annet ledd, er det viktig at dette skjer på en måte som skaper forståelse hos vedkommende part for rettens inngripen. Dommeren bør ha klare forestillinger om hva som er de sentrale tvistepunktene, og kommunisere dette tydelig til partene. Dommeren bør også sørge for å gi partene mulighet til å komme med innspill og argumenter før en beslutning tas.

I tillegg til å sørge for en effektiv og rettferdig behandling av saken, har dommeren også ansvar for å skape en trygg og respektfull atmosfære i rettssalen. Dommeren må sørge for at alle aktørene blir behandlet med respekt, og at det ikke forekommer noen form for diskriminering eller trakassering.

Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Advokat Christian Wulff Hansen

Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Å ha et barn som vitne i en rettssak kan være en utfordring for både barnet og rettssystemet. For å beskytte barnets interesser og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, har tvisteloven en egen bestemmelse om barn som vitner: § 24-10.

§ 24-10 består av tre punkter som regulerer hvordan avhør av barn som vitner skal foregå. Første punktum gjelder barn under 12 år, hvor retten skal avgjøre om avhør skal foretas etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning. Det er altså ikke en automatikk i at barn under 12 år skal avhøres som vitne i en rettssak. Dersom barnet innkalles til avhør, skal det kun skje dersom det er grunn til å tro at det kan avhøres.

Det andre punktumet i § 24-10 regulerer avhør av barn under 16 år. Her skal retten bestemme hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Det er også verdt å merke seg at barnet ikke skal avgi forsikring etter § 24-8 fjerde ledd.

Det tredje punktumet i § 24-10 sier at barnets verge eller en annen foresatt skal gis mulighet for å være til stede under avhøret, med mindre særlige grunner taler mot det. Dette er viktig for å ivareta barnets interesser og sikre at det får den støtten og veiledningen det trenger under avhøret.

Det er verdt å merke seg at § 24-10 er en videreføring av gjeldende rett, men med noen endringer. Blant annet har aldersgrensen for å anvende bestemmelsen blitt hevet fra 10 til 12 år.

Samlet sett er § 24-10 et viktig verktøy for å beskytte barn som vitner i rettssaker. Ved å ta hensyn til barnets interesser og belastning, og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, kan rettssystemet bidra til å ivareta barnets rettigheter og behov.

Midlertidige avgjørelser om foreldreansvar når en forelder er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død

Advokat Christian Wulff Hansen

Midlertidige avgjørelser om foreldreansvar når en forelder er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død - advokat foreldrekonflikt, advokat samvær, advokat foreldreansvar, omsorgen for barn

Barneloven §64b om midlertidige avgjørelser om foreldreansvar når en forelder er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død, er en viktig bestemmelse for å beskytte barnets interesser i slike situasjoner.

Dersom den gjenlevende forelderen er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død, skal retten av eget tiltak og uten ugrunnet opphold ta en midlertidig avgjørelse om foreldreansvaret. Det betyr at den gjenlevende forelderen midlertidig fratas foreldreansvaret, og at det ikke skal være samvær eller fast bosted med barnet så lenge denne midlertidige avgjørelsen gjelder.

Formålet med denne bestemmelsen er å beskytte barnet mot mulig fare eller skade ved å unngå at den gjenlevende forelderen med en mulig forbindelse til den andre forelderens død, utøver foreldreansvar eller samvær med barnet. Avgjørelsen kan også gi tid til å undersøke om det vil være trygt for barnet å ha kontakt med den gjenlevende forelderen.

Det er viktig å merke seg at denne midlertidige avgjørelsen ikke er en endelig avgjørelse om foreldreansvar, fast bosted eller samvær. Den gjenlevende forelderen kan reise saken etter barneloven §64 for å få vurdert spørsmål om foreldreansvar, fast bosted og samvær. Retten vil da ta en endelig avgjørelse etter en grundig vurdering av alle relevante faktorer.

Det er også viktig å påpeke at denne bestemmelsen kun gjelder i tilfeller der den gjenlevende forelderen er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død. I andre tilfeller vil retten ta en avgjørelse om foreldreansvaret etter en ordinær behandling av saken.

Barneloven §64b gir dermed retten verktøy for å ta midlertidige avgjørelser som kan være nødvendige for å beskytte barnet i situasjoner der den ene forelderen er siktet eller tiltalt for å ha forårsaket den andre forelderens død. Det er viktig at denne bestemmelsen brukes med forsiktighet og kun når det er nødvendig for å beskytte barnets interesser.

Plikt til å vitne i saker etter barneloven (og andre saker)

Advokat Christian Wulff Hansen

Plikt til å vitne i saker etter barneloven (og andre saker) - vitner i saker etter barneloven

Vitneplikt er en viktig del av det norske rettssystemet. Vitner har en plikt til å møte i retten og gi sin forklaring når de blir innkalt. Dette er nedfelt i tvisteloven §24-1, som fastslår at enhver som kan ha noe å forklare av betydning for det faktiske avgjørelsesgrunnlaget i saken, har plikt til å møte som vitne i rettsmøte etter innkalling i henhold til § 13-3.

Det er viktig å merke seg at vitneplikten gjelder personer som bor eller oppholder seg i Norge, og som ikke har gyldig fravær etter § 13-4 første ledd. Dette betyr at selv om man midlertidig befinner seg utenfor landets grenser, har man fortsatt en plikt til å møte i retten dersom man blir innkalt som vitne. Dette gjelder også for nordiske borgere, som omfattes av lov 21. mars 1975 nr. 9 om nordisk vitneplikt.

Dersom vitnet ikke møter, kan det få alvorlige konsekvenser. Tvisteloven §24-5 regulerer situasjoner der vitnet uteblir eller nekter å forklare seg. Dette kan føre til bøter eller fengselstraff. Det er derfor viktig å ta vitneplikten på alvor og møte i retten når man blir innkalt.

Det kan være ulike grunner til at man ønsker å unngå å møte som vitne, for eksempel av frykt for gjengjeldelse eller andre negative konsekvenser. I slike tilfeller kan man ha krav på å få beskyttelse og unntak fra vitneplikten. Dette må imidlertid dokumenteres og godkjennes av retten på forhånd.

Til tross for at vitneplikten kan oppleves som en byrde eller en utfordring, er den en viktig del av rettssikkerheten i samfunnet vårt. Vitner kan bidra til å kaste lys over saken og bidra til å avdekke sannheten. Det er derfor viktig at vitner tar sin plikt på alvor og møter i retten når de blir innkalt.

Den sakkyndige vurderingen i saker etter barneloven der det er påstand om vold

Advokat Christian Wulff Hansen

barnefordeling foreldrekonflikt vold advokat

Den sakkyndige vurderingen i saker etter barneloven, hvor det er påstander om vold, krever grundig undersøkelse og informasjonsinnsamling fra ulike kilder. Å benytte en enkeltstående undersøkelse som grunnlag vil ikke være tilstrekkelig for å avdekke om vold eller overgrep har skjedd, da det kan være en mulighet for at en av partene har en underliggende motivasjon for å forvrenge informasjonen eller minimalisere problemene. Konvergerende faktorer, derimot, styrker validiteten ved multiple metoder og informasjonskilder, som for eksempel påstander om vold fra en av partene, tidligere voldsdommer, rapporter fra krisesenter og symptomer på PTSD hos offeret eller utrygghet hos barna.

Imidlertid er det alltid en fare for at sakkyndige kan danne seg en hypotese tidlig i prosessen og deretter finne data som støtter konklusjonen, mens de undergraver data som utfordrer konklusjonen. Dette kan svekke validiteten i utredningen og lede til «hypotesebekreftende utredninger». For å unngå dette må den sakkyndige bruke komparenter og drøfte datamaterialet på en måte som gjør det mulig å utfordre konklusjonen. Videre må konklusjonen være fri for myter og stereotypier, for eksempel påstander om PAS eller at barn alltid vil ha glede av samvær med overgriper.

Når det gjelder påstander og anførsler om vold og overgrep, er det essensielt å utrede disse påstandene grundig. Hvis dette ikke blir gjort, kan det svekke validiteten av den sakkyndige vurderingen, og det vil da være tvilsomt om den sakkyndige kan gjøre valide vurderinger og konklusjoner om barnets utvikling og behov og foreldrenes omsorgskompetanse. Barnets opplevelse av trygghet er av sentral betydning i saker etter barneloven.

Det er også viktig å forstå informasjon i en relasjonell kontekst og ta hensyn til at offerets hukommelse kan være feilbarlig, noe som kan føre til utfordringer i rettens vurdering av troverdigheten i påstander om vold. Videre kan tidligere erfaringer med vold og vedkommendes forhold til voldsutøver påvirke opplysningenes kvalitet, samt graden av trusler mot vitnet og kvaliteter ved den sakkyndige. Gjennopplevelser av traume kan også spille en rolle i denne sammenhengen. Derfor er det viktig at den sakkyndige vurderingen tar hensyn til alle disse faktorene for å kunne gi en riktig og rettferdig vurdering av saker etter barneloven med påstander om vold.

Anke over avgjørelser som treffes under saksforberedelsen av sak etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Anke over avgjørelser som treffes under saksforberedelsen av sak etter barneloven valg av advokat hvem skal jeg velge

Barneloven § 62 regulerer anke over avgjørelser som treffes under saksforberedelsen. Hovedregelen er at avgjørelser som retten treffer etter § 61 første ledd ikke kan ankes. Dette gjelder avgjørelser som krever grundig kjennskap til partene og saken, og som er sterkt skjønnsmessige.

Det er likevel gjort to unntak fra hovedregelen. Det første unntaket gjelder spørsmålet om oppnevning av sakkyndig etter § 61 første ledd nr. 3. Da anken bare avslag på oppnevning ankes. Det samme gjelder avslag på innhenting av uttalelser som nevnt i nr. 6.

For øvrig gjelder de regler som har utviklet seg gjennom rettspraksis om anke vedrørende forhold som personvalg, habilitet, mandat mv.

Barneloven er en viktig lov som regulerer rettsforholdet mellom foreldre og barn, og det er viktig at rettssikkerheten ivaretas i saker som involverer barn. Ankeadgangen er en viktig del av rettssikkerheten, og det er derfor positivt at det er gjort unntak fra hovedregelen når det gjelder nektelse av oppnevning av sakkyndig og innhenting av uttalelser. Dette sikrer en ekstra mulighet for partene til å påvirke sakens utfall og ivaretar rettssikkerheten på en god måte.

Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 62.Anke over avgjerder under saksførebuinga

Rettens val av tiltak etter § 61 første stykket kan ikkje ankast. Unntak gjeld for avgjerd om å nekte å oppnemne sakkunnig etter § 61 første stykket nr. 3 og avgjerd om å nekte å innhente fråsegner som nemnd i § 61 første stykket nr. 6

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en viktig bestemmelse som definerer lovens formål. Loven skal sørge for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette betyr at det er samfunnets ansvar å sikre at barn og unge ikke lider skade på grunn av de forholdene de lever under.

Det nye barnevernsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, viderefører denne bestemmelsen fra den tidligere loven. Formålet med loven er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst, og det understrekes at dette gjelder for alle barn og unge, ikke bare de som er under barnevernets omsorg. Kommunene har også et ansvar for å drive forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge, som beskrives i § 15-1.

Barnevernet spiller en sentral rolle i å sikre barn og unges rettigheter og behov. Barnevernet skal sørge for at barn og unge får den hjelpen og omsorgen de trenger for å utvikle seg på en god måte. Dette kan bety at barnevernet må gripe inn når barn og unge er i fare for å lide skade, og det kan også bety å tilby støtte og veiledning til familier som trenger hjelp til å ivareta sine barns behov.

Det er viktig å forstå at barnevernet ikke skal være en trussel mot familier, men en støtte og hjelp når det trengs. Barnevernet er der for å beskytte barn og unge, og samtidig jobbe for å styrke familier og bidra til at de kan gi sine barn gode oppvekstvilkår.

Samtidig er det også viktig å være klar over at barnevernsarbeid kan være krevende og komplekst. Det kan være ulike interesser og perspektiver som skal tas hensyn til, og det er viktig at barnevernet jobber på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Alt i alt er barnevernloven § 1-1 en viktig bestemmelse som understreker samfunnets ansvar for å sikre at barn og unge får den omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp trygt og godt. Det er viktig at alle som arbeider med barn og unge, enten det er foreldre, fagpersoner eller barnevernsarbeidere, tar dette ansvaret på alvor og jobber for å ivareta barnas rettigheter og behov.

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar - advokat barnefordeling, foreldreansvar og samvær

Barnevernet er en viktig aktør i arbeidet med å beskytte barn som kan være i fare eller som trenger hjelp og støtte. Som en del av dette arbeidet har barnevernet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om barn og deres familier. Taushetsplikten er en viktig beskyttelse for barnets rett til privatliv og personvern, og den gir også familier tillit til at de kan snakke fritt og åpent med barnevernet uten at det får konsekvenser for dem.

Likevel har barnevernet ikke taushetsplikt overfor retten i saker etter barneloven som omhandler fast bosted, foreldreansvar og samvær. Dette kan virke kontroversielt for noen, men det er viktig å forstå begrunnelsen bak denne bestemmelsen. I lovforarbeidene til bestemmelsen står det at barneverntjenesten kan ha opplysninger om barnet og familien som kan være av vesentlig betydning for å belyse saken. Ansatte i barneverntjenesten kan ha unik kunnskap om barnets situasjon og behov, og det er viktig at denne kunnskapen kommer frem i rettssaken for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Selv om det kan være utfordrende å balansere barns rett til personvern og rettssikkerhet i slike saker, er det viktig å huske på at barnevernet ikke vil avsløre alle opplysninger de har om barnet og familien. Barnevernet vil kun avgi vitneforklaringer om opplysninger som er relevante for saken og som kan bidra til å belyse barnets situasjon og behov. Det er også viktig å huske på at barnevernet ikke vil avgi opplysninger som kan skade barnet eller familien, med mindre det er nødvendig for å beskytte barnet eller forebygge alvorlig skade.

Endringen i lovverket er i tråd med praksisen til fylkesmannen når det gjelder innvilging av fritak for taushetsplikt. Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig rolle i arbeidet med å beskytte barn og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Selv om taushetsplikten er viktig, må det være rom for å avgi vitneforklaringer i saker der det er nødvendig for å ivareta barnets interesser på best mulig måte. Det er derfor viktig å være åpen for endringer og tilpasninger i lovverket når det er nødvendig for å beskytte barns rettigheter og sikkerhet.

Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 61 a. Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær