Gjennomgang av seksmånedersfristen for å melde inn navn til Folkeregisteret, hva som faktisk registreres når fristen oversittes, og hvilke sanksjoner som kan brukes ved fortsatt unnlatelse. Navneplikten er enkel i formen og vidtrekkende i virkningen. Foreldre eller andre med foreldreansvar skal melde inn barnets navn til Folkeregisteret innen seks måneder fra fødselen. Plikten omfatter både … Les mer
Mange foreldre tar kontakt fordi samværet som er fastsatt i dom eller avtale ikke blir fulgt i praksis. Kanskje barnet ikke blir levert, kanskje det stadig dukker opp «grunner» til at samvær må avlyses, eller du opplever at den andre forelderen aktivt motarbeider kontakt. På et tidspunkt blir spørsmålet: Skal jeg be retten om tvangsfullbyrdelse … Les mer
Barnets rett – rettskildene og rammene Barneloven fastslår at barn fra syv år, og yngre barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, skal bli hørt i saker som angår dem. Retten er ikke betinget av foreldrenes enighet; den ligger hos barnet. Barnekonvensjonen forplikter myndigheter og tjenester til å legge opp prosesser … Les mer
Kort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes, og hvilke rettsvirkninger og unntak som gjelder i praksis. Utgangspunktet er et todelt system for slektsnavn. På den ene siden står frie etternavn som alle kan ta. På den andre siden står beskyttede etternavn som bare kan tas av den som … Les mer
Rett til å bli hørt i familien Barnets rett til å bli hørt er en selvstendig rettighet, ikke et velment tillegg. Når beslutninger tas om bosted, samvær, skole og helse, skal barnet gis anledning til å uttrykke syn og preferanser, og synspunktene skal tillegges vekt i samsvar med alder og modenhet. Dette forutsetter at voksne … Les mer
Barn som har fylt 12 år har en selvstendig stemme i spørsmål om navn. Innlegget forklarer hvorfor samtykke fra barnet er rettslig nødvendig, hvordan dette henger sammen med Grunnloven og barneloven, og hva foreldre bør gjøre ved varig uenighet. Navn bærer både juridisk og sosial identitet. I norsk rett er det likevel ikke bare et … Les mer
Sivilombudets premisser og resultat Saken gjelder en tiåring som etter kommunal endring av skolekretser mistet plassen ved skolen han hadde gått på siden 1. trinn. Foreldrene søkte om at han skulle få fortsette ved den skolen der vennene, fritidsmønsteret og hverdagen hans lå. Kommunen avslo under henvisning til behovet for å holde av elevplasser til … Les mer
Barnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den pålegger foreldrene å gi barnet «stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år». Normen er dynamisk, ikke en uttømmende … Les mer
Rettslig ramme og ansvarslinjer Beskyttet tilsyn er den mest inngripende tilsynsformen i samværssaker. Tiltaket brukes når samvær er til barnets beste, men forutsetter overvåking gjennom hele samværet. Formålet er beskyttelse og skadeavverging, ikke etterforskning eller behandling, og heller ikke fysisk sikring mot alle tenkelige hendelser. Rettslig forankring ligger i barneloven og forskrift om samvær med … Les mer
Et dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider … Les mer
Hjemmel, rekkevidde og formål Barneloven gir en uttrykkelig adgang til å fastsette vilkår for hvordan samvær skal gjennomføres. Hjemmelen åpner for skreddersøm i den konkrete saken, men krever at tiltakene forstås som verktøy for barnets behov, ikke som goder eller sanksjoner rettet mot foreldre. Vilkår kan etableres både ved rettsavgjørelse og i avtale mellom foreldrene. … Les mer
Avklaring av om barn kan ha to etternavn, hvorfor bindestrek er avgjørende, og hvordan dette håndteres i Folkeregisteret. Spørsmålet om «mer enn ett etternavn» lar seg ikke besvare med et enkelt ja eller nei uten presisering. Barn kan ha ett etternavn, men dette én-etternavns-prinsippet rommer to varianter: et enkelt etternavn eller et dobbelt etternavn. Dobbelt … Les mer
Bostedsforelderens handlingsrom Barn som sier nei til samvær, utløser et konkret ansvar for bostedsforelderen: å legge til rette for kontakt, men samtidig beskytte barnet mot urimelig belastning. Handlingsrommet er ikke binært. Det ligger mellom passiv aksept av barnets nei og fysisk eller psykisk press for å få barnet av gårde. Rammene følger av prinsippet om … Les mer
Kort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens hovedregler, skjønnspraksis og hvem som kan melde inn navnet. Spørsmålet om frihet ved valg av fornavn til barn besvares best ved å starte i lovens formål og plikter: Alle skal ha fornavn, og navnet må tas, endres eller … Les mer
Forklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres i regelverket, og hvilke praktiske konsekvenser målemetoden har når barnebidrag fastsettes. Ordningen med samværsklasser er laget for å oversette samværsomfang til en forutsigbar, standardisert kroneverdi. NAV tar ikke mål av seg til å prisfastsette hver time barnet tilbringer hos den ene eller den … Les mer
Rammene for sommerferiesamvær Sommerferien er en særstilling i samværsretten fordi den bryter opp skolens rytme og åpner for lengre, sammenhengende perioder. Den som utformer en ordning, må derfor ikke bare telle dager, men vurdere hvordan tid faktisk oppleves og brukes. Hovedspørsmålet er om barnet får en sommer med tilstrekkelig ro, forutsigbarhet og meningsfulle aktiviteter, samtidig … Les mer
En samlet forklaring av hvordan betalingsevnen fastsettes i den nye rettshjelpsordningen: hva som inngår i bruttoinntekt, hvordan nettoformue beregnes, når fradrag for forsørgelse gis, og hvilke dokumentasjonskrav som gjelder etter 15. oktober 2025. Den nye økonomiske modellen for fri rettshjelp forutsetter at betalingsevnen beregnes etter faste, transparente komponenter. Formålet er å gi likebehandling og forutsigbarhet, … Les mer
Kjernen i den nye modellen for økonomisk behovsprøving er at dispensasjonsadgangen er avviklet. Ordningen utvides i bredden, men uten mulighet til å fravike de økonomiske vilkårene i enkeltsaker. Utgangspunktet er endret. Den tidligere ordningen kombinerte absolutte grenser og snevre dispensasjonsbestemmelser for tilfeller der kostnadene ble uforholdsmessige. Med den nye modellen bygger vurderingen på betalingsevne, ikke … Les mer
Hvordan private rettshjelpsforsikringer påvirker adgangen til fri rettshjelp etter 15. oktober 2025: subsidiaritetsprinsippet, dekning av forsikringsegenandel og rammen for tilleggskrav når forsikringen ikke strekker til. Rammeverket er klart: Fri rettshjelp er en offentlig støtteordning som skal sikre nødvendig juridisk bistand når partens betalingsevne ikke bærer kostnaden alene. Ordningen er samtidig subsidiær. Finnes det en privat … Les mer
Søskenrelasjonen som rettslig moment Søskenrelasjonen er ikke en egen, løsrevet rettighet i samværssaker mellom foreldre. Den opptrer som et sentralt moment i helhetsvurderingen av barnets beste. Det gjelder både der foreldre deler omsorgen mellom seg, og der barna bor fast hos én forelder. Det praktiske utgangspunktet er hvilke relasjoner barnet faktisk lever i: hvor ofte … Les mer