Follo tingrett – Sak etter barneloven

Follotingrett19. september 2016 er advokat Wulff Hansen i Follo tingrett på Ski i sak etter barneloven §§ 42 og 43 (og § 43a), 61 mfl.

Rettsmøtet er et andre saksforberedende møte. Det andre rettsmøtet i KOF-modellen (konflikt og forsoning) er som regel relativt korte møter hvor retten vil høre hvordan det har gått siden sist. Man tar ofte ikke opp de tingene som ble gjennomgått første gangen og man ser i stedet på om vi kan bygge på det vi har lært de første perioden og hva som evt skal til for å komme videre i saken.

Barnetrygdloven

barnetrygd, Barnetrygdloven, trygdeordninger, økonomisk støtte, barnefamilier, omsorgspersoner, Barnetrygd historie, Barnetrygd vilkår, Barnetrygd størrelse, søknadsprosess for barnetrygd, trygdemottakerens plikter, Barnetrygd i Norge, barnetrygdens betydning, barnetrygdlovendringer, barnetrygd 2023, økonomisk støtte til familier, Barnetrygdloven 2023, barnetrygd for studenter i utlandet, utvidet barnetrygd, skilsmisse og barnetrygd, barnefordeling og barnetrygd, barnetrygd og samværsrett, barnetrygd og bostedsadresse, barnetrygd og lovgivning, juridiske aspekter av barnetrygd, søknadsprosess for barnetrygd, trygdens størrelse, utvidet barnetrygd for skilte foreldre, Barnetrygdlovens bestemmelser, barnetrygd i internasjonale sammenhenger, Barnetrygd i utlandet, barnetrygd og bosettingsregler.

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) er fra 2002 og regulerer som naturlig er barnetrygden.

Barnetrygdloven er selve fundamentet for utbetalingen av barnetrygd til barnefamilier og omsorgspersoner for barn. Denne loven har en sentral rolle i å sikre økonomisk støtte til familier og kompensere for utgiftene som følger med å ha barn. I dette innlegget skal vi dykke ned i Barnetrygdloven, forstå dens historie, dens betydning i dag, og hvilke vilkår som må oppfylles for å få barnetrygd.

Bakgrunn og Historie:

Barnetrygdloven ble først introdusert som svar på behovet for å forbedre barnefamiliers økonomi og gi en økonomisk håndsrekning til foreldre. Dette var en del av en global trend der flere land på 1900-tallet innførte lignende trygdeordninger for å støtte familiene. Den nåværende Barnetrygdloven er en videreføring av den opprinnelige loven fra 1946. Den nye loven, som ble vedtatt i 2002, hadde som mål å gjøre loven mer tilgjengelig ved å forenkle språket, slik at både trygdemottakere og saksbehandlere lettere kunne forstå dens innhold.

Hva regulerer Barnetrygdloven?

Barnetrygdloven er den loven som regulerer utbetalingen av barnetrygd i Norge. Den fastsetter vilkår for å kvalifisere for barnetrygd, fastsetter størrelsen på trygden, beskriver søknadsprosessen og fastsetter trygdemottakerens plikter.

Hovedregelen:

Hovedregelen i loven er enkel og klar: “Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.”

Internasjonale Aspekter:

Loven tar også hensyn til situasjoner der barnet bor i utlandet. Retten til barnetrygd bortfaller dersom barnet bor i utlandet i mer enn 6 måneder. Dette kan være relevant for familier der barna tar del i internasjonale utdanningsprogrammer, som for eksempel et studieår på High School i USA. Dette følger av Barnetrygdloven § 4, 3. ledd: “Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn seks måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.”

Utvidet Barnetrygd:

Det er også viktig å merke seg at Barnetrygdloven gir mulighet for utvidet barnetrygd. Dette gjelder når barnets foreldre er ugifte, skilte eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også være aktuelt for gjenlevende ektefeller. Imidlertid gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre, i henhold til Barnetrygdlovens § 9.

I dette innlegget har vi kun berørt overflaten av Barnetrygdloven. Det er viktig å merke seg at loven inneholder flere detaljer og bestemmelser som påvirker rettighetene og pliktene til foreldre og omsorgspersoner når det gjelder barnetrygd. For mer grundig informasjon og veiledning, er det alltid lurt å konsultere en juridisk ekspert eller besøke Navs nettside for oppdaterte opplysninger om barnetrygdloven.

Arv til stebarn og fosterbarn

arvstebarn

Det følger av arveloven § 1 at barna til arvelater arver likt. Barna etter arveloven er biologiske barn. Det vil si at stebarn og fosterbarn ikke har en lovfestet arverett. Skal disse få det så må de adopteres. De kan likevel arve, men da må dette bestemmes i testament. Testator råder som hovedregel over 1/3  av sin formue. Det er av denne frie tredjedelen arvelater kan bestemme at fosterbarn eller stebarn skal ta arv.

 


Arveloven § 1.

Næraste slektsarvingar er avkomet (livsarvingane) til arvelataren.

Barna til arvelataren arvar likt dersom ikkje anna går fram av særskilde lovreglar. Er eit barn død, går arvelotten til livsarvingane etter barnet, med lik part på kvar grein.

Dersom arvelataren også etterlet seg ektemake, gjeld reglane i kapittel II og III.

Kan far/mor flytte langt vekk og kreve samvær?

Kan far/mor flytte langt vekk og kreve samvær?Voksne mennesker står selvfølgelig fritt til å bo hvor de vil. Det som er spørsmålet er om man kan kreve samvær når man bor langt unna barnet. Svaret er åpenbart ja, det kan man. Det er ikke slik at retten til samvær blir svakere for hver mil samværsforelderen kommer bort fra barnet. Det er et utgangspunkt om at barnet har rett til å være med begge sine foreldre og foreldrene plikter å forsøke å legge til rette for det. Det er eksempler på samværløsninger hvor den ene forelderen har flyttet til et annet land også.

Det er ikke uvanlig at barna i sine skoleferier reiser internasjonalt for å være med sin andre forelder. Det er selvfølgelig mange forutsetninger for et slikt samvær. Tilknytningen må være god nok og det kan tenkes at barna må være i en viss alder for at barnet skal takle reiseavstanden og evt fravær fra primæromsorgsgiver.

Det er altså ingen geografiske grenser for samvær. Det er selvfølgelig mulig for en far å bo i Brasil og ha sommerferiesamvær med sitt barn i Norge hver sommer. Man kan ha kontakt over Skype, messenger eller annet resten av året. Det er mange muligheter og det avgjørende er som regel ikke avstanden, men tilknytningen og reisebelastningen.

 

 
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]
 

Mandat for sakkyndig etter barneloven §61, 1. ledd nr. 3

mandatsakkyndigMandater kan være vanskelig å utforme når retten ber om forslag eller tilbakemelding. Noen ganger ber også retten om at advokatene i saken har et omforent mandat.

Det er retten som skal avgjøre saken så jeg mener klart at man ikke skal be sakkyndige ta stilling til hvor barna skal bo eller hvilket samvær som skal være. Dette er en dommeroppgave basert på juss. Sakkyndige som har en annen bakgrunn, som oftest psykolog, skal klargjøre psykologfaglige problemstillinger.

I Q15-2004 foreligger noen forslag til mandater som kan brukes.

Spesifikt forslag:

”…Med utgangspunkt i barnets beste skal domstolen avgjøre hvem av foreldrene barnet skal bo fast hos og hvilken samværsordning som skal gjennomføres. Den sakkyndige bes vurdere barnets tilknytning til hver av foreldrene, barnets eventuelle egne ønsker og de konsekvenser en eventuell flytting fra mor til far må antas å få. Den sakkyndige bes dessuten vurdere barnets utvikling og behov, partenes omsorgs- og samværskompetanse og samarbeidsmuligheter som grunnlag for fastsettelse av samværets omfang …”

Mer generelt forslag:

”…Med utgangspunkt i barnets beste skal domstolen avgjøre hvem av foreldrene barnet skal bo fast hos og hvilken samværsordning som skal gjennomføres. Den sakkyndige bes utrede og vurdere de aktuelle psykologfaglige problemstillingene som følger av anførsler og påstander i saken. …”

Når kan man skifte advokat?

advokatbytteNår kan man skifte advokat? Når som helst egentlig. Det er fritt advokatvalg i alle saker. Uansett om du har fått oppnevnt offentlig forsvarer, bistandsadvokat på statens regning, advokat ved bruk av fri rettshjelp. Du kan når du måtte ønske bytte advokat uansett hva som skulle være begrunnelsen din.

Det du bør være oppmerksom på er at advokaten du skifter til vil gjerne ha tid til å sette seg inn i saken, så i den grad du har mulighet så kontakt ny advokat i god tid før frister. Både frister for tilsvar, sluttinnlegg, og andre prosesskriv, men også prøv å ikke hør med ny advokat bare noen få dager før en større rettssak. Jeg har blitt oppringt av folk som lurer på om jeg kan ta en sak i lagmannsretten i neste uke. Det kan jeg ikke. Det ønsker heller ikke du som klient da du vil ha en advokat som har hatt tid til å bygge opp saken slik advokaten mener den skal være og er godt forberedt til saken.

I praksis er det vanlig at den advokaten du bytter til tar kontakt med den gamle advokaten for å melde om bytte og be om å få sakens dokumenter. Det er ikke noe i veien for at du gjør det selv hvis du heller ønsker det. De fleste advokater vil ikke sende ut dokumentene dersom du ikke har betalt alle regningene til denne advokaten. vær derfor oppmerksom på det.

 

Mor eller far nekter å levere barna tilbake etter feriesamvær – hva gjør jeg?

samværssabotasjeMange opplever i disse dager at samværsforelderen ikke kommer tilbake med barna etter endt feriesamvær eller truer med ikke å komme tilbake med barna av diverse grunner. Noen oppgir at barna ikke vil hjem og noen drar opp andre forhold for å begrunne hvorfor barna ikke kommer til å bli levert til rett tid.

Spørmålet mange har er hva kan jeg gjøre når en slik situasjon oppstår.

Verktøyene som er tilgjengelig varierer etter om det foreligger en avtale med eller uten tvangskraft. Avtaler kan ha tvangskraft dersom de er inngått i retten eller de er gitt tvangskraft etter avtale av fylkesmannen. Dommer som er rettskraftige har også tvangskraft. Midlertidige avgjørelser har tvangskraft fra de er avsagt.

Hvis man har tvangsgrunnlag kan man sende en begjæring om bruk av tvang til tingretten og ved medhold få hjelp av politiet til å tvangshente barna tilbake. I praksis i samarbeid ofte med barneverntjenesten og ikke så dramatisk som det høres ut som. De fleste velger å levere barna tilbake når en slik tvangskjennelse foreligger.

Har man avtalt samværet utenfor retten og ikke skaffet tvangskraft til avtalen er man rimelig maktesløs med en gang. Man kan gå til retten. man kan kreve midlertidig avgjørelse og selvtekten kan få følger for samværet fremover etter en rettslig behandling.

Skjer denne typen selvtekt er det viktig å handle med en gang. Jeg har opplevd flere ganger at manglende handleevne har gjort at konsekvensene for den som har handlet i strid med avtale slipper unna uten alvorlige konsekvenser.

 

Fylkesnemnda for Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemndatromsfinnmark

15. august 2016 og 16. august 2016 er advokat Wulff Hansen i Fylkesnemnda for Barnevern og sosiale saker – Troms og Finnmark i sak etter barnevernloven § 4-12.

Advokatfirmaet Wulff representerer private parter (foreldre og barn med rett til egen advokat) i saker etter barnevernloven. Fylkesnemnda for Troms og Finnmark ligger i Tromsø sentrum og behandler barnevernsakene for fylkene Troms og Finnmark. Sammen med Fylkesnemnda i Bodø som behandler sakene i Nordland utgjør disse de to fylkesnemndene i Nord-Norge.

Frister i rettsferien

Frister i rettsferien

Det følger av domstolloven § 140 at: § 140. Rettsferiene varer fra og med siste lørdag før palmesøndag til og med annen påskedag, fra og med 1. juli til og med 15. august og fra og med 24. desember til og med 3. januar.

I rettsferiene løper ikke frister for prosesshandlinger som er nødvendige for å avverge fraværsavgjørelser. Den del av en frist som er igjen ved begynnelsen av en rettsferie, begynner å løpe ved feriens slutt. Skulle en frist ha begynt å løpe i en rettsferie, løper den fra feriens slutt.

Retten kan beslutte at fristen skal løpe i rettsferien dersom saken trenger hurtig behandling eller hensynet til partene ikke taler imot. Beslutningen kan ikke angripes. Ved pålegget om prosesshandlingen skal det meddeles parten at det er truffet beslutning om at fristen for handlingen også skal løpe i rettsferien.

I tredje ledd åpner det for at retten kan beslutte at frister skal løpe i rettsferien. Mest aktuelt nå i sommerferien. Jeg har fått 5 beslutninger fra forskjellige tingretter hvor tilsvarsfristen er besluttet å løpe i rettsferien. I realiteten har domstolene derfor bestemt at jeg ikke skal ha ferie i år.

Argumentet for å la fristene løpe i ferien er at noen av beslutningene gjelder begjæringer om midlertidige avgjørelser som for den ene parten antakeligvis og tilsynelatende haster å få en avgjørelse om. Spesielt pleier dette å gjelde flyttesaker. Denne sommeren har det vært en eksplosjon i bruken av § 140, 3. ledd blant domstolene. Aldri før har jeg opplevd at mer eller mindre alle tilsvarsfrister som har kommet er besluttet at skal løpe i rettsferien. Ikke bare har jeg ferie, men klientene har som regel ferie, potensielle vitner har ferie, instanser som skoler, barnehage, helsestasjon og andre som er naturlig å snakke med for å lage tilsvar, har ferie. Pålegget gir således i mange tilfeller svekket rettssikkerhet da man må ta stilling til vanskelige spørsmål uten tilstrekkelig tilgang på bevis.

I tillegg er det i flere av sakene åpenbart at en avgjørelse ikke vil komme før etter rettsferien. For det første vil det antas at de fleste skal behandles med muntlige forhandlinger. Jeg har i vanlige fall ellers i året hatt mange saksforberedende møter med krav om midlertidig avgjørelse hvor fristen for tilsvar er etter rettsmøtet. Uansett, de fleste slike saker krever muntlige forhandlinger på grunn av sakenes kompleksitet, at bevisføringen er begrenset og at retten som regel har behov for å sette seg inn i et bredere bilde da sakene er indispositive (uten fri rådighet.) Domstolene kunne lett avventet tilsvarsfristen i flere av sakene og fortsatt hatt samme fremdrift i saken som nå.  I det mest graverende tilfellet tilbakedaterte en tingrett 5 dager senere sitt brev med beslutning om at fristen skulle løpe i rettsferien. Det vil si at først var det et fristbrev uten beslutning etter § 140, 3. ledd, for så etter å ha blitt gjort oppmerksom på det, sender retten 5 dager senere ut et likelydende brev med samme dato, bare med tillegg av at det er besluttet at fristen skal løpe i rettsferien.

Vi ser også i år at dette er noe retten beslutter også i vanlige tilsvar som klart mangler et hasteelement. Det vil si hvor det er sendt både en begjæring om midlertidig avgjørelse og stevning. Uansett tema i saken kan jeg vanskelig da se hvorfor fristen skal løpe i rettsferien for tilsvar til stevningen dersom det gjør det for den midlertidige begjæringen. Den midlertidige begjæringen vil jo gi tvangskraft til en avgjørelse frem til en hovedforhandling er avviklet. Den tar bort alt av hasteelement i stevningen/hovedsaken. Dette har ikke alle tingretter tatt inn over seg.

 

ENDRING/KORREKSJON:

dl §140, 2. ledd, 1. pkt. viser tils aker som gir fraværsavgjørelser. Det gjør ikke saker etter barneloven eller andre indispositive saker. De må vurderes uansett da retten har et selvstendig ansvar for sakens opplysning. Saker etter barneloven påvirkes derfor ikke av rettsferien.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Hammerfest tingrett – Sak etter barneloven

hammerfesttingrett7. juli 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Hammerfest tingrett i sak (hovedforhandling) etter barneloven (barnefordeling/foreldretvist.)

Hammerfest tingrett  har kontorsted i Hammerfest i Finnmark og rettskretsen omfatter kommunene Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Måsøy og Nordkapp.


Jeg har og har hatt flere saker i Finnmark. Da i Alta tingrett, Hammerfest tingrett og Øst-Finnmark tingrett i Vadsø.

Ofoten tingrett – Sak etter barneloven

ofotentingrettdomstol05.07.2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Ofoten tingrett i sak etter barneloven.

Ofoten tingrett ligger i Narvik. På domstol.no fremgår det at;

Ofoten tingrett er førsteinstansdomstol for kommunene Salangen, Lavangen, Gratangen, Tjeldsund, Lødingen, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord og Hamarøy.

Domstolen består av sorenskriver, tingrettsdommer, dommerfullmektig og 5 saksbehandlere. Altså en liten domstol.

Tingretten holder til i Kongensgate 52/54 (Capitolgården) i Narvik. Postadresse er postboks 343, 8505 Narvik.

Øvre Romerike tingrett – Sak etter barneloven

overromeriketingrett

29. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Øvre Romerike tingrett i sak etter barneloven.

Øvre Romerike tingrett er førsteinstansdomstol for Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Hurdal og Nes kommuner. Tinghuset er vakkert lokalisert ved Vorma i Eidsvoll sentrum. De dømmende oppgavene er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltningsoppgaver er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger, vigsler og registrering av partnerskap. (fra Domstol.no)

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrett

21. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i tingretten sine lokaler i Sandnessjøen.

Alstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal. Det er rundt 30.000 innbyggere i rettskretsen. Alstahaug tingrett holder til i Sandnessjøen. I tillegg har domstolen lokaler i Mosjøen.

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrettsal2

20. juni 2016 er advokat Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i Mosjøen hvor Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett leier lokaler (Justisbygget)

Mer informasjon om Alstahaug tingrett finner du her: Alstahaug tingrett

 

 

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

 

samværssabotasje Medhold i tvangsbot - hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.

Inntrøndelag tingrett – Sak etter barneloven

InntrondelagTingrett

16. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Inntrøndelag tingrett i Steinkjer i hovedforhandling i sak etter barneloven.

Hovedforhandling vil si det mange kaller rettssak. I saker etter barneloven gjennomføres som regel alltid først ett eller flere saksforberedende møter i håp om å finne frem til forlik i saken. Blir partene ikke enige ender saken i hovedforhandling. Bare hovedforhandling vil resultere i en dom. Dom i tingretten vil alltid kunne ankes til lagmannsretten. Det er ingen siling mellom tingrett og lagmannsrett i saker etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Nedre Romerike tingrett – Sak etter barneloven

NedreRomeriketingrett1515. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Nedre Romerike tingrett (Lillestrøm) i sak etter barneloven (barnefordeling/foreldrekonflikt)

I Nedre Romerike tingrett gjennomføres møtene etter barneloven § 61 på samme måte som i Sør-Trøndelag tingrett. Det vil si at dommer og som regel sakkyndige sitter sammen med partene og advokatene gjennom hele møtet. Dette i motsetning til det som synes å være mest utbredt rundt i norske domstoler hvor særmøter (separate møter) hvor sakkyndige driver prosessen fremover.

Det er ingen ny barnelov

nybarnelov

Jeg får ofte spørsmål om hva den nye barneloven sier. Har det blitt sånn at det er et utgangspunkt om delt bosted når vi går ifra hverandre?

Det er ingen ny barnelov og den siste oppdateringen av barneloven av 1981 kom 01.01.2014 hvor flere ting ble endret eller innført, slik som at staten dekker kostnaden for sakkyndig utredning, at det er 6 ukers varslingsfrist ved flytting, en utvidelse av “vanlig samvær”, lovfestet opphevelse av taushetsplikten til barnevernet og flere endringer i § 61.

Bakgrunnen for manges tanker om at det har skjedd store endringer er forslaget fra Solveig Horne i fjor om at det skulle være et utgangspunkt om delt fast bosted ved samlivsbrudd (andre endringer ble også foreslått.) Noen slik endring er ikke innført.

Forslaget har vært på høring og du kan lese mer her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—likestilt-foreldreskap/id2424896/

Ingenting tyder på at en slik regel vil bli innført. Du kan lese advokatforeningens høringssvar her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/4023365c718a47ceb2d1bed5708b3dc3/advokatforeningen.pdf

 

Du har krav på meklingsattest etter første meklingstime

meklingsattest

Enkelte har gitt tilbakemelding om at de ikke får meklingsattest etter første meklingstime. Det har de alltid krav på. Det følger av barneloven § 54 at meklingsattest skal skrives ut etter en time. Vær oppmerksom på at det er mekling du er innkalt til. Er du innkalt til råd- og/eller veiledningstime vil det som regel ikke gi rett til en meklingsattest.

§ 54.Meklingsattest

Det skal skrivast ut meklingsattest når partane har møtt til ein times mekling hos ein meklar. Dersom foreldra ikkje er samde, skal dei verte oppfordra til å mekle i inntil tre timar. Dei kan få tilbod om mekling i ytterlegare tre timar dersom meklaren finn at dette kan føre til at partane kan kome fram til ein avtale. Meklingsattesten er gyldig i seks månader.