Barnets statsborgerskap

Hvilket statsborgerskap får barnet ved fødselen? Forskjellige land har forskjellige regler for hva som avgjør statsborgerskapet. Noen land gir statsborgerskap til barn bare de er født i landet (f.eks. USA), mens land som Norge vektlegger statsborgerskapet til mor og far til barnet.

Statsborgerloven § 4. Erverv ved fødsel

Barn blir norsk statsborger ved fødselen dersom faren eller moren er norsk statsborger. Dør faren før barnet blir født, er det tilstrekkelig at faren var norsk statsborger da han døde.

Hittebarn som blir funnet i riket er norsk statsborger inntil annet legges til grunn.

Tidligere var det slik at statsborgerskapet i Norge fulgte moren. Dersom moren var norsk statsborger ville barnet også bli det, mens dersom bare far var norsk statsborger måtte foreldrene være gift for at barnet skulle bli norsk statsborger. Resultatet av den sene likestillingen i loven her er at flere barn har rett til Norsk statsborgerskap. Selv synes jeg det er noe betenkelig at denne lovendringen kom så sent som i 2005.

§ 5. Erverv ved adopsjon

Barn som adopteres av en norsk statsborger blir norsk statsborger ved adopsjonen dersom barnet er under 18 år på adopsjonstidspunktet. Adopsjonsbevillingen må være gitt av norsk myndighet i medhold av adopsjonsloven, eller ved utenlandsk adopsjon som skal gjelde i Norge etter bestemmelsene i adopsjonsloven kapittel 4.

Mer om erverv av Norsk statsborgerskap kan du lese om i Statsborgerloven kapittel 3

Inhabile dommere etter saksforberedende møter

Som jeg tidligere har vært inne på så er det svært forskjellig hvordan tingrettene rundt i Norge gjennomfører saksforberedende møter etter barneloven § 61. Det kan være at det er rett at man gjennomføringen er forskjellig basert på om det er foreldre i Oslo, Kirkenes, Sandnessjøen eller Volda. Mulig skal man ta hensyn til lokale sedvaner og lynne selv om det noen ganger kan være en gråsone opp mot den forutsigbarhet som skal være i rettssystemet og som skal danne grunnlaget for rettssikerheten vi forventer.

Selv har jeg opplevd klare motsetninger i hvordan dommere ser på sin egen rolle og sin habilitet i tilknytning til gjennomføringen av mekling i de saksforberedende møtene. I bl.a. Trondheim tingrett har jeg opplevd at dommeren ikke ville gjennomføre en modell hvor partene satt på hver sine rom og hvor dommeren litt friere kunne snakke med partene og stimulere til forlik. Beskjeden var klar, det ville lett inhabilisere dommeren. Nylig i en tingrett på Helgeland kom det i stand et forlik etter at dommeren kort tid etter møtet var satt i gang plasserte partene på hvert sitt rom og meklet ved å gå imellom. Her var ikke habilitet et problem. I samme periode opplevde jeg i en annen tingrett i trøndelag at dommeren gikk på sitt kontor og sakkyndige fikk i oppgave å gå mellom partene som satt hver for seg. Også da ble det inngått forlik. Selv kan jeg derfor bekrefte at mulighetene for forlik synes større når argumentene ikke flyr over bordet og man kan reagere momentant på påstandene. Kanskje burde nettopp denne meglingssituasjonen ha klarere rettningslinjer basert på den erfaringen som aktørene gjør seg. Hvis målet er forlik som grunnlag for barnets beste, bør kanskje ikke enkelte dommere føle at en slik meklingsgjennomføring ikke er mulig, når det i så mange andre tingretter gjennomføres. forøvrig bør man også tenke slik at dersom en slik modell ofte fører til enighet, så er det bare greit at dommeren risikerer å inhabilisere seg selv og at saken evt. overtas av en annen dommer i den videre saksbehandling dersom meklingen mislykkes. Er det ikke flere enn èn dommer som kan ta saken bør heller ikke tingretten fortsette som selvstendig enhet. Jeg tenker da spesielt på de tingretter som bare har èn dommerstilling og èn fullmektigstilling.

Diskuter saksforberedende møter med andre her…

Morspresumpsjon

Det er fortsatt mange som tror at mor i utgangspunktet stiller sterkere i en sak om barna. Et slikt utgangspunkt kalles “morspresumpsjon” og har ingen formell plass i lovverket i dag.

Det er likevel rester av morspresumpsjonen i lovverket. Etter bl. § 35 får mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke er gifte eller samboere.

§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

Skulle morspresumpsjonen vært helt ute av lovverket burde bestemmelsen vært at man har felles foreldreansvar fra starten av uavhengig av livssituasjonen.

les mer om morspresumpsjonen i lovverket her:
Med barnet i fokus
Av Jørgen Lorentzen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo

Vanlig samvær eller normalt samvær

Over tid har det utviklet seg en tanke om at vanlig samvær er hver annen helg fra fredag til søndag og en ettermiddag i uken, vanligvis onsdag. “Tabben” lovgiver gjorde var å lovfeste dette, samtidig som hele barneloven gir uttrykk for at hver sak skal vurderes konkret og styres etter barnets beste. Når jeg sier tabben så er det fordi dette sjeldent blir resultatet i en barnefordelingssak for retten i dag. Etter min mening skulle dette ikke vært lovfestet som en rettesnor da for mange tror at dette er noe de har rett til eller som er et minstesamvær. Dette er det ikke. Det fungerer i dag mer som mat for tanken når man skal se på en mulig frekvens på samværene.

Hva som er normalt varierer selvfølgelig etter alder på barnet og avstand mellom foreldrene. I de situasjoner hvor annen hver helg fremstår som greit, opplever jeg i dag i retten at det oftere blir fra skoleslutt eller barnehageslutt på fredag til skolen eller barnehagen starter på mandag. Overlevering skjer da alltid på skolen eller i barnehagen. Ulempen er at foreldrene må finne andre kanaler for å utveksle informasjon, men har man først kommet i retten er det ofte på grunn av dårlig kommunikasjon og overlevering i barnegage eller på skole kan fremstå fornuftig.

Det har også blitt vanlig at den ene ettermiddagen i uken når det ikke skal være helgesamvær, at denne innebærer en overnatting. Igjen fra etter skoleslutt eller barnehageslutt til levering på skole eller i barnehage dagen etter. Mange dropper også ukesamværet og lager langhelger i stedet. Samvær som starter onsdag eller torsdag og varer til mandag. Noen kjenner barnet sitt slik at de mener det er bedre med et slikt system enn for mye frem og tilbake.

Så når du finner at du tenker i banene “normalsamvær” så vær klar over at det vi opplever i rettssalene i dag som normal, ikke lengre er det samme som står i lovteksten.

Tips til punkt i samværsavtale: Høst og vinterferie

samvær ferieHøst og vinterferien slår forskjellig ut for mange. Hvor det er stor geografisk avstand mellom foreldrene og særkullsbarn på en eller begge sidene, kan det være en utfordring at vinter og høstferien ikke er samtidig for hele landet. Er det halvsøsken i bildet vil det ofte være et poeng at man samkjører best mulig slik at barna får være sammen. Dette gjelder selvfølgelig helsøsken også hvor de har forskjellig fast bosted.

En annen problemstilling er barnehagebarn som ikke har vinterferie eller høstferie. Skal det da praktiseres slikt samvær like vel? Skal det være avhengig av om det også er et barn i skolealder? Svaret vil være konkret tilpasset i hvert tilfelle. Ikke alle foreldre kan ta fri i disse skoleferiene og det er derfor ikke sikkert at samværsforelderen har noe å tilby disse dagene. Dersom samværsforelderen må være på jobb og det ikke er noe dagtilbud til barna, kan situasjonen være at feriene bør sløyfes.

For de som velger å legge samvær til disse skoleferiene varierer det om man tar annen hver høst og vinterferie eller om samværsforelderen får begge. Et argument for at begge er hos samværsforelderen er at dette ikke er høytidsferier hvor det ofte er spesielle familiesammenkomster eller andre spesielle omstendigheter. Mange skoledistrikter gjør ofte en av disse annen hver gang til langhelger i stedet for hele uker, og det kan derfor være like greit at man forsøker å få dette inn som en forlenget samværshelg om det er den vanlige samværsfrekvensen. Har samværsforelderen bare feriesamvær vil disse kunne være gode tidspunkt for å få tid til et bra innhold i samværet i tillegg til reisen.

Et konkret forslag til tekst i samværsavtale kan være:

Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforelderen høst og vinterferie.

Punkt X.
Barnet skal ha samvær med samværsforeldrene hver annen høstferie og vinterferie. Dersom barnet er hos samværsforelderen i vinterferien skal han være hos bostedsforelderen i høstferien. Barnet skal være hos samværsforelderen høstferien 2010.

Diskuter feriesamvær her…

Kvalitetssikring av sakkyndigrapporter

Barne- og familiedepartementet konkluderte den 28.03.06 med å opprette en barnesakkyndig kommisjon for “kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker” (NOU 2006:9), jf Ot. prp. nr 68 (2007 – 2008).

NOU 2006:9 kan du lese her…

Barneombudets mening om kommisjonen kan du finne her…

Først 07.01.2010 ble lederen for kommisjonen oppnevnt. Altså nesten 4 år etter NOUen. I tillegg til kommisjonens leder, psykolog An-Magritt Aanonsen, er det 11 medlemmer som alle i utgangspunktet skal sitte i 3 år.

Mandatet til utvalget i NOU 2006:9 var:

Barne- og familiedepartementet nedsatte 9. september 2005 et utvalg med oppgave å utrede sider ved sakkyndiges rolle i barnevernet. Utvalget fikk følgende mandat:

«De sakkyndiges arbeid i barnevernsaker er i dag kvalitetssikret på ulike måter. I regi av Barne- og familiedepartementet er det bl.a. etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglige sakkyndige som går over flere år. I tillegg er fylkesnemnda og domstolene i barnevernsaker satt med fagkyndige medlemmer/meddommere. Dette innebærer at den samlede fylkesnemnda/domstolen har kompetanse til å ta stilling til om de sakkyndige utredningene er utarbeidet på forsvarlig måte og holder god kvalitet.

Utvalget skal utrede om det i tillegg bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernsaker. Utvalget skal utrede hvilke oppgaver kontrollorganet bør ha og skal foreslå et uttømmende mandat for kontrollorganets arbeid. Utvalget skal videre komme med forslag til hvordan kontrollorganet skal sammensettes, organiseres og administreres.

Utvalget skal utrede de administrative, juridiske og økonomiske konsekvensene av forslaget. Herunder skal utredes konsekvensene for saksbehandlingstiden i fylkesnemnd/domstol. Utvalgets utredning skal foreligge 1. mars 2006.»

NOU 2006:9 resulterte i Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon).

I lovformuleringene fremkommer at “Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker” og at “Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon.”

Vær oppmerksom på at lovendringen gjelder barnevernsaker og ikke rapporter i barnefordelingssaker etter barneloven.

Del dine tanker og spørsmål om kvalitetssikring av sakkyndige rapporter her…

Kvalitetssikring av sakkyndigrapporter

Barne- og familiedepartementet konkluderte den 28.03.06 med å opprette en barnesakkyndig kommisjon for “kvalitetssikring av sakkyndige rapporter i barnevernssaker” (NOU 2006:9), jf Ot. prp. nr 68 (2007 – 2008).

NOU 2006:9 kan du lese her…

Barneombudets mening om kommisjonen kan du finne her…

Først 07.01.2010 ble lederen for kommisjonen oppnevnt. Altså nesten 4 år etter NOUen. I tillegg til kommisjonens leder, psykolog An-Magritt Aanonsen, er det 11 medlemmer som alle i utgangspunktet skal sitte i 3 år.

Mandatet til utvalget i NOU 2006:9 var:

Barne- og familiedepartementet nedsatte 9. september 2005 et utvalg med oppgave å utrede sider ved sakkyndiges rolle i barnevernet. Utvalget fikk følgende mandat:

«De sakkyndiges arbeid i barnevernsaker er i dag kvalitetssikret på ulike måter. I regi av Barne- og familiedepartementet er det bl.a. etablert et eget opplæringsprogram for barnefaglige sakkyndige som går over flere år. I tillegg er fylkesnemnda og domstolene i barnevernsaker satt med fagkyndige medlemmer/meddommere. Dette innebærer at den samlede fylkesnemnda/domstolen har kompetanse til å ta stilling til om de sakkyndige utredningene er utarbeidet på forsvarlig måte og holder god kvalitet.

Utvalget skal utrede om det i tillegg bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer en etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernsaker. Utvalget skal utrede hvilke oppgaver kontrollorganet bør ha og skal foreslå et uttømmende mandat for kontrollorganets arbeid. Utvalget skal videre komme med forslag til hvordan kontrollorganet skal sammensettes, organiseres og administreres.

Utvalget skal utrede de administrative, juridiske og økonomiske konsekvensene av forslaget. Herunder skal utredes konsekvensene for saksbehandlingstiden i fylkesnemnd/domstol. Utvalgets utredning skal foreligge 1. mars 2006.»

NOU 2006:9 resulterte i Lov om endringer i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester mv. (barnesakkyndig kommisjon).

I lovformuleringene fremkommer at “Barnesakkyndig kommisjon skal vurdere rapporter fra sakkyndige i barnevernsaker” og at “Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon.”

Vær oppmerksom på at lovendringen gjelder barnevernsaker og ikke rapporter i barnefordelingssaker etter barneloven.

Del dine tanker og spørsmål om kvalitetssikring av sakkyndige rapporter her…

Ny partner: Betydning som argument i en barnefordelingssak

I barnefordelingssaker kommer det ofte frem beskyldninger knyttet til at den ene skifter parter ofte eller at forholdet er veldig nytt. Spørsmålet vil være hvor relevant slik informasjon er for avgjørelsen av hvor barnet skal bo fast. Etter min mening, og min erfaring, vil det kunne ha innvirkning på resultatet gitt at det ikke er andre betydelige momenter som klart bør være utslagsgivende.

Dersom mor eller far skifter parter ofte (jeg mener da kjæreste) vil man først måtte se på hvor involvert barnet blir i forholdene. Dersom f.eks. mor avventer introduksjon mellom partner og barn og “dater” mens far har barnet, skal det svært mye til for at dette bør frem som et moment. Er det slik at barnet tidlig og ofte blir introdusert til mors nye kjæreste så vil barnet gang på gang måtte forholde seg til tap av nærstående ved at barnet blir glad i den nye kjæresten (forhåpentligvis) for så å miste kontakten. I en slik sammenheng får det betydning for den stabilitet som kan tilbys gjennom at barnet mister kontinuiteten i sine forhold til tillitspersoner.

Dersom det er et nytt forhold bør man belyse hvordan forholdet har kommet i stand for å kunne gi en viss prognose av utsikten for stabilitet. Møttes kjærestene for 2 dager siden og nå proklamerer at de skal flytte sammen og at dette går bra, er det all grunn til å se med skepsis på dette. I kontrast må man være mer positiv til et nytt samboerskap basert på et noe lengre beskjentskap hvor avgjørelsen om å flytte sammen virker overveid.

Det er derfor klart slik jeg ser det at bytte av partner, spontant eller ofte, klart vil være et argument i en sak om hvor barnet skal bo fast. I mye mindre grad vil dette ha betydning i vurderingen av samværsomfang.

Ny partner: Betydning som argument i en barnefordelingssak

I barnefordelingssaker kommer det ofte frem beskyldninger knyttet til at den ene skifter parter ofte eller at forholdet er veldig nytt. Spørsmålet vil være hvor relevant slik informasjon er for avgjørelsen av hvor barnet skal bo fast. Etter min mening, og min erfaring, vil det kunne ha innvirkning på resultatet gitt at det ikke er andre betydelige momenter som klart bør være utslagsgivende.

Dersom mor eller far skifter parter ofte (jeg mener da kjæreste) vil man først måtte se på hvor involvert barnet blir i forholdene. Dersom f.eks. mor avventer introduksjon mellom partner og barn og “dater” mens far har barnet, skal det svært mye til for at dette bør frem som et moment. Er det slik at barnet tidlig og ofte blir introdusert til mors nye kjæreste så vil barnet gang på gang måtte forholde seg til tap av nærstående ved at barnet blir glad i den nye kjæresten (forhåpentligvis) for så å miste kontakten. I en slik sammenheng får det betydning for den stabilitet som kan tilbys gjennom at barnet mister kontinuiteten i sine forhold til tillitspersoner.

Dersom det er et nytt forhold bør man belyse hvordan forholdet har kommet i stand for å kunne gi en viss prognose av utsikten for stabilitet. Møttes kjærestene for 2 dager siden og nå proklamerer at de skal flytte sammen og at dette går bra, er det all grunn til å se med skepsis på dette. I kontrast må man være mer positiv til et nytt samboerskap basert på et noe lengre beskjentskap hvor avgjørelsen om å flytte sammen virker overveid.

Det er derfor klart slik jeg ser det at bytte av partner, spontant eller ofte, klart vil være et argument i en sak om hvor barnet skal bo fast. I mye mindre grad vil dette ha betydning i vurderingen av samværsomfang.

Flytte utenlands med barnet

Har du et ønske om å flytte til et annet land? kanskje bare til nabolandet Sverige? eller kanskje helt til Australia? Hva er mulighetene dine når du har barn med en forelder som ikke skal være med på flyttelasset?

Barneloven har tenkt på dette. I motsetning til innlandsflytting som utelukkende bestemmes av bostedsforelderen (i påvente av foreslåtte lovendringer og med forbehold om at man kan kreve midlertidig avgjørelse i retten) krever flytting til utlandet med felles barn at også samværsforelderen må samtykke dersom han/hun har del i foreldreansvaret. Uten del i foreldreansvaret må utenlandsflyttingen stoppes gjennom retten ved at en går til sak om del i foreldreansvaret før flyttingen har blitt en realitet.

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Flytting sammen med barn til utlandet kan du diskutere med andre her…

Samværsløsninger der unge barn må reise langt

Ikke sjeldent bor mor i en kant av landet og far i en helt annen kant av landet. Norge er langstrakt og det er ofte lange reiseveier for å få gjennomført et fornuftig samvær.
Det er flere spørsmål som man bør ha i tankene under slike omstendigheter:
– Hvor lang reisetid tåler barnet?
– Kan barnet reise alene?
– Hvilken reiseerfaring har barnet?
– Hvordan kan jeg trygge barnets opplevelse av reisen?
– Er det ombytte av transportmiddel under vegs og har jeg kontakt med noen som kan bistå ved ombyttet?
– Stoler jeg på at den andre forelderen møter opp der barnet skal hentes?

Hvilken reisepåkjenning barnet tåler vil avhenge av alder og modenhet, men også reiseerfaring. En 9 åring som har reist verden rundt med sine foreldre kan takle en tur mellom Bodø og Trondheim bedre enn en 11 åring som aldri har vært utenfor sin hjemby. Det er derfor viktig at du kjenner ditt barns grenser og hvilke stressfaktorer som må elimineres.

Utfordringene med reisesamvær kan du diskutere med andre her…

Barnefordeling: Offshoreansatte og andre med skiftarbeid

Noen barnefordelingssaker reiser spesielle problemstillinger som f.eks. hvordan man forholder seg til at samværsforelderen jobber skift. Skift kan være at tidene på døgnet er utenfor barnets normale våkentid eller det kan være flere dager eller uker fravær, men med tilsvarende lange perioder hjemme (som offshorearbeidere.)

Av bl. § 42 fremgår det at “Foreldra har gjensidig ansvar for at samværsretten vert oppfyld.” I dette mener jeg, sammen med § 48 om barnets beste, at det ligger en plikt til å hensynta samværsforelderens skiftsituasjon. Det er ikke slik at samvær er noe bare foreldrene har krav på (foreldrenes krav fremgår av § 43) men også noe barnet har krav på. At omsorgsforelderen begrunner en manglende tilpasningsvilje med at hun eller han ikke skal måtte tilpasse seg samværsforeldrens jobb, mener jeg er lovstridig. Poenget må være å strekke seg for at man har en forpliktelse overfor barnet i denne sammenhengen. Denne plikten er lovfestet og at samværene da settes opp etter skiftplanen må kunne forventes. Man skal selvfølgelig ta hensyn også til andre momenter som skolegangen til barnet og omsorgsforelderens livssituasjon.

Diskuter denne problemstillingen med andre her….

Tips til punkt i samværsavtale: Julesamvær og påskesamvær

I alle samværsavtaler reguleres julehøytiden og påskehøytiden. Det er naturlig å se disse to i sammenheng da det får betydning for den ene høytiden hvem som har hatt den andre. Det finnes eksempler på avtaler hvor samværsforelderen har alle feriene. Vanligvis blir dette ikke anbefalt av psykologene eller noen av de andre aktørene i saken. Man anerkjenner vanligvis barnets behov for også å ha ferietid sammen med den forelderen barnet bor hos.

Jul og påske løses som regel på to forskjellige måter. Enten deler man begge eller så deler man ingen av feriene. Noen deler julen, men ikke påsken, men dette er i min erfaring et mindretall. Dersom det er lengre reiser til påskehytta så kan det være ufornuftig å dele påsken. Også julen bør ta hensyn til evt. reiseavstand.

Forslag:

Juleferien deles slik at barnet er hos den ene fra dagen etter skoleslutt til 28. desember, og fra 28. desember til dagen før skolestart. Periodene alterneres slik at mor skal ha første periode i 2010 og andre periode i 2011 osv.

Påskeferien deles slik at barnet skal være hos den ene fra skoleslutt til onsdag før skjærtorsdag og hos den andre fra skjærtorsdag til andre påskedag. Den som hadde første perioden i juleferien skal ha andre periode i påskeferien. Dette alterneres hvert annet år.

Det er svært mange måter å skrive akkurat dette på. Ordene er ikke viktig, men budskapet er enkelt. Barnet skal feire høytider med begge sider av familien.

Diskuter denne problemstillingen med andre her….

Lov om endringer i barnelova mv. (barnebidrag og reisekostnader ved samvær)

Sist barneloven av 1981 ble endret var i Lov om endringer i barnelova mv. (barnebidrag og reisekostnader ved samvær). Endringen ble kunngjort 2008-12-12 kl. 15.15.

§ 44 i barneloven er slik etter endringen:

§ 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

Du kan selv følge med på når nye lover trer i kraft her: http://www.lovdata.no/
Til Høyre ser du en boks med Norsk Lovtidend. Her kan man se at det i siste statsråd fremkommer følgende:

I statsråd 12. februar 2010 ble lov nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem sanksjonert. Les statsrådslisten her.

Lov nr. 4 om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps- eller familiehjem trer i kraft straks. Les forarbeidene her: Prop. 9 L (2009-2010), jf. Ot.prp.nr.109 (2008-2009).

I tillegg ble det blant annet vedtatt en endring i forskrift om konsekvensutredninger.

Diskuter lovendringer i barneloven her…

Tips til punkt i samværsavtale: Fortrinnsrett til sommerferiesamvær

Om du skal ordne en samværsavtale privat, gjennom familievernkontoret eller gjennom advokater/retten så er det viktig at du er med å påvirker innholdet i avtalen på en slik måte at det er realistisk at den blir fulgt og den legger opp til minst mulig konflikter og stridspunkter. Jeg kommer derfor til å legge ut forslag til punkter som kan være heldig å ta med i en slik avtale. Punktene er basert på samværsavtaler jeg selv har vært med å forslå eller satt opp.

pkt. X
Sommerferiesamværet skal være bestemt senest 1. mai hvert år. Ved motstrid har foreldrene fortrinnsrett hvert annet år. i 2010 er det mor som har fortrinnsrett.

Et slikt punkt vil hindre krangler om hvilke uker sommerferiesamværet skal være på. Man må finne seg i at hvert annet år er det den andre som bestemmer og innrette seg deretter.

Diskuter denne problemstillingen med andre her….

Rettskraft og tvangskraft

Hva er rettskraft og hva er tvangskraft? I barneloven er det ikke alltid at disse to inntrer samtidig. Rettskraft har en dom eller en kjennelse når den ikke lengre kan ankes videre. For tingretten betyr det når ankefristen til lagmannsretten er utgått (vanligvis 1 mnd ved dom) og for lagmannsretten betyr det når ankefristen til Høyesterett er utgått (det er få saker Høyesterett tar opp til behandling.) Man kan også få rettskraft dersom man inngår et rettsforlik. Et rettsforlik blir rettskraftig med en gang det er undertegnet i retten. Et tips er derfor å være obs på om det er en sak hvor barnet trenger tilvenning til et nytt samværssystem eller lignende. I slike tilfeller så bør all opptrapping/tilvenning inngå i forliket.

Tvangskraft derimot betyr når man kan benytte tvangsmidler som tvangsbot eller tvangshenting. I dommer sammenfaller tidspunktet for rettskraft og tvangskraft. At noen midler krever at man igjen går til retten er en egen prosess. Det er verdt å merke seg at midlertidige avgjørelser etter barneloven § 60 blir tvangskraftig med en gang de er avsagt. Det er derfor ikke slik at man må vente til ankefristen er ute før dommen/kjennelsen kan håndheves. Et praktisk eksempel er hvor en forelder som har omsorgen sier at nå flytter han/hun barnet til en annen kant av landet. Samværsforelderen ønsker ikke dette og ber om en midlertidig avgjørelse i retten, samtidig som det bes om en varig avgjørelse. Dersom den midlertidige avgjørelsen medfører at samværsforelderen får omsorgen frem til saken skal avgjøres endelig, så er flyttingen stoppet uten at man må vente på at ankefristen går ut. Her opplever jeg at mange advokater ikke vet at systemet er slik og ikke kjenner til innholdet i barneloven § 65.

Barnerettsbloggens forum vokser

De første tre dagene barnerettsbloggen.com/forum har vært åpent har det strømmet på med folk. Mandag 08.03 kl 21:30 var det registrert totalt 153 brukere. De fleste har så langt vært inne for å lese, men flere og flere bidrar nå med innlegg og hjelp til andre i lignende situasjoner.

Registreringen tar 5 sekunder og består bare av å bestemme et brukernavn og en e-post adresse. Enkelt og raskt.
Bidra du også med de erfaringene du har….
http://barnerettsbloggen.com/Forum/index.php

Kartet viser hvor brukerne på forumet har logget seg på.

Anke en barnefordelingssak

Et resultat i tingretten er som regel av en slik natur at den ene forelderen er fornøyd og den andre er misfornøyd. Noen ganger er det selvfølgelig slik at ingen av partene er fornøyde. Det kan da være greit å vite at man kan anke saken til lagmannsretten. I norge har vi følgende lagmannsretter:

  • Borgarting lagmannsrett i Oslo
  • Eidsivating lagmannsrett i Hamar
  • Agder lagmannsrett i Skien
  • Gulating lagmannsrett i Bergen
  • Frostating lagmannsrett i Trondheim
  • Hålogaland lagmannsrett i Tromsø

Når du skal anke en sak er det lovbestemt hva en anke skal inneholde:

§ 29-3. Ankegrunnene

(1) En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen

(1) Anke uttas ved ankeerklæring.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgjørelsen som ankes.

(3) Ankeerklæringen skal angi
a) ankedomstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) den avgjørelse som ankes,
d) om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den,
e) det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever,
f) de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes,
g) den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil,
h) de bevis som vil bli ført,
i) grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og
j) den ankende parts syn på den videre behandling av anken.

En anke i barnefordelingssaker vil nesten alltid bli tatt opp og behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten kan komme til at anken åpenbart ikke kan føre frem og avvise saken. I barnefordelingssaker er dette svært unntaksvis.

Anke en barnefordelingssak

Et resultat i tingretten er som regel av en slik natur at den ene forelderen er fornøyd og den andre er misfornøyd. Noen ganger er det selvfølgelig slik at ingen av partene er fornøyde. Det kan da være greit å vite at man kan anke saken til lagmannsretten. I norge har vi følgende lagmannsretter:

  • Borgarting lagmannsrett i Oslo
  • Eidsivating lagmannsrett i Hamar
  • Agder lagmannsrett i Skien
  • Gulating lagmannsrett i Bergen
  • Frostating lagmannsrett i Trondheim
  • Hålogaland lagmannsrett i Tromsø

Når du skal anke en sak er det lovbestemt hva en anke skal inneholde:

§ 29-3. Ankegrunnene

(1) En dom eller kjennelse kan ankes på grunn av feil i bedømmelsen av faktiske forhold, rettsanvendelsen eller den saksbehandling som ligger til grunn for avgjørelsen.

(2) En kjennelse om saksbehandlingen som etter loven skal treffes etter et skjønn over hensiktsmessig og forsvarlig behandling, kan for den skjønnsmessige avveiningen bare angripes på det grunnlag at avgjørelsen er uforsvarlig eller klart urimelig.

(3) En beslutning kan bare ankes på det grunnlag at retten har bygd på en uriktig generell lovforståelse av hvilke avgjørelser retten kan treffe etter den anvendte bestemmelse, eller på at avgjørelsen er åpenbart uforsvarlig eller urimelig.

§ 29-9. Anke uttas. Ankeerklæringen

(1) Anke uttas ved ankeerklæring.

(2) Anken inngis skriftlig eller muntlig etter reglene i § 12-1 annet ledd til den domstol som har truffet avgjørelsen som ankes.

(3) Ankeerklæringen skal angi
a) ankedomstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) den avgjørelse som ankes,
d) om anken gjelder hele avgjørelsen eller bare bestemte deler av den,
e) det krav ankesaken gjelder, og en påstand som angir det resultat den ankende part krever,
f) de feil som gjøres gjeldende ved den avgjørelse som ankes,
g) den faktiske og rettslige begrunnelse for at det foreligger feil,
h) de bevis som vil bli ført,
i) grunnlaget for at retten kan behandle anken dersom det kan være tvil om dette, og
j) den ankende parts syn på den videre behandling av anken.

En anke i barnefordelingssaker vil nesten alltid bli tatt opp og behandlet av lagmannsretten. Lagmannsretten kan komme til at anken åpenbart ikke kan føre frem og avvise saken. I barnefordelingssaker er dette svært unntaksvis.

Vilkårene for adopsjon

De to mest praktiske vilkårene i adopsjonsloven er at man må ha fylt 25 år og være gift.

§ 3. Bevilling til å adoptere kan bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år.

Bevilling til å adoptere egnefødte barn kan bare gis dersom adopsjonen vil ha betydning for barnets rettsstilling, eller det gjelder ny adopsjon av barn som har vært adoptert.

§ 5.Den som er gift, kan bare adoptere sammen med sin ektefelle, bortsett fra når ektefellen er sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet eller er forsvunnet.

Andre enn ektefeller kan ikke adoptere sammen.

Hele adopsjonsloven kan du lese her…