Preklusive og ikke-preklusive frister

I juridisk språkbruk er en frist en tidsperiode innenfor hvilken en bestemt handling må utføres. Fristene kan være preklusive eller ikke-preklusive, avhengig av hvilken betydning de har for å beskytte en parts rettigheter i en sak. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på forskjellen mellom en preklusiv og en ikke-preklusiv frist.

Preklusiv frist

En preklusiv frist er en tidsbegrensning som hindrer en part i å utøve en rettighet eller gjøre en påstand dersom tidsfristen overskrides. Det betyr at hvis en part ikke overholder fristen, kan de miste retten til å gjøre en bestemt påstand eller kreve en bestemt handling. Preklusjonsfrister er ofte fastsatt i loven og må overholdes strengt. De kan ikke forlenges, og dersom de ikke overholdes, kan det ha alvorlige konsekvenser.

Et eksempel på en preklusiv frist kan være fristen for å bringe en sak for retten. Dersom fristen for å bringe en sak for retten er overskredet, vil ikke retten høre saken.


Ikke-preklusiv frist

En ikke-preklusiv frist er en tidsbegrensning som ikke hindrer en part i å utøve en rettighet eller gjøre en påstand dersom tidsfristen overskrides. Dette betyr at hvis en part ikke overholder fristen, kan de fortsatt gjøre sin påstand eller kreve sin handling, men de kan få redusert sine muligheter til å vinne saken.

Et eksempel på en ikke-preklusiv frist kan være fristen for å avgi et tilsvar i en rettssak. Hvis fristen for å avgi tilsvar er overskredet, kan saken likevel fortsette, men den part som har brutt fristen kan få redusert sin mulighet til å vinne saken.

Skjermtid forklarer ikke alene ungdoms psykiske plager
Skjermtid forklarer ikke alene ungdoms psykiske plager
Debatten om ungdom, mobilbruk, gaming og sosiale medier blir ofte ført som om svaret allerede er gitt:...
Samarbeidet mellom skole og hjem
Skolefravær: Samarbeidet mellom skole og hjem må starte før problemet har vokst seg stort
Skolefravær er ikke bare et spørsmål om registrering av dager og timer. For barnet kan fraværet handle...
Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen
Kunstig intelligens skal i all hovedsak ikke brukes i barneskolen
Regjeringen har varslet nye nasjonale anbefalinger om bruk av kunstig intelligens i skolen. Hovedbudskapet...
Ny barnelov § 12-4: stevning og tilsvar i foreldretvister
Ny barnelov § 12-4: stevning og tilsvar i foreldretvister
OBS: Ny barnelov er ikke trådt i kraft enda da dette skrives. Ny barnelov § 12-4 regulerer hvordan...
Ny barnelov § 12-3: hvilken domstol skal behandle foreldretvisten?
Ny barnelov § 12-3: hvilken domstol skal behandle foreldretvisten?
OBS: Ny barnelov er ikke trådt i kraft enda da dette skrives. Ny barnelov § 12-3 regulerer hvilken...
Ny barnelov § 10-1: formålet med mekling
Ny barnelov § 10-1: formålet med mekling
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 10-1 regulerer formålet med...
Ny barnelov § 10-2: tre former for mekling
Ny barnelov § 10-2: tre former for mekling
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 10-2 regulerer hvem som skal...
Ny barnelov § 12-13: oversikt over sakkyndige
Ny barnelov § 12-13: oversikt over sakkyndige
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 12-13 er en kort bestemmelse,...
Ny barnelov § 12-7: midlertidig avgjørelse når saken ikke kan vente
Ny barnelov § 12-7: midlertidig avgjørelse når saken ikke kan vente
OBS: Ny barnelov er vedtatt, men ikke enda trådt i kraft. Ny barnelov § 12-7 regulerer midlertidige...
Prosessuelle endringer i ny barnelov
Prosessuelle endringer i ny barnelov – hva er annerledes enn i dagens lov?
Ny barnelov er vedtatt, men ikke trådt i kraft. Frem til ikrafttredelse er det fortsatt barneloven fra...