Rett til informasjon om biologisk opphav for adopterte

Når adopterte fyller 18 år, har de en lovfestet rett til å få tilgang til informasjon om sitt biologiske opphav. Flere ulike instanser har ansvar for å gi disse opplysningene, avhengig av tidspunktet adopsjonen fant sted. For adopsjoner før 1999 er det Statsforvalteren som sitter på informasjonen, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tar seg av adopsjoner av nyere dato. I tillegg kan Statsforvalteren også ha opplysninger om krigsbarn i sitt arkiv.

Hvis du er adoptert og ønsker å be om innsyn i adopsjonssaken din, er det nødvendig å sende en skriftlig henvendelse til Statsforvalteren. Dette gjelder både for de som er adoptert innenlands og utenlands. Du kan benytte deg av det elektroniske skjemaet “Sikker melding”, som krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å oppgi at du ønsker innsyn i adopsjonssaken din, samt navnene på dine adoptivforeldre og et omtrentlig årstall for adopsjonen.

Hvis du foretrekker å sende en skriftlig henvendelse per post, må du sørge for at brevet inneholder nødvendig informasjon. Dette inkluderer ditt navn, fødselsdato, bostedsadresse og signatur (du må signere brevet). I tillegg må du oppgi navnene på dine adoptivforeldre og vedlegge en bekreftet kopi av din legitimasjon med bilde, for eksempel pass eller førerkort. Vær oppmerksom på at kopier bekreftet av offentlige tjenestemenn eller advokater aksepteres, mens kopier bekreftet av postkontorer, banker eller kopieringskontorer ikke er tilstrekkelig.

For de som er adoptert fra utlandet, ber vi deg også om å oppgi hvilket land du ble adoptert fra, når du kom til Norge og hvilken adopsjonsorganisasjon som formidlet adopsjonen.

Det er viktig å være oppmerksom på at både norske myndigheter og adopsjonsforeninger kan motta brev fra opprinnelig slekt eller andre som ønsker kontakt med deg som er adoptert. Bufdir har etablert rutiner for å håndtere slike henvendelser, og du kan gi beskjed til Bufdir hvis du ikke ønsker å motta varsler om brev eller kontaktønsker.

Statsforvalteren kan også ha arkivsaker om krigsbarn som er født i perioden 1940-1945 med en norsk mor og tysk far. Disse sakene kan inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og kun de som er direkte involvert – det vil si mor, far og barnet selv – har rett til innsyn i disse sakene. Hvis du er et krigsbarn og ønsker innsyn i din

sak, kan du kontakte Statsforvalteren skriftlig eller via “Sikker melding”. Ved skriftlig henvendelse må du legge ved en rett kopi av din legitimasjon. Det digitale skjemaet krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å skrive at du ønsker innsyn i din sak og oppgi navnet på mor og eventuelt far hvis du har denne informasjonen.

Det er også verdt å merke seg at Statsforvalteren kan ha opplysninger om farskaps- eller bidragssaker fra perioden 1940-1992. Dette materialet er vanligvis lagret i morens hjemfylke på den aktuelle tiden, men flere Statsforvaltere har overført disse sakene til Arkivverket. Hvis du ønsker innsyn av personlige årsaker, kan du søke hos Arkivverket.

Det er viktig å være oppmerksom på at innsyn i adopsjonssaker og relaterte saker er en sensitiv prosess, og det er viktig å følge de gitte retningslinjene for å ivareta personvernet til alle involverte parter.