Kort veiledning til hvordan rettshjelpskalkulatoren fungerer, hva den beregner, og hvordan den skal brukes både med og uten innlogging i rettshjelpsportalen. Oppdatert for endringene som trådte i kraft 15. oktober 2025.
Rettshjelpskalkulatoren er inngangsporten til å vurdere om en søker kan få fri rettshjelp og i tilfelle hvilken egenandel som skal betales. Den er bygget for den nye modellen der betalingsevne – ikke isolerte grenser for inntekt og formue – er avgjørende. Kalkulatoren er tilgjengelig direkte for publikum, og i utvidet form når innloggede aktører bruker den inne i rettshjelpsportalen. Forskjellen ligger i datatilgangen: uten innlogging må opplysninger legges inn manuelt; med innlogging kan kalkulatoren hente tilgjengelige skattedata for identifiserte søkere, som deretter kan kontrolleres og eventuelt korrigeres. Hensikten er å gi en foreløpig, men treffsikker beregning som forenkler søknadsprosessen og gir forvaltningen bedre underlag for vedtak og etterkontroll.
Kalkulatoren følger ordningens logikk. Først identifiseres søkeren og husstanden, deretter angis brutto årsinntekt, netto formue og relevante fradrag. Der søkeren er gift eller samboer med felles økonomi, kreves samlet inntekt. Der det foreligger formue, beregnes den inn i betalingsevnen; negativ formue settes til null i beregningen. Ved utgifter til barn tas et fradrag som følger den nye modellen. Summen gir et uttrykk for betalingsevnen som igjen bestemmer om søkeren faller innenfor ordningen, og – dersom vilkår for fri rettshjelp for øvrig er oppfylt – hvor stor egenandel som skal betales. Egenandelen uttrykkes som en prosentandel av kostnaden, stigende med betalingsevnen, og er dermed ikke et fast beløp. Dette gir en mer proporsjonal fordeling enn tidligere.
I innlogget modus i rettshjelpsportalen kan kalkulatoren kobles til folkeregister- og skattedata for å forutfylle inntekts- og formuesfelt, forutsatt at slike data er tilgjengelige for den aktuelle personen. Dette er ikke en automatisk beslutning, men et beregningssteg som skal kvalitetssikres av innsender. Endringer i økonomien siden siste skatteoppgjør – for eksempel bortfall av inntekt, endret husstands-sammensetning eller gjeldsendringer – må derfor registreres manuelt. Slik avviksføring er en del av profesjonsansvaret når beregningen brukes av advokat eller rettshjelper. For privatpersoner uten innlogging fungerer kalkulatoren som et opplysningsverktøy: den gir en realistisk pekepinn, men erstatter ikke formell behandling.
Kalkulatoren har to funksjoner i praksis. Den gir søkeren forutsigbarhet om egenandel før kontakt med advokat eller forvaltning. Den gir også advokaten et operativt grunnlag for å informere om kostnadsbildet ved oppstart og for å velge riktig spor for søknaden. Beregningen i kalkulatoren er likevel ikke et enkeltvedtak. Den må brukes sammen med reglene om sakstyper, prioritering og subsidiaritet, og den må ses i sammenheng med dokumentasjonskravene. Dersom beregningen viser at søkeren ligger over terskelen for fri rettshjelp, kan riktig råd være å avklare forsikring, arbeidsgiverordninger eller andre dekninger. Dersom beregningen viser at betalingsevnen er innenfor, må saken fortsatt oppfylle de materielle vilkårene for fri rettshjelp.
Endringene fra 15. oktober 2025 gjør kalkulatoren mer sentral enn tidligere. Overgangen fra separate inntekts- og formuesgrenser til en betalingsevnemodell krever at opplysningene som legges inn faktisk speiler søkerens situasjon. For profesjonelle aktører betyr dette at interne sjekklister bør oppdateres: kontroll av sivilstand, felles økonomi, forsørgelsesansvar, og eventuelle store endringer etter siste skatteoppgjør. For privatpersoner betyr det at man bør samle inn relevante tall før man bruker kalkulatoren, slik at beregningen blir mest mulig riktig første gang. Feil eller mangelfulle tall gir feil egenandelsestimat og kan i verste fall lede til en feilvurdering av om saken bør søkes som fri rettshjelp.
Kalkulatoren er ikke et «filter» som stenger søknader ute. Den er et støtteverktøy som produserer et beregningsgrunnlag. Den formelle vurderingen skjer i det organet som har kompetanse til å innvilge fri rettshjelp i den konkrete saken. Det betyr at kalkulatorens resultat alltid kan overprøves dersom dokumentasjonen tilsier det, eller dersom det foreligger særlige forhold som ikke fanges opp i standardfeltene. I praksis vil likevel et korrekt utfylt kalkulatorgrunnlag få stor vekt, fordi det samsvarer med datagrunnlaget forvaltningen legger til grunn ved saksbehandlingen i den nye portalen.
Uten innlogging kan kalkulatoren brukes fritt av alle som ønsker et raskt anslag. Den versjonen stiller større krav til egeninnsats: alle felt må fylles inn manuelt, og brukeren må forstå hvilke beløp som etterspørres. Resultatet er veiledende, ikke bindende. For mange vil dette likevel være tilstrekkelig til å avklare om det er grunnlag for å kontakte advokat for videre prosess. For profesjonelle aktører vil den innloggede varianten være å foretrekke, fordi den både effektiviserer innhenting og reduserer risikoen for avvik mellom beregning og faktisk vedtak.
Kalkulatoren er dermed et praktisk uttrykk for reformen: en bedre sammenheng mellom data, beregning og beslutning, men uten å flytte kompetansen ut av forvaltningen eller domstolene. Brukt riktig gir den en rask og nøktern avklaring av betalingsevnen, og dermed et klarere bilde av egenandelen. Brukt feil – med gamle tall eller ufullstendige opplysninger – kan den gi et misvisende resultat. Løsningen er enkel: kontroller tallene mot siste tilgjengelige dokumentasjon, korriger der det har skjedd endringer, og bruk kalkulatorens resultat som grunnlag for en presis søknad i portalen.
Kilder:
– Statsforvalteren: «Fri rettshjelp» – veiledningsside med lenke til kalkulator og informasjon om egenandel og ordningen.
– Rettshjelpsportalen (rettsrad.no): «Rettshjelpskalkulator» – åpen versjon for publikum.
– Regjeringen: «Endringer i rettshjelpsordningen og ny digital søknadsportal i kraft fra 15. oktober 2025» – om overgang til betalingsevnemodell.
– Domstoladministrasjonen: «Ny digital løsning for fri rettshjelp lanseres 15. oktober» – om portalen og innretningen etter ikrafttredelsen.