Å ha sperret adresse er en beskyttelsestiltak som tilbys personer som er utsatt for en reell fare for liv, helse eller frihet. Det kan være personer som er utsatt for vold, trusler eller annen form for forfølgelse. Når en person har sperret adresse, vil ikke adresseopplysningene deres være tilgjengelige for allmennheten, og de vil heller ikke være oppført i telefonkatalogen.
Men hva skjer når en person med sperret adresse blir involvert i en foreldretvist? Hvordan påvirker dette rettssaken, og hvilke regler gjelder for slike saker? Dette er spørsmål som kan være viktig å få svar på for alle involverte parter.
Valgfritt verneting for saker med sperret adresse Oslo tingrett er det valgfrie vernetinget for saker der det er innvilget sperret adresse, ifølge barneloven § 57 tredje punktum. Dette betyr at en foreldretvist med sperret adresse som hovedregel skal behandles i Oslo tingrett, uavhengig av hvor partene bor eller hvor konflikten oppsto.
Hva sier lovforarbeidene? For å få en bedre forståelse av hva dette innebærer i praksis, kan det være lurt å se nærmere på lovforarbeidene Ot. prp.nr.103 (2004-2005) pkt. 5.5 og Prop. 85 L. (2012-2013) punkt 7.2.4.2. Her kan man finne utfyllende informasjon om hva som gjelder i slike saker og hvordan tingretten skal håndtere dem.
Hjemmelsgrunnlaget for sperret adresse Hjemmelsgrunnlaget for å innvilge sperret adresse er uoversiktlig, men det er greit oppsummert i en uttalelse fra Sivilombudsmannen, publisert som SOM-2014-409. Uttalelsen gir også informasjon om saksbehandlingen, og hvordan beslutninger om sperring av adresse nå fattes av politidistriktet i samråd med den trusselutsatte.
Konsekvensene av sperret adresse i en foreldretvist Når en foreldretvist involverer en person med sperret adresse, må retten ta hensyn til denne faktoren i vurderingen av hva som er best for barnet. Det kan være utfordrende å ta hensyn til både barnets beste og den trusselutsattes behov for beskyttelse, men det er viktig at retten finner en løsning som ivaretar begge hensynene på best mulig måte.
Taushetsplikt spiller en sentral rolle i håndteringen av foreldretvister. Denne artikkelen utforsker...
Innledning: Amming er en dypt personlig og ofte emosjonell del av morsrollen. Det er en tid for næring...
Foreldretvister kan innebære akutte og alvorlige situasjoner hvor barnets sikkerhet og velvære står på...
Etter tilsynssamværet, når tilsynspersonen har levert sin rapport, er det den myndigheten som har ansvaret...
Saker etter barneloven, som ofte omhandler spørsmål om fast bosted for barn, samvær, og foreldreansvar,...
I Norge, når foreldre skiller lag, står de overfor den viktige avgjørelsen om hvor barnet skal ha sitt...
Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8 er kjent for å beskytte retten til privatliv og...
Saksforberedende rettsmøter er et sentralt ledd i behandlingen av foreldretvister i Norge. I disse møtene...
Når ungdommen når myndighetsalderen på 18 år, åpner det seg nye juridiske dynamikker når det gjelder...
I arbeidet med saker som involverer tilsynssamvær mellom barn og samværsforeldre, er journalføring og...
No posts found