Sakkyndig utredning – Hvilke kompetansekrav stilles?

I praksis så ser man gjerne at det er de samme sakkyndige som benyttes i alle barnefordelingssaker. Tingretten er som regel fornøyd med en eller to sakkyndige som de har positivt inntrykk av. Større domstoler har nok flere.

Det er grunn til å stille spørsmål ved om det er heldig at sakkyndige synes å bli valgt ut på bakgrunnav bare to kriterier: Tidligere erfaring og tilgjengelighet. Mange saker etter barneloven krever særskilt innsikt i en spesiell situasjon. Det kan være at det er et barn med autisme, forelder som kutter seg selv eller har spiseforstyrrelser, trussler eller påstander om vold eller fare for seksuelle overgrep. På samme måte som ikke alle advokater og alle dommere kan alt om alle disse problemstillingene, så kan ikke alle sakkyndige alle disse områder like godt. Retten bør i større grad undersøke sakkyndiges spesielle kompetanse og åpne for et mye større utvalg av sakkyndige basert på forskjell i kunnskapen de har. Dette vil være noe dyrere da det nok vil innebære mer reisetid på sakkydige, men vil i betydelig grad styrke rettssikkerheten til partene i saken og sørge for at sakkyndige er kyndig på det saken faktisk dreier seg om.

2 kommentarer om “Sakkyndig utredning – Hvilke kompetansekrav stilles?”

  1. Uredelige sakkyndige må ryddes ut av rettssalene. Men hvilke muligheter har man?

    I vårt tilfelle insisterte sakkyndig på å komme når jeg var syk for å overholde fristene sine (etter å ha utsatt alt unødig). I tillegg vitnet vedkommende usant. Jeg klaget til Fagetisk råd, men vet ikke hva utfallet blir. Det er vel vanskelig å få medhold når sakkyndige alltid kan unnskylde seg med at ting “virker” sånn eller slik.

    Har også forståelse for at man ikke kan navngi sakkyndige her på bloggen, men det er ikke en privatsak hvordan sakkyndig gjør jobben sin. Noen av dem står som egne foretak i Nettavisen informa, så man kan legge inn en anmeldelse der, og det er helt lovlig.
    Men det rydder dem fremdeles ikke ut av rettssalene.

    Kunne du skrevet om dette temaet?

    • Dette er et veldig vanskelig tema. Opplevelsen av at en sakkyndig ikke er kompetent eller er uredelig er noe flere har. Det er umulig for meg som ikke er en del av disse sakene til å ha noe mening om den konkrete sakkyndige. At man ikke skal navngi advokater, sakkyndige, dommere eller andre aktører er åpenbart. Disse får ikke muligheten til å forsvare seg og dette er ikke stedet for uthengig.

      Jeg har opplevd at tingretten etter å ha benyttet en sakkyndig i noen saker har funnet ut at de ikke skal benytte han igjen. Det skjer. Som regel skyldes det at vedkommende er lite klar og at tingretten ikke føler seg særlig hjulpet. Sakkyndige skal være tingrettens forlengelse ut av rettssalen og inn i hjemmende som strides. Dette i de tilfellene hvor det gjøres en utredning. Bistand i forberedende møter har en annen misjon og er mer en meklingsrolle.

      At partene som kommer dårligst ut av en slik vurdering klager, kan få begrenset betydning siden man kan forvirre misnøyen med resultatet. Dersom begge advokatene og/eller dommeren tar opp misnøye med sakkyndige så har dette oftere en sterkere signaleffekt. Det er også stor forskjell etter hvor i landet man bor. Noen tingretter har så mange sakkyndige å velge mellom i sitt lokalmiljø at de kan plukke ut de beste. Andre rettskretser består av 1-2 sakkyndige og muligheten til å velge er mindre.

      Det beste forslaget etter min mening er å innføre en kontrollkommisjon slik som det er i barnevernsaker. I saker etter barnevernloven skal en kommisjon gjennomgå utredningen. Tilsvarende eksisterer ikke i saker etter barneloven.

Det er stengt for kommentarer.