Saker etter barneloven handler om barns rettigheter, og det er avgjørende at slike saker blir håndtert på en rask og effektiv måte. Barneloven § 59 fastslår at disse sakene skal prioriteres, og det bør være en målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke overstiger tre til fire måneder. Dette brytes for øvrig regelmessig og har mange ganger opplevd at første saksforberedende møte først kommer 5-6 mnd etter stevning.
Dommeren har en aktivitetsplikt med hensyn til å undersøke mulighetene for og legge til rette for samarbeidsløsninger. Plikten kan oppfylles ved at dommeren selv samtaler med partene og eventuelt mekler mellom dem, eller ved at han overlater dette til sakkyndig, mekler eller annen kyndig person etter reglene i utkastet § 61.
Det er viktig å understreke at partene ikke skal presses til forliksløsninger. Dersom partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom. Det kan være tilfelle hvor partenes standpunkt står langt fra hverandre. Det er viktig at det ikke velges såkalte «mellomløsninger» som ikke er til barnets beste.
For å sikre en effektiv saksbehandling i saker etter barneloven, er det også viktig å følge tvistemålslovens regler. Dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen. Dette vil gi partene en rask avklaring og unngå unødig ventetid og usikkerhet.
Det er også viktig å understreke at barnefordelingssaker kan være kompliserte og følelsesladde saker, og det er derfor viktig at dommeren tar hensyn til dette og viser empati og forståelse for partenes situasjon. Dette vil bidra til å bygge tillit og gjøre det lettere for partene å samarbeide og finne løsninger som er til barnets beste.
I saker etter barneloven må dommeren derfor være både effektiv og empatisk, og sikre at partene blir behandlet rettferdig og at barnets beste alltid blir satt i fokus. Dette vil sikre at saker etter barneloven blir håndtert på en rask og effektiv måte, samtidig som barnets rettigheter blir ivaretatt.