Samvær når det foreligger kontaktforbud

  Barneloven har som formål å ivareta barns beste i ulike situasjoner og kontekster. En av situasjonene som loven tar hensyn til, er når en person har fått forbud mot kontakt med et barn etter straffeloven § 57 eller straffeprosessloven § 222 a. I slike tilfeller vil personen ikke kunne ha samvær med barnet etter avtale eller avgjørelse i henhold til § 43 b i barneloven. Dette forbudet mot samvær er ment å beskytte barnet mot videre skade og traumer som kan oppstå hvis personen med forbud mot kontakt får samvær med barnet. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre barnets sikkerhet og trivsel. Det er likevel viktig å merke seg at forbudet mot samvær ikke er absolutt. Hvis nærere bestemmelser gir mulighet for samvær, kan personen med forbud mot kontakt få lov til å ha samvær med barnet. Dette kan for eksempel være tilfellet hvis en tredjepart overvåker samværet eller det blir gjort spesifikke avtaler om tid, sted og omstendigheter for samværet. Det er også verdt å merke seg at hvis det er en bekymring for at samværet kan skade barnet, kan det bli nødvendig å ta ytterligere tiltak for å beskytte barnet. Dette kan inkludere å søke en midlertidig avgjørelse om å stanse samværet eller å begrense samværet på en annen måte. Som advokat er jeg godt kjent med de juridiske prosessene som er involvert i å beskytte barn i slike situasjoner. Hvis du har spørsmål eller trenger hjelp, kan du gjerne kontakte meg. Jeg kan hjelpe deg med å navigere i loven og finne den beste løsningen for å beskytte barnet.
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen: [wcp_contactform id=”wcpform_1″]