Samvær og reisekostnader: Alternativer og prosess

Når det gjelder spørsmålet om fordeling av reisekostnader ved samvær, gir barneloven § 44 flere alternativer for foreldre. Hvis du som forelder står overfor dette spørsmålet, kan det være nyttig å kjenne til de ulike måtene å løse det på.

Domstolsprosess:

Dersom en av eller begge foreldrene mener at det foreligger særlige grunner som tilsier en annen fordeling av reisekostnadene enn bare etter forholdet mellom inntektene deres, kan de velge å bringe saken for domstolen. Dette alternativet gir foreldrene muligheten til å få en juridisk vurdering av saken og en avgjørelse fra en dommer. Det gir også en mulighet til å presentere bevis og argumenter for å støtte sitt synspunkt.

NAV-behandling:

Et annet alternativ er å sende saken til behandling hos NAV. For at NAV skal kunne behandle saken, må foreldrene være enige om å løse saken på denne måten, og det må også foreligge særlige grunner. Dette alternativet gir en mer administrativ tilnærming til problemet, der NAV vil vurdere saken basert på innsendt dokumentasjon og informasjon fra foreldrene.

Krav om enighet og barnets alder:

Hvis barnet er over 15 år, kan NAV likevel behandle saken selv om bare en av foreldrene ønsker det, forutsatt at vilkåret om særlige grunner er oppfylt. Dette gir barnet en viss innflytelse på prosessen.

Rettslig definisjon av part:

Ifølge forvaltningsloven regnes en person som en avgjørelse retter seg mot eller direkte gjelder, som part. Begge foreldrene anses derfor som parter i en sak om reisekostnader ved samvær når den behandles av NAV.

Veiledning og klagerett:

Det er viktig å merke seg at NAV Familie- og pensjonsytelser skal veilede foreldrene i saken. Vedtak som er gjort av NAV, kan også påklages til NAV Klageinstans. Dette gir en mulighet for foreldrene å få en uavhengig vurdering av NAVs avgjørelse.

Avvisningsvedtak:

Hvis begge foreldrene har bedt om at saken skal behandles av NAV, men det ikke er påberopt at det foreligger særlige grunner, må NAV avvise saken. Dette gjøres ved å fatte et avvisningsvedtak som sendes begge foreldrene. Dette vedtaket gir foreldrene klagerett, selv om det ikke har et materielt innhold som kan tvangsfullbyrdes.

Det er viktig å huske at uansett hvilket alternativ foreldrene velger, skal alltid hensynet til barnets beste være sentralt i vurderingen. Reisekostnadene skal være rimelige og nødvendige, og en dyrere reisemåte kan aksepteres hvis den er bedre for barnet. Foreldrene må samarbeide om å gi nødvendig informasjon og dokumentasjon for å løse saken på en rettferdig måte.