Den nye barneloven er vedtatt, men har ikke trådt i kraft. Denne artikkelen forklarer kommende regler, ikke reglene som gjelder i dag. Barneloven av 1981 gjelder frem til ikrafttredelsen.
En vedtatt ny lov endrer ikke automatisk alle eksisterende avtaler den dagen Stortinget vedtar den. Den nye barnelovens § 17-1 overlater ikrafttredelsen til Kongen, og bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid. § 17-2 åpner for overgangsregler. Foreldre bør derfor forberede seg uten å behandle fremtidige regler som gjeldende rett.
1. Finn avtalen eller avgjørelsen som gjelder
Samle signerte avtaler, dommer, rettsforlik og eventuelle vedtak om tvangskraft. Noter hvilke spørsmål dokumentene regulerer og om senere endringer er avtalt. En muntlig praksis og et skriftlig dokument kan ha utviklet seg i forskjellige retninger.
Det er viktig å vite hva man sammenligner den nye loven med. Et gammelt uttrykk i en avtale betyr ikke nødvendigvis at hele ordningen må erstattes. Først må innholdet og rettsvirkningene forstås.
2. Skill mellom beslutninger, bosted og tid
Den nye loven gir daglig myndighet en egen plass. En fremtidig gjennomgang bør derfor behandle foreldreansvar, daglig myndighet, hvor barnet skal bo og den praktiske tidsfordelingen som egne spørsmål.
Se etter formuleringer som «delt omsorg» eller «alt deles likt». De kan være for uklare til å forklare hvem som bestemmer og hvordan hverdagen skal fungere. En presis avtale beskriver både rettslige rammer og praktisk gjennomføring.
3. Undersøk om ordningen fortsatt passer barnet
Barnets alder, skole, helse, venner og aktiviteter kan ha endret seg siden avtalen ble laget. Vurder om bytter, reiser og overnattinger fungerer. Det er barnets behov som begrunner en eventuell justering, ikke bare at loven bruker nye ord.
Barnet skal få informasjon og anledning til å uttale seg. Spør om erfaringer og ønsker på en måte som ikke gjør barnet ansvarlig for utfallet. Et ønske om færre bytter kan for eksempel være et praktisk innspill, ikke et krav om å velge bort en forelder.
4. Gjør samarbeid og informasjon konkret
Avklar hvordan foreldrene gir beskjed om sykdom, aktiviteter og endringer. Beskriv hvem som henter, hvor overleveringen skjer, og hvordan ferier fordeles. Vurder også større spørsmål som flytting og publisering av opplysninger om barnet.
Ved vold, trusler eller kontroll må samarbeidsordningen utformes med nødvendig hensyn til trygghet. En standardformulering om tett kontakt er ikke alltid egnet. Behovet for rettslig avklaring eller beskyttelsestiltak kan være viktigere enn en mer detaljert kalender.
5. Hold økonomien som et eget tema
Barnebidrag, reisekostnader, offentlige ytelser og folkeregistrering har egne regler. Ikke legg til grunn at en ny bostedsbetegnelse automatisk gir et bestemt økonomisk resultat.
Samle relevante opplysninger og undersøk reglene som gjelder når en endring skal gjennomføres. Slik unngår foreldrene at en avtale om barnets hverdag bygger på økonomiske forutsetninger som viser seg å være feil.
6. Kontroller ikrafttredelse og overgangsregler før endring
Det avgjørende er ikke bare om loven er vedtatt, men om den aktuelle bestemmelsen er satt i kraft, og hvilke overgangsregler som gjelder. Dette kan ha betydning for eksisterende avtaler, pågående saker og nye krav.
En pågående sak eller en frist bør ikke settes på vent bare fordi en ny lov kommer. Spørsmålet må vurderes etter det regelverket som gjelder nå, og eventuelle overgangsregler når de foreligger.
En god forberedelse består derfor av dokumentasjon, en konkret vurdering av barnets behov og en ryddig avklaring av rettslige spørsmål. Målet er en avtale som fungerer for barnet, med riktig lov som grunnlag på riktig tidspunkt.
Rettskilder og videre lesning
Fremstillingen bygger på den vedtatte loven 20. juni 2025 nr. 40 om barn og foreldre. Relevante bestemmelser: § 1-1, § 1-2, § 7-1, § 7-2, § 17-1, § 17-2.
Ikrafttredelse og overgang: §§ 17-1 og 17-2. Gjeldende lov frem til ikrafttredelsen: barneloven av 1981.
- Ny barnelov: fem endringer foreldre bør forstå før ikrafttredelsen
- Daglig myndighet og foreldreansvar: hva blir forskjellen i ny barnelov?
- Mekling etter ny barnelov: slik kan foreldre forberede en nyttig samtale
- Barnebidrag i ny barnelov: bostedsordningen gir ikke hele svaret
Rettsstatus kontrollert 7. september 2026. Fremhevet bilde er en KI-generert illustrasjon.
Skrevet av Christian Wulff Hansen, advokat i Advokatfirmaet Wulff AS i Mosjøen. Les mer om advokatbistand i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær.
