Familievernkontorene har en viktig oppgave i å gi behandling og rådgivning til familier som opplever vanskeligheter og konflikter. Men i mange tilfeller kan ikke familievernet løse utfordringene alene, og det er nødvendig med samarbeid og samordning med andre tjenesteytere for å gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Familievernkontorloven § 1a understreker betydningen av samarbeid og samordning mellom familievernkontorene og andre tjenesteytere, som kommunale, fylkeskommunale og statlige tjenesteytere, private tjenesteytere, barnehager og skoler. Dette samarbeidet er nødvendig for å kunne gi en best mulig behandling og rådgivning til brukerne.
Kommunen har en spesiell rolle i samordningen av tjenestetilbudet. Dersom det er behov, skal kommunen bestemme hvilken kommunal tjenesteyter som skal ivareta samordningen. Dersom det er oppnevnt en barnekoordinator etter helse- og omsorgstjenesteloven § 7-2 a, er det koordinatorens ansvar å sørge for samordning av tjenestetilbudet.
Familievernkontoret skal også samarbeide med andre tjenesteytere for å kunne ivareta sine oppgaver etter lov og forskrift. Dette kan for eksempel innebære samarbeid med skolehelsetjenesten eller barnevernet, der familievernkontoret kan gi råd og veiledning om hvordan man best kan hjelpe familier i krise.
Et godt samarbeid og samordning mellom tjenesteyterne er avgjørende for å kunne gi brukerne et helhetlig og samordnet tjenestetilbud. Samtidig er det viktig at samarbeidet ikke går på bekostning av brukerens personvern og rettigheter. Derfor er det også viktig at det er klare retningslinjer og rutiner for samarbeidet mellom tjenesteyterne, og at brukerens informasjon blir behandlet på en forsvarlig og konfidensiell måte.