Stevning i Barnefordelingssak

Stevning i Barnefordelingssak

Som i alle sivile saker for domstolen innledes den rettslige behandlingen av barnefordelingssaker ved at en av partene sender inn stevning til tingretten. Som jeg har vært innom i et tidligere innlegg er det tingretten barnet hører til saken skal anlegges for. Denne kan du finne ved å slå inn postnummeret på domstol.no.

Tvisteloven har regler om hva en stevning skal inneholde.

§ 9-2. Sak reises. Stevningen

(1) Sak reises ved stevning til retten. Stevningen inngis skriftlig eller muntlig etter § 12-1 annet ledd.

(2) Stevningen skal angi
a) domstolen,
b) navn og adresse på parter, stedfortredere og prosessfullmektiger,
c) det krav som gjøres gjeldende, og en påstand som angir det domsresultat saksøkeren krever,
d) den faktiske og rettslige begrunnelse for kravet,
e) de bevis som vil bli ført,
f) grunnlaget for at retten kan behandle saken dersom det kan være tvil om dette, og
g) saksøkerens syn på den videre behandling av saken, herunder avtaler som kan få betydning for behandlingen.

(3) Stevningen skal gi grunnlag for en forsvarlig behandling av saken for partene og retten. Krav, påstand samt faktisk og rettslig begrunnelse skal være slik angitt at saksøkte kan ta stilling til kravene og forberede saken. Saksøkerens argumentasjon skal ikke gå lenger enn det som er nødvendig for å ivareta disse hensyn. Stevningen skal gi retten grunnlag for å vurdere sin domsmyndighet og gi de nødvendige opplysninger for å få den forkynt og for å få kontaktet partene.

(4) Reises sak for å få overprøvd dom i forliksrådet eller tvistenemndsvedtak som får virkning som dom hvis det ikke bringes inn for domstolene, er det tilstrekkelig å oversende avgjørelsen til retten og angi at den ønskes overprøvd, den endring som kreves, og hva som menes å være feil ved avgjørelsen. Retten skal innhente dokumentene fra den instans som har truffet avgjørelsen. For tvangsvedtak som retten prøver etter kapittel 36, gjelder § 36-2 første ledd for hvordan sak reises.

§ 9-2 er en “skal” bestemmelse, som vil si at disse punktene skal være med. Bemerker dette spesielt da tilsvarsbestemmelsen i § 9-3 er en “bør” bestemmelse.

Da du kan anlegge sak uten bruk av advokat nevnes at det også er enkelte som har laget skjema som kan utfylles som en stevning. Signform er et firma som selger skjema til bruk til stevning. Selv om du kan anlegge sak uten advokat er det etter min mening betydelig risiko for at viktige og avgjørende argumenter ikke kommer tydelig frem og at du ikke vinner frem med din påstand. Selv advokater benytter som regel andre advokater i møte med retten. En viss distanse til saken vil alltid være lurt.

Uansett, advokater som jobber lite med barnerett har ofte gått glipp av at det er en egen bestemmelse i barneloven om hva en stevning skal inneholde.

§ 58. Stemnemål og tilsvar

Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.

Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.

En vanlig avsløring er at påstanden er “klienten frifinnes” i tilsvaret, som er vanlig i andre sivile saker, men som avslører lite erfaring i barnefordelingssaker. Vær derfor oppmerksom på dette. Vanlig praksis er at uansett stevning eller tilsvar så er det klientens ønske som skal være påstanden til slutt. Første punkt er vanligvis hvor barnet skal bo fast, dersom det er omstridt. Andre punkt er vanligvis at samvær fastsettes etter rettens skjønn. Det er ikke vanlig å ta inn et helt konkret samværsforslag i påstanden da det lett vil føre til et klart tap dersom denne løsningen ikke blir fulgt av retten. Det kan få betydning for saksomkostningene.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

13 kommentarer om “Stevning i Barnefordelingssak”

  1. Jeg har et spørsmål om vilkårene for å reise sak.
    Jeg og min fraseparerte kone underskrev i mars 2009 en avtale om foreldrerett for våre to barn, hvor vi ble enige om at hun skulle ha foreldreretten for den yngste av guttene, og jeg for den eldste. Vi har praktisert 50 % samvær, slik at ungene i praksis har vært hos oss annenhver uke.

    Nå skal jeg flytte 6-7 mil, noe som medfører at eldstesønnen må bytte skole. I diskusjoenen med barnemor har hun tatt de standpunkt i saken som er mulig å ta, fra at jeg skal ha omsorgen for begge, ungene skal bo en hos hver av oss, til at hun vil ha omsorgen for begge.

    I mars når vi diskuterte dette, så var vi enige om at ungene har best i å ikke være sammen hele tiden pga et for høyt konfliktnivå dem imellom, og at mor ikke så seg råd for å ta seg av begge barna. Nå har hun snudd, og vil ha omsorgen for begge.

    Jeg forstår hvis hun mener at her har det kommet inn et nytt moment med min flytting, og at det er så vesentlig at hun vil ha saken prøvd for retten, men samtidig så er det noe vi begge var klar over kunne komme til å skje når avtalen ble inngått.

    Jeg mener egentlig at den avtalen som er inngått er den som er riktig for barna nå.

    Dette er forøvrig den beste siden på nettet om temaet barnerett!!

    • Takk for at du liker siden. Jeg gjør mitt beste for å holde den oppdatert i en travel advokathverdag.

      Jeg går ut fra at siden redegjørelsen din er lagt inn som en kommentar, så forstår du at den vil være lesbar for andre. Dersom du ønsker en privat dialog kan du kontakte meg på e-post.

      Når det gjelder vilkår for å reise sak er det i utgangspunktet bare et vilkår at dere har en meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd (§ 56.) Har dere meklingsattest kan dere ebgge fritt gå til sak uten at noen andre vilkår må være tilstede. Dersom dere har vært i retten tidligere og har en dom eller et rettsforlik så setter § 64 enda et vilkår om at det må foreligge “særlige grunner” for at saken skal kunne prøves på nytt.

      Når det gjelder mulighetene til å få medhold må det bemerkes at utgangspunktet i en slik vurdering er det som kalles status-quo prinsippet. Altså et prinsipp om at det skal være en fordel for barnet å skifte miljø. Bevisbyrden for at det vil være en fordel er det den som flytter som har. Det holder ikke å bevise at det vil være like bra. Min erfaring er at den mest vanlige grunnen til at retten fraviker status-quo og tillater at barna flyttes, vil være at barna selv ønsker dette. Dersom barnas mening skal vektlegges på en slik måte må de være over 7 år gamle, men mer sikkert er det at meningen blir tillagt vekt etter at barna har fylt 12 år (§ 31).

  2. Jeg har et spørsmål ang en barnefordelingssak. Min samboer har hatt samvær med sin sønn på 6 år, 6 netter annenhver uke. Barnets mor har nå stevnet han da hun mener det lange samværet er uheldig, da sønnen er urolig når han kommer tilbake til henne. Jeg har selv to barn, som er hos sin far annenhver uke, jeg opplever også at mine barn er “urolige” og bruker litt tid på å tilpasse seg, men dette er vell vanlig når man har to hjem? Barnets mor har i løpet av det siste året byttet barnehage til sønnen, og han får ikke lenger gå på den skolen som foreldrene hadde en muntlig avtale om at han skulle gå på. Jeg tror det er dette som gjør gutten urolig/usikker. Har du noen råd om hvordan vi kan gå frem i denne saken?

    Takk for en kjempe bra side!

    • Jeg antar at dere har en advokat siden mor har stevnet saken inn for retten. Hvis ikke er det åpenbart det første dere skal gjøre. Velg en advokat som jobber med barnerett og som kjenner til de spesielle reglene som skiller barnefordelingssaker fra andre saker. Ikke alle advokater gjør det.

      Når det gjelder utfallet kan jeg bare si at hver sak vurderes individuelt. Det vil si at man kan ikke se på en sak man har hørt om eller som en bekjent har gjennomgått. Det er forskjellige personlighetssammensetninger, forskjell i omsorgsevne, boforhold, samarbeidsevne, nettverk osv. Da det er mange variabler som må ses på er det vanskelig å gi klare svar. Det som er sikkert er at 6 dager annenhver uke er maks av hva retten kan idømme i en sak. Muligheten for at det blir mindre enn det er stor alene basert på at det ikke er vanlig at retten kommer til et så utvidet samvær. Dersom han har hatt et slikt samvær over lang tid øker det hans muligheter. Videre øker det hans muligheter for å få hovedtyngden av omsorgen dersom han i større grad enn mor er en garantist for at barnet får fortsette i sitt vante miljø. Til slutt vil jeg også si at retten i stor grad vektlegger foreldrenes samarbeidsevne. Retten bestemmer ofte at den forelder som best tilrettelegger for samarbeid er den som skal ha hovedomsorgen.

  3. Hei.. Jeg er veldig fovirret.. Hvor langt skal man innvoldvere seg. Jeg har vert sammen med en mann nå i 1 år.. han har en jente på 8 år. De har vert på familievernskontoret og fått mekklerattest med 50% hver,, dette var de enig om. det er ikke gått mer enn en uke da pluttselig mor står i døra og legger stemmningen litt høyt med barnet i rommet. å det varte å rakk, og faren prøvde nå flere ganger å si att hun ikke måtte skrike sånn, hun måtte tenke på jenta. Alt resulrerte med en jentunge som stod å grein, en far om prøvde å kontrollere nivået med jenta til stedet, og en veldig ukontrolert mor.. å hun tok jenta med seg hjem og brøt avtalen de for en liten uke siden hadde fått. gjennom familieverns kontoret.. 2 dager senere reiser mor til syden, og han får ikke vite hvor jentungen er. det er hans uke til å ha ungen..snakka med familievern kontoret å de mente han hadde full rett å hente ungen hjem, men det som skjer er att jenta blir straffa for det når hun kommer hjem.. for min del blir hu brukt som ett pressmiddl mot faren.. eg blir så veldig trist når jeg tenker på det..jeg vet ikke hvordan jeg skal gi støtt, gi råd og veilede i sånne situasjoner, men har nå nevnt advokat som må være det rette i en sånn situasjon..men kanskje jeg ikke skulle ment noe om dette.. alt dette går ut over ungen, når det i grunn er en konflikt mellom foreldra.. rettere sagt den ene part.. ungen hadde også sagt til en med elev på bussen, att mamma henta meg, jeg fikk ikke lov å være hos pappa lenger..

    Håpe å få noe svar om evt jeg som pårørende oppi dette kan søke hjelp for min del, og de tror jeg bare mp gå rettens vei.. det fungere ikke for de..

    Frustrert

    • Full rett å hente ungen hjem er et noe underlig råd å komme med. Du er inne på det når du sier at det bare går ut over barnet. Jeg råder aldri mine klienter til selvtekt uten at situasjonen er svært alvorlig.

      “hvordan jeg skal gi støtt, gi råd og veilede i sånne situasjoner” – Dette er mer et barnefaglig psykologisk spørsmål enn det er juridisk. Jeg er ikke den rette til å svare på dette.

      Derimot så har jeg sterke meninger om 50/50 når foreldrene ikke kan samarbeide. 50/50 fungerer for noen, men som regel er det da foreldre som i tillegg til å bo nært hverandre har en godt samarbeid. Jeg mener det er en egoistisk og dårlig løsning når man krangler seg frem til en slik løsning. Det betyr som regel at det er en løsning for foreldrene og ikke for barnet. Barn takler ofte ikke delte løsninger og synes lite om stadige skift i hverdagen. For at de skal takle dette vil samarbeid om rutiner og annet mellom foreldrene være avgjørende. Kan foreldrene ikke samarbeide er det min personlige mening at barnet vil ha det best med en fast omsorgsbase. Skal man ta det skrittet er jeg enig i at det er rett å engasjere en advokat.

  4. Hei,

    Jeg er en bekymret mor som nettopp har inngått en meklings avtale om fordeling av vår sønn på 3 år. Nå er det 5 dager annen hver uke hos far men jeg er redd det er litt for lenge om gangen uten mor. Er det noen retnings linjer når barn er så små? Og hvor lang tid går det før man kan reforhandle en avtale?

  5. Hei

    Jeg er redd for min sønn. Jeg har en sønn på 6år fra et tidligere forhold og får høre at han truer gutt ungen med div. ting. Jeg mener at far øddlegger gutt ungen physisk. Jeg har en advokat på saken som skal prøve å ta ut en stevning. Vi har en samværsavtale som ikke fungerer og jeg har nå bedt om mekling. Men lurer på hva jeg skal gjøre videre.

    • Hvis du har en advokat som du stoler på og som er erfaren med barnerett så vil han gi deg gode råd om hvordan det fungerer med saksforberedende møter, sakkyndiges rolle osv.
      Så lenge du har en advokat er det vanskelig å gi det råd om å gjøre noe annet enn det du gjør nå.

  6. Hvorfor er det tillatt i Norge og dømme 70/30 i en rettsak?
    Hvorfor har alle mødre mere rett en fedre?
    Hvorfor kan kona mi sitte og kræve at barna bare skal få ha samvær med pappan sin andrevær helg Noe som tilsvarer 48 hele døgn i løpet av 1år? Dette er så sykt at det er helt utrolig. Barn skal ha like mye rett på begge foreldre… og i hvertfall når jeg som far legger opp både nytt hjem og jobb som passer til 50/50 foredling, Mens mor bare tenker penger og hevn fordi vi har hatt et dårlig forhold. Grunnet at vi ikke passet sammen, Hun sta som et esel og jeg lett hissig da jeg ikke gikk på ADHD medisin. I dag har jeg starta på medisin igjen og vi skal i mekling fredag. Jeg har aldri slåt henne men hun har slått meg og vi har kjeftet ganske høyt noen ganger. men er det ikke rettferdig at begge for en fair sjangse fordi om vi har hatt problemer i forholdet? Jeg pga jeg ikke klarte og starte på med ADHD medisin til rett tid grunnet mobbing som gjorde så jeg hadde avsky mot medisin siden barneskolen. Og hun har ikke vært det spøtt bedre mot meg en jeg har vært hos henne, Vi har en jente på 1 år og en gutt på 4år er det virkelig så trangsynte regler i norge at det ikke er mulig og ha rett på å ha ungene like mye som mor eller tar jeg feil? Jeg har prøvd og fått til både et vennskap og samarbeid med barnemor i 2uker uten hell da hun skal ha viljen sin vis ikke vil hun ikke være venner og slutter ikke og hate meg sier hun før jeg gir henne unga…. HVA SKAL JEG GJØRE? HELP ME!!!

  7. Tuller du Frustrert Far? Du blir lett hissig uten ADHD-medisin, idag har du begynt på medisin, og du fremstår hissig i meldingen over. Du har prøvd å samarbeide (hvordan forresten er jeg nysgjerrig på?) i 2 uker … Det var da et svært kort tidsperspektiv. Det er nettopp slike ting som bestemmer om barna bør bo fast hos den ene eller den andre forelderen. Hvis barna dine har hatt det meste av omsorgen fra mor så langt (du skriver ikke det, jeg sier hvis), så er det vel rimelig om barna dine bor fast hos mor videre? Hvis du er litt ustabil og du alltid har vært det (leser jeg av meldingen din) så er vel ikke det akkurat noe argument for å ha mye omsorg for en ett år gammel baby og et litt større småbarn. Det er barnets beste som er viktig, ikke din frustrasjon.

  8. Synes det er trist å høre om alt dette. Jeg har en sønn som snart er voksen.
    Jeg og barnefaren forlot hverandre og hadde et høyt konfliktnivå mellom oss, men vi viste det aldri foran vår sønn, fordi vi begge var og er veldig glad i han og ønsket ikke å lage “sår i sjelen” på han. Vi er begge to glad i dag for at vi trosset sinnet vårt mot hverandre og konsentrerte oss om det som var viktigst, nemlig vår sønn.

    Det var vondt som mor å høre på min sønn når han informerte meg som 11-12-åring at han ønsker mer samvær med sin far. Jeg etterkom hans ønske og det ble en 50-50 avtale.

    Min eks-mann fikk ny familie og nye barn, noe min sønn syntes var kjempeflott. Jeg om min eks ble siden enige om å inngå en privat avtale på ca 700 kr i mnd slik at også han fikk råd til å gi vår sønn ting (klær og andre ting). Det hører også med til historien at han fikk mye større utgifter totalt med denne private avtalen. Men vi ville at vår sønn skulle se at begge foreldre bidro økonomisk.

    Som nevnt innledningsvis er vår sønn snart voksen. Gutten vår har aldri hørt oss snakke vondt om hverandre og han har hatt to foreldre som ønsker å være sammen med han, hjelpe han, gi han styrke, og ikke minst en stabil fremtid…også følelsemessig.

    Et tips til andre mødre fra en annen mor er:

    -La barnet få ha en far(snakker ikke om fedre som forsaker sine barn eller som ikke ønsker kontakt)Det er faktisk noen barn som opplever at en av foreldrene uteblir fullstendig.

    -Ikke snakk stygt om far fordi du sårer kun ditt eget barn.

    -Legg fortiden bak deg og tenk på ditt barns fremtid og hva du ønsker for det.

    -Ikke tenk hevn mot far.

    Min sønn takket meg i kveld etter en familiemiddag for sin flotte oppvekst….så damer, det er verdt det!!

  9. Hei. Jeg har 2 gutter på 9 og 12 år. Ble skilt for 6 år siden. Barna bor hos mor og har samvær med meg annenhver helg og ferier. Jeg vurderer og gå til retten av 2 grunner. 1 barnevernet vurderer paragraf 412 grunnet omsorgssvikt hjemme. Og 2 grunnet at mor har nektet samvær i 3 måneder nå. Mor har i 6 år holdt en konflikt gående og trukket meg og barna inn i konflikten. Jeg lurer på stevning. Blir det rettssak etter en stevning? Eller kan det gå til konfliktråd? Og i en rettssak kan man som i USA komme til et forlik eller må dom bli avsagt av dommer i retten? Om ting bedrer seg etter stevning er sendt kan man da stoppe saken? Eller vil saken gå så lenge stevning er levert? Håper på svar.

Det er stengt for kommentarer.