Foreldreseparasjon er en økende global utfordring som påvirker familie-stabilitet og har konsekvenser for barn født utenfor ekteskap eller i samboerskap. I Vestlige land, spesielt USA, har vi sett en betydelig økning i skilsmisser og ikke-ekteskapelige fødsler. Dette har ført til at et mindretall av barn nå bor med sine gifte, biologiske foreldre.
Forskning har vist at barn av skilte eller separerte foreldre har økt risiko for tilpasningsproblemer, inkludert akademiske utfordringer, atferdsproblemer og depresjon. Til tross for at de fleste barn er motstandsdyktige og ikke viser åpenbare psykologiske problemer, rapporterer mange om smertefulle opplevelser knyttet til familieforhold.
Risikofaktorene for barn i disse situasjonene er ofte knyttet til mindre effektiv foreldring, økonomiske utfordringer, og begrenset kontakt med en forelder, vanligvis faren. Det er også observert etnisk variasjon i hvordan barn påvirkes av foreldreseparasjon, med forskjeller i sosioemosjonelle problemer blant ulike etniske grupper.
Helsepersonell, inkludert leger og skoleansatte, spiller en viktig rolle i å gjenkjenne og hjelpe barn som går gjennom familiære overganger. Barn og voksne avkom av separerte foreldre er overrepresentert i det psykiske helsesystemet, og det er et behov for målrettede intervensjoner som tar for seg kjente mediatorer av risiko.
Med tanke på juridiske aspekter av separasjon og skilsmisse, er barnets beste interesser den rådende omsorgsstandarden. Megling, som involverer en nøytral tredjepart for å hjelpe foreldre til å løse konflikter, har vist seg å være gunstig ved å redusere konflikter og forbedre foreldring. Det er imidlertid viktig å foreta grundige studier av slike intervensjoner for å sikre deres effektivitet og unngå utilsiktede negative konsekvenser.
Kilde: Parental divorce or separation and children’s mental health – PMC (nih.gov)