Barneombudenes fem trinn for å ivareta barns rettigheter

Barneombudenes fem trinn for å ivareta barns rettigheter

Å ivareta barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene for alle samfunn. De europeiske barneombudene har utviklet en modell for å vurdere hvordan nye lover og politikk vil påvirke barns rettigheter. Modellen består av fem trinn som kan hjelpe beslutningstakere med å identifisere og håndtere mulige negative konsekvenser for barn.

Hoveddeler:

  1. Fase 1: «Screening»: finne ut om forslaget påvirker barns rettigheter
  2. Fase 2: «Analyse»: utfyllende analyse av forslaget.
  3. Fase 3: «Kunnskapsinnhenting», inkludert hva barn og unge mener.
  4. Fase 4: «Konsekvensvurdering»: vurdere konsekvensene av forslaget for barn og unge.
  5. Fase 5: Konklusjoner og anbefalinger.

Hvordan kan politikere og beslutningstakere bruke disse trinnene for å ivareta barns rettigheter? I første trinn bør man raskt finne ut om forslaget vil påvirke barns rettigheter. Hvis svaret er ja, går man videre til neste trinn hvor man utfører en grundig analyse av forslaget. Her vurderer man hvilke av barns rettigheter som sannsynligvis vil bli påvirket, hva som er målet med forslaget og hvilke barn og unge som blir berørt av forslaget.

Det tredje trinnet handler om å samle inn kunnskap og informasjon som kan hjelpe beslutningstakerne å forstå hvordan barns rettigheter kan bli påvirket. Her kan man samle inn synspunkter fra ulike grupper av barn og unge som kan bli berørt av den nye loven eller politikken.

Det fjerde trinnet er konsekvensvurderingen, hvor man undersøker og avgjør hva man tror konsekvensene vil være for barns og unges rettigheter. Her må man gjøre en vurdering av om det vil være ulike konsekvenser for ulike grupper av barn og unge. Hvis man tror at konsekvensene vil være negative, kan man foreslå forskjellige måter å forhindre dette på.

I det femte trinnet oppsummerer man sine konklusjoner og hva man tror de endelige konsekvensene vil være for barns og unges rettigheter. Hvis man tror at forslaget vil ha negative konsekvenser, bør man gi forslag til de viktigste tingene som må endres og hvordan.

Å vinne en barnefordelingssak: betydningen av å tape

For mange klienter er det vanskelig å definere hva en seier er når de blir spurt. Mange vil ikke la det skinne igjennom at det er noe egoistisk bak at de vil ha barna mer hos seg, uavhengig av hva de tror barna vil eller hvem de tror har det beste omsorgsalternativet.

Noen saker er klare med hensyn til en part som taper og en som vinner. Dersom en part vil flytte og ta med seg barna, men barna blir boende hod den som ikke skal flytte, vil det som regel måtte kunne betegnes som å “vinne en barnefordelingssak.”

Et poeng som kan være naturlig å fremheve er at det faktisk er eksempler i rettspraksis på at hvordan en av foreldrene takler et evt resultat i en rettssak kan få betydning. Mer konkret finnes det eksempel på at det antas at et tap for en forelder vil være så belastende at tapet i seg selv reduserer omsorgsevnen betraktelig. Da at dette er gjort til selvstendig moment slik at man ikke vil komme til et resultat som destabiliserer det ene omsorgsalternativet slik at barnets totale tilbud blir dårligere som følge av resultatet.

Det ligger i sakens natur at dette ikke er et argument mange kommer med. Dette er mer et resultat av en psykologvurdering enn at en forelder hevder selv at forelderen har en slik mulig ustabilitet. Få eller ingen går til sak og fremmer sin egen store svakhet.