administrasjon – Barnerettsbloggen

Godtgjøring og refusjon av utgifter i forbindelse med tilsynssamvær er et viktig aspekt ved den administrative håndteringen av slike saker. Når det gjelder godtgjøring til ansatte i kommunal barneverntjeneste eller Bufetat, er praksis vanligvis regulert av eksisterende regelverk og etablerte retningslinjer. Eksterne tilsynspersoner, derimot, mottar vanligvis godtgjøring i tråd med avtaler inngått med ansvarlig myndighet.

For ansatte i statlige stillinger er godtgjøringen normalt regulert av statens reiseregulativ. Kommunene kan også ha sine egne reiseregulativer som regulerer godtgjørelse og refusjon av utgifter.

Når det gjelder selve gjennomføringen av tilsynssamværet, kan det oppstå situasjoner der det ikke er spesifisert i rettens pålegg at samværet skal finne sted på et bestemt sted. I slike tilfeller kan det være aktuelt at tilsynspersonen bistår ved aktiviteter utenfor hjemmet, for eksempel besøk på kafé eller kino. Dersom det oppstår behov for å dekke utgifter til enkel bevertning eller lignende, kan dette vanligvis gjøres i etterkant, forutsatt at utgiftene er nøkterne og dokumenteres på korrekt vis.

Det er viktig å merke seg at tilsynet normalt ikke dekker utgifter for samværsforelderen eller barnet. Dette inkluderer også utgifter til reise og eventuelle hotellopphold i forbindelse med tilsynssamværet. Dersom tilsynspersonen benytter sin egen bil for å transportere barnet og samværsforelderen, kan det kreves refusjon for dette. Imidlertid må det være inngått en avtale på forhånd om bruk av bil, og det må foreligge en spesifikasjon over utgiftene med vedlagte bilag som dokumenterer de enkelte utgiftene.

Dersom du ønsker en gratis vurdering av din sak eller å komme i kontakt med Advokat Christian Wulff Hansen, kan du sende en e-post ved å trykke på denne linken: Send e-post

Innføringen av gebyr i forbindelse med offentlig fastsettelse og endring av barnebidrag har sin bakgrunn i ønsket om å effektivisere og økonomisere den offentlige administrasjonen av bidragsordningen. Det er et fornuftig tiltak å pålegge kostnader for de private partene som benytter seg av det offentlige systemet, særlig når det gjelder forsørgere med rimelig god økonomi. Målet med gebyrplikten er å stimulere til økt bruk av private avtaler om barnebidrag og dermed avlaste det offentlige fra unødvendige administrative byrder.

I henhold til barneloven og tilhørende forskrifter kan det pålegges gebyr ved både fastsettelse og endring av barnebidrag. Dette er en nødvendig ordning for å regulere administrasjonskostnadene knyttet til bidragsordningen. Likevel er det visse unntak fra gebyrplikten, særlig for parter som ikke har økonomisk evne til å betale, samt i tilfeller der det å ilegge gebyr ville være urimelig eller misbrukes av en part for å forsinke prosessen.

Gebyret er satt tilsvarende ett rettsgebyr etter gjeldende lov. Denne kostnaden er ment å dekke de administrative utgiftene knyttet til behandlingen av saken. Det er viktig å forstå at gebyret ikke bare er en økonomisk forpliktelse, men også et incitament for partene til å løse saken privat og dermed unngå unødvendige kostnader og forsinkelser i prosessen.

Denne tilnærmingen understreker behovet for ansvarlig og effektiv bruk av offentlige ressurser, samtidig som den oppmuntrer til privat samarbeid og ansvarstaking i spørsmål som angår barnebidrag. Gebyrordningen er et skritt mot en mer bærekraftig og brukervennlig bidragsordning, som tjener både samfunnet og de involverte partene på en rettferdig og balansert måte.