adoptert barn – Barnerettsbloggen

Hva skjer etter en vellykket adopsjon? Hvordan blir barnets status i det norske folkeregisteret endret? Dette er spørsmål som adoptivforeldre ofte har når de ønsker å formalisere sin nye familiestruktur. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen rundt adopsjon og registrering i folkeregisteret for adopterte barn.

Bufetat og adopsjonsprosessen

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er sentral i adopsjonsprosessen. De behandler søknader om adopsjon, enten det gjelder adopsjon av barn fra utlandet eller fra Norge. Bufetat har ansvar for å vurdere søknader, gjennomføre intervjuer og vurdere egnetheten til potensielle adoptivforeldre.

Når adopsjonen er gjennomført, sender Bufetat en viktig melding til Skatteetaten. Denne meldingen danner grunnlaget for registreringen av barnet i folkeregisteret.

Flytting til Norge

For adoptivforeldre som har adoptert barn fra utlandet, er det nødvendig å melde flytting til Norge på vegne av barnet. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at barnet blir registrert som norsk statsborger og får de rettighetene det har krav på.

Godkjenning av adopsjon i utlandet

I noen tilfeller kan adopsjonen ha blitt gjennomført i utlandet uten forhåndssamtykke fra norske adopsjonsmyndigheter. I slike tilfeller må adopsjonen godkjennes av Bufetat. Adoptivforeldrene må selv ta initiativet til å melde fra om adopsjonen til Skatteetaten. Dette gjøres ved å legge ved en kopi av Bufetats godkjenning i søknaden.

Endring av etternavn

En viktig ting å merke seg er at ved adopsjon av barn under 18 år, får barnet som hovedregel mors etternavn, med mindre noe annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.

Adopsjon er en gledelig begivenhet som gir barn et nytt hjem og en ny familie. Prosessen med å registrere barnet i folkeregisteret er en viktig del av adopsjonsprosessen for å sikre barnets rettigheter som norsk statsborger. Bufetat og Skatteetaten spiller en nøkkelrolle i å gjøre denne overgangen så smidig som mulig for adoptivforeldrene og barnet.

I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på bestemmelsene i Navneloven § 6 som omhandler endringer i etternavn. Det kan være situasjoner der man ønsker å justere stavemåten av sitt etternavn for å gjøre det mer likt den alminnelige uttalen eller skriftspråket generelt. Vi skal også utforske hva loven sier om endringer av kjønnsbestemte ending i etternavnet.

Endringer i stavemåte:
Navn som ligner hverandre i uttale og skrivemåte, regnes i utgangspunktet som separate navn. Når en person foretar en endring i stavemåten av sitt etternavn, betraktes dette som å ta et nytt navn. Dersom den nye stavemåten er et beskyttet etternavn, vil det kreves samtykke fra andre som allerede bærer det samme etternavnet, i samsvar med § 3 annet ledd. Hvis det derimot er en stavemåte som tidligere ikke har vært i bruk, må kravene til nylagde etternavn i § 3 tredje ledd være oppfylt. Bestemmelsen i § 6 gir oss en viktig klarhet i situasjoner der stavemåten endres, og gir veiledning om hvilke krav som må oppfylles.

Endringer av kjønnsbestemte ending:
En endring av etternavnets kjønnsbestemte ending anses ikke som å ta et nytt navn. Dette betyr at dersom en person ønsker å justere kjønnsbestemt ending i sitt etternavn, vil det ikke regnes som en navneendring i lovens forstand. Denne bestemmelsen tar hensyn til kjønnsforskjeller som kan påvirke etternavn og gir en klar retningslinje for slike endringer.

Bakgrunnen for bestemmelsen:
Bak bestemmelsen i § 6 ligger ønsket om å tydeliggjøre hvilke endringer i stavemåte og kjønnsbestemte ending som betraktes som å ta et nytt navn, og hvilke endringer som ikke gjør det. Denne avklaringen er viktig for å sikre at lovverket håndterer ulike situasjoner knyttet til etternavn på en rettferdig og hensiktsmessig måte.

Behandling av endringer i henhold til navneloven:
Selv om endringer som nevnt i § 6 ikke regnes som å ta et nytt navn, skal de likevel behandles som navneendringer i tråd med lovens saksbehandlingsregler. Dette betyr at det må sendes inn en melding om endringen, og endringen blir først gjennomført når det er truffet vedtak om å godta meldingen om endringen. Disse saksbehandlingsreglene sikrer en nøye og rettferdig vurdering av endringene i etternavn.

Navneloven § 6 gir oss klare retningslinjer for endringer i stavemåte og kjønnsbestemte ending i etternavn. Ved justering av stavemåte, vil det i utgangspunktet anses som å ta et nytt navn, med mindre det allerede er et beskyttet etternavn eller en tidligere ubrukt stavemåte. Endringer i kjønnsbestemte ending anses ikke som å ta et nytt navn. Uansett endringer skal de behandles som navneendringer i henhold til lovens saksbehandlingsregler for en rettferdig og gjennomsiktig prosess.

Adopsjon og registrering i folkeregisteret

Endringer i etternavn i henhold til Navneloven § 6: Stavemåte og kjønnsbestemte endinger