Adopsjon og registrering i folkeregisteret

adopsjon, folkeregisteret, adoptivforeldre, adopsjonsprosessen, Bufetat, Skatteetaten, adopsjon av barn, norsk statsborger, adopsjon fra utlandet, registrering, adopsjonsmyndighet, adopsjonsgodkjenning, flytting til Norge, etternavn ved adopsjon, familieprosess, adoptert barn, registrering i folkeregisteret, adopsjonsrettigheter, barne-, ungdoms- og familieetaten, adopsjonsprosess i Norge, adopsjon i utlandet, rettigheter ved adopsjon, adopsjonsmyndigheter, adoptere barn, adoptivfamilie, norsk adopsjon, adopsjonsmyndighet i utlandet, adopsjonsgodkjenning i utlandet, adopsjon og statsborgerskap, adopsjonsprosess i utlandet, adopsjonsrettigheter i Norge, adopsjon og etternavn

Hva skjer etter en vellykket adopsjon? Hvordan blir barnets status i det norske folkeregisteret endret? Dette er spørsmål som adoptivforeldre ofte har når de ønsker å formalisere sin nye familiestruktur. I dette blogginnlegget vil vi utforske prosessen rundt adopsjon og registrering i folkeregisteret for adopterte barn.

Bufetat og adopsjonsprosessen

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er sentral i adopsjonsprosessen. De behandler søknader om adopsjon, enten det gjelder adopsjon av barn fra utlandet eller fra Norge. Bufetat har ansvar for å vurdere søknader, gjennomføre intervjuer og vurdere egnetheten til potensielle adoptivforeldre.

Når adopsjonen er gjennomført, sender Bufetat en viktig melding til Skatteetaten. Denne meldingen danner grunnlaget for registreringen av barnet i folkeregisteret.

Flytting til Norge

For adoptivforeldre som har adoptert barn fra utlandet, er det nødvendig å melde flytting til Norge på vegne av barnet. Dette er en viktig del av prosessen for å sikre at barnet blir registrert som norsk statsborger og får de rettighetene det har krav på.

Godkjenning av adopsjon i utlandet

I noen tilfeller kan adopsjonen ha blitt gjennomført i utlandet uten forhåndssamtykke fra norske adopsjonsmyndigheter. I slike tilfeller må adopsjonen godkjennes av Bufetat. Adoptivforeldrene må selv ta initiativet til å melde fra om adopsjonen til Skatteetaten. Dette gjøres ved å legge ved en kopi av Bufetats godkjenning i søknaden.

Endring av etternavn

En viktig ting å merke seg er at ved adopsjon av barn under 18 år, får barnet som hovedregel mors etternavn, med mindre noe annet er fastsatt i forbindelse med adopsjonen.

Adopsjon er en gledelig begivenhet som gir barn et nytt hjem og en ny familie. Prosessen med å registrere barnet i folkeregisteret er en viktig del av adopsjonsprosessen for å sikre barnets rettigheter som norsk statsborger. Bufetat og Skatteetaten spiller en nøkkelrolle i å gjøre denne overgangen så smidig som mulig for adoptivforeldrene og barnet.

Navneloven § 5: Etternavn ved adopsjon

etternavn ved adopsjon, adopsjonsrettigheter, adopsjonsprosedyre, barns etternavn, adopsjonsloven, juridisk navneendring, adoptantens etternavn, adoptivbarn, adopsjonsmyndighet, navnevedtak, adopsjonskontor, adoptivforeldre, barns identitet, juridiske regler, navnelovgivning, juridisk praksis, adopsjonsformaliteter, navneendring for mindreårige, stebarnsadopsjon, adoptivmoren, adopsjon og etternavn, juridiske unntak, identitetsendring, adopsjonsprosess, adopsjonsmyndigheten, navneregulering, barns identitetsrettigheter, navneendringsprosessen, adoptivfaren, juridiske retningslinjer. Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand

I denne paragrafen i navneloven blir spørsmålet om etternavn ved adopsjon belyst. Når en person som er under 18 år blir adoptert, vil vedkommende få adoptantens etternavn med mindre det er spesifikke bestemmelser som fastsetter noe annet i forbindelse med adopsjonen. Det er likevel viktig å understreke at dette unntaket ikke gjelder dersom den ene ektefellen eller samboeren adopterer den andres barn.

Når det er ektefeller eller samboere som sammen adopterer en person under 18 år, vil adoptivbarnet få adoptivmorens etternavn, med mindre det blir fastsatt noe annet i forbindelse med adopsjonen. Regelen som er beskrevet i § 5 annet ledd annet punktum gjelder også i denne sammenhengen.

Det er viktig å forstå at lovens formål er å gi et tydelig og adekvat rammeverk for hvordan adopsjoner påvirker den adoptertes etternavn. Samtidig erkjenner loven at det finnes forskjellige former for adopsjon, og derfor må det foreligge klare regler som kan følges i hvert tilfelle.

Tidligere var det en hovedregel at adopterte barn fikk adoptantens etternavn. Denne regelen ble også brukt i stebarnsadopsjoner, men praksisen var ikke alltid tilfredsstillende. I dag blir navnespørsmål i forbindelse med adopsjoner avgjort av Statens ungdoms- og adopsjonskontor (SUAK) i forbindelse med selve adopsjonen. Dette gir mer fleksibilitet og sikrer at navneendringer blir behandlet individuelt, i tråd med loven og de spesifikke omstendighetene.

Generelt sett endrer adopsjon ikke den adoptertes etternavn, med mindre det er lovhjemmel eller et navnevedtak i forbindelse med adopsjonen. Hvis en person som adopteres er over 18 år, vil dette prinsippet være en tilfredsstillende løsning, uten behov for en egen subsidiær regel i § 5.

Når en person under 18 år blir adoptert, fastsetter første ledd første punktum at den adopterte vil få adoptantens etternavn. Dette følger i tråd med tidligere praksis og samsvarer med navneloven fra 1964 § 3, selv om denne loven også omhandler voksne som adopteres. I stebarnsadopsjoner kan situasjonen variere, og det er derfor ikke hensiktsmessig å ha en generell subsidiær regel for slike tilfeller.

Det er viktig å merke seg at dersom en stebarnsadopsjon fører til en endring i den adoptertes etternavn, må det være tatt et vedtak om dette i forbindelse med adopsjonen. Etternavn kan endres senere ved å følge prosedyren beskrevet i § 12.

Når det gjelder adopsjon utført av ektepar, er det kun ektefeller som har adopsjonsrett, i tråd med adopsjonsloven § 5. Når et ektepar adopterer en person under 18 år, vil vedkommende få adoptivmorens etternavn, med mindre det blir fastsatt noe annet i forbindelse med adopsjonen.

Dersom ektefellene har felles etternavn, vil dette også være adoptivfarens etternavn. Hvis adoptivmoren har et parentonym som etternavn, vil reglene i § 2 annet ledd annet punktum være relevante og gjelde tilsvarende.

Etternavnsendringen vil bli registrert av folkeregisteret uten behov for ytterligere tiltak fra partene. Dette vil skje samtidig med adopsjonen, for å sikre at den adoptertes etternavn blir korrekt og riktig identifisert.

Rett til informasjon om biologisk opphav for adopterte

biologisk opphav, adopterte, rett til informasjon, Statsforvalteren, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, innsyn i adopsjonssak, adopsjon før 1999, adoptivforeldre, biologisk bakgrunn, innsynsprosess, adoptert innenlands, adoptert utenlands, Sikker melding, ID-porten, skriftlig henvendelse, posthenvendelse, legitimasjon, krigsbarn, taushetsbelagte opplysninger, kontakt med biologisk familie, varsler om brev, kontaktønsker, farskapssaker, bidragssaker, personvern, sensitiv prosess, Arkivverket, norske adopsjonslover, adopsjonsorganisasjon, norske myndigheter.

Når adopterte fyller 18 år, har de en lovfestet rett til å få tilgang til informasjon om sitt biologiske opphav. Flere ulike instanser har ansvar for å gi disse opplysningene, avhengig av tidspunktet adopsjonen fant sted. For adopsjoner før 1999 er det Statsforvalteren som sitter på informasjonen, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tar seg av adopsjoner av nyere dato. I tillegg kan Statsforvalteren også ha opplysninger om krigsbarn i sitt arkiv.

Hvis du er adoptert og ønsker å be om innsyn i adopsjonssaken din, er det nødvendig å sende en skriftlig henvendelse til Statsforvalteren. Dette gjelder både for de som er adoptert innenlands og utenlands. Du kan benytte deg av det elektroniske skjemaet “Sikker melding”, som krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å oppgi at du ønsker innsyn i adopsjonssaken din, samt navnene på dine adoptivforeldre og et omtrentlig årstall for adopsjonen.

Hvis du foretrekker å sende en skriftlig henvendelse per post, må du sørge for at brevet inneholder nødvendig informasjon. Dette inkluderer ditt navn, fødselsdato, bostedsadresse og signatur (du må signere brevet). I tillegg må du oppgi navnene på dine adoptivforeldre og vedlegge en bekreftet kopi av din legitimasjon med bilde, for eksempel pass eller førerkort. Vær oppmerksom på at kopier bekreftet av offentlige tjenestemenn eller advokater aksepteres, mens kopier bekreftet av postkontorer, banker eller kopieringskontorer ikke er tilstrekkelig.

For de som er adoptert fra utlandet, ber vi deg også om å oppgi hvilket land du ble adoptert fra, når du kom til Norge og hvilken adopsjonsorganisasjon som formidlet adopsjonen.

Det er viktig å være oppmerksom på at både norske myndigheter og adopsjonsforeninger kan motta brev fra opprinnelig slekt eller andre som ønsker kontakt med deg som er adoptert. Bufdir har etablert rutiner for å håndtere slike henvendelser, og du kan gi beskjed til Bufdir hvis du ikke ønsker å motta varsler om brev eller kontaktønsker.

Statsforvalteren kan også ha arkivsaker om krigsbarn som er født i perioden 1940-1945 med en norsk mor og tysk far. Disse sakene kan inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og kun de som er direkte involvert – det vil si mor, far og barnet selv – har rett til innsyn i disse sakene. Hvis du er et krigsbarn og ønsker innsyn i din

sak, kan du kontakte Statsforvalteren skriftlig eller via “Sikker melding”. Ved skriftlig henvendelse må du legge ved en rett kopi av din legitimasjon. Det digitale skjemaet krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å skrive at du ønsker innsyn i din sak og oppgi navnet på mor og eventuelt far hvis du har denne informasjonen.

Det er også verdt å merke seg at Statsforvalteren kan ha opplysninger om farskaps- eller bidragssaker fra perioden 1940-1992. Dette materialet er vanligvis lagret i morens hjemfylke på den aktuelle tiden, men flere Statsforvaltere har overført disse sakene til Arkivverket. Hvis du ønsker innsyn av personlige årsaker, kan du søke hos Arkivverket.

Det er viktig å være oppmerksom på at innsyn i adopsjonssaker og relaterte saker er en sensitiv prosess, og det er viktig å følge de gitte retningslinjene for å ivareta personvernet til alle involverte parter.