Forholdet mellom reglene om samvær og vedtak om adressesperre

barneloven, samværsrett, barnets beste, avtalefrihet, barns mening, alder og modenhet, foreldresamarbeid, barnerettigheter, inkludering av barn, rettslige retningslinjer. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva innebærer avtalefriheten i barneretten? Hvordan skal foreldrenes avtale om samværsretten ta hensyn til barnets beste? På hvilken måte skal barnets mening inkluderes i avgjørelser om samværsrett? Hvilke retningslinjer fastsetter barneloven § 43 for avtaler om samværsrett? Hvorfor er prinsippet om barnets beste avgjørende i barnerettslige avgjørelser?

I tidligere diskusjoner har vi utforsket de juridiske aspektene rundt vedtak om adressesperre og hva det innebærer for trusselutsatte personer. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på forholdet mellom reglene om samvær og vedtak om adressesperre, og hvordan disse to selvstendige regelsettene interagerer.

Bakgrunn og kontekst:

Som tidligere diskutert, er reglene om samvær og adressesperre to separate rettsområder uten en direkte lovbestemt sammenheng. Barneloven § 43 b fastslår at dersom noen har forbud mot å kontakte eller besøke et barn etter straffeloven § 57 og straffeprosessloven § 222 a, så kan de i utgangspunktet ikke ha samvær med barnet. Imidlertid er det ingen tilsvarende bestemmelse som gjelder for vedtak om adressesperre.

Dette er et bevisst valg fra lovgivers side. En arbeidsgruppe som forberedte endringer i barneloven i 2005, påpekte at trusselbildet i saker med sperret adresse ofte var av en slik karakter at det kunne føre til at domstolene i stor grad nektet samvær. Samtidig understreket de viktigheten av å gjøre en konkret vurdering av hver enkelt sak, basert på barnets beste-prinsippet i barneloven.

Lovgivernes standpunkt:

I proposisjonen sluttet departementet seg til denne tilnærmingen og fremmet ikke noe lovforslag som automatisk nektet samvær ved vedtak om adressesperre. De mente at domstolene, i tråd med barneloven, i mange tilfeller ville ha tilstrekkelig grunnlag for å nekte samvær når trusselutøveren utgjorde en alvorlig trussel mot den andre forelderen.

Departementet pekte på flere grunner til denne tilnærmingen. Blant annet ville det være vanskelig å ivareta beskyttelsen av den trusselutsatte samtidig som trusselutøveren hadde samværsrett. Å opprettholde sperret adresse og samvær ville skape en uholdbar situasjon der barnet kunne røpe sin bosted og andre sensitive opplysninger. Dette ville være en omsorgssvikt overfor barnet fra trusselutøverens side.

Senere utvikling og utfordringer:

I senere endringer i barneloven, spesielt i 2013, ble det arbeidet med å senke terskelen for å nekte samvær. Departementet gjorde det klart at i tilfeller der en forelder hadde sperret adresse og trusselutøveren hadde utsatt bostedsforelder og barnet for trusler, bør samvær normalt ikke fastsettes. Dette skulle skje av hensyn til sikkerheten til den trusselutsatte og barnets beste.

Selv om denne tilnærmingen virket som et steg i riktig retning for å beskytte trusselutsatte personer, har den også skapt noen utfordringer. Det har oppstått spørsmål om hvor langt domstolene skal gå i å legge politiets begrunnelse for sperrevedtaket til grunn. Å gjøre sperrevedtaket til en avgjørende premiss kan begrense den reelle påvirkningsmuligheten for far i samværssaken.

Stedet for mekling: En guide til rettigheter og muligheter

mekling etter ekteskapsloven, mekling etter barneloven, meklingssted, foreldrekonflikter, samlivsbrudd, meklingsprosess, mekler, familievernkontoret, rettigheter, forskrift om mekling, foreldre, barneloven, verneting, telefonmekling, videomekling, fleksibilitet, tungtveiende grunner, konfliktløsning, juridiske retningslinjer, meklingsmøter, individuell tilpasning, adressesperre, Oslo tingrett, konfliktløsning, prosessledende avgjørelse, telefon- eller videomekling, beskyttelse, sperret adresse, rett sted for mekling, meklingsprosessen

I en tid med økende antall samlivsbrudd og foreldrekonflikter, er det viktig å kjenne til de juridiske retningslinjene for mekling. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 5 fastsetter klare regler om hvor meklingen skal finne sted og hva som er mulighetene når foreldrene bor langt fra hverandre.

Mekling etter ekteskapsloven og for samboere skal alltid skje på det stedet i landet der foreldrene hadde siste felles bopel. Dette prinsippet sikrer at meklingen finner sted der begge parter er mest kjent og komfortable. Ved å legge meklingen til stedet der foreldrene tidligere har hatt felles bopel, blir det lettere å etablere en trygg og nøytral arena for konfliktløsning.

Når det gjelder mekling etter barneloven § 51 første ledd, skal meklingen holdes på det stedet i landet der saken skal behandles for domstolen. Dette er en viktig bestemmelse for å sikre at meklingen skjer i nærheten av der barnet bor, slik at barnets interesser kan ivaretas på best mulig måte.

Det er imidlertid rom for fleksibilitet og individuell tilpasning når det gjelder meklingsstedet. Dersom foreldrene er enige, kan de avtale at meklingen skal finne sted et annet sted enn det som er fastsatt i loven. Dette gir foreldrene muligheten til å finne en løsning som passer deres spesifikke behov og situasjon.

En viktig regel som meklere må forholde seg til, er at de skal avvise en begjæring om mekling dersom det allerede pågår en meklingssak mellom de samme partene hos en annen mekler. Dette sikrer at meklingsprosessen ikke blir fragmentert eller overlappet, og at en kontinuerlig og helhetlig behandling av konflikten kan opprettholdes.

I tilfeller der særlig tungtveiende grunner taler for det, har mekler myndighet til å avgjøre at meklingen skal finne sted på det stedet i landet der den andre forelderen bor. Dette kan være aktuelt når avstanden mellom foreldrene er betydelig og den ene forelderen står overfor en lang og kostbar reisevei. Det er viktig å merke seg at dette er en skjønnsmessig vurdering som mekler må foreta, og det skal tas hensyn til barnets beste og foreldrenes situasjon.

I tilfeller der foreldrene bor svært langt fra hverandre, åpnes det også for unntaksvis bruk av telefon- eller videomekling. Dette gjør det mulig for foreldrene å møte hos hver sin mekler og gjennomføre meklingen ved hjelp av telefonsamtaler eller videokonferanser. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren har myndighet til å avvise krav om telefon- eller videomekling dersom dette ikke anses som hensiktsmessig i den konkrete saken. Sikkerhetsmessige krav og taushetsbelagte opplysninger må tas i betraktning når en slik beslutning fattes.

Når det gjelder meklingsmøtene, skal de normalt foregå enten på familievernkontoret eller i meklerens kontorlokaler. Dette sikrer en nøytral og profesjonell setting for å diskutere og løse konflikten.

Ved sperret adresse, der barnet bor eller der det er søkt om, eller gitt tillatelse til å bruke fiktive personopplysninger for barnet, kan den som har krav på beskyttelse velge at saken skal behandles av Oslo tingrett. I slike tilfeller skal meklingen skje i Oslo.

Det kan også forekomme tilfeller der domstolen sender saken tilbake til mekling. I slike situasjoner kan foreldrene bli henvist til en godkjent mekler eller en annen person med innsikt i de spørsmålene de ikke er enige om. Det er domstolen som tar stilling til hvor partene skal mekle.

Dersom det er begjært mekling på to forskjellige steder, skal meklingen finne sted der den først ble begjært. Dette betyr at mekleren skal avvise begjæringen hvis det allerede pågår en meklingssak mellom de samme foreldrene hos en annen mekler.

Meklerens beslutning om rett sted for mekling er en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages. Dette gir mekleren nødvendig myndighet og handlingsrom til å vurdere og avgjøre hvor meklingen skal finne sted i samsvar med gjeldende lover og forskrifter.

Ved bruk av telefon- eller videomekling er det viktig å merke seg at dette kun skal benyttes unntaksvis. Mekleren på det stedet der meklingen skal skje, tar beslutningen om å tillate telefon- eller videomekling. Dette er igjen en prosessledende avgjørelse som ikke kan påklages.

Samlet sett er stedet for mekling en viktig faktor å vurdere og forstå i enhver meklingsprosess. Ved å være oppmerksom på rettighetene og mulighetene som forskriften gir, kan foreldre og meklere skape en best mulig arena for å løse konflikter og ivareta barnets beste. Så neste gang du befinner deg i en meklingsprosess, sørg for å sette deg inn i reglene og søk profesjonell veiledning for å sikre en rettferdig og konstruktiv løsning.