Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven §4 beskriver hvem som kan godkjennes som mekler og hvilke krav som må oppfylles for å bli godkjent som mekler. Det er viktig å velge en godkjent mekler for å sikre at meklingen blir gjennomført på en god og faglig måte.
Følgende personer kan godkjennes som mekler: a. Fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor b. Prest i Den norske kirke eller godkjent vigsler i annet trossamfunn c. Fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor d. Ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.
På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.
For å bli godkjent som mekler må man ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekleren bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, for eksempel barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv.
Det er Barne-, ungdoms- og familieetaten som bestemmer hvilken opplæring som anses påkrevet for å kunne godkjennes som mekler. Kravene til opplæring vil variere avhengig av hvilken type mekling som skal utføres.
Det er viktig at mekleren som velges har den nødvendige kompetansen og erfaringen som kreves for å kunne gjennomføre en god mekling. Dette vil bidra til at meklingen blir gjennomført på en trygg og god måte for alle parter, og at man kan komme fram til en avtale som ivaretar barnas beste og foreldrenes behov.
