Påstand: Dommeren må holde tilbake generaliserende formaninger når saksforholdet er uavklart og rammen for mekling ikke er forsvarlig. Saksforberedende møter etter barneloven skal klargjøre tvistepunkter, vurdere videre saksbehandling og—der saken er egnet—fremme…
Les saken: Dommerens formaning i saksforberedende møter: når standardfraser skaper nye konflikterKort forklaring av hva som regnes som beskyttet etternavn etter navneloven, hvordan grensen fastsettes, og hvilke rettsvirkninger og unntak som gjelder i praksis. Utgangspunktet er et todelt system for slektsnavn. På den…
Les saken: Beskyttet etternavn i Norge: hva det er og hvordan ordningen virkerRett til å bli hørt i familien Barn har en selvstendig rett til å bli hørt i saker som angår dem Familien er en primærarena for reell medvirkning Juridiske og praktiske rammer…
Les saken: Barnets stemme som rett og metodeBarn som har fylt 12 år har en selvstendig stemme i spørsmål om navn. Innlegget forklarer hvorfor samtykke fra barnet er rettslig nødvendig, hvordan dette henger sammen med Grunnloven og barneloven, og…
Les saken: Barns identitet og navn: Samtykkekravet fra fylte 12 år og grensene for foreldreansvaretSivilombudets premisser og resultat Barnets beste løftes foran generelle kapasitetsbetraktninger Skillet mellom «beholde skoleplass» og «ønske om ny skole» får betydning Saksbehandlingstiden i klageomgangen kritiseres Saken gjelder en tiåring som etter kommunal…
Les saken: SOM-2025-5179: Skolebytte, kapasitetsargumenter og vekten av barnets besteBarnelovens § 33 lyder: § 33.Barnet sin sjølvråderett Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. Utgangspunktet: § 33 er en generell utviklingsnorm. Den…
Les saken: Barns selvråderettRettslig ramme og ansvarslinjer Beskyttet tilsyn er et kontrolltiltak som skal skjerme barnet, ikke en garanti for sikkerhet Tilsynsfører kan avbryte samvær ved situasjoner som er uheldige eller skadelige for barnet Avgjørelser…
Les saken: Terskelen for å avlyse eller stanse samvær under beskyttet tilsynEt dypdykk i barneloven § 37. Barneloven § 37 lyder slik: Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med. Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman…
Les saken: Hva innebærer fast bosted?Hjemmel, rekkevidde og formål Klart lovgrunnlag for vilkår i avtale eller dom Bruksområdet omfatter alle samværssaker, særlig ved begrenset samvær og tilsyn Formålet er å sikre barnets beste gjennom presis styring av…
Les saken: Vilkår for gjennomføring av samvær etter barneloven § 43 tredje leddBostedsforelderens handlingsrom Plikt til å tilrettelegge samvær uten å utsette barnet for skadelig press Skille mellom motvilje som kan møtes med støtte, og motvilje som krever tiltak Tidlig avklaring av årsak, dokumentasjon…
Les saken: Når barnet nekter samvær: styring, grenser og aldersforskjellerKort redegjørelse for hvilke begrensninger som gjelder ved valg av fornavn til barn, med vekt på navnelovens hovedregler, skjønnspraksis og hvem som kan melde inn navnet. Spørsmålet om frihet ved valg av…
Les saken: Kan man velge hvilket fornavn som helst til sine barn? Rettslige rammer for navnevalgForklaring av hvorfor samværsfradraget knyttes til overnatting og døgnkostnader, hvordan dette forankres i regelverket, og hvilke praktiske konsekvenser målemetoden har når barnebidrag fastsettes. Ordningen med samværsklasser er laget for å oversette samværsomfang…
Les saken: Hvorfor NAV bruker «netter» i samværsklassene for barnebidragRammene for sommerferiesamvær Ferieuker må planlegges eksplisitt, ikke som en restpost etter hverdagsordningen Barnets beste styrer lengde, sammenheng og koordinering mot skole og fritid «Vanlig samvær» gir bare et minimum; konkrete behov…
Les saken: Sommerferiesamvær og fordeling av lange ferieperioderEn gjennomgang av hvem som kan omfattes av fri rettshjelp i saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær, med vekt på rettshjelpsloven § 4, forholdet til barneloven og unntakene for andre enn…
Les saken: Hvem kan få fri rettshjelp i foreldretvister etter barneloven – rettslig ramme og praktiseringBarn med delt fast bosted kan regnes i begge hushold ved bostøtte, forutsatt at avtalen om delt fast bosted er registrert i Folkeregisteret. Ingressen skal være kort og presis. Ved delt fast…
Les saken: Delt fast bosted og bostøtte: slik får begge foreldre med barnet i søknadenDomstolene behandler foreldretvister innenfor et normativt rammeverk der barnets beste og barnets medvirkning utgjør ledelinjer. Disse ledelinjene er ikke løsrevet fra fagkunnskap; de er allerede integrert i rettskildene. Dermed handler mange saker…
Les saken: Juridisk kjernekompetanse som styrende kraft i foreldretvisterBarn kan bare ha én folkeregistrert adresse ved delt fast bosted; registreringen avgjør dokumentstrøm, skolekrets, flyttekompetanse og flere forvaltningsmessige beslutninger. Foreldre som avtaler delt fast bosted etter barneloven, møter raskt spørsmålet om…
Les saken: Folkeregistrert adresse ved delt fast bosted: rettsvirkninger og praktiske konsekvenserBegrepsavklaring og avgrensning Definisjon og kjerneelementer Skille mot legitim fremmedhet Metodiske prinsipper for rettslig vurdering Foreldrefiendtliggjøring viser til et mønster der et barn utvikler sterk og vedvarende motvilje mot en forelder uten…
Les saken: Foreldrefiendtliggjøring i norske foreldretvister: begrep, bevis og tiltakRettslig ramme Utgangspunktet er bevisforbud ved lovbestemt og profesjonsbestemt taushetsplikt. Tvisteloven § 22-3 avskjærer bevis som krenker lovbestemt taushet, mens § 22-5 oppstiller et særskilt bevisforbud for betroelser til bestemte yrkesutøvere. Straffeprosessloven…
Les saken: Familievernkontorets ansatte som vitner i foreldrekonflikterDokumentmengde og dommerens blikk Planmøter kan undervurdere betydningen av historiske dokumenter Retten har et selvstendig ansvar for forsvarlig opplysning i saker om barn Historikk er ikke ballast, men et mønster som peker…
Les saken: Historikkens plass i foreldretvister: dommerens ansvar for å se trådene
