advokat barnefordeling – Barnerettsbloggen

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

30/05/202330/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre en nøye protokoll over alle begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger som foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, dato for begjæringens innsendelse, dato for avholdte møter, utstedelse av meklingsattest og dato for avslutning av saken. I tilfelle bare én av foreldrene møter, skal også informasjon om innkallingens tidspunkt og metode noteres.

Det er verdt å merke seg at meklingsprotokollen skal oppbevares i tre år, hvoretter den skal kasseres. Dette bidrar til å sikre at sensitive opplysninger håndteres på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen er tilgjengelig i en rimelig tidsperiode.

Retten til Innsyn og Informasjon

Alle meklere er forpliktet til å føre protokoll i samsvar med forskriftens bestemmelser. Foreldrene har også rett til å få utskrift av protokollen hvis de ber om det, i henhold til forvaltningsloven § 13a nr. 1. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren ikke skal gi bekreftelse på informasjon angående meklingen som ikke allerede er inkludert i protokollen eller kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i Familievernkontoret

For meklere ansatt ved familievernet gjelder også reglene i forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. (journalforskriften). Dette sikrer ytterligere strukturert og nøye dokumentasjon i familievernets meklingssaker.

Riktig Føring av Protokoll

Protokollen kan føres manuelt eller elektronisk, avhengig av meklerens preferanser og metoder. Ved elektronisk protokollføring skal det benyttes godkjente backup- og lagringssystemer for å sikre at dataene er trygge. Hvis godkjente lagringsmedier ikke benyttes, skal protokollen være papirbasert for å bevare originalen.

Det er også viktig å føre protokollen på en måte som sikrer rask tilgang til informasjon og en hensiktsmessig organisering av opplysningene.

Plikt til Informasjon

Meklere ved familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysningene deres blir registrert og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften § 11.

Meklingsarkiv, Oppbevaring og Kassasjon

Regler angående meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller er definert i journalforskriften kapittel 3 og 4. Meklingsarkivet omfatter meklingsprotokoller, meklingsattester og korrespondanse relatert til hver meklingssak.

Meklingsprotokollene og meklingsattestene skal oppbevares i tre år etter at meklingen er avsluttet, før de blir kassert. Både elektroniske og papirbaserte meklingsarkiver må behandles i samsvar med disse retningslinjene.

All korrespondanse knyttet til mekling skal føres i postjournalen. Dette inkluderer e-poster og brev som er relevante for meklerens prosessledelse. Slik korrespondanse skal fysisk oppbevares sammen med meklingsarkivet.

Arbeidsnotater og andre dokumenter skal slettes av mekleren ved sakens avslutning for å ivareta personvernet og konfidensialiteten.

Protokollføring for Eksterne Meklere

For eksterne meklere er det ingen ytterligere spesifikke regler angående protokollføring, med mindre det er fastsatt i kontrakten med Bufetat at journalforskriftens regler for protokollføring skal gjelde.

Uansett må eksterne meklere ha et system for lagring og oppbevaring av protokoller som ivaretar personvern og datasikkerhet. Videre må de ha på plass forsvarlige kontorrutiner som gjør det mulig å finne informasjon om innkallingstidspunkt og -metode når en eller begge parter ikke møter til mekling. Det er også hensiktsmessig å notere hvilken bestemmelse meklingen begjæres i henhold til.

Protokollføring er en avgjørende del av meklingsprosessen. Det sikrer at viktig informasjon blir dokumentert nøyaktig, oppbevart forsvarlig og er tilgjengelig for relevante parter. Ved å overholde forskriftens bestemmelser angående protokollføring, kan meklere bidra til en trygg og pålitelig meklingsprosess for alle involverte parter.

Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?

25/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en kilde til bekymring og konflikt. Hvem kan hente barnet, og hva skjer hvis en av foreldrene ikke ønsker at den andre skal hente barnet? I dette innlegget vil vi se nærmere på regelverket og praktiske løsninger for henting i barnehagen.

Som forelder er det naturlig å være bekymret for barnets sikkerhet og trygghet når det kommer til hvem som kan hente barnet i barnehagen. Det er viktig å være klar over at barnehagen har strenge regler når det kommer til utlevering av barn til personer som ikke står oppført på listen over de som har tillatelse til å hente barnet.

Regelverket for henting i barnehagen er klart og tydelig: Barnehagen skal kun utlevere barn til de foreldrene har godkjent at kan hente barnet. Samtidig skal ikke barnehagen ha i oppgave å hindre henting fra en forelder med samvær som regelmessig henter barnet.

En mulig løsning kan være å avtale at barnehagen skal ringe mor eller politiet dersom far møter opp for å hente barnet utenom avtalt tidspunkt eller uten at det er avtalt på forhånd. Dette vil sikre at barnet alltid er i trygge hender og at foreldrene har kontroll over hvem som har tilgang til barnet.

Det er viktig å huske at barnehagen har en lovpålagt plikt til å ivareta barnets sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig å samarbeide med barnehagen og følge de reglene som er satt opp for å sikre barnet best mulig. Gjennom åpen dialog og en god plan for henting vil både foreldrene og barnehagen kunne jobbe sammen for å sikre barnets trygghet og trivsel i barnehagen.

Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker

17/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I Norge behandler domstolene årlig rundt 2600 foreldretvister, og sakkyndigvurderinger har mye å si for utfallet i disse sakene. Dette er et omdiskutert tema, men det er lite systematisk forskning på norske sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker. Eir Torvik har derfor gjennomført en studie basert på anonymiserte sakkyndigvurderinger i 20 slike saker, der hun har analysert sakene med bruk av fortolkende metode. I dette blogginnlegget vil jeg presentere og diskutere funnene fra hennes studie.

Torvik fant at påstander om vold og andre bekymringsfulle omsorgsforhold preget sakene, men at det var stor variasjon i hvordan volden ble omtalt i sakkyndigvurderingene. Videre fant hun at de sakkyndige la først og fremst vekt på emosjonell omsorg når de vurderte foreldreskapet, og at hvordan foreldrene hadde tilrettelagt og fulgt opp barnas dagligliv over tid fikk lite oppmerksomhet. Dette slo spesielt ut for mødrene, siden det var de som hadde hatt hovedansvaret for barneomsorgen i nesten alle familiene. Dessuten var det en tendens til at mødres omsorgsinnsats ble tatt for gitt og framhevet ved sine mangler, mens fedres engasjement i barna i utgangspunktet ble forstått som positive innslag i barnas omsorgssituasjon.

Det var påstander om vold i de aller fleste familiene, men likevel var det som om denne volden «glapp» underveis. I mange tilfeller ble påstandene om vold liggende uten å bli nærmere undersøkt og vurdert, og underbygde påstander om fedres vold fikk ikke nødvendigvis konsekvenser for hvordan fedrene ble vurdert som foreldre. Iblant fikk fars vold større konsekvenser for hvordan mors foreldreskap ble vurdert, ettersom hennes omsorgsutøvelse ble forstått som preget av volden. Mødrene ble også vurdert ut fra hvordan de bidro til å tilrettelegge for fedrenes foreldreskap, et ansvar hun ble tillagt også der det var underbygde påstander om vold fra far.

Tilknytning, mors personlige egenskaper og «foreldrekonflikter» ble tillagt stor betydning som utviklingsbetingelser for barna, mens kriminalitet og rus, og i noen tilfeller vold, fikk lite oppmerksomhet. Forståelsene av omsorg og utviklingsbetingelser som ble lagt til grunn i sakkyndigvurderingene, kom til uttrykk i vurderinger som gjorde det vanskelig å danne seg et dekkende bilde av helheten i barnas livssituasjon, og der vold kunne framstå som et isolert individ kan det være vanskelig å finne meningen med livet og oppleve en følelse av tilhørighet. Derfor er det viktig å bygge relasjoner og ha en støttende sosial struktur rundt seg.

Men samtidig kan det også være utfordrende å navigere i sosiale situasjoner og bygge meningsfulle relasjoner. Det kan være spesielt vanskelig hvis man sliter med sosial angst eller har opplevd traumer som har påvirket ens evne til å stole på andre mennesker.

Det er viktig å huske at det å bygge relasjoner og utvikle et støttende sosialt nettverk kan være en prosess som tar tid og krever tålmodighet. Det er også normalt å oppleve noen tilbakeslag og vanskeligheter underveis.

For å bygge et sosialt nettverk kan det være nyttig å delta i aktiviteter og grupper som interesserer deg, slik at du kan møte mennesker med felles interesser. Du kan også vurdere å delta i frivillig arbeid eller ta kurs eller workshops for å lære noe nytt og møte mennesker.

Det kan også være nyttig å søke støtte fra en terapeut eller rådgiver som kan hjelpe deg med å identifisere og arbeide gjennom utfordringene du møter når du prøver å bygge relasjoner og utvikle et støttende sosialt nettverk.

Husk at det å ha et støttende sosialt nettverk kan bidra til å øke livskvaliteten og redusere stress, angst og depresjon. Ta små steg hver dag for å bygge og opprettholde dine relasjoner, og husk å være tålmodig med deg selv i denne prosessen.

Referanse/link:

Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker: Forståelser av omsorg, foreldreskap og utviklingsbetingelser (uio.no)

To versjoner, en sannhet? Foreldrekonflikter og barnerett i Norge

16/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Vi har alle hørt ordtaket, «Det er to sider av hver sak». Dette blir særlig tydelig når to foreldre, som er parter i en sak etter barnevernsloven i Norge, fremstiller svært forskjellige versjoner av samme hendelse. Det er naturlig å stille spørsmålet: Er en av partene i ferd med å lyve? Eller er det rett og slett forskjellige oppfatninger, formet av individuelle perspektiver og erfaringer?

Påstand: Det er løgn En side av argumentet er at når to foreldre presenterer helt forskjellige historier, må en av dem nødvendigvis lyve. Hvis det er en objektiv sannhet, kan kun en versjon av hendelsen være korrekt. Det kan være at en av partene overdriver, fordreier eller til og med oppdikter hendelser for å styrke sin egen sak. Dessverre er det ikke uvanlig i rettssaker, spesielt når det er høye innsatser, som det ofte er i barnevernssaker.

Motargument: Det er subjektive oppfatninger På den annen side kan det være at begge parter er oppriktige i sin fremstilling, men at deres oppfatning av hendelsene er farget av deres egne opplevelser, følelser og perspektiver. Det er kjent at mennesker har en tendens til å huske og fortolke hendelser på en måte som bekrefter deres egne fordommer og overbevisninger. Dette kalles bekreftelsesbias, og det kan føre til at to personer har helt forskjellige oppfatninger av samme hendelse, uten at noen av dem nødvendigvis lyver.

Veien fremover Uavhengig av hvorvidt det er løgn eller subjektive oppfatninger, er det essensielt at rettssystemet håndterer slike konflikter på en rettferdig og omtenksom måte. Det er viktig at begge parters versjoner blir hørt og undersøkt nøye. Vitner og bevis skal vurderes nøye, og saksbehandlere og dommere må være åpne for muligheten av at sannheten kan ligge et sted i mellom de to versjonene.

Det er også verdt å påpeke at løgn eller ikke, det er barnet som ofte betaler den høyeste prisen i slike konflikter. Derfor er det av største viktighet at fokuset forblir på barnets beste, og at eventuelle konflikter mellom foreldrene håndteres på en måte som minimerer skaden for barnet.

Dommerens egenskaper i saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar

07/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I barnefordelingssaker er det viktig å understreke at partene ikke skal presses til forliksløsninger. Når det gjelder barnefordelingssaker, er det barnets beste som alltid skal være i fokus. Dommeren må derfor ta hensyn til hva som vil være best for barnet i en hver situasjon. Hvis partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom.

Det er viktig å forstå at partene i en barnefordelingssak ofte er veldig følelsesladde og kan ha sterke meninger om hva som er best for barnet. Dommeren i slike saker bør derfor ha egenskaper som kan hjelpe til med å skape et trygt og nøytralt miljø, der partene kan uttrykke sine meninger og komme til enighet på en fredelig måte.

En viktig egenskap for en dommer i barnefordelingssaker er empati. Dommeren bør være i stand til å sette seg i barnets og partenes sko for å kunne forstå deres synspunkter og behov. I tillegg bør dommeren være flink til å kommunisere, slik at partene forstår hva som skjer og hva som blir best for barnet.

En annen viktig egenskap er tålmodighet. Barnefordelingssaker kan ofte ta lang tid, og det kan være mange runder med forhandlinger før en endelig avgjørelse blir tatt. Dommeren bør derfor ha tålmodighet og være villig til å lytte til begge partene og deres argumenter.

Dommeren bør også være i stand til å håndtere stress og følelsesmessige situasjoner på en profesjonell måte. I barnefordelingssaker kan det være mye følelser involvert, og det kan være utfordrende å holde hodet kaldt når situasjonen blir spent. Dommeren må likevel være i stand til å ta rasjonelle beslutninger som ivaretar barnets beste.

Til slutt er det viktig å påpeke at en dommer i barnefordelingssaker bør være fleksibel og åpen for alternative løsninger.

Journalens innhold hos familievernkontoret

05/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I følge Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene § 4 er det kun relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak. Dette er i tråd med personopplysningsloven med forskrifter og har som mål å beskytte personvernet til klienten(e). Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Hva skal journalen inneholde? Journalen skal inneholde en rekke opplysninger om klienten/klientenheten, inkludert navn på den som henvender seg til kontoret, navn på den/de som møter til samtale, fødselsdato, kjønn, sivilstand, barn, adresse/bostedskommune, telefon, ev. henvisende instans/anbefalt av, hva det søkes hjelp for og tidspunkt for samtale(r). Videre skal journalen inneholde opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler, inkludert navn, kjønn, relasjon til klienten(e) og tidspunkt for samtale(r). Til slutt skal journalen inneholde opplysninger om behandlingen mv., inkludert beskrivelse av problemet, opplysninger om behandlingstiltak (type, varighet mv.), navn på eventuelle samarbeidsinstanser, eventuelle opplysninger gitt til andre instanser og opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned. Dette er for å beskytte personvernet til personer som ikke ønsker å delta i behandlingen eller har trukket seg fra behandlingen.

Det er viktig å understreke at journalen kun skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger. Det vil si at opplysninger som ikke er relevant for behandlingen, ikke skal registreres. Videre er det viktig å sørge for at journalen er oppdatert og at opplysningene som registreres er korrekte. Dette er avgjørende for å kunne gi god hjelp og behandling til klienten(e).

Regler for klientjournal på familievernkontoret

04/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene er en forskrift som regulerer journalføring og protokollføring ved familievernkontorene. Denne forskriften er utarbeidet for å sikre at opplysninger om klienter blir behandlet på en forsvarlig måte og for å sikre klienters rettigheter.

Regler for klientjournal på familievernkontoret er regulert i §2 og §3.

§ 2 i forskriften pålegger ansvarlig behandler ved familievernkontoret å informere klienten(e) om at det blir ført journal og om at journalopplysninger kan bli nyttet til statistiske formål, jf. § 6. Dette er en viktig bestemmelse som sikrer at klienten(e) er klar over at det blir ført journal over deres behandling ved familievernkontoret. Det er viktig å understreke at dette gjelder både manuell og elektronisk journalføring.

§ 3 i forskriften regulerer føring og arkivering av journalen ved familievernkontoret. Det er en plikt å føre journal over hver klientenhet, som defineres som par, familier og enkeltklienter. Det skal opprettes ny journal for samme klientenhet når det tas ny kontakt med kontoret mer enn 6 måneder etter siste kontakt. Det skal også opprettes ny journal når det tas kontakt innen 6 måneder etter forrige kontakt og det i hovedsak er en ny problemstilling som presenteres for kontoret.

Det er viktig å understreke at helsepersonell som fører journal etter denne bestemmelsen, ikke plikter å føre journal for den enkelte klienten etter lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 39. Dette betyr at helsepersonell ikke trenger å føre journal på nytt for samme klient hvis de allerede har ført journal etter denne forskriften.

Journalen skal føres fortløpende, dokumentene skal nummereres og enhver innføring dateres. Det skal også gå klart frem hvem som fører journalen. Dette er for å sikre at journalen er lett å følge og at det ikke er noen tvil om hvem som har ført inn opplysningene.

Det er også viktig å påpeke at korrespondanse i forbindelse med klientsaker skal føres i postjournalen. Dette gjelder også elektronisk korrespondanse, og det er viktig å sikre at all korrespondanse er tilgjengelig for å sikre en god behandling av saken.

Les mer om temaet:

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1999-11-22-1158 – Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene
https://www.bufdir.no/familie/familievernkontorene/ – Informasjon om familievernkontorene og deres arbeid, inkludert journalføring.
https://www.datatilsynet.no/regelverk-og-verktoy/lover-og-regler/personopplysningsloven/journalforing/ – Informasjon fra Datatilsynet om journalføring og personvern, inkludert relevant lovverk og veiledning.

Tilknytningspsykologi for 4-åringer: Hva foreldre bør vite

28/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytningspsykologi er en viktig del av barnets utvikling, og det er spesielt relevant for barn som er rundt 4 år gamle. Dette er en alder hvor barn begynner å utvikle en større grad av selvstendighet, men fortsatt har et sterkt behov for trygghet og støtte fra foreldrene sine. Her er noen av de viktigste aspektene ved tilknytningspsykologi for barn på denne alderen:

Trygg base: Foreldre bør være en trygg og stabil base som barnet kan komme tilbake til når de føler seg usikre eller engstelige. Dette kan gi barnet en følelse av trygghet og stabilitet, og hjelpe dem å utvikle selvtillit og utforskertrang.
Responsivitet: Foreldre bør være lydhøre og responsive overfor barnets behov og ønsker. Dette kan hjelpe barnet å føle seg sett og forstått, og gi dem et grunnlag for å utvikle empati og sosiale ferdigheter.
Emosjonell støtte: Barn på denne alderen har fortsatt begrenset evne til å regulere sine egne følelser, og trenger derfor støtte fra foreldrene sine til å håndtere stressende situasjoner. Foreldre kan gi emosjonell støtte ved å trøste, berolige og validere barnets følelser.
Lekestil: Lekestilen til foreldre kan også påvirke tilknytningsbåndet mellom foreldre og barn. Å delta i lek med barnet og støtte deres utforskning og læring kan hjelpe dem å utvikle selvtillit og oppleve glede ved å lære.
Konsekvent grensesetting: På denne alderen begynner barn å teste grensene sine, og det er viktig at foreldre setter konsekvente grenser og gir klare forventninger til barnet. Dette kan hjelpe barnet å føle seg trygg og forstå hva som forventes av dem.

Barn som er rundt 4 år gamle befinner seg i en viktig fase av utviklingen sin, og tilknytningspsykologi kan spille en stor rolle i å støtte dem gjennom denne prosessen. Ved å gi barna en trygg base, være lydhøre og responsive, gi emosjonell støtte, delta i lek og sette konsekvente grenser, kan foreldre hjelpe barna sine til å utvikle seg til sunne og selvstendige individer. Kilder: Noen potensielle kilder som kan være relevante om tilknytningspsykologi for 4-åringer inkluderer:

«The Development of Attachment in Human and Nonhuman Primates» av Harlow HF og Suomi SJ (1974)
«Attachment and Loss» av John Bowlby (1969)
«Attachment in Preschool Children» av Mary Ainsworth (1978)
«The Emotional Life of the Toddler» av Alicia F. Lieberman (1993)
«The Strange Situation: Ainsworth’s Attachment Research» av Joan Stevenson-Hinde, et al. (1980)
«Handbook of Attachment: Theory, Research, and Clinical Applications» av Jude Cassidy og Phillip R. Shaver (2016)
«Attachment and Human Survival» av Jeanne Magagna (1993)

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...

Barnets beste

28/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Avgjørelser om samvær skal alltid rette seg etter hva som er til barnets beste. Dette prinsippet er nedfelt både i barneloven og i barnekonvensjonen. Grunnloven gir også barnet beskyttelse gjennom § 104 andre ledd. Samværsrett er en av de viktigste rettighetene barn har, og det er derfor avgjørende at den ivaretas på en måte som er til barnets beste.

Barneloven § 48 andre ledd påpeker at det skal tas hensyn til barnets fysiske og psykiske helse når det fastsettes samvær. Dette er en viktig bestemmelse som skal beskytte barnet mot skade eller fare. Det er derfor viktig at retten tar hensyn til dette når den fastsetter samværsretten.

Barneloven bygger på en presumpsjon om at det er til barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene. Dette prinsippet er nedfelt i § 42. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, med mindre det er til skade for barnet. Dette er også i tråd med barnekonvensjonen, som påpeker at barnet har rett til å opprettholde kontakt med begge foreldrene.

Selv om barnet ikke bor sammen med en av foreldrene, har denne likevel rett til samvær med barnet, jf. barneloven § 43 første ledd første punktum. Dette er viktig for å ivareta barnets rettigheter, og for å sikre at barnet har kontakt med begge foreldrene.

Retten har imidlertid mulighet til å unnlate å fastsette samvær dersom det ikke er til det beste for barnet, jf. § 43 første ledd tredje punktum jf. barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3. Dette betyr at dersom samvær med en av foreldrene vil være til skade for barnet, kan retten unnlate å fastsette samvær.

Hva menes med «tilknytning» til barn i saker etter barneloven?

26/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilknytning er et psykologisk og folkelig begrep som handler om barnets tilpasning til omsorgen de får og har fått fra sine omsorgspersoner. John Bowlbys teoretiske rammeverk og Mary Ainsworths eksperimentelle arbeid med små barn i den såkalte «Fremmedrom situasjonen» har gitt opphav til klassifiseringer av tilknytningsrelasjonen (A, B, C og senere D).

Fra et psykologfaglig perspektiv er det kvaliteten på tilknytningen som må vurderes. Kvaliteten vil variere avhengig av hvordan omsorgen utøves og de relasjonserfaringene barnet har med sine omsorgspersoner. Det skilles mellom tilknytningskvalitet og tilknytningsatferd, hvor tilknytningskvaliteten vurderes ut fra sensitiviteten til omsorgspersonen og tilknytningsatferden avleses som atferd i stressende situasjoner.

Barnets tilknytning til sine omsorgspersoner er personspesifikk, og barnet kan vise ulik tilknytning til forskjellige omsorgspersoner. Sensitivitet hos omsorgspersonen er nøkkelbegrepet her, og det uttrykkes ulikt avhengig av barnets alder. En sakkyndig kan gi vurderinger av graden av sensitivitet og utviklingsstøtte i samspillet, samt vurdere relasjonserfaringene barnet viser i samspill med omsorgsperson.

Tilknytningsstrategi handler om barnets atferds- og følelsesuttrykk som fungerer psykologisk hensiktsmessig i den omsorgssituasjonen barnet lever i. Disse strategiene er nyttige som tilpasning til omsorgsbetingelsene, men kan både være utviklingsfremmende og hemmende.

I sum viser dette at tilknytning er en kompleks og viktig faktor for barns utvikling, og at sensitivitet hos omsorgspersonen spiller en sentral rolle i å skape trygge tilknytningsrelasjoner. Det er derfor viktig å ha kunnskap om tilknytningsteori og å kunne vurdere barns tilknytningsatferd og tilknytningskvalitet for å kunne gi barnet best mulig utviklingsstøtte.

Hva innebærer en farskapserklæring?

24/04/202324/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 4 gir faren muligheten til å erklære farskap hvis det ikke følger av reglene i § 3. Farskapserklæringen kan skje enten under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Erklæringen må skje skriftlig og kan gjøres enten digitalt til arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig fremmøte for jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller fødsel, folkeregistermyndigheten, tilskotsfuten, dommeren eller arbeids- og velferdsetaten. Hvis faren er i utlandet, kan farskapserklæringen også gjøres ved utsend utenrikstjenestemann.

Det er også mulig å erklære farskap ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, men da må direktoratet sende skjemaet i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvis det er brukt en betryggende metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringen gjelder kun når den er gitt av den som mora har oppgitt som far, eller når mora skriftlig har godkjent erklæringen. Ved digital erklæring må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte, og erklæringen er bare gyldig hvis barnet blir født i Norge.

Hvis den som vil erklære farskapen er under 18 år, må også de som har foreldreansvaret for ham, skrive under på erklæringen.

Hvis et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige samboer erklære medmorskap etter reglene i paragrafen her. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige samboer må ha gitt samtykke til befruktningen. Bare myndige personer kan gi slikt samtykke.

Hvis det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og for han som vil erklære seg som far. Dette kan skje hvis barnet, mora eller han som vil erklære seg som far, ikke kan godtgjøre identiteten sin eller hvis det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far. Det er også et vilkår at opplysningene i saken ellers ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå farskapen. Hvis DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap. Det samme gjelder hvis han avslår en oppfordring om DNA-analyse.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd.

02 juni 2023

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Les

01 juni 2023

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Les

31 mai 2023

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

Les

30 mai 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Les

30 mai 2023

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Les

29 mai 2023

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Les

28 mai 2023

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....

Les

27 mai 2023

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...

Les

26 mai 2023

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...

Les

26 mai 2023

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...

Les

Ulik terskel og praksis mht separat mekling på familievernkontorene rundt om i Norge

19/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I Norge er det en del av familievernkontorenes oppgaver å foreta mekling når det oppstår konflikter i familien. Mekling kan være en viktig del av konfliktløsning og kan bidra til å unngå en langvarig og kostbar konfliktprosess. En viktig del av meklingen er å finne løsninger som både parter kan godta og som er til det beste for eventuelle felles barn.

Det har imidlertid blitt rapportert om at familievernkontorene rundt om i Norge har ulik terskel for å innvilge separat mekling. Separat mekling betyr at partene møter med mekleren hver for seg, i stedet for å møtes sammen. Dette kan være aktuelt dersom det er en høy konfliktnivå eller risiko for vold eller trusler i forbindelse med møtet.

Denne ulikheten kan være uheldig fordi det kan føre til at noen par ikke får tilgang til den hjelpen de trenger. Dersom et familievernkontor har en høy terskel for å innvilge separat mekling, kan det bety at enkelte par ikke får tilgang til denne typen konfliktløsning i det hele tatt. Dette kan i verste fall føre til at konflikten eskalerer og blir enda mer fastlåst.

Det er derfor viktig at familievernkontorene har en felles praksis når det gjelder å innvilge separat mekling. Dette kan bidra til å sikre at alle par som trenger det, får tilgang til denne typen hjelp. Samtidig må det tas hensyn til den enkelte families situasjon og behov.

Familievernkontorene bør derfor samarbeide og utveksle erfaringer og kunnskap for å sikre at praksisen er lik over hele landet. På denne måten kan man sikre at alle som trenger det, får den hjelpen de trenger for å løse konflikter og skape et bedre liv for seg selv og eventuelle felles barn.

Barnelovens utvikling

18/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven i Norge har utviklet seg over tid i tråd med den til enhver tid rådende politiske oppfatningen og samfunnsutviklingen. I dag regulerer loven foreldreskap, barnefordeling, samværsrett og foreldreansvar, og det er viktig å forstå at loven har endret seg i takt med samfunnsendringer og utviklingen av barns rettigheter.

Et eksempel på en endring i samfunnet som har ført til en endring i den norske barneloven, er likestillingen mellom kvinner og menn. Som et resultat av likestillingskampen på 1970-tallet og 80-tallet, ble det stadig vanligere at kvinner var i jobb og tjente like mye som menn. Dette førte til en økt bevissthet rundt at kvinner også hadde rettigheter til å ta del i omsorgsoppgavene i hjemmet, og barneloven ble endret i 1981 for å gi mødre og fedre like rettigheter til foreldreansvar.

En annen viktig endring i samfunnet som har påvirket barneloven, er økt bevissthet rundt barns rettigheter. FNs barnekonvensjon, som ble vedtatt i 1989, fastslår at barn har rettigheter til beskyttelse, omsorg og deltakelse i samfunnet. Dette førte til en endring i barneloven i 1998, hvor det ble fastslått at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende i alle saker som omhandler barn.

En tredje endring i samfunnet som har ført til endringer i barneloven, er utviklingen av moderne familieformer. I dag ser vi stadig flere samboende par, homofile par og regnbuefamilier som ønsker å stifte familie. Dette har ført til at barneloven har blitt endret for å gi disse familiene like rettigheter og muligheter som tradisjonelle familier.

I sum viser dette hvordan barneloven i Norge har utviklet seg over tid for å møte endringer i samfunnet og samtidig ta hensyn til barns rettigheter og behov. Selv om loven stadig blir endret, vil barnets beste alltid være det avgjørende hensynet i saker som omhandler barn, og dette vil alltid være en viktig faktor i utviklingen av barneloven i Norge.

Råd til foreldre som synes det er vanskelig at de skal i domstolen i sak etter barneloven

12/04/202312/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan hjelpe eldre barn med å takle en negativ dom i en rettssak om fast bosted

Når en forelder går inn i en rettssak om fast bosted eller samvær med barna, kan det være en svært utfordrende og emosjonell opplevelse. Det er viktig å forberede seg mentalt på en måte som gjør det mulig å håndtere situasjonen på best mulig måte. Her er fem gode råd for hvordan en forelder kan forberede seg mentalt før en rettssak om fast bosted eller samvær:

Snakk med en profesjonell

Før du går inn i en rettssak, kan det være nyttig å snakke med en profesjonell som kan gi deg støtte og veiledning. En psykolog eller terapeut kan hjelpe deg med å bearbeide følelsene og stresset knyttet til rettssaken. De kan også gi deg teknikker for å håndtere situasjoner som kan oppstå under rettssaken.

Lag en plan

Før rettssaken starter, er det viktig å ha en plan for hvordan du vil håndtere situasjonen. Dette kan inkludere å øve på hva du skal si i retten, forberede dokumenter og bevis, og tenke gjennom hvordan du vil håndtere uventede situasjoner som kan oppstå underveis. Å ha en klar plan kan hjelpe deg med å føle deg mer forberedt og trygg på deg selv.

Få støtte fra venner og familie

Å ha støtte fra venner og familie kan være avgjørende for å håndtere stresset knyttet til en rettssak om fast bosted eller samvær. Sørg for å snakke med menneskene i livet ditt som du stoler på og som kan gi deg støtte og oppmuntring gjennom hele prosessen.

Ta vare på deg selv

Det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt når du går inn i en rettssak. Dette kan inkludere å få nok søvn, spise sunt, trene og gjøre ting du liker å gjøre. Å ta vare på deg selv kan hjelpe deg med å håndtere stresset og føle deg mer forberedt.

Fokuser på barnas beste

Til slutt er det viktig å huske at det som er viktigst i en rettssak om fast bosted eller samvær, er barnas beste. Fokuser på hva som er best for barna og tenk gjennom hvordan du kan samarbeide med den andre forelderen for å sikre at barna har det bra. Å ha barnas beste i tankene kan hjelpe deg med å håndtere stresset og fokusere på det som virkelig betyr noe.

Har du behov for bistand i sak etter barneloven? Da kan du ta kontakt her:

Ditt fulle navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb

Beskjed *

NCaptcha *

Refresh

Foreldreansvar når foreldrene ikke er gifte

07/04/202305/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Som det fremgår av barneloven § 35, har foreldre som ikke er gift, foreldreansvaret sammen for felles barn. Dette innebærer at begge foreldrene har likeverdige rettigheter og plikter når det gjelder å ta viktige beslutninger for barnets liv og helse, som for eksempel skolevalg, helsebeslutninger og religiøs oppdragelse. Dette gjelder også når foreldrene ikke bor sammen eller har vært gift.

Imidlertid gir loven også foreldrene muligheten til å motsette seg felles foreldreansvar. Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun gi melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen ble fastsatt. Tilsvarende kan far også motsette seg sams foreldreansvar. Hvis en av foreldrene gir slik melding, vil den andre forelderen miste foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder for barn født etter 1. januar 2020. For eldre barn vil det være andre regler som gjelder.

Når foreldrene ikke bor sammen, gjelder reglene i § 34 andre leddet tilsvarande. Dette betyr at mor ikke kan melde fra til folkeregisteret og få foreldreansvaret alene, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier det. I disse tilfellene vil det være opp til retten å avgjøre spørsmålet om foreldreansvar.

Det er viktig å huske på at foreldreansvaret er en plikt og ikke bare en rettighet. Det er foreldrenes ansvar å sørge for barnets beste og trivsel, og dette vil være hovedfokuset når beslutninger tas som angår barnet. Foreldreansvaret er en viktig del av foreldrerollen, uavhengig av om foreldrene er gift eller bor sammen.

Ønsker du kontakt? Fyll ut skjema under:

Ditt fulle navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb

Beskjed *

NCaptcha *

Refresh

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

04/04/202304/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Det kan være vanskelig å fortelle en advokat at du ønsker å bytte til en annen advokat, men det er viktig å være ærlig og direkte om dine beslutninger. Her er noen tips for hvordan du kan fortelle din advokat at du vil bytte til en annen advokat:

Vær ærlig og tydelig: Fortell din nåværende advokat at du har bestemt deg for å bytte advokat, og gi en kort begrunnelse for din beslutning. Det kan være at du føler at du ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet eller kommunikasjon fra din nåværende advokat, eller at du har funnet en annen advokat som har spesialisert seg mer på det juridiske området du trenger hjelp med.
Unngå å skade forholdet: Vær respektfull og takk din nåværende advokat for alt de har gjort så langt. Gi en anerkjennelse for deres innsats og tid som de har brukt for å hjelpe deg.
Gi tidlig beskjed: Gi din advokat så mye tid som mulig til å forberede seg på din avgang. Dette vil gi dem muligheten til å sikre at alle dine dokumenter og saker er i orden og gi deg en sømløs overgang til din nye advokat.
Hold det formelt: Det er best å gi beskjed skriftlig, enten ved å sende en e-post eller et brev. Dette vil sikre at det ikke er noen misforståelser eller unødvendige diskusjoner.
Følg opp med dokumenter: Hvis det er noen dokumenter som må overføres til din nye advokat, må du sørge for at du gir dem til din nåværende advokat så snart som mulig.

Husk at du har rett til å bytte advokat når som helst, og det er din beslutning. Ved å være åpen og ærlig om din beslutning, vil du kunne bytte advokat på en profesjonell måte og bevare forholdet til din nåværende advokat.

advokat

02 juni 2023

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Les mer

Barnevernloven

01 juni 2023

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Les mer

advokat

31 mai 2023

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

Les mer

advokat

30 mai 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Les mer

advokat

30 mai 2023

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Les mer

advokat

29 mai 2023

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Les mer

advokat

28 mai 2023

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....

Les mer

advokat

27 mai 2023

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...

Les mer

Barneloven

26 mai 2023

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...

Les mer

advokat

26 mai 2023

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...

Les mer

Hvordan kan sakkyndige og meklere hjelpe i saker om tvangsfullføring

04/04/202302/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre ikke oppfyller pliktene sine til samvær med barna, kan det være nødvendig å benytte tvangsfullbyrdelse. Før retten tar en slik beslutning, har den imidlertid muligheten til å oppnevne en sakkyndige , godkjent mekler eller en ansatt ved familieverntjenesten. Disse personene kan hjelpe foreldrene med å finne en frivillig løsning, slik at tvangsfullbyrdelse ikke er nødvendig.

Fristen for oppdraget

Retten vil normalt sette en frist på to uker for at den oppnevnte personen skal hjelpe foreldrene med å finne en frivillig løsning. Hvis det er mulig å finne en frivillig løsning, kan fristen forlenges. Hvis ikke, vil saken bli behandlet av domstolen på vanlig måte.

Rapportering etter oppdraget

Den som får oppdraget, må levere en rapport om hvilke tiltak som er forsøkt og eventuelle andre vesentlige opplysninger som har kommet frem i saken.

Målsettingen med meklingen

Målsettingen med meklingen er å få foreldrene til å oppfylle pliktene sine frivillig, slik at tvangsfullbyrdelse unngås. Den som får oppdraget, har frihet til å bestemme hvordan oppdraget skal løses, innenfor rammen av oppdraget.

Saker med påstander om vold og overgrep

Hvis det er en sak med påstander om vold og overgrep eller andre forhold som kan utløse tvil om partenes omsorgsevne, kan retten allerede etter dagens regelverk oppnevne en sakkyndig til å utrede saken og uttale seg om spørsmålene som saken reiser. Dette gjelder også dersom barnet selv uttrykker motvilje mot samvær på en klar og selvstendig måte, og det derfor kan være betenkelig å få til en frivillig oppfyllelse av avgjørelsen.

Hjemmel for tiltaket er barneloven §65a:

§ 65 a.Bruk av sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta i saker om tvangsfullføring

Før retten tek avgjerd om tvangsfullføring, kan den oppnemne ein sakkunnig, godkjend meklar eller ein annan tilsett ved familieverntenesta for å mekle eller ha samtalar med foreldra. Føremålet med meklinga eller samtalane er å få foreldra til å oppfylle pliktane sine frivillig. Retten kan fastsetje eit mandat for utføring av oppdraget.

Retten skal setje ein frist for utføringa av oppdraget, normalt ikkje lenger enn to veker etter oppnemninga. Fristen kan forlengjast om retten meiner ei frivillig løysing mellom foreldra er mogeleg om meklinga eller samtalane held fram.

Den som har fått oppdrag etter første leddet, skal innan fristen levere ei utgreiing med opplysningar om kva for tiltak som er sette i verk mv. Opplysningar om andre vesentlege omstende for saka skal gå fram av utgreiinga.

I saker om tvangsfullføring gjeld § 61 første leddet nr. 3 tilsvarande

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

02 June 2023

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Les mer

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernets avslutning av undersøkelser

01 June 2023

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Les mer

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

31 May 2023

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

Les mer

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon artikkel 10

30 May 2023

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Les mer

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

30 May 2023

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Les mer

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

29 May 2023

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Les mer

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

Viktigheten av arbeidsgivere som tilrettelegger for aleneforeldre: En analyse av utfordringene i aleneforeldresituasjonen

28 May 2023

Aleneforeldre står overfor mange utfordringer når det gjelder å balansere arbeid og omsorg for barna....

Les mer

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

Samvær med tilsyn etter barneloven: Retten sin avgjørelse og vilkår for gjennomføringen

27 May 2023

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova § 2 er en regulering som fastsetter rettens avgjørelse...

Les mer

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

26 May 2023

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige...

Les mer

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

26 May 2023

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter...

Les mer

Barneloven § 4: Erklæring av farskap eller medmorskap

04/04/202331/03/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I Norge er det nå enkelt for fedre å erklære farskap. I henhold til barneloven § 4 kan en far erklære farskapet skriftlig enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Dette kan gjøres digitalt til Arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig oppmøte hos jordmor eller lege under svangerskapskontrollen eller fødselen. Det kan også gjøres hos folkeregistermyndigheten, tilskuddsfuten, dommeren eller utenrikstjenestemannen hvis faren befinner seg i utlandet.

Hvis farskapet skal erklæres digitalt, må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge. Hvis den som ønsker å erklære farskap er under 18 år, må også foreldreansvarlige skrive under på erklæringen.

Hvis barnet er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i § 4. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

Hvis det er nødvendig for å fastslå farskapet til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet DNA-prøve for barnet og for den som vil erklære seg som far. Dette gjelder hvis barnet, mora eller faren ikke kan godtgjøre sin identitet eller hvis det er grunn til å tro at det er gitt feilaktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap for barnet.

For at farskap skal kunne erklæres ved en digital løsning, må barnet fødes i Norge. Hvis farskap er erklært digitalt før fødselen, men barnet blir født i utlandet, må farskapet likevel fastsettes ved farskapserklæring på papir etter fødselen.

For å godta farskapserklæringen må moren oppgi hvem som er faren til barnet eller godta erklæringen i ettertid. Godkjenningen må gjøres på en måte som er etterprøvbar, enten ved nedtegning på papir eller digitalt. Ved tvillingfødsel signerer faren én erklæring hvis dette gjøres før fødselen. Hvis farskap erklæres etter fødselen, skal faren signere en erklæring for hvert barn.

Det er viktig å merke seg at erklæringen kun gjelder når den er gitt av den personen som mora har oppgitt som far, eller når mora har skriftlig godkjent erklæringen.

I tilfeller der et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i paragrafen. For å kunne erklære medmorskap må den assisterte befruktningen ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Kun myndige personer kan gi slikt samtykke, og regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende her.

Dersom det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn som er født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og den som vil erklære seg som far. Dette gjelder når barnet, mora eller han som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller når det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap til barnet. Det er også en forutsetning at opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å fastslå farskapen med rimelig sikkerhet. Dersom DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap.

Til slutt kan departementet ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd. Det er viktig å merke seg at § 4 andre ledd legger til rette for digital erklæring av farskap til arbeids- og velferdsetaten, men at muligheten for papirbasert erklæring videreføres for tilfellene der det er hensiktsmessig.

Saksbehandlingen i saker etter barneloven

04/04/202331/03/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

advokat barnefordeling foreldrekonflikt før familievernkontoret

Saker etter barneloven handler om barns rettigheter, og det er avgjørende at slike saker blir håndtert på en rask og effektiv måte. Barneloven § 59 fastslår at disse sakene skal prioriteres, og det bør være en målsetting at den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden i førsteinstansen ikke overstiger tre til fire måneder. Dette brytes for øvrig regelmessig og har mange ganger opplevd at første saksforberedende møte først kommer 5-6 mnd etter stevning.

Dommeren har en aktivitetsplikt med hensyn til å undersøke mulighetene for og legge til rette for samarbeidsløsninger. Plikten kan oppfylles ved at dommeren selv samtaler med partene og eventuelt mekler mellom dem, eller ved at han overlater dette til sakkyndig, mekler eller annen kyndig person etter reglene i utkastet § 61.

Det er viktig å understreke at partene ikke skal presses til forliksløsninger. Dersom partene ikke ønsker å forlike saken, må dommeren respektere dette og avgjøre saken ved dom. Det kan være tilfelle hvor partenes standpunkt står langt fra hverandre. Det er viktig at det ikke velges såkalte «mellomløsninger» som ikke er til barnets beste.

For å sikre en effektiv saksbehandling i saker etter barneloven, er det også viktig å følge tvistemålslovens regler. Dommen bør avsies så raskt som mulig etter hovedforhandlingen. Dette vil gi partene en rask avklaring og unngå unødig ventetid og usikkerhet.

Det er også viktig å understreke at barnefordelingssaker kan være kompliserte og følelsesladde saker, og det er derfor viktig at dommeren tar hensyn til dette og viser empati og forståelse for partenes situasjon. Dette vil bidra til å bygge tillit og gjøre det lettere for partene å samarbeide og finne løsninger som er til barnets beste.

I saker etter barneloven må dommeren derfor være både effektiv og empatisk, og sikre at partene blir behandlet rettferdig og at barnets beste alltid blir satt i fokus. Dette vil sikre at saker etter barneloven blir håndtert på en rask og effektiv måte, samtidig som barnets rettigheter blir ivaretatt.

Hva er familievernkontorets oppgaver?

04/04/202330/03/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I dagens samfunn står mange familier overfor utfordringer og vanskeligheter som kan være svært belastende for alle involverte parter. Dette kan være alt fra skilsmisse, samlivsbrudd, konflikter mellom foreldre og barn, eller andre problemer som kan oppstå i en familiesituasjon. Familievernkontorene har derfor en viktig rolle i samfunnet, ved å tilby rådgivning, mekling og behandling for å hjelpe familier i krise.

Familievernkontorene har som oppgave å gi støtte og veiledning til familier som opplever vanskeligheter eller konflikter i sin daglige tilværelse. Dette kan være alt fra konflikter mellom ektefeller, uenighet om samværsordninger for barn eller andre utfordringer som kan oppstå i en familiesituasjon. Gjennom mekling og samtalebehandling vil familievernkontorene jobbe for å finne løsninger som er til det beste for alle involverte parter.

I tillegg til å bistå familier og enkeltpersoner, har familievernkontorene også en viktig rolle i utadrettet virksomhet. Dette kan være alt fra veiledning og informasjon til hjelpeapparatet og publikum om familierelaterte temaer, til undervisning og foredrag om temaer som kan være relevante for familielivet.

Det er viktig å understreke at familievernkontorene er tilgjengelige for alle som trenger hjelp og støtte, og man trenger ikke henvisning fra lege eller andre instanser for å kunne benytte seg av tjenesten. Det er også viktig å vite at alle henvendelser og samtaler som foregår på et familievernkontor er underlagt taushetsplikt, og at alle som jobber der har profesjonalitet og faglig kompetanse.

For mange familier kan det være vanskelig å be om hjelp og støtte når de opplever vanskeligheter. Det kan være skamfullt å innrømme at man har problemer, og mange føler kanskje at de ikke vil belaste andre med sine problemer. Men det er viktig å huske på at å søke hjelp og støtte kan være det som skal til for å finne løsninger og komme videre i livet.

Som samfunn er vi avhengige av friske og fungerende familier, og familievernkontorene spiller en viktig rolle i å støtte og bistå familier som opplever vanskeligheter. Gjennom å tilby mekling, rådgivning og behandling, kan familievernkontorene bidra til å skape bedre relasjoner og mer harmoniske familierelasjoner.