Barneloven § 4: Erklæring av farskap eller medmorskap

Barneloven § 4: Erklæring av farskap eller medmorskap

I Norge er det nå enkelt for fedre å erklære farskap. I henhold til barneloven § 4 kan en far erklære farskapet skriftlig enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Dette kan gjøres digitalt til Arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig oppmøte hos jordmor eller lege under svangerskapskontrollen eller fødselen. Det kan også gjøres hos folkeregistermyndigheten, tilskuddsfuten, dommeren eller utenrikstjenestemannen hvis faren befinner seg i utlandet.

Hvis farskapet skal erklæres digitalt, må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge. Hvis den som ønsker å erklære farskap er under 18 år, må også foreldreansvarlige skrive under på erklæringen.

Hvis barnet er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i § 4. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

Hvis det er nødvendig for å fastslå farskapet til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet DNA-prøve for barnet og for den som vil erklære seg som far. Dette gjelder hvis barnet, mora eller faren ikke kan godtgjøre sin identitet eller hvis det er grunn til å tro at det er gitt feilaktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap for barnet.

For at farskap skal kunne erklæres ved en digital løsning, må barnet fødes i Norge. Hvis farskap er erklært digitalt før fødselen, men barnet blir født i utlandet, må farskapet likevel fastsettes ved farskapserklæring på papir etter fødselen.

For å godta farskapserklæringen må moren oppgi hvem som er faren til barnet eller godta erklæringen i ettertid. Godkjenningen må gjøres på en måte som er etterprøvbar, enten ved nedtegning på papir eller digitalt. Ved tvillingfødsel signerer faren én erklæring hvis dette gjøres før fødselen. Hvis farskap erklæres etter fødselen, skal faren signere en erklæring for hvert barn.

Det er viktig å merke seg at erklæringen kun gjelder når den er gitt av den personen som mora har oppgitt som far, eller når mora har skriftlig godkjent erklæringen.

I tilfeller der et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i paragrafen. For å kunne erklære medmorskap må den assisterte befruktningen ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Kun myndige personer kan gi slikt samtykke, og regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende her.

Dersom det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn som er født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og den som vil erklære seg som far. Dette gjelder når barnet, mora eller han som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller når det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap til barnet. Det er også en forutsetning at opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å fastslå farskapen med rimelig sikkerhet. Dersom DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap.

Til slutt kan departementet ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd. Det er viktig å merke seg at § 4 andre ledd legger til rette for digital erklæring av farskap til arbeids- og velferdsetaten, men at muligheten for papirbasert erklæring videreføres for tilfellene der det er hensiktsmessig.

Barnevernsutvalget – Rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet

Barnevernsutvalget - Rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet advokat barnevern

Barnevernsutvalget har nå lagt frem sin rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har takket utvalget for deres grundige arbeid og viktige tilrådninger for å løse utfordringer innen barnevernet. Utvalget har foreslått tiltak som kan bidra til å styrke barns medvirkning, oppfølging av foreldre og dokumentasjon av arbeidet.

Barnevernet åpner for kraftige inngrep i privatlivet til folk ved omsorgssvikt, og derfor er det nødvendig med riktig og god behandling i alle saker for å sikre rettssikkerheten til både barn og foreldre. Regjeringen vil nå gå grundig inn i rapporten og vurdere tiltakene og tilrådingene utvalget kommer med. Rapporten blir nå sendt på høring, slik at de kan få innspill på hvordan tilrådingene bør følges opp.

Barnevernsutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg i mars 2021, og fikk justert mandat og to nye medlemmer av regjeringen Støre i desember 2021. Målet for arbeidet til utvalget har vært å utrede tiltak for å bedre rettssikkerheten i alle deler av barnevernet, fra undersøkelsesfasen til ettervernsfasen.

Selv om det har skjedd mye bra i barnevernet de siste ti årene, må man ta på alvor at det fortsatt er forskjeller mellom tjenestene og at familier derfor får ulik tilgang på hjelp. Regjeringen vil derfor fortsette å se på forbedringer innen barnevernet for å kunne tilby en av de viktigste tjenestene for barn og familier som trenger hjelp.

Links:

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

Når foreldre går fra hverandre og det er uenighet om samvær, foreldreansvar eller hvor barnet skal bo fast, kan retten be partene om å delta i mekling hos et godkjent megler eller en person med innsikt i saken. Dette er en prosess der partene sammen med en nøytral tredjepart prøver å komme frem til en løsning utenfor rettssystemet. Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan saken bringes videre til retten.

Men hva skjer når retten velger å vise partene tilbake til mekling etter at saken allerede har blitt tatt opp for retten? Dette kan skje når retten mener at saken ikke er moden for rettslig behandling eller at partene fortsatt kan ha nytte av bistand fra familievernkontoret.

I slike tilfeller vil retten sende en henvisning til familievernkontoret, som igjen vil kalle partene inn til mekling, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 2. Målet med meklingen er å skape en ramme for en hensiktsmessig prosess, slik at partene kan arbeide seg frem mot en utenrettslig avtale. Dette er en viktig prosess for å redusere konfliktnivået mellom partene og for å sikre barnets beste.

Det er viktig å huske på at meklere ved familievernkontoret har taushetsplikt om innholdet i meklingen, og partene må samtykke til at denne oppheves dersom noe av innholdet skal meddeles retten. Det er derfor vanlig at partene inngår en avtale om å løse de ansatte ved familievernkontoret fra taushetsplikten overfor tingretten, slik at retten kan få informasjon om meklingens innhold.

Det er viktig å ha i mente at denne prosessen ikke alltid vil føre til enighet mellom partene. Hvis meklingen ikke fører til noen avtale, vil tingretten igjen orienteres om dette og vil overta den videre behandlingen av saken.

Samlet sett er prosessen med å vise partene tilbake til mekling en viktig del av rettssystemets arbeid med familiekonflikter. Ved å opprettholde en dialog og samarbeid mellom partene, vil man kunne oppnå enighet uten å måtte bringe saken videre til retten. Dette vil igjen kunne sikre barnets beste og redusere belastningen på familien som helhet.

Slik forbereder du deg til første møte med advokat

Slik forbereder du deg til første møte med advokat

Det å skulle møte en advokat for første gang kan være en nervepirrende opplevelse. Kanskje er du usikker på hva du bør forvente, eller hva som kreves av deg som klient. For å gjøre det første møtet så effektivt og fruktbart som mulig, kan det være lurt å forberede seg på forhånd. Her er noen tips til hva du kan gjøre før det første møtet med advokaten:

  1. Lag en oversikt over saken din Før det første møtet med advokaten bør du ta deg tid til å lage en oversikt over saken din. Da blir det lettere for advokaten å gi deg rask og god hjelp. Husk at når du går til advokat, betaler du for høyt kvalifisert juridisk rådgivning. Som hovedregel betaler du en pris pr time advokaten bruker. Derfor er det viktig for deg at advokatens tid anvendes best mulig. Det kan bli unødvendig dyrt å la advokaten bruke tid på å rydde i papirene dine.
  2. Lag en kronologisk oversikt Du får selv bedre oversikt, og du får bedre og raskere hjelp hos advokaten dersom du gjør noen enkle forberedelser før det første advokatmøtet. Det handler først og fremst om å lage en kronologisk oversikt. Det vil si at advokaten trenger en samlet oversikt som viser rekkefølgen i alle hendelser som kan være viktige for saken din. Dette kan være alt fra dokumentasjon, e-poster, brev og beskjeder fra motparten. Å presentere dette i en kronologisk rekkefølge gjør det enklere for advokaten å skape seg en helhetlig forståelse av saken din.
  3. Noter ned spørsmål du vil stille Det kan også være lurt å notere ned spørsmål du vil stille til advokaten. Det er viktig å være klar over at advokaten er der for å hjelpe deg, og det er derfor viktig at du stiller de spørsmålene du måtte ha. Dette kan være alt fra spørsmål om kostnader, prosessen videre, og hva som forventes av deg som klient.
  4. Ta med nødvendig dokumentasjon Ta med nødvendig dokumentasjon til møtet. Dette kan være alt fra kontrakter og avtaler til brev og annen korrespondanse som kan være relevant for saken din. Husk å ta med originale dokumenter, og ikke kopier.

Ved å forberede deg godt til det første møtet med advokaten, kan du sikre deg at tiden du bruker sammen med advokaten blir brukt på en mest mulig effektiv måte. Dette vil også kunne redusere kostnadene du vil ha i forbindelse med saken din. Husk at advokaten er der for å hjelpe deg, og ved å forberede deg godt vil du øke sjansene for å få den hjelpen du trenger.

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en viktig bestemmelse som definerer lovens formål. Loven skal sørge for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette betyr at det er samfunnets ansvar å sikre at barn og unge ikke lider skade på grunn av de forholdene de lever under.

Det nye barnevernsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, viderefører denne bestemmelsen fra den tidligere loven. Formålet med loven er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst, og det understrekes at dette gjelder for alle barn og unge, ikke bare de som er under barnevernets omsorg. Kommunene har også et ansvar for å drive forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge, som beskrives i § 15-1.

Barnevernet spiller en sentral rolle i å sikre barn og unges rettigheter og behov. Barnevernet skal sørge for at barn og unge får den hjelpen og omsorgen de trenger for å utvikle seg på en god måte. Dette kan bety at barnevernet må gripe inn når barn og unge er i fare for å lide skade, og det kan også bety å tilby støtte og veiledning til familier som trenger hjelp til å ivareta sine barns behov.

Det er viktig å forstå at barnevernet ikke skal være en trussel mot familier, men en støtte og hjelp når det trengs. Barnevernet er der for å beskytte barn og unge, og samtidig jobbe for å styrke familier og bidra til at de kan gi sine barn gode oppvekstvilkår.

Samtidig er det også viktig å være klar over at barnevernsarbeid kan være krevende og komplekst. Det kan være ulike interesser og perspektiver som skal tas hensyn til, og det er viktig at barnevernet jobber på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Alt i alt er barnevernloven § 1-1 en viktig bestemmelse som understreker samfunnets ansvar for å sikre at barn og unge får den omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp trygt og godt. Det er viktig at alle som arbeider med barn og unge, enten det er foreldre, fagpersoner eller barnevernsarbeidere, tar dette ansvaret på alvor og jobber for å ivareta barnas rettigheter og behov.

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.

Om akuttvedtak av barnevernet

advokat barnevernloven akuttvedtak fylkesnemnd

Barnevernloven § 4-2 gir barnevernstjenesten og påtalemyndigheten anledning til å treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet vil lide vesentlig skade dersom vedtaket ikke treffes umiddelbart. Bestemmelsen gir med andre ord adgang til å gripe inn på kort varsel i situasjoner hvor barnets sikkerhet og omsorgssituasjon er truet.

Det kan være flere grunner til at det er nødvendig å treffe et akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette kan skyldes at barnet blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller at det er alvorlig syk eller skadet og ikke får nødvendig behandling eller omsorg. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Dersom det treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse, må barnevernstjenesten snarest følge opp vedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dette kan for eksempel være å søke om forlenget omsorgsovertakelse eller å arbeide med å få til en tilbakeføring til foreldrene dersom det er mulig og til barnets beste.

Det er viktig å være klar over at et akuttvedtak om omsorgsovertakelse er en midlertidig løsning som må følges opp av videre tiltak. Dersom barnevernstjenesten ikke følger opp med en begjæring om tiltak innen seks uker fra vedtakstidspunktet, vil akuttvedtaket falle bort. Dette gjelder imidlertid ikke dersom vedtaket gjelder et barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat. I slike tilfeller vil vedtaket først falle bort etter seks måneder dersom norske myndigheter innen samme frist har fremmet en begjæring til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn § 5.

I forbindelse med akuttvedtak om omsorgsovertakelse kan det også treffes vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter § 4-2 første ledd.

5 viktige punkter for hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

FNs barnekonvensjon er en av de viktigste internasjonale avtalene som handler om barns rettigheter og beskyttelse. Artikkel 5 i barnekonvensjonen beskriver foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til barnet sitt for å sikre deres passende utvikling. Her er fem punkter som forklarer hvorfor Artikkel 5 er viktig:

  1. Foreldrenes ansvar: Artikkel 5 anerkjenner foreldrenes ansvar for å ta vare på sine barn og gi veiledning og veiledning til dem. Dette ansvar kan ikke overføres til noen andre, og foreldre er ansvarlige for å sikre at deres barns behov blir møtt.
  2. Barnets rettigheter: Artikkel 5 anerkjenner også at barn har rettigheter til passende utvikling, og det er foreldrenes ansvar å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. Dette inkluderer retten til utdanning, helse og beskyttelse mot alle former for vold, misbruk og utnyttelse.
  3. Kulturell respekt: Artikkel 5 påpeker også viktigheten av kulturell respekt og verdsettelse av barnets kulturelle identitet. Foreldre må sikre at barnet sitt har muligheten til å lære og praktisere sin kultur og religion.
  4. Tilpasset veiledning: Artikkel 5 understreker at veiledning og veiledning skal være tilpasset barnets individuelle behov og utviklingsnivå. Foreldre må sørge for at deres veiledning er positiv, oppmuntrende og ikke skadelig for barnets utvikling.
  5. Staten rolle: Artikkel 5 pålegger også staten å respektere og beskytte foreldrenes rolle i å gi veiledning og veiledning til barnet sitt. Staten må sikre at foreldrene får støtte og ressurser for å utføre denne oppgaven på en best mulig måte.

Oppsummert er Artikkel 5 i FNs barnekonvensjon viktig fordi den erkjenner foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til sine barn, samtidig som den sikrer barnets rettigheter og kulturelle identitet. Den understreker også betydningen av tilpasset veiledning og statens rolle i å støtte foreldrene i denne oppgaven.

Familieråd

Familieråd - advokat barnevern domstol

Barnevernet har som hovedoppgave å ivareta barnas rettigheter og behov for omsorg og beskyttelse. I tilfeller der det er bekymring for barns omsorgssituasjon, kan barnevernet fatte vedtak om tiltak som skal sikre at barnet får den omsorgen og beskyttelsen det trenger. Et slikt tiltak er familieråd, som kan være til stor hjelp for å finne gode løsninger for barnet og familien.

Familieråd er en samarbeidsmodell som involverer familien og andre nære nettverk i prosessen med å finne løsninger for barnet. Modellen er basert på at familien selv skal være med på å finne løsninger på problemene, i samarbeid med barnevernet. Dette kan bidra til økt eierskap og engasjement fra familien, og kan også føre til bedre løsninger for barnet.

I familieråd samles familien og nettverket rundt dem for å diskutere situasjonen og finne løsninger. Barnevernet har en veiledende rolle og gir informasjon om hva som må til for å sikre barnets beste. Målet er å finne en løsning som både ivaretar barnets behov og respekterer familiens ønsker og behov.

Familieråd kan brukes i ulike situasjoner, for eksempel når det er bekymring for omsorgen barnet får hjemme, eller når det skal fattes beslutning om plassering utenfor hjemmet. I noen tilfeller kan familieråd også brukes i etterkant av en plassering, for å finne gode løsninger for tilbakeføring av barnet til hjemmet.

Familieråd er en modell som har fått mye positiv oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og mange barnevernstjenester benytter seg av denne modellen som et viktig tiltak. Erfaringene viser at familieråd kan være en effektiv metode for å finne gode løsninger for barnet, og kan bidra til bedre samarbeid mellom familien og barnevernet.

I Norge er det også et krav om å gjennomføre familieråd før det fattes vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det ikke er hensiktsmessig av andre grunner.

Det er viktig å huske på at familieråd ikke er en mirakelkur som løser alle problemer, men en samarbeidsmodell som kan bidra til å finne gode løsninger for barnet og familien. Barnevernet må fortsatt ha en aktiv og veiledende rolle i prosessen, og sørge for at barnets behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

  1. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettside om familieråd: https://bufdir.no/Familie/Familierad/
  2. Nettstedet «Barneverninfo» har en artikkel om familieråd med fokus på teori og erfaringer: https://www.barneverninfo.no/fagartikler/barnevernmetodikk/familierad-i-barnevernet/

Hvordan fortelle barna at foreldre er i konflikt og at de trenger hjelp fra domstolen?

Hvordan fortelle barna at foreldre er i konflikt og at de trenger hjelp fra domstolen?

Hvordan fortelle barna at foreldre er i konflikt og at de trenger hjelp fra domstolen for å finne ut av fast bosted og samvær kan være en vanskelig samtale å ha. Det kan være vanskelig å vite hva du skal si og hvordan du skal si det på en måte som ikke skader barnets følelser og gir dem trygghet. Derfor har jeg satt sammen fem gode råd som kan hjelpe deg å navigere gjennom denne samtalen på en god måte.

  1. Vær ærlig og åpen: Det er viktig at du er åpen og ærlig med barnet ditt om hvorfor dere trenger hjelp fra domstolen. Forklar på en enkel måte hva som skjer og hvorfor det skjer. Vær forsiktig med å legge skylden på den andre parten, men heller fokusere på at dere ønsker å finne en løsning som er best for alle involverte.
  2. Bruk enkelt språk: Når du snakker med barnet ditt, er det viktig å bruke enkelt språk som er lett å forstå. Unngå å bruke kompliserte juridiske begreper som kan gjøre barnet ditt forvirret eller skremt. Gjør samtalen så klar og tydelig som mulig.
  3. Vær støttende og lyttende: Det kan være tøft for barnet ditt å høre at dere er i konflikt. Vær støttende og lyttende når barnet ditt snakker om sine følelser og bekymringer. Bekreft deres følelser og forsikre dem om at du vil gjøre ditt beste for å finne en god løsning for alle.
  4. Hold en positiv tone: Selv om det kan være en vanskelig situasjon, er det viktig å holde en positiv tone når du snakker med barnet ditt. Forklar at det er vanlig at foreldre har ulike synspunkter, og at dere jobber med å finne en god løsning for alle. Unngå å la din egen frustrasjon og sinne påvirke samtalen.
  5. Forklar hva som vil skje videre: Barn liker å vite hva som skjer videre og hva de kan forvente seg. Forklar hva som vil skje videre i prosessen, og hvordan det kan påvirke livet deres. Forklar også hva domstolens rolle er og hva som forventes av dem når de møter i retten.

Å fortelle barnet ditt at dere er i konflikt og trenger hjelp fra domstolen kan være en utfordrende samtale å ha. Ved å følge disse fem rådene, kan du gjøre samtalen så positiv og støttende som mulig. Husk at det viktigste er å være ærlig og åpen med barnet ditt og å forsikre dem om at du vil gjøre ditt beste for å finne en god løsning for alle. Lykke til!