I Norge er det viktig å avklare hvem som har foreldreansvaret når pasienten eller brukeren er under 16 år. Dette er et sentralt tema innen helse- og omsorgstjenesten, spesielt når det gjelder barn og unge med sykdom eller nedsatt funksjonsevne.
Som hovedregel skal begge foreldre eller andre med foreldreansvaret samtykke til helsehjelp for barn under 16 år. Etter hvert som barnet utvikles og modnes, skal den eller de som har foreldreansvaret høre hva barnet har å si før samtykke gis.
Det er imidlertid noen unntak fra denne hovedregelen. I noen tilfeller er det tilstrekkelig at kun en av foreldrene samtykker til helsehjelp på vegne av barn under 16 år. Dette gjelder situasjoner hvor helsehjelpen regnes som ledd i den daglige og ordinære omsorgen for barnet. Det gjelder også situasjoner der kvalifisert helsepersonell mener at helsehjelpen er nødvendig for at barnet ikke skal ta skade.
Etter fylte 12 år kan barnet selv be om og samtykke til visse typer helsehjelp uten at foreldrene informeres. Forutsetningen er at barnet gir eksplisitt uttrykk for at han eller hun ikke ønsker at foreldrene informeres, og at det skyldes grunner som helsepersonell kan og bør respektere.
Ungdom mellom 16 og 18 år som er samtykkekompetente har rett til å samtykke til egen helsehjelp. Foreldre har imidlertid rett på å få den informasjonen som er nødvendig for at de skal kunne ivareta foreldreansvaret. Dette kan dreie seg om informasjon om hvor ungdommen befinner seg, for eksempel i sykehus, eller om at ungdommen har alvorlige psykiske problemer, selvmordsrisiko, rusmiddelmisbruk eller liknende som må følges opp av foreldrene.