Advokat Christian Wulff Hansen

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

Barneloven gir barn en unik stemme i saker som angår dem, men det er ikke alltid at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor. Ifølge barneloven § 61, første ledd, nr. 4, har barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dessverre er det en del domstoler som slurver med å gi denne tilbakemeldingen, og noen ganger blir denne oppgaven delegert til foreldrene, noe som kan føre til at tilbakemeldingen ikke blir tilpasset barnets alder og modenhet og blir farget av følelser fra den minst eller mest fornøyde.

Det er viktig å huske på at barn har rett til å kreve at deres synspunkter blir tatt på alvor og får en rettferdig behandling i saker som angår dem. Som fremhevet i FNs barnekonvensjon og i forarbeidene til barneloven, skal beslutningstakeren (dommeren) orientere barnet om utfallet av saken og forklare hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig.

Departementet har foreslått å plassere tilbakemeldingsplikten i barneloven § 61 første ledd nr. 4, og dette er en viktig endring som vil sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i saker som angår dem. Det er viktig å sørge for at tilbakemeldingen blir gitt av en person som er egnet til å tilpasse den til barnets alder og modenhet og som kan forklare hvordan barnets synspunkter er blitt tatt hensyn til på en objektiv og rettferdig måte.

Som samfunn er det vår plikt å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i alle situasjoner. Vi må huske at barn er en sårbar gruppe som trenger vår beskyttelse og støtte. Når vi gir barn en stemme og sørger for at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor, bidrar vi til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Barnets rett til egen advokat i barneloven

Barnets rett til egen advokat i barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

I henhold til barneloven § 61, første ledd, nr 5, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til et barn i forbindelse med en rettssak når det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller på annen måte blir behandlet på en måte som kan skade eller true den fysiske eller psykiske helsen deres.

Denne bestemmelsen er en del av barneloven som tar sikte på å beskytte barns interesser i juridiske saker som involverer dem. Når et barn er involvert i en rettssak, er det ikke alltid lett å vurdere hva som er best for barnet. Dette kan skyldes mange faktorer, inkludert at barnet kan være for ungt til å forstå de juridiske implikasjonene av situasjonen deres eller at de kan være påvirket av en av partene i saken.

Derfor er det viktig å ha en advokat eller representant som kan representere barnets interesser i retten. Denne personen kan kommunisere med barnet og gi dem informasjon og støtte som er relevant for situasjonen deres. De kan også få tilgang til saksdokumenter og gi råd om hvordan saken kan håndteres på en måte som er mest gunstig for barnet.

Det er viktig å merke seg at retten vil avgjøre om og hvor lenge denne personen skal være til stede under rettsmøtene i saken. Dette kan avhenge av omstendighetene rundt saken og behovet for å beskytte barnet.

Denne bestemmelsen i barneloven gir dermed en ekstra sikkerhet for at barnets interesser blir ivaretatt i rettssaker som involverer dem. Det viser også at loven tar hensyn til barns behov for beskyttelse og omsorg når de er i sårbare situasjoner.

 

Her er to relevante eksterne linker som kan være nyttige for å utdype temaet:

  1. https://www.advokatenhjelperdeg.no/radgiver/barneloven/ – En artikkel fra Advokatenhjelperdeg.no som gir en oversikt over barneloven og bestemmelsene som omhandler barnets rettigheter og beskyttelse.
  2. https://www.barneombudet.no/tema/rettigheter/barns-rettigheter-i-sivilsaker/ – Barneombudet.no har en egen temaside dedikert til barns rettigheter i sivilsaker. Her kan du finne mer informasjon om hvordan barnets rettigheter ivaretas i saker der barn er involvert.

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Advokaters rolle i saker etter barneloven

Advokater spiller en viktig rolle i saker som omhandler fast bosted, samvær og foreldreansvar etter barneloven. I henhold til § 49 i loven, bør advokatene vurdere om det er mulig for partene å komme fram til en avtaleløsning, og opplyse foreldrene om muligheten for mekling.

Hensikten med bestemmelsen er å oppfordre advokatene til å bidra til at foreldrene kan løse tvister på en minnelig måte. I de fleste tilfeller vil det være å foretrekke at foreldrene kommer fram til en avtale, heller enn å søke en avgjørelse fra domstolene. Det er derfor advokatens plikt å vurdere om enighet kan oppnås, og eventuelt ta initiativ for å bidra til dette.

Advokaten har imidlertid også en plikt til å forholde seg til klientens ønsker. Hvis klienten motsetter seg en avtale, kan ikke advokaten gå videre med det. Det er likevel viktig å understreke for klienten at en avtaleløsning kan ha mange fordeler, og advokaten bør forsøke å dempe de motsetningene som tvisten reiser mellom foreldrene.

Det er også advokatens plikt å informere klienten om adgangen til mekling, og sikre at partene blir kjent med den hjelpen de kan få av meklingsapparatet. Mekling kan være en nyttig måte å løse tvister på, spesielt når det gjelder saker som omhandler barn.

Advokatens rolle i disse sakene er spesiell fordi hensynet til barnet skal være en overordnet norm. Det er derfor viktig å ha i bakhodet at målet skal være forsoning, og ikke konflikt. Det betyr imidlertid ikke at enighet skal være målet for enhver pris. Det vil være tilfeller der det er åpenbart at enighet er vanskelig å oppnå.

Barneloven §47: Retten til informasjon om barnet

Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §47: Retten til informasjon om barnet - advokat barnefordeling norges beste

Barneloven §47 gir både foreldre med foreldreansvar og den andre forelderen rett til opplysninger om barnet. Dette betyr at selv om man ikke har del i foreldreansvaret, har man likevel rett til informasjon om barnet når man ber om det. Den som har foreldreansvaret alene, har plikt til å gi den andre forelderen opplysninger om barnet når det blir bedt om det. I tillegg har begge foreldre rett til å få opplysninger om barnet fra barnehage, skole, helse- og sosialvesen og politi, med mindre det gjelder taushetsplikt.

Formålet med §47 er å sikre at begge foreldre har lik tilgang til informasjon om barnet, uavhengig av om de har foreldreansvar eller ikke. Dette er spesielt viktig i situasjoner der foreldrene er skilt eller separert, og der den ene forelderen ikke har daglig omsorg for barnet.

Det er også viktig å merke seg at opplysninger om barnet kan nektes dersom det kan være til skade for barnet. Dette er for å beskytte barnet mot uønskede eller skadelige opplysninger som kan påvirke barnets velvære eller livskvalitet negativt.

I tilfeller der det blir gitt avslag på krav om opplysninger etter §47 første ledd, kan dette påklages til statsforvaltaren. Foreldre med foreldreansvar har også klagerett i slike tilfeller. Reglene i forvaltningslova kapittel VI gjelder også her, selv om avslaget er gitt av private.

Det er viktig å huske at selv om §47 gir begge foreldre rett til informasjon om barnet, er det også situasjoner der barnet kan ha krav på taushet om helsespørsmål eller andre sensitive temaer. Foreldre må derfor være forsiktige med å dele informasjon om barnet som kan være til skade for barnet.

Samtidig er det også viktig å huske at barnet har rett til å bli hørt og informert om saker som angår dem. Dette er spesielt viktig når det gjelder beslutninger som påvirker barnets liv, som for eksempel valg av skole eller behandling for en sykdom. Ved å sikre at både foreldre og barn har tilgang til informasjon om barnet, kan man bidra til å sikre at barnets beste alltid blir ivaretatt.

Hvordan skal dommeren styre hovedforhandlingen?

Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan skal dommeren styre hovedforhandlingen? advokat barnevern, advokat barnefordeling

Dommerens rolle i en hovedforhandling er avgjørende for å sikre en effektiv og rettferdig behandling av saken. I henhold til tvisteloven §9-13, skal dommeren sørge for at forhandlingene foregår på en konsentrert og forsvarlig måte, uten unødig tidsspille for aktørene. Det er også dommerens ansvar å sørge for at forhandlinger om forhold som er uten betydning for saken, samt unødvendige gjentakelser og omfattende behandling, blir nektet. Dommeren har rett til å påse at avtalte eller fastsatte tidsrammer for innlegg eller bevisføring blir overholdt, og kan foreta nødvendige avskjæringer.

Ved åpningen av hovedforhandlingen må dommeren kontrollere at alt er lagt til rette for at forhandlingene kan foregå som fastsatt under saksforberedelsen. Dette kan omfatte en gjennomgang av rettens drøftinger med partene etter avsluttet saksforberedelse, og en sjekk av om planen blir fulgt. Dommeren må vurdere hvor detaljert denne kontrollen skal gjennomføres, men det er viktig å sørge for at saken behandles på en forsvarlig måte.

Det er også viktig å understreke at dommerens saksstyring under hele saksforberedelsen og den etterfølgende styringen forut for hovedforhandlingen bør bidra til at det oppstår en felles forståelse mellom retten og partene om hva som er de sentrale tvistepunktene, og hva forhandlingene bør konsentreres om. Dette vil redusere behovet for å bruke hjemlene i §9-13 annet ledd, og bidra til en effektiv og rettferdig behandling av saken.

Når det likevel oppstår behov for å bruke hjemlene i §9-13 annet ledd, er det viktig at dette skjer på en måte som skaper forståelse hos vedkommende part for rettens inngripen. Dommeren bør ha klare forestillinger om hva som er de sentrale tvistepunktene, og kommunisere dette tydelig til partene. Dommeren bør også sørge for å gi partene mulighet til å komme med innspill og argumenter før en beslutning tas.

I tillegg til å sørge for en effektiv og rettferdig behandling av saken, har dommeren også ansvar for å skape en trygg og respektfull atmosfære i rettssalen. Dommeren må sørge for at alle aktørene blir behandlet med respekt, og at det ikke forekommer noen form for diskriminering eller trakassering.

Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Advokat Christian Wulff Hansen

Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Å ha et barn som vitne i en rettssak kan være en utfordring for både barnet og rettssystemet. For å beskytte barnets interesser og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, har tvisteloven en egen bestemmelse om barn som vitner: § 24-10.

§ 24-10 består av tre punkter som regulerer hvordan avhør av barn som vitner skal foregå. Første punktum gjelder barn under 12 år, hvor retten skal avgjøre om avhør skal foretas etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning. Det er altså ikke en automatikk i at barn under 12 år skal avhøres som vitne i en rettssak. Dersom barnet innkalles til avhør, skal det kun skje dersom det er grunn til å tro at det kan avhøres.

Det andre punktumet i § 24-10 regulerer avhør av barn under 16 år. Her skal retten bestemme hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Det er også verdt å merke seg at barnet ikke skal avgi forsikring etter § 24-8 fjerde ledd.

Det tredje punktumet i § 24-10 sier at barnets verge eller en annen foresatt skal gis mulighet for å være til stede under avhøret, med mindre særlige grunner taler mot det. Dette er viktig for å ivareta barnets interesser og sikre at det får den støtten og veiledningen det trenger under avhøret.

Det er verdt å merke seg at § 24-10 er en videreføring av gjeldende rett, men med noen endringer. Blant annet har aldersgrensen for å anvende bestemmelsen blitt hevet fra 10 til 12 år.

Samlet sett er § 24-10 et viktig verktøy for å beskytte barn som vitner i rettssaker. Ved å ta hensyn til barnets interesser og belastning, og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, kan rettssystemet bidra til å ivareta barnets rettigheter og behov.

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en viktig bestemmelse som definerer lovens formål. Loven skal sørge for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette betyr at det er samfunnets ansvar å sikre at barn og unge ikke lider skade på grunn av de forholdene de lever under.

Det nye barnevernsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, viderefører denne bestemmelsen fra den tidligere loven. Formålet med loven er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst, og det understrekes at dette gjelder for alle barn og unge, ikke bare de som er under barnevernets omsorg. Kommunene har også et ansvar for å drive forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge, som beskrives i § 15-1.

Barnevernet spiller en sentral rolle i å sikre barn og unges rettigheter og behov. Barnevernet skal sørge for at barn og unge får den hjelpen og omsorgen de trenger for å utvikle seg på en god måte. Dette kan bety at barnevernet må gripe inn når barn og unge er i fare for å lide skade, og det kan også bety å tilby støtte og veiledning til familier som trenger hjelp til å ivareta sine barns behov.

Det er viktig å forstå at barnevernet ikke skal være en trussel mot familier, men en støtte og hjelp når det trengs. Barnevernet er der for å beskytte barn og unge, og samtidig jobbe for å styrke familier og bidra til at de kan gi sine barn gode oppvekstvilkår.

Samtidig er det også viktig å være klar over at barnevernsarbeid kan være krevende og komplekst. Det kan være ulike interesser og perspektiver som skal tas hensyn til, og det er viktig at barnevernet jobber på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Alt i alt er barnevernloven § 1-1 en viktig bestemmelse som understreker samfunnets ansvar for å sikre at barn og unge får den omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp trygt og godt. Det er viktig at alle som arbeider med barn og unge, enten det er foreldre, fagpersoner eller barnevernsarbeidere, tar dette ansvaret på alvor og jobber for å ivareta barnas rettigheter og behov.

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger

Advokat Christian Wulff Hansen

Barnesakkunnig kommisjon sin rett til å behandle personopplysninger advokat barnefordeling foreldreansvar foreldrekonflikt advokat norges beste

Barneloven § 61 d gir Barnesakkunnig kommisjon lov til å behandle personopplysninger når det er nødvendig for å utføre oppgaver etter § 61 c eller forskrift i medhold av § 61 c fjerde ledd. Personvernforordningen artikkel 9 og 10, som omhandler behandling av særlige kategorier av personopplysninger og personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser, gjelder også for kommisjonen.

Behandlingen av personopplysninger begrenses av kravet om nødvendighet, og det må knytte seg til kommisjonens oppgaver etter barneloven § 61 c eller forskrift i medhold av barneloven § 61 c fjerde ledd. Barnesakkyndig kommisjons primære oppgave er å vurdere sakkyndigrapporter etter barneloven § 61 første ledd nr. 3, samt rapporter bestilt av parter.

Sakkyndigrapportene kan videreformidles til forskning når det er i samsvar med taushetsplikten og personvernforordningen. Departementet kan gi utfyllende regler om behandlingen av personopplysninger, inkludert formålet med behandlingen, behandlingsansvar, hvilke personopplysninger som kan behandles, tiltak for å verne personopplysninger, adgangen til viderebehandling, utlevering, registerføring og tilgang til register.

Barnesakkyndig kommisjon kan behandle personopplysninger om straffedommer og lovovertredelser under en offentlig myndighets kontroll. Dette behandlingsgrunnlaget omfattes av personvernforordningen artikkel 10. Departementet foreslår å nevne artikkelen i ny barnelov § 61 d for sammenhengens skyld.

Det er viktig å merke seg at personvernforordningen og personopplysningsloven gjelder for Barnesakkunnig kommisjon, og at unntaket i personopplysningsloven § 2 andre ledd bokstav b ikke kommer til anvendelse for kommisjonen. Dette betyr at kommisjonen må følge de samme kravene til behandling av personopplysninger som andre offentlige organer.

5 viktige punkter for hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

Advokat Christian Wulff Hansen

hvorfor artikkel 5 i FNs barnekonvensjon er viktig

FNs barnekonvensjon er en av de viktigste internasjonale avtalene som handler om barns rettigheter og beskyttelse. Artikkel 5 i barnekonvensjonen beskriver foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til barnet sitt for å sikre deres passende utvikling. Her er fem punkter som forklarer hvorfor Artikkel 5 er viktig:

  1. Foreldrenes ansvar: Artikkel 5 anerkjenner foreldrenes ansvar for å ta vare på sine barn og gi veiledning og veiledning til dem. Dette ansvar kan ikke overføres til noen andre, og foreldre er ansvarlige for å sikre at deres barns behov blir møtt.
  2. Barnets rettigheter: Artikkel 5 anerkjenner også at barn har rettigheter til passende utvikling, og det er foreldrenes ansvar å sikre at disse rettighetene blir oppfylt. Dette inkluderer retten til utdanning, helse og beskyttelse mot alle former for vold, misbruk og utnyttelse.
  3. Kulturell respekt: Artikkel 5 påpeker også viktigheten av kulturell respekt og verdsettelse av barnets kulturelle identitet. Foreldre må sikre at barnet sitt har muligheten til å lære og praktisere sin kultur og religion.
  4. Tilpasset veiledning: Artikkel 5 understreker at veiledning og veiledning skal være tilpasset barnets individuelle behov og utviklingsnivå. Foreldre må sørge for at deres veiledning er positiv, oppmuntrende og ikke skadelig for barnets utvikling.
  5. Staten rolle: Artikkel 5 pålegger også staten å respektere og beskytte foreldrenes rolle i å gi veiledning og veiledning til barnet sitt. Staten må sikre at foreldrene får støtte og ressurser for å utføre denne oppgaven på en best mulig måte.

Oppsummert er Artikkel 5 i FNs barnekonvensjon viktig fordi den erkjenner foreldrenes ansvar for å gi veiledning og veiledning til sine barn, samtidig som den sikrer barnets rettigheter og kulturelle identitet. Den understreker også betydningen av tilpasset veiledning og statens rolle i å støtte foreldrene i denne oppgaven.

Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

Advokat Christian Wulff Hansen

barnefordelingsadvokat Barneloven §56: Vilkår for å reise sak

Barneloven §56 fastsetter vilkårene som må være oppfylt for å reise sak for retten når foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted og samvær. Lovens hensikt er å beskytte barnets beste og sikre at barnet får den omsorg og oppfølging det trenger etter et samlivsbrudd.

Dersom foreldrene ikke klarer å komme til enighet om foreldreansvar, bosted eller samvær, kan hver av dem reise sak for retten. Dette gjelder også dersom den ene forelderen ikke lar seg oppspore for å avtale disse spørsmålene. I tillegg kan en forelder som har foreldreansvar reise sak om flytting med barnet ut av landet.

Det er et vilkår for å reise sak etter første stykket at foreldrene kan legge frem en gyldig meklingsattest. Mekling skal hjelpe foreldrene til å finne en løsning som ivaretar barnets beste. I visse tilfeller, der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn, er det ikke krav om mekling.

Det er viktig å påpeke at mekling ikke er en formell prosess for å avgjøre tvister, men heller en veiledning for å finne en minnelig løsning. Dersom mekling ikke fører til enighet, kan foreldrene be om å få saken avgjort i retten.

Barneloven §56 legger vekt på at foreldrene må samarbeide om barnets beste, og at de må være villige til å legge egne ønsker og behov til side for å ivareta barnets beste. Det er viktig å huske på at retten vil legge stor vekt på hva som er best for barnet, og at det ikke alltid er det samme som det ene eller det andre forelderen ønsker.