Foreldreansvar: Å ta ansvar for ditt barns liv

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Å være foreldre er en av de mest givende oppgavene i livet ditt. Det gir deg muligheten til å forme et lite menneskes liv, se dem vokse opp, lære, utvikle seg og bli til den personen de er ment å være. Men med dette privilegiet kommer også et stort ansvar – foreldreansvar.

Foreldreansvar er ikke bare en juridisk status, men en betydningsfull rolle som gir deg retten og plikten til å ta avgjørelser på vegne av barnet ditt. Fra enkle daglige beslutninger til store og viktige valg, har foreldreansvar en stor innvirkning på barnets liv.

Felles foreldreansvar er det vanlige i Norge, og det betyr at begge foreldrene har like mye ansvar for barnet sitt. Dette inkluderer avgjørelser om utdanning, helse og velvære, navn, og mer. Men hva betyr dette i praksis?

La oss si at du og din partner ønsker å bytte barnets etternavn til et annet etternavn som reflekterer deres nye familiestatus. Dette er en stor beslutning som krever begge foreldrenes samtykke, hvis dere har felles foreldreansvar. Hvis en av dere har foreldreansvar alene, vil de være den som tar beslutningen om navneendring alene.

Et annet eksempel kan være hvis du eller din partner ønsker å flytte til et annet land. Hvis du har felles foreldreansvar, må dere begge samtykke til flyttingen. Hvis ikke, må den som har foreldreansvar alene, ta beslutningen på egenhånd.

Foreldreansvar er også viktig når det gjelder medisinsk behandling. Hvis ditt barn trenger medisinsk behandling, vil du og partneren din måtte ta beslutninger om hvilken type behandling som vil være best for barnet deres. Hvis dere har forskjellige meninger om hva som er best, kan det oppstå konflikter. I slike tilfeller vil en barnefordelingssak kunne være nødvendig for å finne en løsning som er best for barnet.

Foreldreansvar er en stor rolle og en stor forpliktelse, men det er også en viktig del av å være foreldre. Det krever samarbeid, åpen kommunikasjon og felles beslutninger for å sikre at ditt barn får den beste omsorgen og veiledningen. Ta ansvar for ditt barns liv, og la foreldreansvaret hjelpe deg med å gjøre det på best mulig måte. 

Hovedregelen er ikke domstolens eneste valg

ikke ha saksforberedende møte

 

Hovedregelen når en sak om fast bosted,samvær eller foreldreansvar skal behandles i tingretten følger av barneloven § 61, første ledd, nr. 1:

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

 

 

 

I noen saker er det åpenbart at det ikke er noe å forhandle om i slike møter. Likevel vil de fleste domstolene tvinge de igjennom. noen ganger med det utfallet at domstolene unødig skaper store prosesskostnader med reiser og forberedelser, kanskje tar parten fri fra jobben, så varer møtet i 40 minutter og alle er enige om at det ikke er noe poeng å prøve. Kanskje har dette også blitt sagt i stevning eller tilsvar eller i planleggingsmøte, men likevel krever retten et slikt møte selv om det var klart på forhånd at det ikke ville føre noe sted. Retten mange steder i lanet må bli flinkere til å ta signalene fra de som kjenner saken best og sortere ut de sakene der mekling ikke kan føre frem. feks der geografisk avstand er stor og begge partene er tydelige på at det er fast bosted som er kravet. ikke minst om samværet ikke er uenighet om for den som ikke har bosted for barnet. for advokater som må reise til rettsstedet blir dette fort sløsing med tid og som et minimum bør retten uoppfordret legge opp til digitale møter når dette på forhånd er den varslede situasjonen. Det stiller seg selvfølgelig annerledes dersom det er fremsatt krav om midlertidig avgjørelse.