advokat foreldreansvar

Barneloven § 66: En plikt til å oppfostre Barnet

av
foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning

Spørsmålet om foreldreansvar og forsørgingsplikt er av grunnleggende betydning i et samfunn som vektlegger barnets velferd og utvikling. Barneloven § 66 utforsker dette emnet i dybden, og dens bestemmelser bør ikke undervurderes i betydning.

I henhold til Barneloven § 66, pålegges foreldrene en plikt til å fostre sine barn. Denne plikten går ut på at foreldrene må sørge for utgifter til barnets forsyning og utdanning. En slik plikt er ikke kun begrunnet i juridiske aspekter, men i et dypere ansvar for å gi det beste til ens eget avkom.

En sentral prinsipp i § 66 er at begge foreldrene skal bidra til forsørging og utdanning i henhold til deres økonomiske evne og forhold. Uavhengig av om foreldrene bor sammen med barnet eller ikke, forblir forsørgingsplikten urokkelig. Dette forankrer seg i et ønske om å sikre barnas trivsel, uavhengig av foreldrenes personlige situasjon.

Interessant nok strekker § 66 seg også til andre som har overtatt foreldreansvaret etter at begge biologiske foreldre er borte. Dette viser lovgivers vilje til å beskytte barns rettigheter, selv når de står utenfor den biologiske kretsen.

Når det gjelder spørsmålet om foreldreansvar etter dødsfall, henviser Barneloven til kapittel 5. Dette kapittelet gir en oversikt over reglene om foreldreansvar i forskjellige situasjoner. En utfordrende situasjon oppstår når det ikke er klart hvem som skal ha foreldreansvaret etter et dødsfall. I slike tilfeller avgjør domstolene den endelige beslutningen.

Kompleksiteten i foreldreansvar og forsørgingsplikt kan ikke undervurderes. Selv når biologiske foreldre ikke lenger er til stede, sikrer loven at barnas velferd og utvikling blir prioritert. Dette understreker betydningen av en kontinuerlig dialog om barns rettigheter, og hvordan samfunnet best kan ivareta disse i ulike situasjoner.

Foreldreansvar etter dødsfall

av
barnebortføringsloven, internasjonale barnefordelingssaker, tilbakelevering av barn, juridiske aspekter, foreldreansvar, internasjonale avtaler, Haag-konvensjonen, Europarådkonvensjonen, sentralmyndigheten, barnets beste, rettigheter, internasjonale henvendelser, konvensjonslandene, juridisk ramme, komplekse juridiske situasjoner, barnebortføring, norske rettssystemet, internasjonal barnebortføring, norsk lov, implementering, gjenopprettelse av foreldreansvar, barnefordeling, internasjonalt samarbeid, rettssaker, foreldreskap, internasjonale konvensjoner, beskyttelse av barn, lovverk, juridisk praksis, rettslige spørsmål, barnefordelingssaker

 

 

Når en av foreldrene dør, er det vanligvis ønskelig at barnet fortsetter å bo hos den gjenlevende forelderen. Dette gjelder også når foreldrene hadde felles foreldreansvar og den ene av dem dør. I disse tilfellene vil den gjenlevende forelderen som hovedregel fortsette å ha foreldreansvaret for barnet, selv om forelderen ikke bodde sammen med barnet. Dette reguleres av barneloven, og barneverntjenesten spiller normalt ingen rolle.

Men det kan være situasjoner der det er nødvendig å ta vare på barnet midlertidig etter dødsfallet, mens man venter på at den gjenlevende forelderen skal kunne overta foreldreansvaret. I slike tilfeller kan barneverntjenesten ta ansvar for barnet i en kortere overgangsperiode. Barneverntjenesten må imidlertid undersøke om barnet har en annen forelder som ønsker å overta omsorgen. Hvis ingen har foreldreansvar for barnet, eller retten vurderer at de som ber om å få foreldreansvaret ikke er egnet, kan barneverntjenesten plassere barnet med hjemmel i barnevernloven.

Når den som har foreldreansvaret alene dør, vil den gjenlevende forelderen normalt få overført foreldreansvaret hvis barnet bodde sammen med begge foreldrene ved dødsfallet. Men hvis den gjenlevende forelderen ikke hadde foreldreansvar eller ikke bodde sammen med barnet ved dødsfallet, må han eller hun reise sak for retten etter barneloven for å få foreldreansvaret. Andre personer, som for eksempel tanter og onkler, besteforeldre eller steforeldre, kan også reise sak innen seks måneder og be om å få foreldreansvaret.

Når ingen har foreldreansvar for et barn på grunn av dødsfall, vil den lokale tingretten ta stilling til hvem som skal ha foreldreansvaret for barnet. Hvis flere ønsker foreldreansvaret, kan tingretten bestemme at de skal ha det sammen, for eksempel bestemoren og den gjenlevende forelderen, hvis dette er til barnets beste. Hvis ingen ønsker foreldreansvaret eller de som ønsker det, ikke er egnet, vil retten melde fra til barneverntjenesten, som kan plassere barnet med hjemmel i barnevernloven.

Hvis barnet er under barneverntjenestens omsorg og foreldreansvaret faller bort på grunn av dødsfall, kan fosterforeldrene be om å få foreldreansvaret overført til seg etter barneloven. Hvis retten gir dem foreldreansvaret, vil de ikke lenger være å regne som fosterforeldre, og barnet vil ikke lenger være under barnevernets omsorg. Hvis ingen ber om foreldreansvaret, vil barneverntjenesten fortsatt ha omsorgen for barnet.

 

Foreldreansvar for barn født i utlandet

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar er en viktig plikt og rettighet som de fleste foreldre har når det kommer til å ta viktige avgjørelser på vegne av sine barn. Men hva skjer når du har barn født i utlandet? Registrering av foreldreansvar kan bli litt mer komplisert i disse tilfellene, men det er likevel viktig å sørge for at alt er på plass.

Når du flytter til Norge fra utlandet, vil foreldreansvaret registreres på en bestemt måte, avhengig av din situasjon. Hvis du er gift og flytter til Norge med barnet ditt, vil foreldreansvaret bli registrert som felles. Men hvis du ikke er gift med den andre forelderen, vil foreldreansvaret bli registrert som ukjent. Det samme vil skje hvis du flytter til Norge alene med barnet ditt, og ikke har dokumentasjon på foreldreansvaret.

Heldigvis er det enkelt å endre foreldreansvar hvis det står som ukjent. Du kan enkelt sende inn en utfylt avtale om foreldreansvar, vedtak fra UDI som angir hvem som har foreldreansvaret, eller en dom fra en domstol i Norge eller et annet land som er tilsluttet Europarådskonvensjonen eller Haagkonvensjonen. Det er også mulig å få en utskrift av registrerte opplysninger fra nordisk folkeregistermyndighet.

Det er viktig å sørge for at du har registrert foreldreansvar riktig når du har barn født i utlandet. På denne måten vil du ha full kontroll over viktige avgjørelser som angår ditt barn, som å melde flytting, endre navn, bestille attester eller åpne en bankkonto for barnet ditt. Så sørg for å få alt på plass så snart som mulig, slik at du kan fokusere på å skape gode minner med ditt lille mirakel.

Om fastsettelse av foreldreansvar

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Foreldreansvar er en viktig og avgjørende faktor i et barns liv. Det gir foreldrene rett og plikt til å ta beslutninger på vegne av barnet i personlige forhold. Dette innebærer at foreldrene må ta avgjørelser som tar hensyn til barnets interesser og behov.

Regler om foreldreansvar er fastsatt i barneloven kapittel 5. Hvis foreldrene har felles foreldreansvar, må begge foreldrene være enige i viktige beslutninger som gjelder barnet. Dette kan være spørsmål om helsehjelp, navn, eller om barnet skal meldes inn i et trossamfunn. Det er også krav om at begge foreldrene må samtykke til at barnet skal flytte utenlands.

Alle barn som er født fra og med 1. januar 2020 har i utgangspunktet foreldre med felles foreldreansvar. Dette gjelder uavhengig av om foreldrene er gift eller samboende. For barn født før denne datoen, følger foreldreansvaret av loven som var gjeldende da barnet ble født.

Gifte foreldre som fikk barn sammen før 1. januar 2020, hadde automatisk felles foreldreansvar. For samboende foreldre var reglene annerledes. Før 1. januar 2006 hadde moren foreldreansvaret alene for barna de fikk sammen. Mellom 1. januar 2006 og 1. januar 2020 fikk samboende foreldre automatisk felles foreldreansvar for felles barn. For barn født utenfor samliv før 1. januar 2020, hadde moren foreldreansvaret alene.

Foreldrene kan avtale at de skal ha felles foreldreansvar eller at far skal ha foreldreansvaret alene. Avtalen må være skriftlig og signert av begge foreldrene og sendes til folkeregisteret for å være gyldig. Hvis foreldrene flytter sammen etter at barnet er født, får de ikke automatisk felles foreldreansvar. De må sende en egen avtale til skattekontoret.

Hvis foreldre som har felles foreldreansvar flytter fra hverandre, fortsetter de å ha felles foreldreansvar hvis de ikke avtaler noe annet.

Når barnet blir eldre, skal foreldrene legge økende vekt på barnets mening i takt med barnets alder og modenhet. Dette er viktig for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt. Som foreldre er det viktig å forstå betydningen av foreldreansvar og jobbe sammen for å ta beslutninger som er til det beste for barnet.

Foreldreansvar: Å ta ansvar for ditt barns liv

av
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Å være foreldre er en av de mest givende oppgavene i livet ditt. Det gir deg muligheten til å forme et lite menneskes liv, se dem vokse opp, lære, utvikle seg og bli til den personen de er ment å være. Men med dette privilegiet kommer også et stort ansvar – foreldreansvar.

Foreldreansvar er ikke bare en juridisk status, men en betydningsfull rolle som gir deg retten og plikten til å ta avgjørelser på vegne av barnet ditt. Fra enkle daglige beslutninger til store og viktige valg, har foreldreansvar en stor innvirkning på barnets liv.

Felles foreldreansvar er det vanlige i Norge, og det betyr at begge foreldrene har like mye ansvar for barnet sitt. Dette inkluderer avgjørelser om utdanning, helse og velvære, navn, og mer. Men hva betyr dette i praksis?

La oss si at du og din partner ønsker å bytte barnets etternavn til et annet etternavn som reflekterer deres nye familiestatus. Dette er en stor beslutning som krever begge foreldrenes samtykke, hvis dere har felles foreldreansvar. Hvis en av dere har foreldreansvar alene, vil de være den som tar beslutningen om navneendring alene.

Et annet eksempel kan være hvis du eller din partner ønsker å flytte til et annet land. Hvis du har felles foreldreansvar, må dere begge samtykke til flyttingen. Hvis ikke, må den som har foreldreansvar alene, ta beslutningen på egenhånd.

Foreldreansvar er også viktig når det gjelder medisinsk behandling. Hvis ditt barn trenger medisinsk behandling, vil du og partneren din måtte ta beslutninger om hvilken type behandling som vil være best for barnet deres. Hvis dere har forskjellige meninger om hva som er best, kan det oppstå konflikter. I slike tilfeller vil en barnefordelingssak kunne være nødvendig for å finne en løsning som er best for barnet.

Foreldreansvar er en stor rolle og en stor forpliktelse, men det er også en viktig del av å være foreldre. Det krever samarbeid, åpen kommunikasjon og felles beslutninger for å sikre at ditt barn får den beste omsorgen og veiledningen. Ta ansvar for ditt barns liv, og la foreldreansvaret hjelpe deg med å gjøre det på best mulig måte. 
07 desember 2023
Hva er en sammenvevd familie?
Sammenvevd refererer til mangelen på selv-annen differensiering. En sammenvevd familie, noen ganger kalt...
Les
06 desember 2023
TUSAK-2023-41: En gjennomgang av tilsynsutvalgets vurdering
I dette blogginnlegget skal vi analysere og diskutere Tilsynsutvalget for dommere sitt vedtak i saken...
Les
06 desember 2023
Utfordringer ved samarbeidsforeldreskap med noen med NPD
Personer som viser narsissistiske trekk eller har NPD kan være utfordrende å håndtere når du prøver å...
Les
05 desember 2023
Hvordan Artikkel 7 i FNs barnekonvensjon sikrer barns rettigheter fra fødselen
FNs barnekonvensjon er et viktig dokument som fastsetter grunnleggende rettigheter for alle barn i verden....
Les
05 desember 2023
Navneloven § 10 - Alminnelige begrensninger i navneendringer
Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å...
Les
04 desember 2023
Anmeldelse fra tidligere klient
Les
04 desember 2023
Saksforberedende møter i foreldretvister: Rollen til sakkyndige og prøveperioder
Når det gjelder foreldretvister, utgjør saksforberedende møter en sentral del av rettsprosessen. I disse...
Les
04 desember 2023
Saksforberedende møter i foreldretvister: En nøkkelrolle i barneloven § 61
Barneloven § 61 første ledd nr. 1 fastsetter en viktig hovedregel i norsk familierett: rettens plikt...
Les
04 desember 2023
Håndtering av foreldretvister i retten: planmøter og avgjørelsesprosessen
Når en foreldretvist kommer inn for retten, markerer det starten på en nøye strukturert prosess, styrt...
Les
04 desember 2023
Barneloven § 61 og saksforberedelse i foreldretvister
Denne bestemmelsen ble innført som en del av oppfølgingen av Ot.prp. nr. 29 (2002–2003) og barnefordelingsprosessutvalgets...
Les

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar

av
Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar - advokat barnefordeling, foreldreansvar og samvær

Barnevernet er en viktig aktør i arbeidet med å beskytte barn som kan være i fare eller som trenger hjelp og støtte. Som en del av dette arbeidet har barnevernet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om barn og deres familier. Taushetsplikten er en viktig beskyttelse for barnets rett til privatliv og personvern, og den gir også familier tillit til at de kan snakke fritt og åpent med barnevernet uten at det får konsekvenser for dem.

Likevel har barnevernet ikke taushetsplikt overfor retten i saker etter barneloven som omhandler fast bosted, foreldreansvar og samvær. Dette kan virke kontroversielt for noen, men det er viktig å forstå begrunnelsen bak denne bestemmelsen. I lovforarbeidene til bestemmelsen står det at barneverntjenesten kan ha opplysninger om barnet og familien som kan være av vesentlig betydning for å belyse saken. Ansatte i barneverntjenesten kan ha unik kunnskap om barnets situasjon og behov, og det er viktig at denne kunnskapen kommer frem i rettssaken for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Selv om det kan være utfordrende å balansere barns rett til personvern og rettssikkerhet i slike saker, er det viktig å huske på at barnevernet ikke vil avsløre alle opplysninger de har om barnet og familien. Barnevernet vil kun avgi vitneforklaringer om opplysninger som er relevante for saken og som kan bidra til å belyse barnets situasjon og behov. Det er også viktig å huske på at barnevernet ikke vil avgi opplysninger som kan skade barnet eller familien, med mindre det er nødvendig for å beskytte barnet eller forebygge alvorlig skade.

Endringen i lovverket er i tråd med praksisen til fylkesmannen når det gjelder innvilging av fritak for taushetsplikt. Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig rolle i arbeidet med å beskytte barn og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Selv om taushetsplikten er viktig, må det være rom for å avgi vitneforklaringer i saker der det er nødvendig for å ivareta barnets interesser på best mulig måte. Det er derfor viktig å være åpen for endringer og tilpasninger i lovverket når det er nødvendig for å beskytte barns rettigheter og sikkerhet.

Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 61 a. Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær

Møter på teams

av

norges beste barnefordelingsadvokat

Det siste året har påvirket hvordan jeg tenker om driften av advokatpraksisen min fremover. Vi har hatt flere møter med domstolene og med fylkesnemndene på Teams eller lignende løsninger. Noen typer saker passer fint for i slike digitale format, mens andre møter, vanligvis de som krever at man er flere/mange deltakere over lengre tid, ikke går like knirkefritt. Jeg har i denne perioden også forsøkt å ha en del møter med klienter på Teams. Erfaringen med klientmøter digitalt er veldig gode. Her er det lite som går tapt opp mot møter på kontoret. Selv om det aldri blir helt det samme, så vil det gi en god del mer følelse av et personlig møte enn telefonmøter og gjør det lettere å føle at klient-advokat-forholdet er tillitsfullt og nært selv om det kan være lengre geografiske tilstander. Jeg ser derfor at det uansett situasjon i samfunnet fremover, nok blir en mye større andel digitale møter enn tidligere og at videomøter ikke i så stor grad erstatter fysiske møter, men at det nok kan erstatte en del telefonmøter.

Ønsker du å avtale et Teamsmøte med meg om din sak etter barneloven? ta kontakt ved å bruke kontaktskjemaet 

Er avgjørelser om fast bosted, samvær og foreldreansvar fra andre land gyldige i Norge?

av

1. juli 2016 trådte barneloven § 84 b i kraft. Den ga ikke uttrykk for en ny rettstilstand, men synliggjorde at dersom Norge skal legge annen lands avgjørelse om fast bosted, samvær eller foreldreansvar til grunn, så skal det foreligge en overenskomst mellom Norge og denne staten. Mest praktisk er Luganokonvensjonen.

 

Barneloven § 84 b. Godkjenning av utanlandsk avgjerd om foreldreansvar mv.

Avgjerd om foreldreansvar eller tilsvarande myndigheitsforhold, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med eller samvær skal berre leggjast til grunn i Noreg direkte i kraft av lova når dette følgjer av overeinskomst med annan stat.

Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar

av

Etter barneloven § 60 kan retten ta en midlertidig avgjørelse i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar dersom en av foreldrene sender inn en begjæring om dette.

Det er lett å se for seg scenario hvor det er nødvendig med en kjapp avgjørelse hva gjelder bosted og/eller samvær. Det kan være at bostedsforelder vil flytte og samværsforelder vil stoppe flyttingen. Det kan være at bostedsforelder har stanset samværet og man trenger en midlertidig avgjørelse for å ha tvangsgrunnlag for å få igang samværet igjen. Det er litt mer uvanlig at man krever en midlertidig avgjørelse for å få del i foreldreansvaret, men det er også situasjoner hvor det kan være gode grunner til det, som f.eks:

  • Det er en sak etter barnevernloven under oppseiling mot bostedsforelderen og samværsforelder ønsker å skaffe seg innsyn og partsrettigheter i saken..
  • Bostedsforelderen planlegger å flytte ut av landet og samværsforelderen ønsker å stoppe dette.
  • Bostedsforelderen ønsker å bytte navn på barnet.
  • Bostedsforelderen vil tillate en kontroversiell operasjon som ikke er nødvendig.
  • Bostedsforelderen vil bytte barnets religion og samværsforelder er uenig.

 

 

Sakskalender

av

Advokat Christian Wulff Hansen har saker etter barneloven i hele Norge. Det er mulig å avtale møter når han er i ditt distrikt. Det kommer hele tiden nye berammingen (nye saker og nye rettsdatoer) slik at denne listen er ikke uttømmende til enhver tid. Pr 22.01.2016 er følgende steder planlagt (saker på Helgeland er ikke tatt med):

  • 1. februar – Trondheim
  • 3-5 februar – Bodø
  • 15. februar – Trondheim
  • 17-18 februar – Bergen
  • 29. februar – Trondheim
  • 1. mars – Steinkjer
  • 6 – 11 mars – Vadsø
  • 11. april – Lillestrøm
  • 4. mai – Trondheim

Det vil også bli berammet dato i Narvik snart.