Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.
Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.
Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til “soft science” og gir følgende veiledende råd: “Parent Alienation Syndrome” passer ikke denne test.
Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]