Barnevernsutvalget – Rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet

 

Barnevernsutvalget har nå lagt frem sin rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har takket utvalget for deres grundige arbeid og viktige tilrådninger for å løse utfordringer innen barnevernet. Utvalget har foreslått tiltak som kan bidra til å styrke barns medvirkning, oppfølging av foreldre og dokumentasjon av arbeidet.

Barnevernet åpner for kraftige inngrep i privatlivet til folk ved omsorgssvikt, og derfor er det nødvendig med riktig og god behandling i alle saker for å sikre rettssikkerheten til både barn og foreldre. Regjeringen vil nå gå grundig inn i rapporten og vurdere tiltakene og tilrådingene utvalget kommer med. Rapporten blir nå sendt på høring, slik at de kan få innspill på hvordan tilrådingene bør følges opp.

Barnevernsutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg i mars 2021, og fikk justert mandat og to nye medlemmer av regjeringen Støre i desember 2021. Målet for arbeidet til utvalget har vært å utrede tiltak for å bedre rettssikkerheten i alle deler av barnevernet, fra undersøkelsesfasen til ettervernsfasen.

Selv om det har skjedd mye bra i barnevernet de siste ti årene, må man ta på alvor at det fortsatt er forskjeller mellom tjenestene og at familier derfor får ulik tilgang på hjelp. Regjeringen vil derfor fortsette å se på forbedringer innen barnevernet for å kunne tilby en av de viktigste tjenestene for barn og familier som trenger hjelp.

Links:

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en bestemmelse som definerer lovens formål

Barnevernloven § 1-1 er en viktig bestemmelse som definerer lovens formål. Loven skal sørge for at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Dette betyr at det er samfunnets ansvar å sikre at barn og unge ikke lider skade på grunn av de forholdene de lever under.

Det nye barnevernsloven, som trådte i kraft 1. januar 2023, viderefører denne bestemmelsen fra den tidligere loven. Formålet med loven er å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst, og det understrekes at dette gjelder for alle barn og unge, ikke bare de som er under barnevernets omsorg. Kommunene har også et ansvar for å drive forebyggende arbeid rettet mot alle barn og unge, som beskrives i § 15-1.

Barnevernet spiller en sentral rolle i å sikre barn og unges rettigheter og behov. Barnevernet skal sørge for at barn og unge får den hjelpen og omsorgen de trenger for å utvikle seg på en god måte. Dette kan bety at barnevernet må gripe inn når barn og unge er i fare for å lide skade, og det kan også bety å tilby støtte og veiledning til familier som trenger hjelp til å ivareta sine barns behov.

Det er viktig å forstå at barnevernet ikke skal være en trussel mot familier, men en støtte og hjelp når det trengs. Barnevernet er der for å beskytte barn og unge, og samtidig jobbe for å styrke familier og bidra til at de kan gi sine barn gode oppvekstvilkår.

Samtidig er det også viktig å være klar over at barnevernsarbeid kan være krevende og komplekst. Det kan være ulike interesser og perspektiver som skal tas hensyn til, og det er viktig at barnevernet jobber på en faglig og etisk forsvarlig måte.

Alt i alt er barnevernloven § 1-1 en viktig bestemmelse som understreker samfunnets ansvar for å sikre at barn og unge får den omsorgen og beskyttelsen de trenger for å vokse opp trygt og godt. Det er viktig at alle som arbeider med barn og unge, enten det er foreldre, fagpersoner eller barnevernsarbeidere, tar dette ansvaret på alvor og jobber for å ivareta barnas rettigheter og behov.

Frist på 1 uke etter innkommet bekymringsmelding

Når barnevernet mottar en bekymringsmelding har de en lovfestet frist på 1 uke for å ta stilling til om de skal følge denne opp med en undersøkelse etter barnevernloven § 4-3:

 

Barnevernloven § 4-2. Meldinger til barneverntjenesten.

Barneverntjenesten skal snarest, og senest innen en uke, gjennomgå innkomne meldinger og vurdere om meldingen skal følges opp med undersøkelser etter § 4-3.

Barnevernloven § 4-3. Rett og plikt for barneverntjenesten til å foreta undersøkelser.

Dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter dette kapitlet, skal barneverntjenesten1 snarest undersøke forholdet, jf. frister inntatt i § 6-9.

Undersøkelsen skal gjennomføres slik at den minst mulig skader noen som den berører, og den skal ikke gjøres mer omfattende enn formålet tilsier. Det skal legges vekt på å hindre at kunnskap om undersøkelsen blir spredt unødig.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at en undersøkelse som nevnt i første ledd blir gjennomført ved besøk i hjemmet.

Barneverntjenesten kan engasjere sakkyndige. Den sakkyndiges rapport skal før den legges til grunn for vedtak om tiltak etter barnevernloven kapittel 4 være vurdert av Barnesakkyndig kommisjon, jf. § 2-5. Dette gjelder ikke for vedtak om tiltak i akuttsituasjoner, jf. §§ 4-64-9 og 4-25. Den sakkyndiges rapport skal også være vurdert av kommisjonen før den legges til grunn for barneverntjenestens beslutning om å henlegge en sak.

Barneverntjenesten, og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve å få samtale med barnet i enerom. Hvis det foreligger mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, jf. § 4-12 første ledd bokstav c, kan barneverntjenesten gi pålegg om at barnet skal bringes til sykehus eller til annet sted for undersøkelse.

Advokat med deg i møtet med barnevernet

barnevernadvokat
Advokat i saker mot barnevernet

Det er mange som spør om de har rett til å ha med seg advokat eller andre tillitspersoner i møte med barnevernet.

Barnevernloven hjemler pr i dag ikke spørsmålet. Det vil si at det ikke fremgår av loven at man har en slik rett og det fremgår heller ikke at man ikke har rett til å ha med seg advokat eller tillitsperson i møter med barnevernet. Min opplevelse er at barnevernstjenestene rundt i landet vanligvis ikke ønsker at folk tar med seg andre i disse møtene. Jeg kan ha forståelse for at barnevernet er redd for krangel og motstand og at møtet blir lite konstruktivt. Det vil alltid være tilfeller der personer som møter en slik alvorlig situasjon blir opprørt og usaklig. Det kan også skje uten at noen er med. Det viktigste er de privates rettssikkerhet da vi som advokater (og samfunnet forøvrig) også får høre hvordan barnevernet misbruker sin maktposisjon overfor private i slike møter. Jeg ser det som en selvfølge at advokaten for være med i møtet slik at begge parter møter med forståelse for reglene, for hvordan slike saker skal håndteres og med erfaring mht fremgangsmåte hvis tvangsvedtak vurderes.

Situasjonen bør sammenlignes med avhør hos politiet der det er lovfestet rett til å ha forsvarer. Også der opplever vi ofte at en etterforsker presser, lyver eller går utenfor sine fullmakter for å oppnå den forklaringen som ønskes. Flere pågrepne i arresten har fått beskjed om å bare si at de har gjort det så skal de slippe fri. Eller mildere, hvis du bare forklarer deg så slipper vi deg. Et løfte som er uten betydning så lenge det ikke er etterforskeren, men juristen som etterpå vil vurdere løslatelse eller varetekt.

Det er ingen grunn til at ikke den private i alle sine møter med barnevernet skal kunne ha med seg advokat. Man må gå ut fra at en advokat vil opptre saklig, som rådgiver og korrekt. Andre tillitspersoner har ikke samme yrkesetiske retningslinjer som rådgivere og jeg har større forståelse for at det ikke er ønskelig at en bringer med seg en opprørt onkel.