Barns rettigheter og artikkel 8: En kort gjennomgang av den mest kjente dommen fra den europeiske menneskerettsdomstolen

barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat advokat i foreldrekonflikter advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen

En av de mest kjente dommene fra den europeiske menneskerettsdomstolen som omhandler barn og artikkel 8 er saken “X and Y v. Netherlands” fra 2010. Denne saken dreide seg om en nederlandsk kvinne som fikk tvangsplassert sine to barn i fosterhjem på grunn av deres oppførsel. Kvinnen hevdet at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rettigheter etter artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Artikkel 8 fastslår at “enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse”. I denne saken hevdet kvinnen at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av hennes rett til familieliv og at det ikke var nødvendig å ta fra henne omsorgen for barna. Hun mente også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var urettferdig og ikke ga henne tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Den europeiske menneskerettsdomstolen kom til at tvangsplasseringen av barna var en krenkelse av artikkel 8 i Den europeiske menneskerettskonvensjonen. Domstolen la vekt på at tvangsplasseringen av barna hadde en betydelig innvirkning på kvinnens rett til familieliv, og at det ikke var tilstrekkelig grunnlag for å gripe inn på denne måten. Domstolen bemerket også at prosessen som ledet til tvangsplasseringen av barna var mangelfull, og at kvinnen ikke hadde fått tilstrekkelig mulighet til å uttale seg.

Denne dommen er en viktig påminnelse om viktigheten av å beskytte rettighetene til både barn og foreldre. Det viser at det ikke er tilstrekkelig å bare ha gode hensikter når det gjelder å beskytte barn mot skadelige situasjoner. Tiltakene som blir tatt for å beskytte barn må også være nøye balansert og grundig vurdert for å sikre at de ikke går på bekostning av rettighetene til barnets foreldre eller andre som kan bli berørt av tiltakene.

Dette er en viktig avgjørelse fra Den europeiske menneskerettsdomstolen som vil fortsette å ha innvirkning på lignende saker i fremtiden. Det minner oss om viktigheten av å beskytte alle menneskerettighetene, inkludert retten til familieliv, og om å vurdere alle tiltak som blir tatt for å beskytte barn grundig for å sikre at de ikke går på bekostning av andre viktige rettigheter.

Les mer:

  1. Europarådets nettside om Den europeiske menneskerettsdomstol: https://www.echr.coe.int/Pages/home.aspx?p=court
  2. Dommen i saken S.L. v. Østerrike fra Den europeiske menneskerettsdomstolen: https://hudoc.echr.coe.int/eng#{%22dmdocnumber%22:[%22819169%22],%22itemid%22:[%22001-105085%22]}

Trenger du advokathjelp? Ta kontakt:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en kilde til bekymring og konflikt. Hvem kan hente barnet, og hva skjer hvis en av foreldrene ikke ønsker at den andre skal hente barnet? I dette innlegget vil vi se nærmere på regelverket og praktiske løsninger for henting i barnehagen.

Som forelder er det naturlig å være bekymret for barnets sikkerhet og trygghet når det kommer til hvem som kan hente barnet i barnehagen. Det er viktig å være klar over at barnehagen har strenge regler når det kommer til utlevering av barn til personer som ikke står oppført på listen over de som har tillatelse til å hente barnet.

Regelverket for henting i barnehagen er klart og tydelig: Barnehagen skal kun utlevere barn til de foreldrene har godkjent at kan hente barnet. Samtidig skal ikke barnehagen ha i oppgave å hindre henting fra en forelder med samvær som regelmessig henter barnet.

En mulig løsning kan være å avtale at barnehagen skal ringe mor eller politiet dersom far møter opp for å hente barnet utenom avtalt tidspunkt eller uten at det er avtalt på forhånd. Dette vil sikre at barnet alltid er i trygge hender og at foreldrene har kontroll over hvem som har tilgang til barnet.

Det er viktig å huske at barnehagen har en lovpålagt plikt til å ivareta barnets sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig å samarbeide med barnehagen og følge de reglene som er satt opp for å sikre barnet best mulig. Gjennom åpen dialog og en god plan for henting vil både foreldrene og barnehagen kunne jobbe sammen for å sikre barnets trygghet og trivsel i barnehagen.

Sakkyndig i samtaleprosess

Sakkyndig i samtaleprosess - advokat barnevernssak

 

Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, har som formål å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen. I § 7 fastslås at dersom det er behov for sakkyndig bistand i en samtaleprosess, skal den sakkyndige bistå nemndlederen med gjennomføringen av samtalemøtet og tilrettelegge for barnets medvirkning og dialogen mellom partene.

Den sakkyndige har et særlig ansvar for å bidra til at partene reflekterer over barnets behov, og støtte partene i å utvikle egne løsninger. Dette innebærer blant annet å bidra til å skape et trygt og åpent miljø der alle partene kan uttrykke sine synspunkter og bekymringer, og der barnet blir hørt og tatt på alvor.

I noen tilfeller kan partene bli enige om å prøve ut en midlertidig ordning, og da kan de også bli enige om at den sakkyndige kan foreta observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Dette kan være nyttig for å skape en dypere forståelse av barnets behov og ønsker, og bidra til å utvikle mer målrettede løsninger for å ivareta barnets beste.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal gjennomføre barnefaglige utredninger i forbindelse med en samtaleprosess. Skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler som den sakkyndige gjennomfører i samtaleprosessen, skal heller ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon for vurdering.

Samtaleprosessforskriften og kravene som er fastsatt i § 7, gir klare føringer for hvordan en samtaleprosess skal gjennomføres og hvilket ansvar den sakkyndige har i denne sammenhengen. Det er viktig at alle parter er klar over sine roller og ansvar, og at de jobber sammen for å sikre at barnets behov og ønsker blir ivaretatt på en best mulig måte.

Samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, er et viktig verktøy for å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen.

§ 2 i Samtaleprosessforskriften fastslår at samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes. Dette inkluderer også barnet, som må gi sitt samtykke til å delta i prosessen dersom de er part i saken. Kravet om samtykke gjelder gjennom hele prosessen, og en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen.

Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal barnevernstjenesten legge særlig vekt på om det er til barnets beste å igangsette en slik prosess. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og ønsker, og å vurdere om en samtaleprosess vil kunne bidra til å styrke deres medvirkning og innflytelse i saken.

Nemndlederen har også en viktig rolle i å sikre at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, at den er frivillig, og om konsekvensene ved ulike utfall av prosessen. Det er særlig viktig å sørge for at barnet har forstått hva samtykket innebærer og hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess.

Samtaleprosessforskriften er et viktig verktøy for å sikre at alle partene i en barnevernssak får en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og at barnets interesser blir ivaretatt på en god måte. Det er derfor viktig at både barnevernstjenesten og nemndlederen er bevisst på sine roller og ansvar i denne sammenhengen, og at de tar hensyn til barnets behov og ønsker gjennom hele prosessen.

5 råd når du skal ha ditt første møte med barnevernet

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Når du skal møte barnevernet for første gang, kan det være en utfordrende og følelsesmessig opplevelse. Det kan være spesielt vanskelig å vite hva du skal si og hvordan du skal presentere din sak. For å hjelpe deg med å forberede deg på møtet, har jeg satt sammen fem konkrete råd du kan følge i samarbeid med din advokat.
  1. Få en klar forståelse av hva som skjer Det første du bør gjøre er å snakke med advokaten din og få en klar forståelse av hva som skjer. Be om informasjon om hva barnevernet er bekymret for og hva som er formålet med møtet. På denne måten kan du forberede deg bedre på å svare på spørsmålene som vil bli stilt.
  2. Vær ærlig og åpen Når du møter barnevernet, er det viktig å være ærlig og åpen om situasjonen din. Gi så mye informasjon som mulig og forsøk å svare på spørsmålene som blir stilt. Hvis du ikke vet svaret på et spørsmål, er det bedre å si det, i stedet for å prøve å gjette.
  3. Få klarhet i hva som vil skje videre Få klarhet i hva som vil skje videre og hva du kan forvente deg. Spør barnevernet om hva slags tiltak de vurderer å iverksette og hva som vil være din rolle i dette. Dette vil hjelpe deg å planlegge og forberede deg på hva som kommer.
  4. Ta med støttepersoner Det kan være en god idé å ta med en støtteperson eller to til møtet med barnevernet. Dette kan være en venn eller et familiemedlem som du føler deg trygg med og som kan støtte deg under møtet. Sørg for å informere barnevernet på forhånd om at du vil ha med deg en støtteperson.
  5. Skriv ned spørsmål og bekymringer Skriv ned spørsmål og bekymringer du har før møtet med barnevernet. Dette vil hjelpe deg å huske alt du ønsker å ta opp under møtet og gjøre det enklere å kommunisere effektivt. Diskuter spørsmålene og bekymringene dine med advokaten din på forhånd, slik at du er godt forberedt til møtet.
Å møte barnevernet kan være en overveldende opplevelse, men med disse tipsene og støtten fra en advokat og støttepersoner, kan du føle deg mer forberedt og trygg under møtet. Husk å være ærlig og åpen om situasjonen din, og ta deg tid til å forstå hva som skjer og hva du kan forvente deg videre.
Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Hvilke konvensjoner om barns rettigheter og integritet er Norge med i?
  Barn er vår fremtid, og det er vår plikt å beskytte deres rettigheter og integritet. Dessverre...
Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?
Bidragsforskudd - hva er det og hvordan fungerer det?
Bidragsforskudd er en økonomisk støtteordning som hjelper enslige foreldre med å få dekket kostnadene...
Assistert befruktning
  Assistert befruktning (IVF) er i Norge regulert i Lov om humanmedisinsk bruk av bioteknologi m.m....

Barnelovens utvikling

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barneloven i Norge har utviklet seg over tid i tråd med den til enhver tid rådende politiske oppfatningen og samfunnsutviklingen. I dag regulerer loven foreldreskap, barnefordeling, samværsrett og foreldreansvar, og det er viktig å forstå at loven har endret seg i takt med samfunnsendringer og utviklingen av barns rettigheter.

Et eksempel på en endring i samfunnet som har ført til en endring i den norske barneloven, er likestillingen mellom kvinner og menn. Som et resultat av likestillingskampen på 1970-tallet og 80-tallet, ble det stadig vanligere at kvinner var i jobb og tjente like mye som menn. Dette førte til en økt bevissthet rundt at kvinner også hadde rettigheter til å ta del i omsorgsoppgavene i hjemmet, og barneloven ble endret i 1981 for å gi mødre og fedre like rettigheter til foreldreansvar.

En annen viktig endring i samfunnet som har påvirket barneloven, er økt bevissthet rundt barns rettigheter. FNs barnekonvensjon, som ble vedtatt i 1989, fastslår at barn har rettigheter til beskyttelse, omsorg og deltakelse i samfunnet. Dette førte til en endring i barneloven i 1998, hvor det ble fastslått at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende i alle saker som omhandler barn.

En tredje endring i samfunnet som har ført til endringer i barneloven, er utviklingen av moderne familieformer. I dag ser vi stadig flere samboende par, homofile par og regnbuefamilier som ønsker å stifte familie. Dette har ført til at barneloven har blitt endret for å gi disse familiene like rettigheter og muligheter som tradisjonelle familier.

I sum viser dette hvordan barneloven i Norge har utviklet seg over tid for å møte endringer i samfunnet og samtidig ta hensyn til barns rettigheter og behov. Selv om loven stadig blir endret, vil barnets beste alltid være det avgjørende hensynet i saker som omhandler barn, og dette vil alltid være en viktig faktor i utviklingen av barneloven i Norge.

Samtykke til samtaleprosess i fylkesnemndene

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

I barnevernssaker er det ofte nødvendig med samtaleprosesser mellom partene for å finne fram til en løsning som er til det beste for barnet. Men hva betyr egentlig samtykke til en samtaleprosess, og hva slags konsekvenser kan det få for barna?

For det første er det viktig å understreke at en samtaleprosess kun kan igangsettes dersom alle parter gir sitt samtykke til det. Dette gjelder også barna, selv om de ikke nødvendigvis har myndighet til å gi samtykke på egen hånd. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere om det er til barnets beste å igangsette en samtaleprosess, og innhente samtykke fra både barn og foreldre dersom de mener det er hensiktsmessig.

Men hva skjer dersom en part ombestemmer seg og ønsker å trekke sitt samtykke? Det er viktig å vite at en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen, og at dette vil bli respektert. Det betyr at en samtaleprosess kan avbrytes hvis en part ikke lenger ønsker å delta i den.

Nemndlederen har også et ansvar for å sørge for at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, og hva slags konsekvenser det kan få. Dette gjelder spesielt for barna, som skal få tilpasset informasjon og hjelp til å forstå hva samtykket innebærer. Det er viktig å legge vekt på at barna får informasjon om hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess, slik at de kan ta en informert beslutning om å delta.

Til syvende og sist handler samtykke til en samtaleprosess om å gi partene en mulighet til å komme til enighet på en måte som er til det beste for barnet. Det kan være en krevende prosess, men ved å sørge for god og tilrettelagt informasjon, og respektere alles rett til å trekke sitt samtykke, kan man legge til rette for en prosess som er både rettferdig og effektiv.

Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

Det kan være vanskelig å fortelle en advokat at du ønsker å bytte til en annen advokat, men det er viktig å være ærlig og direkte om dine beslutninger. Her er noen tips for hvordan du kan fortelle din advokat at du vil bytte til en annen advokat:

  1. Vær ærlig og tydelig: Fortell din nåværende advokat at du har bestemt deg for å bytte advokat, og gi en kort begrunnelse for din beslutning. Det kan være at du føler at du ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet eller kommunikasjon fra din nåværende advokat, eller at du har funnet en annen advokat som har spesialisert seg mer på det juridiske området du trenger hjelp med.
  2. Unngå å skade forholdet: Vær respektfull og takk din nåværende advokat for alt de har gjort så langt. Gi en anerkjennelse for deres innsats og tid som de har brukt for å hjelpe deg.
  3. Gi tidlig beskjed: Gi din advokat så mye tid som mulig til å forberede seg på din avgang. Dette vil gi dem muligheten til å sikre at alle dine dokumenter og saker er i orden og gi deg en sømløs overgang til din nye advokat.
  4. Hold det formelt: Det er best å gi beskjed skriftlig, enten ved å sende en e-post eller et brev. Dette vil sikre at det ikke er noen misforståelser eller unødvendige diskusjoner.
  5. Følg opp med dokumenter: Hvis det er noen dokumenter som må overføres til din nye advokat, må du sørge for at du gir dem til din nåværende advokat så snart som mulig.

Husk at du har rett til å bytte advokat når som helst, og det er din beslutning. Ved å være åpen og ærlig om din beslutning, vil du kunne bytte advokat på en profesjonell måte og bevare forholdet til din nåværende advokat.

Slik forbereder du deg til første møte med advokat

Slik forbereder du deg til første møte med advokat
Det å skulle møte en advokat for første gang kan være en nervepirrende opplevelse. Kanskje er du usikker på hva du bør forvente, eller hva som kreves av deg som klient. For å gjøre det første møtet så effektivt og fruktbart som mulig, kan det være lurt å forberede seg på forhånd. Her er noen tips til hva du kan gjøre før det første møtet med advokaten:
  1. Lag en oversikt over saken din Før det første møtet med advokaten bør du ta deg tid til å lage en oversikt over saken din. Da blir det lettere for advokaten å gi deg rask og god hjelp. Husk at når du går til advokat, betaler du for høyt kvalifisert juridisk rådgivning. Som hovedregel betaler du en pris pr time advokaten bruker. Derfor er det viktig for deg at advokatens tid anvendes best mulig. Det kan bli unødvendig dyrt å la advokaten bruke tid på å rydde i papirene dine.
  2. Lag en kronologisk oversikt Du får selv bedre oversikt, og du får bedre og raskere hjelp hos advokaten dersom du gjør noen enkle forberedelser før det første advokatmøtet. Det handler først og fremst om å lage en kronologisk oversikt. Det vil si at advokaten trenger en samlet oversikt som viser rekkefølgen i alle hendelser som kan være viktige for saken din. Dette kan være alt fra dokumentasjon, e-poster, brev og beskjeder fra motparten. Å presentere dette i en kronologisk rekkefølge gjør det enklere for advokaten å skape seg en helhetlig forståelse av saken din.
  3. Noter ned spørsmål du vil stille Det kan også være lurt å notere ned spørsmål du vil stille til advokaten. Det er viktig å være klar over at advokaten er der for å hjelpe deg, og det er derfor viktig at du stiller de spørsmålene du måtte ha. Dette kan være alt fra spørsmål om kostnader, prosessen videre, og hva som forventes av deg som klient.
  4. Ta med nødvendig dokumentasjon Ta med nødvendig dokumentasjon til møtet. Dette kan være alt fra kontrakter og avtaler til brev og annen korrespondanse som kan være relevant for saken din. Husk å ta med originale dokumenter, og ikke kopier.
Ved å forberede deg godt til det første møtet med advokaten, kan du sikre deg at tiden du bruker sammen med advokaten blir brukt på en mest mulig effektiv måte. Dette vil også kunne redusere kostnadene du vil ha i forbindelse med saken din. Husk at advokaten er der for å hjelpe deg, og ved å forberede deg godt vil du øke sjansene for å få den hjelpen du trenger.
Tilknytning, Barns psykiske utvikling, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Tilknytningsmønstre, Psykisk helse, Oppvekst, Barndom, Trygg havn, Trygg base, Selvfølelse, Relasjoner, Omsorg, Utvikling, Sensitive omsorgspersoner, Trivsel.
Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling
Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken...
Les
saksbehandling, tilsynssamvær, barneloven, forvaltningsloven, ansvarlig myndighet, tilsynspersoner, rettssikkerhet, ulovfestede prinsipper, barnets beste, forskrifter, rapporteringsplikter, politiattester, rett til innsyn, god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, forsvarlig saksbehandling, feilaktig saksbehandling, konsekvenser, offentlig forvaltning, barnets trivsel, beslutninger, saklig begrunnelse, rettssaker, barneverntjeneste
Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle
Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer...
Les
Hvordan reguleres barnebidrag årlig?, Hva er konsumprisindeksen (KPI)?, Hvem fastsetter bidragssatsene?, Hvilken rolle spiller SSB i bidragsreguleringen?, Hva er formålet med indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidrag etter søknad?, Hvem kan søke om endring av bidrag?, Hvilke endringer kan føre til revisjon av bidraget?, Hva er bidragsforskudd?, Hvordan fastsettes bidragsforskuddet?, Hvem er ansvarlig for å betale bidragsforskuddet?, Hvilke regler gjelder for indeksregulering av bidragsforskudd?, Hva er Navs rolle i bidragsforskuddsordningen?, Hva er formålet med bidragsforskudd?, Hva skjer ved økonomiske endringer hos bidragsmottaker?, Hvordan påvirker inflasjonen barnebidraget?, Hva er konsekvensene av å ikke betale bidragsforskudd?, Hvordan kan man søke om endringer i bidragsforskudd?, Hvordan fastsetter Nav bidragsforskuddssatsene?, Hvilke regler gjelder for bidragsforskuddets regulering?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og bidragsforskudd?, Hva er barneloven?, Hvordan påvirker forskotteringsloven fastsettelsen av bidrag?, Hva er forskjellen mellom fastsatt bidrag og bidragsforskudd?, Hvordan tar man opp en sak til ny vurdering hos Nav?, Hvilken rolle spiller Nav i bidragsforskuddsordningen?, Hvordan fungerer barnebidragssystemet?, Hva er hensikten med bidragsordningen?, Hvordan påvirker indeksreguleringen barnets forsørgelse?, Hva er de økonomiske konsekvensene av å betale bidrag?, Hvordan sikres barns rettigheter gjennom bidragsordningen?, Hvilke forpliktelser har en bidragsyter?, Hvordan fastsettes rettsgebyret for barnebidragssaker?, Hva er formålet med forskriften om indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidragssatsene i henhold til indeksregulering?, Hva er forskjellen mellom bidrag før og etter indeksregulering?, Hvordan påvirker endringer i samfunnsøkonomien barnebidraget?, Hva er barnets beste i bidragsfastsettelsen?, Hvordan fordeles kostnadene for barnet mellom foreldrene?, Hva er hovedmålet med bidragsordningen?, Hvordan bidrar Nav til å sikre en rettferdig bidragsordning?, Hvordan påvirker endringer i inflasjonen barnebidraget?, Hvilken rolle spiller konsumprisindeksen i bidragsreguleringen?, Hvordan fastsettes bidragssatsene for barn?, Hvordan endres bidragssatsene over tid?
Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd
I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen...
Les
Hvorfor skal barnebidraget endres bare hvis det er mer enn 12 prosent forskjell? Hvordan vurderes kravet om 12 prosent endring? Hvilke faktorer tas i betraktning ved vurdering av endringer i barnebidraget? Hva er formålet med 12 prosent-regelen? Hvordan påvirker endringer i underholdskostnaden barnebidraget? Hvilken rolle spiller partenes inntekter i vurderingen av barnebidraget? Hva er betydningen av den bidragspliktiges evne til å betale? Hvorfor er omfanget av samvær en viktig faktor ved endringer i barnebidraget? Hvilke regler gjelder hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav? Hvordan kan bidragene forblir stabile i henhold til gjeldende regelverk? Hva er målet med å opprettholde stabile bidrag? Hvordan kan man sikre trygghet og forutsigbarhet for den bidragspliktige og bidragsmottakeren? Hvilken rolle spiller dokumentasjon i forbindelse med endringer i barnebidraget? Hvordan kan man sikre at endringer i barnebidraget skjer i tråd med gjeldende regler og retningslinjer? User gi meg 30 SEO-vennlige søkeord som bygger på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE) ChatGPT barnebidrag, endring av barnebidrag, barnebidrag regler, barnebidrag prosentregel, barnebidrag endringssak, barnebidrag justering, barnebidrag samvær, barnebidrag beregning, barnebidrag lov, barnebidrag forskrift, barnebidrag forutsigbarhet, barnebidrag stabilitet, barnebidrag endringer, barnebidrag vurdering, barnebidrag krav, barnebidrag dokumentasjon, barnebidrag retningslinjer, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag inntekter, barnebidrag samværsfradrag, barnebidrag Nav, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnerett, barnebidrag barneloven, barnebidrag barnefordeling, barnebidrag bidragsmottaker, barnebidrag bidragspliktig, barnebidrag foreldreansvar, barnebidrag skilsmisse, barnebidrag separasjon
12 prosent regelen
Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge...
Les
Hva innebærer barnets beste i samværsaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i samværsrett?, Hva sier barneloven om foreldres samvær med barn?, Hvordan påvirker reiseavstand samværsordninger?, Hva er de viktigste faktorene i en samværsavtale?, Hvordan tas barnets tilknytning til nærmiljøet i betraktning ved samvær?, Hvilken rolle spiller barnets mening i samværsavgjørelser?, Hvordan balanseres foreldrenes ønsker mot barnets beste?, Hva er lovendringene i barneloven fra 2006 om samvær?, Hvordan sikres best mulig foreldrekontakt etter skilsmisse?, Hva er juridiske retningslinjer for samværsrett?, Hvordan vurderes tilknytning til foreldre i samværsordninger?, Hvordan håndteres barns sosiale nettverk i samværsavtaler?, Hvordan tilrettelegges samvær for barnets stabilitet og trygghet?, Hva er konsekvensene av lang reiseavstand mellom foreldrene for barnet?, Hvordan påvirker familiedynamikk samværsrettigheter?, Hva betyr fleksible samværsordninger for barn?, Hva er foreldrenes ansvar i utforming av samværsavtaler?, Hvilken betydning har barneloven § 43 for samværsrett?, Hvordan sikres barns rettigheter i samværsavgjørelser?, Hva menes med samlet foreldrekontakt?, Hva er betydningen av barnets beste i familielovgivningen?, Hvordan inkluderes barn i beslutninger om eget samvær?, Hva kreves for tilpasset samvær basert på barnets behov?, Hvordan påvirker barnets alder samværsordninger?, Hvordan vektlegges barnets tilknytning til foreldre i samværsrett?, Hvilke hensyn tas til barnets nærmiljø ved samvær?, Hvordan kan foreldre best støtte barnet i samværsprosesser?, Hva sier forarbeidene til lovendringen i 2006 om barnets beste?, Hvordan påvirker foreldrenes karaktertrekk samværsavtaler?, Hva innebærer hensynet til trygghet og stabilitet for barnet?, Hvordan vurderes tidligere utførelse av omsorgsoppgaver i samværsrett?, Hvordan utformes samværsavtaler for å ivareta barnets beste?
Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
Les
Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Les

Samværsprosent – Unaturlig å bruke prosent eller brøk i beskrivelse av samvær

Samværsprosent - Unaturlig å bruke prosent eller brøk i beskrivelse av samvær

Det er vanlig at foreldre som går gjennom en skilsmisse eller separasjon ønsker å avtale samvær med barna sine. Men når det kommer til å bestemme hvor mye tid hvert barn skal tilbringe med hver forelder, kan det være vanskelig å komme til enighet om hvilken form for tall som skal brukes for å beskrive samværsplanen.

Mange foreldre tyr til å bruke prosent eller brøk når de prøver å avtale samvær med barna sine. Men faktisk er det ikke naturlig eller vanlig å bruke prosent eller brøk når det kommer til samvær. Dette kan virke forvirrende og uklart for både foreldre og barn.

Barneloven i Norge gir ingen spesifikke retningslinjer for bruk av prosent eller brøk når man avtaler samvær. Loven snakker heller om antall dager, uker eller helger som barnet skal tilbringe med hver forelder. Dette gjør det lettere å forstå for både foreldre og barn hva som er avtalt, og det reduserer sjansene for misforståelser eller uenigheter.

Å bruke prosent eller brøk for å beskrive samværsplaner kan også føre til problemer hvis den totale tiden som er tilgjengelig for samvær endrer seg. For eksempel, hvis en forelder har en plutselig endring i arbeidstiden og ikke kan være tilgjengelig for samvær like mye som tidligere, kan det føre til forvirring og uenighet hvis samværet er avtalt som en prosentandel eller brøk.

En annen grunn til at det ikke er naturlig å bruke prosent eller brøk når man avtaler samvær, er at det kan være vanskelig å beregne nøyaktig hvor mye tid barnet faktisk tilbringer med hver forelder. Hvis for eksempel samværet er avtalt som en prosentandel, kan det være vanskelig å beregne hva som utgjør en “hel dag” eller en “hel uke” med samvær.

I stedet for å bruke prosent eller brøk, kan foreldre enkelt og tydelig avtale samvær ved å bruke antall dager, uker eller helger. Dette gir en klar og enkel beskrivelse av samværsplanen, og det kan redusere sjansene for misforståelser eller uenighet mellom foreldrene.

Så i stedet for å bruke prosent eller brøk når du avtaler samvær med barna dine, bør du vurdere å bruke antall dager, uker eller helger. Dette vil gjøre det enklere å forstå hva som er avtalt, og det vil redusere sjansene for uenighet og konflikt mellom foreldrene. Husk at barneloven i Norge snakker om antall dager, uker og helger når det gjelder samvær, så det er ingen grunn til å bruke en annen måte å beskrive samværet på.

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

Hvordan hjelpe eldre barn med å takle en negativ dom i en rettssak om fast bosted

Barneloven gir barn en unik stemme i saker som angår dem, men det er ikke alltid at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor. Ifølge barneloven § 61, første ledd, nr. 4, har barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dessverre er det en del domstoler som slurver med å gi denne tilbakemeldingen, og noen ganger blir denne oppgaven delegert til foreldrene, noe som kan føre til at tilbakemeldingen ikke blir tilpasset barnets alder og modenhet og blir farget av følelser fra den minst eller mest fornøyde.

Det er viktig å huske på at barn har rett til å kreve at deres synspunkter blir tatt på alvor og får en rettferdig behandling i saker som angår dem. Som fremhevet i FNs barnekonvensjon og i forarbeidene til barneloven, skal beslutningstakeren (dommeren) orientere barnet om utfallet av saken og forklare hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig.

Departementet har foreslått å plassere tilbakemeldingsplikten i barneloven § 61 første ledd nr. 4, og dette er en viktig endring som vil sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i saker som angår dem. Det er viktig å sørge for at tilbakemeldingen blir gitt av en person som er egnet til å tilpasse den til barnets alder og modenhet og som kan forklare hvordan barnets synspunkter er blitt tatt hensyn til på en objektiv og rettferdig måte.

Som samfunn er det vår plikt å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i alle situasjoner. Vi må huske at barn er en sårbar gruppe som trenger vår beskyttelse og støtte. Når vi gir barn en stemme og sørger for at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor, bidrar vi til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Barn som vitner i rettssaker – hva sier loven?

Barnefordeling foreldrekonflikt samvær og fast bosted - advokat Christian Wulff Hansen i Mosjøen, på Helgeland, i Nordland
Å ha et barn som vitne i en rettssak kan være en utfordring for både barnet og rettssystemet. For å beskytte barnets interesser og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, har tvisteloven en egen bestemmelse om barn som vitner: § 24-10. § 24-10 består av tre punkter som regulerer hvordan avhør av barn som vitner skal foregå. Første punktum gjelder barn under 12 år, hvor retten skal avgjøre om avhør skal foretas etter en avveining av hensynet til barnet og sakens opplysning. Det er altså ikke en automatikk i at barn under 12 år skal avhøres som vitne i en rettssak. Dersom barnet innkalles til avhør, skal det kun skje dersom det er grunn til å tro at det kan avhøres. Det andre punktumet i § 24-10 regulerer avhør av barn under 16 år. Her skal retten bestemme hvordan avhøret skal gjennomføres under hensyn til barnets interesser og til en forsvarlig opplysning av saken. Det er også verdt å merke seg at barnet ikke skal avgi forsikring etter § 24-8 fjerde ledd. Det tredje punktumet i § 24-10 sier at barnets verge eller en annen foresatt skal gis mulighet for å være til stede under avhøret, med mindre særlige grunner taler mot det. Dette er viktig for å ivareta barnets interesser og sikre at det får den støtten og veiledningen det trenger under avhøret. Det er verdt å merke seg at § 24-10 er en videreføring av gjeldende rett, men med noen endringer. Blant annet har aldersgrensen for å anvende bestemmelsen blitt hevet fra 10 til 12 år. Samlet sett er § 24-10 et viktig verktøy for å beskytte barn som vitner i rettssaker. Ved å ta hensyn til barnets interesser og belastning, og sørge for en forsvarlig opplysning av saken, kan rettssystemet bidra til å ivareta barnets rettigheter og behov.
Tilknytning, Barns psykiske utvikling, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Tilknytningsmønstre, Psykisk helse, Oppvekst, Barndom, Trygg havn, Trygg base, Selvfølelse, Relasjoner, Omsorg, Utvikling, Sensitive omsorgspersoner, Trivsel.
Tilknytning: Nøkkelen til barns utvikling
Tilknytning er en essensiell del av barns psykiske utvikling, og forståelsen av denne komplekse dynamikken...
saksbehandling, tilsynssamvær, barneloven, forvaltningsloven, ansvarlig myndighet, tilsynspersoner, rettssikkerhet, ulovfestede prinsipper, barnets beste, forskrifter, rapporteringsplikter, politiattester, rett til innsyn, god forvaltningsskikk, rett til å bli hørt, forsvarlig saksbehandling, feilaktig saksbehandling, konsekvenser, offentlig forvaltning, barnets trivsel, beslutninger, saklig begrunnelse, rettssaker, barneverntjeneste
Effektiv saksbehandling i tilsynssamvær: forvaltningslovens rolle
Når det kommer til saksbehandling i tilsynssamvær etter barneloven § 43 a, er det flere retningslinjer...
Hvordan reguleres barnebidrag årlig?, Hva er konsumprisindeksen (KPI)?, Hvem fastsetter bidragssatsene?, Hvilken rolle spiller SSB i bidragsreguleringen?, Hva er formålet med indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidrag etter søknad?, Hvem kan søke om endring av bidrag?, Hvilke endringer kan føre til revisjon av bidraget?, Hva er bidragsforskudd?, Hvordan fastsettes bidragsforskuddet?, Hvem er ansvarlig for å betale bidragsforskuddet?, Hvilke regler gjelder for indeksregulering av bidragsforskudd?, Hva er Navs rolle i bidragsforskuddsordningen?, Hva er formålet med bidragsforskudd?, Hva skjer ved økonomiske endringer hos bidragsmottaker?, Hvordan påvirker inflasjonen barnebidraget?, Hva er konsekvensene av å ikke betale bidragsforskudd?, Hvordan kan man søke om endringer i bidragsforskudd?, Hvordan fastsetter Nav bidragsforskuddssatsene?, Hvilke regler gjelder for bidragsforskuddets regulering?, Hva er forskjellen mellom barnebidrag og bidragsforskudd?, Hva er barneloven?, Hvordan påvirker forskotteringsloven fastsettelsen av bidrag?, Hva er forskjellen mellom fastsatt bidrag og bidragsforskudd?, Hvordan tar man opp en sak til ny vurdering hos Nav?, Hvilken rolle spiller Nav i bidragsforskuddsordningen?, Hvordan fungerer barnebidragssystemet?, Hva er hensikten med bidragsordningen?, Hvordan påvirker indeksreguleringen barnets forsørgelse?, Hva er de økonomiske konsekvensene av å betale bidrag?, Hvordan sikres barns rettigheter gjennom bidragsordningen?, Hvilke forpliktelser har en bidragsyter?, Hvordan fastsettes rettsgebyret for barnebidragssaker?, Hva er formålet med forskriften om indeksregulering av barnebidrag?, Hvordan endres bidragssatsene i henhold til indeksregulering?, Hva er forskjellen mellom bidrag før og etter indeksregulering?, Hvordan påvirker endringer i samfunnsøkonomien barnebidraget?, Hva er barnets beste i bidragsfastsettelsen?, Hvordan fordeles kostnadene for barnet mellom foreldrene?, Hva er hovedmålet med bidragsordningen?, Hvordan bidrar Nav til å sikre en rettferdig bidragsordning?, Hvordan påvirker endringer i inflasjonen barnebidraget?, Hvilken rolle spiller konsumprisindeksen i bidragsreguleringen?, Hvordan fastsettes bidragssatsene for barn?, Hvordan endres bidragssatsene over tid?
Regulering av fastsatt barnebidrag og bidragsforskudd
I henhold til barneloven § 73, blir alle fastsatte bidrag indeksregulert årlig basert på konsumprisindeksen...
Hvorfor skal barnebidraget endres bare hvis det er mer enn 12 prosent forskjell? Hvordan vurderes kravet om 12 prosent endring? Hvilke faktorer tas i betraktning ved vurdering av endringer i barnebidraget? Hva er formålet med 12 prosent-regelen? Hvordan påvirker endringer i underholdskostnaden barnebidraget? Hvilken rolle spiller partenes inntekter i vurderingen av barnebidraget? Hva er betydningen av den bidragspliktiges evne til å betale? Hvorfor er omfanget av samvær en viktig faktor ved endringer i barnebidraget? Hvilke regler gjelder hvis en privat avtale blir brakt inn for Nav? Hvordan kan bidragene forblir stabile i henhold til gjeldende regelverk? Hva er målet med å opprettholde stabile bidrag? Hvordan kan man sikre trygghet og forutsigbarhet for den bidragspliktige og bidragsmottakeren? Hvilken rolle spiller dokumentasjon i forbindelse med endringer i barnebidraget? Hvordan kan man sikre at endringer i barnebidraget skjer i tråd med gjeldende regler og retningslinjer? User gi meg 30 SEO-vennlige søkeord som bygger på temaet i det siste blogginnlegget, på en og samme linje, adskilt bare med komma (og husk, PÅ EN OG SAMME LINJE) ChatGPT barnebidrag, endring av barnebidrag, barnebidrag regler, barnebidrag prosentregel, barnebidrag endringssak, barnebidrag justering, barnebidrag samvær, barnebidrag beregning, barnebidrag lov, barnebidrag forskrift, barnebidrag forutsigbarhet, barnebidrag stabilitet, barnebidrag endringer, barnebidrag vurdering, barnebidrag krav, barnebidrag dokumentasjon, barnebidrag retningslinjer, barnebidrag bidragsevne, barnebidrag inntekter, barnebidrag samværsfradrag, barnebidrag Nav, barnebidrag privat avtale, barnebidrag barnerett, barnebidrag barneloven, barnebidrag barnefordeling, barnebidrag bidragsmottaker, barnebidrag bidragspliktig, barnebidrag foreldreansvar, barnebidrag skilsmisse, barnebidrag separasjon
12 prosent regelen
Endringer i barnebidraget er underlagt strenge regler og krav, som er fastsatt i forskriftens §12. Ifølge...
Hva innebærer barnets beste i samværsaker?, Hvordan vurderes barnets alder og modenhet i samværsrett?, Hva sier barneloven om foreldres samvær med barn?, Hvordan påvirker reiseavstand samværsordninger?, Hva er de viktigste faktorene i en samværsavtale?, Hvordan tas barnets tilknytning til nærmiljøet i betraktning ved samvær?, Hvilken rolle spiller barnets mening i samværsavgjørelser?, Hvordan balanseres foreldrenes ønsker mot barnets beste?, Hva er lovendringene i barneloven fra 2006 om samvær?, Hvordan sikres best mulig foreldrekontakt etter skilsmisse?, Hva er juridiske retningslinjer for samværsrett?, Hvordan vurderes tilknytning til foreldre i samværsordninger?, Hvordan håndteres barns sosiale nettverk i samværsavtaler?, Hvordan tilrettelegges samvær for barnets stabilitet og trygghet?, Hva er konsekvensene av lang reiseavstand mellom foreldrene for barnet?, Hvordan påvirker familiedynamikk samværsrettigheter?, Hva betyr fleksible samværsordninger for barn?, Hva er foreldrenes ansvar i utforming av samværsavtaler?, Hvilken betydning har barneloven § 43 for samværsrett?, Hvordan sikres barns rettigheter i samværsavgjørelser?, Hva menes med samlet foreldrekontakt?, Hva er betydningen av barnets beste i familielovgivningen?, Hvordan inkluderes barn i beslutninger om eget samvær?, Hva kreves for tilpasset samvær basert på barnets behov?, Hvordan påvirker barnets alder samværsordninger?, Hvordan vektlegges barnets tilknytning til foreldre i samværsrett?, Hvilke hensyn tas til barnets nærmiljø ved samvær?, Hvordan kan foreldre best støtte barnet i samværsprosesser?, Hva sier forarbeidene til lovendringen i 2006 om barnets beste?, Hvordan påvirker foreldrenes karaktertrekk samværsavtaler?, Hva innebærer hensynet til trygghet og stabilitet for barnet?, Hvordan vurderes tidligere utførelse av omsorgsoppgaver i samværsrett?, Hvordan utformes samværsavtaler for å ivareta barnets beste?
Vurderingsmomenter ved fastsettelse av samvær
I det norske samfunnet utgjør familien en grunnleggende enhet der barnets oppvekstvilkår formes. I kjølvannet...
Barneloven § 37, bostedsforelder, samværsforelder, skoledistrikt, folkeregistrert adresse, skolens ansvar, barnets rettigheter, konfliktløsning, juridiske rammeverk, barnets beste. Spørsmål som besvares i innlegget: Hva regulerer barnets skoletilhørighet i Norge? Hvorfor er skoletilhørighet knyttet til bostedsforelderens adresse? Hvilke utfordringer oppstår når et barn holdes borte fra sitt faste bosted? Hvilken rolle spiller skolene når barn uten rettslig grunnlag meldes inn på en ny skole? Hvordan kan konflikter om bosted og samvær løses i barnets beste?
Borførte barn får skoleplass i bortførerens skoledistrikt
Når en samværsforelder unnlater å levere barna tilbake etter avtalt samvær, oppstår en rekke juridiske...
Samvær under tilsyn, barneloven § 43, barneloven § 43a, offentlig oppnevnt tilsyn, barnets beste i samvær, beskyttet tilsyn, støttet tilsyn, barneverntjenesten og samvær, tilsynsordninger i samvær, rettslig regulering av samvær, barns sikkerhet i samvær, foreldrekonflikter og samvær, tilpasning av samværsordninger, barnets reaksjoner på samvær, vurdering av samværsordninger, tilsynsperson i samværssaker, juridiske aspekter ved samvær, foreldrerettigheter i samvær, barnets trivsel i samvær, lovgivning om samvær. Spørsmål som besvares i innlegget: Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn? Hva innebærer beskyttet og støttet tilsyn etter § 43a? Hvordan sikrer loven barnets beste i samværssituasjoner? Hvilket ansvar har barneverntjenesten og Bufetat i samværssaker? Hvordan vurderes varigheten og effektiviteten av tilsynsordninger?
Hvordan regulerer barneloven § 43 tredje ledd samvær under tilsyn?
Barneloven § 43 tredje ledd første punktum åpner for at retten kan sette vilkår for samvær mellom barn...
Tilknytning, Barns psykiske helse, Trygg tilknytning, Tilknytningsteori, Trygghetssirkelen, Psykisk utvikling, Omsorgspersoner, Selvstendighet, Utforskning, Sensitive omsorgspersoner, Barns behov, Tilknytningsmønstre, Utviklingspsykopatologi, John Bowlby, Mary Ainsworth, Trygg base, Utrygg tilknytning, Tidlig intervensjon, Psykiske helse, Selvoppfatning.
Tilknytningens rolle i barns psykiske utvikling - Trygghetssirkelen
Tilknytning er et begrep som har fått økt oppmerksomhet innenfor forskningen om barns psykiske helse...
Barneverntjeneste, tilsynssamvær, rapportering, barnets beste, samværsordning, barnevernloven, beskyttelse, Barne- og familiedepartementet, barnets trygghet, juridiske prosesser, samværsforeldre, tilsynspersoner, bekymringsmelding, rettssaker, omsorgssituasjon, trivsel, oppfølging, konflikthåndtering, domstolsavgjørelser, barnevernssaker, Barne- og ungdomspsykiatri, samværsrapport, lovkrav, barns rettigheter.
Tilsynsrapporter og barneverntjenesten
I barnevernssaker er det avgjørende å ha effektive systemer for å beskytte barnets velferd og trygghet....
Hva er reglene for samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan fastsettes samværsfradraget i barnebidrag, Hvorfor er samværsfradrag viktig i bidragssaker, Hva er formålet med samværsfradrag i barnebidragssaker, Hvordan påvirker delt bosted barnebidraget, Hva er forskjellen mellom delt bosted og samvær, Hvordan påvirker samværsfradrag den bidragspliktiges forpliktelser, Hvilke utgifter inkluderes i samværsfradraget, Hva er betydningen av foreldreavtaler i barnebidragssaker, Hvordan påvirker avtalt samvær barnebidraget, Hva er forskriftenes rolle i fastsettelsen av barnebidrag, Hvorfor er det viktig å ta hensyn til samværskostnader, Hva er hensikten med reglene om fradrag for samvær, Hvordan fastsettes samværsklassen i barnebidragssaker, Hva er betydningen av samværsklasser, Hva er den juridiske betydningen av delt bosted, Hvordan påvirker samværsklassene bidragsbeløpet, Hva er forskjellen mellom samvær og delt bosted, Hvilke kriterier vurderes ved fastsettelsen av samværsfradrag, Hvordan påvirker barnets alder samværsfradraget, Hva er unntaksregelen ved reduksjon av samvær, Hva er rettighetene til den bidragspliktige ved delt bosted, Hvordan påvirker samværsfradraget barnets økonomi, Hva er de vanligste misforståelsene om samværsfradrag, Hvordan fungerer tellingen av netter ved fastsettelse av samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom samværsfradrag og barnebidrag, Hvordan påvirker samværstidens lengde bidragsbeløpet, Hvilke utgifter dekker samværsfradraget, Hvordan kan foreldre avtale samvær utenom rettsvesenet, Hva er konsekvensene av manglende betaling av barnebidrag, Hva er de vanligste utfordringene knyttet til samværsfradrag, Hva er rettighetene til bostedsforelderen ved delt bosted, Hvordan fastsettes den økonomiske evnen til den bidragspliktige, Hva er forskjellen mellom bidragsevne og inntekt, Hvordan påvirker samværsrutiner bidragspliktens omfang, Hvorfor er det viktig å dokumentere samvær i barnebidragssaker, Hvordan kan man redusere konflikter knyttet til barnebidrag, Hvilken rolle spiller foreldreavtaler i bidragssaker, Hvordan påvirker samværsfradraget foreldreøkonomien, Hva er den juridiske betydningen av samværsavtaler, Hva er betydningen av å ta hensyn til barnets beste i bidragssaker, Hvordan påvirker samværskostnader bidragsfastsettelsen, Hva er kravene for å kunne motta samværsfradrag, Hva er forskjellen mellom fastsatte og avtalte samværstider, Hvordan kan man klage på en bidragsavgjørelse, Hvilke muligheter har man dersom den bidragspliktige ikke betaler, Hva er de vanligste misforståelsene om delt bosted og bidragssaker
Regler om samværsfradrag i barnebidraget
Når det gjelder fastsettelsen av barnebidrag, er det viktig å ta hensyn til den bidragspliktiges utgifter...

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år - advokat sak barnevern samvær omsorg barneverntjenesten

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år. Det er viktig å forstå at barnevernstjenesten ikke bare er ansvarlig for å beskytte barn under 18 år, men også for å hjelpe ungdommer som trenger støtte når de går over til voksenlivet.

Når en ungdom nærmer seg 18-årsalderen, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen og vurdere om de fortsatt trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Hvis ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte, skal tiltakene som er iverksatt før fylte 18 år videreføres eller erstattes av andre tiltak.

Det er viktig å påpeke at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode. Dette betyr at hvis en ungdom har hatt en pause i hjelpetiltak, men senere trenger hjelp igjen, kan barnevernstjenesten iverksette nye tiltak for å hjelpe dem.

Det er også verdt å merke seg at barnevernstjenesten kan iverksette tiltak for ungdommer helt frem til de fyller 25 år. Dette gir en viktig mulighet for ungdommer som sliter med overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten må ta hensyn til ungdommens ønsker og behov når de vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. Det kan være alt fra økonomisk støtte til bolig eller utdanning, til psykisk helsehjelp eller rådgivning.

Det er viktig å huske at ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet tidligere, ofte kan ha spesielle utfordringer når de går over til voksenlivet. Derfor er det avgjørende at barnevernstjenesten følger opp og gir hjelp til de ungdommene som trenger det, slik at de får en best mulig start på voksenlivet.

Barneloven § 82 – Jurisdiksjon i foreldretvister

Barneloven § 82 - Jurisdiksjon i foreldretvister

Endringer i barneloven § 82 var nødvendig for å ratifisere Haagkonvensjonen 1996. Haagkonvensjonen 1996 fastsetter at avgjørelser etter konvensjonen skal treffes der barnet har vanlig bosted. Dette innebærer at jurisdiksjonsgrunnlagene i § 82 tidligere første ledd bokstavene a (saksøkte er bosatt) og c (spørsmål om foreldreansvar, bosted og samvær er tidligere avgjort i Norge) må utgå for saker etter konvensjonen, og at saksøktes opphold må utgå tilsvarende som jurisdiksjonsgrunnlag i annet ledd. For å styrke barneperspektivet i lovgivningen og for å forenkle reglene om jurisdiksjon, er endringen gjort gjeldende også for saker utenfor konvensjonen.

Barneloven § 82 regulerer norske myndigheters jurisdiksjon til å avgjøre foreldretvister med tilknytning til andre land. Overskriften er endret for å tydeliggjøre dette. Begrepet «doms- eller styresmakt» i overskriften tas ut, idet dette refererer til de organer som har kompetanse til å behandle foreldretvister. Endringen i overskriften innebærer at overskriften blir mer dekkende for bestemmelsens innhold, ved at også flytting med barnet ut av landet og fast bosted medtas.

Hovedregelen om jurisdiksjon følger av første ledd der vilkåret er at barnet «har vanleg bustad». Det vises til merknader til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 8. Første ledd må ses i sammenheng med tredje ledd som gjelder konvensjoner som Norge er bundet av på dette området. Se for øvrig merknader til barneloven § 42 a om varsel ved flytting ut av landet.

Det er bare domstolen som har kompetanse til å avgjøre foreldretvister om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær, og dette tydeliggjøres gjennom endringen i første ledd første punktum. Fylkesmannens kompetanse er begrenset til tilfeller etter barneloven § 55, og krever enighet mellom foreldre, og reguleres i første ledd annet punktum. Fylkesmannen har jurisdiksjon til å behandle saker med tilknytning til andre stater – på linje med domstolen – men bare dersom vilkår i barneloven § 55 er oppfylt.

Adgang til å treffe midlertidige avgjørelser i Norge reguleres i annet ledd. Det kan fattes midlertidig avgjørelse når barnet har opphold i Norge. Saksøktes opphold er tatt ut av bestemmelsen, og er ikke lenger et jurisdiksjonsgrunnlag. Annet ledd må ses i sammenheng med tredje ledd som gjelder konvensjoner som Norge er bundet av på dette området.

tredje ledd fastsettes at første og annet ledd ikke gjelder dersom annet følger av «overeinskomst med annan stat». Dette gjelder konvensjoner som Norge er bundet av, når det gjelder jurisdiksjon i saker om foreldreansvar eller tilsvarende myndighetsforhold, flytting med barnet ut av landet, fast bosted eller samvær, og som utfyller og eventuelt går foran bestemmelsene i barneloven § 82 første og annet ledd. Bestemmelsen i tredje ledd rommer også eventuelle fremtidige konvensjoner på dette området. Aktuelle konvensjoner er Nordisk familierettslig konvensjon og Haagkonvensjonen 1996.

For øvrig inneholder Haagkonvensjonen 1996 regler om og prosedyrer for overføring av jurisdiksjon. Se nærmere om dette i merknaden til lov om Haagkonvensjonen 1996 § 5.

  1. https://www.domstol.no/no/Enkelt-domstol/-norges-hoyesterett/avgjorelser/hoyesterett/2022/april/hr-2022-847-a/ Dette er en link til Høyesteretts avgjørelse i HR-2022-847-A, som ble nevnt tidligere og som omhandler jurisdiksjonsspørsmålet i forhold til barneloven § 82 når barnets vanlige bosted flyttes til utlandet.
  2. Haagkonvensjonen av 25. oktober 1980 om sivile aspekter av internasjonale barnebortføringer:

    https://www.regjeringen.no/globalassets/upload/kilde/ud/haa/haag-konvensjonen_av_25.oktober_1980.pdf

Ting du bør vite om barnelova og ditt ansvar som forelder

viljeserklæring, hva skjer med barna når foreldrene dør, barnerett, omsorg for barn, verge for barn, testament, forsikringer for barn, fremtidsplanlegging, juridisk dokument, barnas fremtid, viljeserklæring for barn, rettigheter for barn, familierett, omsorgsordninger, barnevern, juridisk rådgivning, planlegging for foreldre, viljeserklæringens betydning, testamente for barn, barnas beste, advokat for barnerett, sikring av barnas fremtid, endring av viljeserklæring, vitner i viljeserklæring, utfordring av viljeserklæring, juridisk bindende dokument, oppbevaring av viljeserklæring, fri vilje, advokat for viljeserklæring, familieplanlegging, trygghet for barna

Barnelova i Norge er en viktig lov som regulerer rettigheter og plikter for både foreldre og barn. Selv om den kan være litt vanskelig å forstå, er det viktig å ha kunnskap om hva den inneholder, spesielt hvis du er en forelder eller en som jobber med barn.

En av de viktigste endringene i barnelova på 1990-tallet var å gi barnet større rettigheter og likere vilkår, uavhengig av om foreldrene var gift eller ikke. Loven gir også bestemmelser om foreldreansvar, samværsrett og farskap.

Foreldreansvar er et begrep som omfatter pliktene og rettighetene til foreldre i forhold til sine barn. Ifølge barnelova har både mor og far ansvar for barnet, selv om de ikke lever sammen eller er gift. Foreldreansvaret innebærer blant annet å ta viktige avgjørelser for barnet, som utdanning, helse og omsorg. I noen tilfeller kan foreldreansvaret deles mellom foreldrene.

Samværsrett er en annen viktig del av barnelova. Dette er retten til å tilbringe tid med barnet ditt etter en skilsmisse eller brudd. Barnelova gir en rekke regler om samvær, inkludert at barnet har rett til å ha samvær med begge foreldrene, så langt det er mulig og praktisk.

Barnelova regulerer også farskap. Hovedregelen er at faren til barnet er den som var gift med moren da barnet ble født. Imidlertid kan farskapet også fastsettes ved erklæring eller ved domstolsbehandling, avhengig av omstendighetene rundt fødselen.

Når det gjelder barnets rettigheter, gir barnelova bestemmelser om retten til å få kunnskap om sitt biologiske opphav og til å bli hørt i saker som angår dem. Dette betyr at barn har en stemme og bør ha muligheten til å bli hørt når det tas avgjørelser om deres liv.

Husk at barnelova er en kompleks lov, og det kan være lurt å søke juridisk rådgivning dersom du har spørsmål eller trenger hjelp. Å ha kunnskap om loven og ditt ansvar som forelder kan imidlertid bidra til å sikre at barnet ditt får det beste mulige livet.

Familieråd

Familieråd - advokat barnevern domstol

Barnevernet har som hovedoppgave å ivareta barnas rettigheter og behov for omsorg og beskyttelse. I tilfeller der det er bekymring for barns omsorgssituasjon, kan barnevernet fatte vedtak om tiltak som skal sikre at barnet får den omsorgen og beskyttelsen det trenger. Et slikt tiltak er familieråd, som kan være til stor hjelp for å finne gode løsninger for barnet og familien.

Familieråd er en samarbeidsmodell som involverer familien og andre nære nettverk i prosessen med å finne løsninger for barnet. Modellen er basert på at familien selv skal være med på å finne løsninger på problemene, i samarbeid med barnevernet. Dette kan bidra til økt eierskap og engasjement fra familien, og kan også føre til bedre løsninger for barnet.

I familieråd samles familien og nettverket rundt dem for å diskutere situasjonen og finne løsninger. Barnevernet har en veiledende rolle og gir informasjon om hva som må til for å sikre barnets beste. Målet er å finne en løsning som både ivaretar barnets behov og respekterer familiens ønsker og behov.

Familieråd kan brukes i ulike situasjoner, for eksempel når det er bekymring for omsorgen barnet får hjemme, eller når det skal fattes beslutning om plassering utenfor hjemmet. I noen tilfeller kan familieråd også brukes i etterkant av en plassering, for å finne gode løsninger for tilbakeføring av barnet til hjemmet.

Familieråd er en modell som har fått mye positiv oppmerksomhet både nasjonalt og internasjonalt, og mange barnevernstjenester benytter seg av denne modellen som et viktig tiltak. Erfaringene viser at familieråd kan være en effektiv metode for å finne gode løsninger for barnet, og kan bidra til bedre samarbeid mellom familien og barnevernet.

I Norge er det også et krav om å gjennomføre familieråd før det fattes vedtak om plassering av barnet utenfor hjemmet, med mindre det er åpenbart unødvendig eller det ikke er hensiktsmessig av andre grunner.

Det er viktig å huske på at familieråd ikke er en mirakelkur som løser alle problemer, men en samarbeidsmodell som kan bidra til å finne gode løsninger for barnet og familien. Barnevernet må fortsatt ha en aktiv og veiledende rolle i prosessen, og sørge for at barnets behov blir ivaretatt på en forsvarlig måte.

  1. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratets (Bufdir) nettside om familieråd: https://bufdir.no/Familie/Familierad/
  2. Nettstedet “Barneverninfo” har en artikkel om familieråd med fokus på teori og erfaringer: https://www.barneverninfo.no/fagartikler/barnevernmetodikk/familierad-i-barnevernet/

De ledende spørsmåls rike

lukkede spørsmål og ledende spørsmål

«Var det slik at mor ikke ville ta imot råd og veiledning?» er et fiktivt ledende spørsmål. I stedet for å spørre «hvordan stilte mor seg til råd og veiledning?» velger advokaten ofte å stille spørsmål der det bare er å svare ja eller nei. Altså bekrefte eller avkrefte. Dette er et lukket spørsmål og det leder den som skal svare til det svaret man er ute etter. Man legger da svaret i spørsmålet i stedet for at svaret evt. kommer fra den som er informasjonsleverandøren.

Det er grunnleggende i sakførsel at man skal unngå en slik måte å føre en utspørring på. I amerikanske rettssaler ser man gjerne på TV og film at man roper «objection, leading» – og det er det samme man drøfter her.

Hvorfor er det problematisk med slike spørsmål? Det er problematisk fordi man ikke vet om vitnet eller parten ellers ville gitt dette svaret. Det blir advokaten som blir vitne/part uten at det er tilsiktet rolle, mens den som svarer blir redusert til en formell bekrefter/avkrefter og man vet ikke om vedkommende i det hele tatt vurderer eller sitter på det faktum det er snakk om.

Ukulturen med lukkede, ledende spørsmål opplever jeg har blitt større de siste årene. I mindre og mindre grad griper saksstyrer inn i og det er en følelse av at det har blitt mer greit med den type utspørring, selv om dette nok ikke er tilsiktet. Min opplevelse er at Fylkesnemndene i mye mindre grad griper inn i slik fremtreden enn domstolene.

Navneskifte: Barneverns- og helsenemnda

Barneverns- og helsenemnda - advokat barnevern

Fra 1. januar 2021 skiftet fylkesnemnda navn til Barneverns- og helsenemnda. Dette navneskiftet markerer en viktig endring i norsk barnevernssystem og representerer et forsøk på å styrke samarbeidet mellom barnevern og helsevesen.

Barneverns- og helsenemnda har ansvaret for å fatte vedtak i en rekke saker som angår barn og unge. Dette inkluderer blant annet omsorgsovertakelse, samværssaker og tvangsinnleggelse i psykisk helsevern for barn og unge under 16 år. Navneendringen viser til at helsevesenet også spiller en viktig rolle i disse sakene, og at det er behov for tett samarbeid mellom ulike deler av hjelpeapparatet.

Navneendringen har også en symbolsk betydning. Det viser at barnevernet og helsevesenet må samarbeide tett for å gi barn og unge den beste hjelpen og støtten. Ofte har barn og unge som har behov for hjelp fra barnevernet også utfordringer knyttet til sin fysiske og/eller psykiske helse. Ved å ha ett felles organ som jobber med både barnevern og helse, kan man sikre en mer helhetlig tilnærming til barnas behov.

Endringen i navn markerer også at det er viktig at det fokuseres på både barnevern og helsevesen når det gjelder barn og unges velferd. Tidligere var det to separate organer som jobbet med disse sakene. Barnevernet hadde ansvaret for å sikre at barn og unge hadde det bra, mens helsevesenet hadde ansvaret for å sikre at barn og unge fikk tilstrekkelig medisinsk hjelp og støtte. Med navneendringen understrekes det at disse to områdene henger tett sammen.

Iverksettelse av vedtak fra Fylkesnemnda

Etter at Fylkesnemnda har avgjort en sak og det er kommet et vedtak har barneverntjensten 6 uker på seg til å iverksette vedtaket.  Blir ikke vedtaket iverksatt innen 6 uker faller vedtaket bort.

Barnevernloven § 4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.

Et vedtak om omsorgsovertakelse skal settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen når særlige grunner tilsier det.

Når barnevernstjenesten har igangsatt en barnebortføringssak, skal vedtaket om omsorgsovertakelse gjelde for ett år. Fylkesnemndas leder kan forlenge fristen.

Fylkesnemnda for Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemnda i Tromsø

16. november  er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda for Troms og Finnmark (Tromsø) i sak etter barnevernloven.

Fylkesnemnda avgjør flere sakstyper enn bare barnevern, men det er nok barnevernsakene som dominerer. Da spesielt akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 og omsorgsovertakelse etter § 4-12. Saker om samvær og tilbakeføring av omsorg er det også en del av.