Megle, megle og mer megling – utenfor retten – mindre i retten

meling kof og saksforberedende møter

NOU 2020:14 med forslag til ny barnelov inneholder en utvidelse av meklingsplikten før foreldre kan gå til sak.

«Foreldre med sams barn under 16 år må møte til mekling i seks timar før dei kan reise sak om spørsmål som er nemnde i andre leddet. Dei har likevel ikkje plikt til å mekle dersom tvingande grunnar gjer seg gjeldande.»

SAmtidig synes det som om hele KoF-prosjektet som har vart fra og med 2004 ønskes skrotet da det i § 11-11 er foreslått:

 

«Når saka er ført inn for retten, er hovudregelen at saka skal avgjerast i hovudforhandling utan førebuande møte.

Der det verkar tenleg, kan retten vise partane tilbake til mekling i familievernet, eller vise partane til rettsmekling, jf. tvisteloven § 8-3.»

og

«Dersom det er særlege grunnar til det, kan retten kalle inn partane til førebuande møte. »

Det synes ønskelig fra utvalget å gå tilbake til en rettstilstand mer lik den vi hadde før 2004 og i det må det ligge en antakelse om at det ikke har vært vellykket med å ha få meklingstimer utenfor retten og i stedet møte mye fokus på mekling i retten. Forskjellen er enorm da kompetansen på familievernkontorene etter min erfaring har større variasjon enn kompetansen i domstolen (selv om det der også er variasjon) men ikke minst da muligheten for spesialiserte rådgivere, som advokat og sakkyndig psykolog, nok faller bort i stor grad. Resultatet med en slik tilbake-til -start tanke vil nok føre til mer advokatbrev, mindre reelle meklinger da parter føler seg utrygg på meglingsarenaen (han er mye flinkere til å prate for seg / savn etter advokat) og høyere konfliktnivå i retten med klart flere anker til lagmannsretten for å få en mer grundig prosess totalt sett.

Det er nok noen saker som vil tjene på raskere å komme til en hovedforhandling. Så på mange måter så er det ikke bare vas det som er foreslått, men det ville nok rettssikkerhetsmessig vært bedre for barna om man gjorde en mindre justering i dagens lovgivning. For advokater som ofte har reisevei, slik som meg, vil et slikt forslag selvfølgelig føre til mindre reiseaktivitet og samtidig da lettere å påta seg oppdrag når en vet at man ikke skal på 3 saksforberedende møter flere timer unna. Sett i lys av den teknologiske utviklingen burde alle forberedende møter, også de med parter og meklingselement, for fremtiden legges til digital gjennomføring. Det gir nye muligheter mht opptak og sikring av material og teknologien er i dag god nok. Det vil klart demokratisere advokatbransjen hvor advokatens adresse ikke fikk særlig betydning. Det kunne nok også avhjulpet noe de advokater som berøres av nedlegging av lokale domstoler.

 

Tar forslaget til ny barnelov (NOU 2020: 14) tak i tannløs tvangsbestemmelse?

tvangsfullbyrdelse ny barnelov NOU

Dagens lovbestemmelse om tvang:

§ 65.Tvangsfullføring

For tvangsfullføring av avgjerd om og anna særleg tvangsgrunnlag for foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast, og samværsrett gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Vedtak av fylkesmannen om tvangskraft for avtaler etter § 55 er særleg tvangsgrunnlag. Førebels avgjerd etter § 60 er tvangskraftig sjølv om avgjerda ikkje er rettskraftig.

Avgjerd eller avtale med tvangskraft om foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast, kan tvangsfullførast ved henting eller tvangsbot. Avgjerd eller avtale med tvangskraft om samværsrett kan berre tvangsfullførast ved tvangsbot. Tingretten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong samværsretten ikkje vert respektert. Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for tingretten i distriktet der saksøkte har sitt alminnelege verneting. Reglane i § 15 andre leddet gjeld tilsvarande.

Det skal ikkje fastsetjast tvangsbot dersom oppfylling av samværsretten er umogleg, til dømes der det er risiko for at barnet blir utsett for vald eller på anna vis handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Det same gjeld ved tvangsfullføring av foreldreansvar og kvar barnet skal bu fast.

Barnet skal få høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Tvangsfullføring skal ikkje skje mot barnet sin vilje, med mindre retten kjem til at det er naudsynt av omsyn til barnet.

For å leggje til rette for gjennomføring av fastsett samvær kan retten gjere praktiske endringar i avgjerda der det er formålstenleg, til dømes å endre tida for henting og levering.

Skatteetaten ved Statens innkrevingssentral krev inn tvangsbota. Innkrevjing skal berre skje når den som har retten, ber om det. Bota går til statskassa. Bota skal ikkje krevjast inn for meir enn åtte veker om gongen. Lar den som har retten etter lova det gå lenger tid med inndrivinga, lauper inga vidare bot før den bota som allereie er forfallen til betaling, er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Foreslått bestemmelse om tvang:

§ 13-3 Tvangsfullføring av avtalar og avgjerder i foreldretvistar

Når avtalar med tvangskraft, jf. § 13-1, og avgjerder om samværsretten og fast bustad for barnet skal tvangsfullførast, gjeld tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Ei førebels avgjerd etter
§ 11-9 er tvangskraftig sjølv om avgjerda ikkje er rettskraftig.
Eit krav om tvangsfullføring skal setjast fram for retten der den saksøkte har heimting.

Reglane i § 4-3 andre leddet gjeld på tilsvarande måte.
Ein avtale eller ei avgjerd skal ikkje tvangsfullførast dersom det er umogleg, til dømes når det er fare for at barnet kan bli utsett for vald eller noko anna som det kan ta fysisk eller psykisk skade av,
eller når barnet set seg imot tvangsfullføring og har sterke grunnar til å gjere det.
Retten har plikt til å høyre barnet i saker om tvangsfullføring, jf. § 11-7.

§ 13-4 Korleis avgjerder og avtalar med tvangskraft kan tvangsfullførast
Avgjerder og avtalar med tvangskraft om kvar barnet skal bu fast, kan tvangsfullførast med henting av barnet eller med tvangsbot. Retten kan òg avgjere at ein eigna person skal vere til stades når
ei avgjerd om fast bustad skal fullførast. Staten ber kostnadene med at ein eigna person skal vere til stades.
Avgjerder og avtalar med tvangskraft om samværsrett kan tvangsfullførast med tvangsbot. Retten kan òg avgjere at ein eigna person skal vere til stades når samværet tek til, men ikkje for meir
enn tre samvær. Staten ber kostnadene med at ein eigna person skal vere til stades. Retten kan fastsetje ei ståande tvangsbot som for ei viss tid skal gjelde for kvar gong ein forelder ikkje oppfyller
samværsretten. Retten skal avgjere kor lenge tvangsbota står.
For å leggje til rette for gjennomføring av fastsett samvær kan retten gjere praktiske endringar i avgjerda i tilfelle der det er føremålstenleg, til dømes endre tida for henting og levering av barnet.
Den som har kravd tvangsfullføring, må be skatteetaten ved Statens innkrevjingssentral om å krevje inn tvangsbota. Bota går til statskassa.
Bota skal ikkje krevjast inn for meir enn åtte veker om gongen. Dersom den som har retten etter lova, lèt det gå lenger tid med inndrivinga, kjem inga ny bot til før den bota som er forfallen til betaling, er betalt, eller det er teke utlegg for bota.


I all hovedsak er det ikke noen store realitetsendringer i lovforslaget, men jeg merker meg spesielt

«Retten kan òg avgjere at ein eigna person skal vere til stades når samværet tek til, men ikkje for meir enn tre samvær.»

Denne åpningen kan kanskje være med å hindre at det blir en slags automatikk i at begjæringer om tvang møtes med begjæringer om midlertidige avgjørelser. Samtidig så må det jo ses på som en mellomløsning som kan få betydning for omkostningsspørsmålet dersom det bestemmes at det skal være en person tilstede når samværene starter opp igjen. Sammen med tvangsbøter? Uten at det er gitt medhold i bruk av tvang, men i stedet at noen er tilstede i starten?

Om dette med bruk av person til stede skriver utvalgert på side 306 i NOUen at

Utvalget foreslår imidlertid et nytt virkemiddel som kan anvendes ved tvangsfullbyrding av tvangskraftige avtaler og avgjørelser om både fast bosted og samvær. Dette virkemidlet innebærer at
retten kan avgjøre at en egnet person skal være til stede ved overleveringen, enten tilbake til barnets faste bosted eller ved oppstarten av samvær.
Utvalget går ut fra at både ansatte ved familievernet, sakkyndige eller andre kan fylle en slik rolle.
Videre antar utvalget at det er mest aktuelt å benytte ordningen ved problemer med gjennomføringen av samvær. Ordningen skal ikke ligne eller komme i stedet for offentlig tilsyn med samvær, som følger egne regler. Derimot skal ordningen legge til rette for at barnet kan flyttes fra den ene forelderen til den andre, også der møtet fremkaller visse følelsesmessige reaksjoner hos barnet
eller foreldrene. Der foreldrene overhodet ikke aksepterer å møte hverandre, men det likevel er fastsatt samvær, kan en person som utpekes etter denne bestemmelsen, være en form for mellomledd som kan gjøre opplevelsen trygg for barnet.
Den som utpekes, kan derimot ikke pålegges å hente eller bringe barnet eller passe barnet for å unngå at foreldrene møtes. Ordningen skal både kunne brukes ved overlevering til bostedsforelderen og samværsforelderen, men bare i en overgangsfase, slik at dette kan fastsettes inntil treganger. Utvalget foreslår at det offentlige skal dekke kostnadene til dette tiltaket.

Det blir spennende å se om bestemmelsen overlever det videre lovarbeidet da det også vil være spørsmål om å pålegge andre enn partene å stille opp og at det vil kreve en del ressurser da det ikke er ubetydelig med slike situasjoner som beskriver behovet for en slik lovendring.

Ny Advokatfullmektig i Advokatfirmaet Wulff

Susanne Danielsen er ansatt som advokatfullmektig hos oss i Advokatfirmaet Wulff. Hun starter i jobben 1. september.

Advokatfullmektig Susanne Danielsen ble uteksaminert fra Universitetet i Tromsø våren 2016 og kommer fra en jobb i DNB i Trondheim. Danielsen vil ha en allsidig oppdragsportefølje og er klar til å motta henvendelser på susanne@advokatwulff.no fra 1. september.

Advokatfirmaet Wulff består etter dette av:

  • Advokat Christian Wulff Hansen, christian@advokatwulff.no
  • Advokat Marita Pedersen, marita@advokatwulff.no
  • Advokatfullmektig Susanne Danielsen, susanne@advokatwulff.no

Noen av henvendelsene som sendes gjennom Barnerettsbloggen.nokan bli besvart av andre ansatte enn advokat Wulff Hansen.

Alstahaug tingrett (i Mosjøen) – Sak etter barneloven § 36 og § 42

15. august er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven § 36 (fast bosted) og barneloven § 42 (samvær.)

Alstahaug tingrett har rettssaler i Sandnessjøen og i Mosjøen. Avbildet er sal 1 i Mosjøen.

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

27. februar 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven (foreldretvist/barnefordeling.) Forhandlingene foregår i sal 2 i Mosjøen.

Sorenskrivere i Alstahaug tingrett:

  • 1919-1927 Hermann N Olsen
  • 1927-1945 Bernt S Tungodden
  • 1945-1947 konstituerte sorenskrivere
  • 1947-1952 Petter A K Wildhagen
  • 1952-1954 konstituerte sorenskrivere
  • 1954-1966 Magne K Steinholt
  • 1966-1970 Mauritz-Arne Talseth
  • 1970-1977 Arnulf E Leiros
  • 1977-1981 Trygve Solberg
  • 1981-1987 Rolf Nielsen
  • 1987-2005 Svein Staurem
  • 2005-2008 Bjørn Runar Haaland (kst. 2005-2007)
  • 2009-2010 Arve Martin Bjørnvik
  • 2010-2012 Geir Indal (kst.)
  • 2012-2015 Ivar Kåre Iversen

I dag administreres Alstahaug tingrett av Sorenskriver Rolf Selfors som også styrer Rana tingrett og Brønnøy tingrett.

 

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

30. januar 2017 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven (foreldretvist/barnefordeling.) Forhandlingene foregår i sal 2 i Mosjøen. Dette er forøvrig det eneste slike runde forhandlingsbordet jeg har sett i Norske domstoler.

Alstahaug tingrett er en førsteinstansdomstol i Hålogaland lagdømme. Domstolen har kontorsted i Sandnessjøen i Nordland og rettskretsen omfatter kommunene; VefsnAlstahaug, Dønna, Grane, Hattfjelldal, Herøy, Leirfjord

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrettsal2

20. juni 2016 er advokat Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i Mosjøen hvor Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett leier lokaler (Justisbygget)

Mer informasjon om Alstahaug tingrett finner du her: Alstahaug tingrett