Samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, er et viktig verktøy for å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen.

§ 2 i Samtaleprosessforskriften fastslår at samtykke fra partene er en forutsetning for at en samtaleprosess kan igangsettes. Dette inkluderer også barnet, som må gi sitt samtykke til å delta i prosessen dersom de er part i saken. Kravet om samtykke gjelder gjennom hele prosessen, og en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen.

Ved vurderingen av om samtykke skal gis, skal barnevernstjenesten legge særlig vekt på om det er til barnets beste å igangsette en slik prosess. Det er derfor viktig å ta hensyn til barnets behov og ønsker, og å vurdere om en samtaleprosess vil kunne bidra til å styrke deres medvirkning og innflytelse i saken.

Nemndlederen har også en viktig rolle i å sikre at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, at den er frivillig, og om konsekvensene ved ulike utfall av prosessen. Det er særlig viktig å sørge for at barnet har forstått hva samtykket innebærer og hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess.

Samtaleprosessforskriften er et viktig verktøy for å sikre at alle partene i en barnevernssak får en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og at barnets interesser blir ivaretatt på en god måte. Det er derfor viktig at både barnevernstjenesten og nemndlederen er bevisst på sine roller og ansvar i denne sammenhengen, og at de tar hensyn til barnets behov og ønsker gjennom hele prosessen.

Barnelovens utvikling

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barneloven i Norge har utviklet seg over tid i tråd med den til enhver tid rådende politiske oppfatningen og samfunnsutviklingen. I dag regulerer loven foreldreskap, barnefordeling, samværsrett og foreldreansvar, og det er viktig å forstå at loven har endret seg i takt med samfunnsendringer og utviklingen av barns rettigheter.

Et eksempel på en endring i samfunnet som har ført til en endring i den norske barneloven, er likestillingen mellom kvinner og menn. Som et resultat av likestillingskampen på 1970-tallet og 80-tallet, ble det stadig vanligere at kvinner var i jobb og tjente like mye som menn. Dette førte til en økt bevissthet rundt at kvinner også hadde rettigheter til å ta del i omsorgsoppgavene i hjemmet, og barneloven ble endret i 1981 for å gi mødre og fedre like rettigheter til foreldreansvar.

En annen viktig endring i samfunnet som har påvirket barneloven, er økt bevissthet rundt barns rettigheter. FNs barnekonvensjon, som ble vedtatt i 1989, fastslår at barn har rettigheter til beskyttelse, omsorg og deltakelse i samfunnet. Dette førte til en endring i barneloven i 1998, hvor det ble fastslått at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende i alle saker som omhandler barn.

En tredje endring i samfunnet som har ført til endringer i barneloven, er utviklingen av moderne familieformer. I dag ser vi stadig flere samboende par, homofile par og regnbuefamilier som ønsker å stifte familie. Dette har ført til at barneloven har blitt endret for å gi disse familiene like rettigheter og muligheter som tradisjonelle familier.

I sum viser dette hvordan barneloven i Norge har utviklet seg over tid for å møte endringer i samfunnet og samtidig ta hensyn til barns rettigheter og behov. Selv om loven stadig blir endret, vil barnets beste alltid være det avgjørende hensynet i saker som omhandler barn, og dette vil alltid være en viktig faktor i utviklingen av barneloven i Norge.

Samtykke til samtaleprosess i fylkesnemndene

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

I barnevernssaker er det ofte nødvendig med samtaleprosesser mellom partene for å finne fram til en løsning som er til det beste for barnet. Men hva betyr egentlig samtykke til en samtaleprosess, og hva slags konsekvenser kan det få for barna?

For det første er det viktig å understreke at en samtaleprosess kun kan igangsettes dersom alle parter gir sitt samtykke til det. Dette gjelder også barna, selv om de ikke nødvendigvis har myndighet til å gi samtykke på egen hånd. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere om det er til barnets beste å igangsette en samtaleprosess, og innhente samtykke fra både barn og foreldre dersom de mener det er hensiktsmessig.

Men hva skjer dersom en part ombestemmer seg og ønsker å trekke sitt samtykke? Det er viktig å vite at en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen, og at dette vil bli respektert. Det betyr at en samtaleprosess kan avbrytes hvis en part ikke lenger ønsker å delta i den.

Nemndlederen har også et ansvar for å sørge for at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, og hva slags konsekvenser det kan få. Dette gjelder spesielt for barna, som skal få tilpasset informasjon og hjelp til å forstå hva samtykket innebærer. Det er viktig å legge vekt på at barna får informasjon om hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess, slik at de kan ta en informert beslutning om å delta.

Til syvende og sist handler samtykke til en samtaleprosess om å gi partene en mulighet til å komme til enighet på en måte som er til det beste for barnet. Det kan være en krevende prosess, men ved å sørge for god og tilrettelagt informasjon, og respektere alles rett til å trekke sitt samtykke, kan man legge til rette for en prosess som er både rettferdig og effektiv.

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Fylkesnemndene (som jeg har vært i) praktiserer ikke strenge føringer for bevisfremleggelse. I de snart 20 årene jeg har jobbet som advokat har jeg ofte opplevd at store dokumentmengder legges frem en dag eller to før en stor hovedforhandling og ofte også under hovedforhandling.

Her er det stort potensial for en ryddigere og bedre behandling av saker for Fylkesnemndene. For det første bør det settes en avslutningsfrist lik den som domstolene setter jf. tvisteloven. Rett nok vil det fortsatt være mulig å sende inn dokumenter etter fristen, men det vil være oppdragende og man vil nok ikke i samme grad få store dokumentmengder sent i prosessen.

Kommunens prosessfullmektig (eller Fylkesnemnda) bør lage et dokumentutdrag likt det som er vanlig i domstolene. I tingrettene setter tingrettene sammen dokumentene fra aktørportalen og gir de sidenummer. Det ville gitt en bedre og ryddigere prosess hvis man hadde hatt et endelig og paginert utdrag å forholde seg til.

Det burde også vært oppfordret i større grad til å fremlegge hjelpedokumenter slik som tidslinjer, samværsplaner opp mot oversikt over hvilke samvær som er gjennomført mm. Det man ser nå er i for stor grad at det kan være flere skriv hvor sortering av bilag ikke alltid er logisk. Spesielt tror jeg problemstillingen har blitt mer aktuell etter innføring av samtaleprosess for Fylkesnemndene. Dette da det medfører en mye lengre saksforberedelser og at det vil være en del dokumenter som produseres mens saken er aktiv i nemnda.

Saksportal for Fylkesnemnda

Saksportal for Fylkesnemnda

Endelig har Fylkesnemndene tatt skrittet inn i portal-verden. Pilotprosjektet Saksportal for Fylkesnemndene er lansert. Dette er nemndenes versjon av domstolenes «Aktørportal» – Så langt er dette et mye svakere produkt enn domstolenes portal og det er for meg vanskelig å forstå at ikke Fylkesnemndene som en førsteinstans kan være på samme portal som domstolene som nå er godt innarbeidet og fungerer svært godt. Dobbel ressursbruk fremstår uforståelig og sløsete. Når det i tillegg eksisterer en svært god portal for domstolene blir det bare merkelig.

Likevel, det er svært positivt at man nå sparer masse tid med postgang som bare går saktere og saktere, samt arbeid med innskanning slippes. Portalen har en god vei å gå før den kan kalles like god som Aktørportalen til domstolene, men det blir helt sikkert bedre hele tiden.

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )

Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25

Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.

Barns rett til å he med seg en tillitsperson i møte med barnevernet

Mange foreldre som tar kontakt med meg spør om ikke det er sånn etter loven at barn som skal snakke med barnevernet har krav på å få ha med seg en tillitsperson når de skal snakke med barnevernet. Som regel kommer spørsmålet i sammenheng med at barnevernet har vært på skolen, tatt barnet til side, og snakker med barnet på tomannshånd.

Vi har en forskrift om medvirkning og tillitsperson som ble publisert i 2014. I denne fremkommer det av § 9 at retten et barn har til å ha med seg en tillitsperson i kontakten med barnevernet først inntrer etter barnevernet har overtatt omsorgen for barnet. Det er altså ikke slik at denne retten er gitt barnet under undersøkelsesfasen. Det er videre greit å være oppmerksom på at dette er noe barnet skal gjøres oppmerksom på, men at det bare er en adgang og ikke en plikt å ha med en slik tillitsperson.

 


Forskrift om medvirkning og tillitsperson – FOR-2014-06-01-697

§ 8. Formål med bruk av tillitsperson

Formålet med en egen tillitsperson er å gi barnet en trygghet slik at han eller hun lettere kan gi utrykk for sine synspunkter i egen barnevernssak. Ordningen med tillitsperson endrer ikke andre aktørers ansvar og oppgaver etter barnevernloven.

§ 9. Barnet kan ha en tillitsperson

Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til i kontakten med barnevernet. Barnet skal informeres så tidlig som mulig om denne adgangen.

§ 10. Krav til tillitsperson

Barnet velger selv hvem som skal være barnets tillitsperson. Tillitspersonen må være 18 år eller eldre. Foreldre som er fratatt omsorgen for barnet kan ikke være tillitspersoner. I kraft av sitt omsorgsansvar kan barneverntjenesten bestemme at personer som kan skade barnets interesser ikke kan være tillitsperson.

§ 11. Tillitspersonens oppgaver

Tillitspersonen skal være en støtte for barnet og bidra til at barnets perspektiv og opplevelse av situasjonen kommer frem. Tillitspersonen skal hjelpe barnet til lettere å gi uttrykk for barnets synspunkter.

§ 12. Barneverntjenestens oppgaver når det gjelder tillitsperson

Barneverntjenesten skal så tidlig som mulig informere barnet om muligheten til å ha en tillitsperson. Barneverntjenesten skal legge barnets ønske om valg av tillitsperson til grunn med mindre denne personen ikke er egnet, jf. § 10. Barneverntjenesten skal samarbeide med tillitspersonen og legge til rette for at tillitspersonen skal kunne utøve rollen sin.

Barneverntjenesten skal dokumentere om barnet er

a) Informert om muligheten til å ha med seg en tillitsperson
b) Om barnet ønsker å ha med seg en tillitsperson.

Tillitspersonen skal ikke ansettes eller administreres av barneverntjenesten. Barneverntjenesten skal ikke yte økonomisk kompensasjon til tillitspersonen.

§ 13.Taushetserklæring

Tillitspersonen skal undertegne en taushetserklæring om de opplysninger vedkommende blir kjent med gjennom sin rolle som tillitsperson. Barneverntjenesten utarbeider taushetserklæringen.

§ 14. Politiattest

Tillitspersonen skal fremvise politiattest i samsvar med barnevernloven § 6-10 og forskrift om politiattest i henhold til barnevernloven.

Systemforklaring; Barnevernet må lære å kjenne sin plass

barnevernetbarnelovenDet er en økende tendens nå det siste halvåret i 2016 at jeg får henvendelser fra klienter som opplever at barnevernet har gått inn og bestemt hvordan to foreldre skal regulere samværet dem imellom. Mitt svar er alltid at dette er ikke noe barnevernet kan bestemme eller på noen måte gripe inn i. Ja, barnevernet kan gi råd til bostedsforelderen og forsåvidt råd også til samværsforelderen, men det kan også en nabo gjøre. Poenget er at barnevernstjenesten ikke har noen inngrepskompetanse etter barneloven.

For å gjøre det enda tydeligere. Barnevernet har sin rolle i forholdet mellom bostedsforelderen og det offentlige (ved barnevernet/kommunen), mens bare bostedsforelder og tingretten kan regulere forholdet mellom to foreldre når det gjelder deres barn. Barnevernet (heller ikke familievernet, forliksrådet eller konfliktrådet) kan bestemme noe som helst om hva slags samvær det skal være mellom et barn og en forelder.

Altså, hvis barnevernet mener det ikke bør være slikt samvær som det er i dag, så kan de bare henstille bostedsforelder til å gjøre noe med dette. Mener barnevernet at det å tillatte samværet slik det er utgjør omsorgssvikt så kan de gjøre noe overfor bostedsforelder, men ikke overfor samværsforelder. Igjen, barnevernet har utelukkende inngrepskompetanse overfor bostedsforelder. Selv overfor bostedsforelder er kompetansen å sette i gang et apparat hvor fylkesnemnda og etter det, tingretten, har makten til å avgjøre saken. Så, det man ender opp med er at i ytterste konsekvens er det utelukkende domstolene som kan bestemme både etter barneloven og etter barnevernloven.

Det jeg ser i mange av mine saker er uttalelser som “jeg får ikke samvær og mor sier at det har barnevernet bestemt.” Det er ikke mulig. Det er mor som har bestemt det enten med støtte fra barnevernet eller med press fra barnevernet. Men, det er fortsatt mor som har bestemt dette og som har rettslig hjemmel (om enn noe tvilsom hjemmel ettersom § 43, 1. ledd, siste setning sier at RETTEN kan bestemme at det ikke skal være samvær) for å bestemme dette.

Det fremstår for meg som om at barnevernet mange steder har fått en oppfatning av at de har en samfunnsrolle som er betydelig mer omfattende enn de egentlig har. Er bostedsforelderen god nok så skal det offentlige gi velmenende råd og der slutter det. Barnevernet må bli flinkere til å kjenne sin egen plass, men også opplyse forelder om begrensningen i egen kompetanse slik at vanlige foreldre ikke går rundt og er unødvendig redd for at de skal trå feil.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

20150924_073243

8. februar 2016 er advokat Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Nordland i sak etter barnevernloven § 4-21. En såkalt tilbakeføringsak. Fylkesnemnda i Nordland ligger i Bodø i samme hus som både Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

 

Barnevenloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

 

Løst forhold til prosessreglene i Fylkesnemndene

gsv-1I fylkesnemnda gjelder noen egne prosessregler, men i all hovedsak gjelder reglene i tvisteloven.

Jeg har nå opplevd gjennomgående over tid at Fylkesnemndas prosessforståelse og prosesstyring er svært svak.

Eksempelvis så tillattes mye ledende, lukkede spørsmål, som hvor kommunens advokat spør på en slik måte:

«Skolen har sagt at barnet ikke konsentrerer seg og helsesøster bekrefter dette. Kan du si noe mer om dette» (fiktivt spørsmå)

Nemndsleder stopper nesten aldri slik utspørring og om advokat på andre siden protesterer så sklir det like fort ut igjen.

De samme problemstillingene har vist seg i hvordan bevis fremlegges. Kontradiksjon er nedprioritert og saksforberedelsene synes ikke avsluttet før prosedyren tar til. Nye dokumenter og beviser tillattes fremlagt over en lav sko med svært begrensede muligheter til å konferere med klient. Hvis man protesterer heftig nok så kanskje man får 5 minutt for å diskutere det nye beviset med sin klient.

Kritikken er ikke teoretisk men erfaringsbasert. Å gjøre prosessuelle innsigelser i nemndsbehandlingen fører som regel ikke frem selv om det er åpenbart at fremgangsmåten er lovstridig.

At sakene er indispositive (uten fri rådighet) er nok bare en liten del av forklaringen. En større del vil jeg tro at nemndene har utviklet seg så langt i retning av å være særdomstoler at de også har utviklet en tanke om at de kan styre prosessen på en helt annen måte.

Om styrking av barns medvirkning etter barnevernsloven

CIMG4758Som tidligere gjennomgått så ble det innført en løvendring med virkning fra 01.01.2014 hvor også barn under 7 år skal vurderes hørt. 1. juni 2014 inntrådde nok en styrkning av barns medvirkningsrett, men denne gangen i barnevernloven.

Endringen er gjort i barnevernloven § 4-1 som nå lyder slik:

 4-1. Hensynet til barnets beste

Ved anvendelse av bestemmelsene i dette kapitlet skal det legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Herunder skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen.

Barnet skal gis mulighet til medvirkning og det skal tilrettelegges for samtaler med barnet. Barn som barnevernet har overtatt omsorgen for kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Departementet kan gi nærmere forskrifter om medvirkning og om tillitspersonens oppgaver og funksjon.

 

Regjeringen skriver på sine nettsider

Den styrker barns medvirkning i alle forhold som berører barnet og sikrer at det tilrettelegges for samtaler med barnet. Loven åpner også for at barn kan gis anledning til å ha med seg en person barnet har særlig tillit til. Dette er presisert nærmere i en ny forskrift som trådte i kraft samme dag. Alle instanser som har oppgaver etter barnevernloven omfattes av forskriften.  

Hele artikkelen kan du lese her…