advokat – Barnerettsbloggen

FNs barnekonvensjon artikkel 11

04/06/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

FNs barnekonvensjon, internasjonal avtale, barns rettigheter, beskyttelse, FNs generalforsamling, ratifisert, Norge, 54 artikler, barns rett til liv, utvikling, beskyttelse, vold, misbruk, utnyttelse, artikkel 11, frihet fra ulovlig frihetsberøvelse, arrestasjon, fengsling, utvisning, utlevering, utskillelse fra foreldrene, rettferdig behandling, advokat, retten til å anke, umiddelbar og regelmessig kontakt med foreldrene, familien, medisinsk behandling, helse, utdanning, kultur, religion, fritid, diskriminering, urfolksbarn, flyktningbarn, asylsøkerbarn

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse mot ulovlig bortføring og tilbakeføring av barn til hjemlandet. Artikkel 11 fastslår at statene som har ratifisert barnekonvensjonen, skal samarbeide for å hindre ulovlig bortføring av barn og for å sikre at slike barn blir raskt tilbakeført til sitt hjemland.

Artikkel 11 lyder som følger: «Statene skal treffe tiltak for å hindre ulovlig og utilsiktet bortføring eller tilbakeføring av barn til et annet land. For dette formål skal statene, i den grad det er mulig, samarbeide om å utvikle avtaler og prosedyrer for å sikre gjenforening av barnet med hans eller hennes familie.»

Artikkel 11 understreker at bortføring av et barn til et annet land uten samtykke fra begge foreldrene, eller uten domstolens tillatelse, er ulovlig og kan ha alvorlige konsekvenser for både barnet og familien. Bortføring kan føre til en langvarig og smertefull juridisk prosess, som kan ta mange år før barnet blir gjenforent med sin familie.

Artikkel 11 gir også retningslinjer for tilbakeføring av bortførte barn til sitt hjemland. Ifølge artikkelen skal statene samarbeide for å sikre at barnet blir raskt og trygt tilbakeført til sin familie og sitt hjemland, og at prosessen med tilbakeføring skjer på en human og respektfull måte som tar hensyn til barnets beste.

Konvensjonen pålegger også statene å samarbeide om å utvikle avtaler og prosedyrer som kan bidra til å hindre bortføring av barn. Dette kan inkludere tiltak som økt grensekontroll og samarbeid mellom politimyndigheter og rettsvesen i ulike land.

I Norge har artikkel 11 blitt implementert i barnebortføringsloven, som gir retningslinjer for tilbakeføring av bortførte barn til sitt hjemland. Loven fastslår at barnets beste skal være det avgjørende hensynet i slike saker, og at barnet skal gis anledning til å uttale seg før det tas en avgjørelse om tilbakeføring.

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

30/05/202330/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

mekling, protokollføring, meklingsattest, begjæring om mekling, foreldres personalia, møtetidspunkt, avslutning av saken, ikke-møtende foreldre, innkalling, innsynsrett, informasjonsplikt, meklingsprotokoll, kassasjon, elektronisk protokoll, papirbasert protokoll, familievernet, klientjournal, journalforskriften, oppbevaring av dokumenter, korrespondanse, personvern, datasikkerhet, eksterne meklere, Bufetat, kontorrutiner, statistiske formål, forsvarlig dokumentasjon, sensitive opplysninger, konfidensialitet, meklingsprosessen

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre en nøye protokoll over alle begjæringer om mekling. Denne protokollen skal inneholde viktige opplysninger som foreldrenes personalia, hvem som har begjært mekling, dato for begjæringens innsendelse, dato for avholdte møter, utstedelse av meklingsattest og dato for avslutning av saken. I tilfelle bare én av foreldrene møter, skal også informasjon om innkallingens tidspunkt og metode noteres.

Det er verdt å merke seg at meklingsprotokollen skal oppbevares i tre år, hvoretter den skal kasseres. Dette bidrar til å sikre at sensitive opplysninger håndteres på en forsvarlig måte og at dokumentasjonen er tilgjengelig i en rimelig tidsperiode.

Retten til Innsyn og Informasjon

Alle meklere er forpliktet til å føre protokoll i samsvar med forskriftens bestemmelser. Foreldrene har også rett til å få utskrift av protokollen hvis de ber om det, i henhold til forvaltningsloven § 13a nr. 1. Det er imidlertid viktig å merke seg at mekleren ikke skal gi bekreftelse på informasjon angående meklingen som ikke allerede er inkludert i protokollen eller kopi av meklingsattesten.

Protokollføring i Familievernkontoret

For meklere ansatt ved familievernet gjelder også reglene i forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv. (journalforskriften). Dette sikrer ytterligere strukturert og nøye dokumentasjon i familievernets meklingssaker.

Riktig Føring av Protokoll

Protokollen kan føres manuelt eller elektronisk, avhengig av meklerens preferanser og metoder. Ved elektronisk protokollføring skal det benyttes godkjente backup- og lagringssystemer for å sikre at dataene er trygge. Hvis godkjente lagringsmedier ikke benyttes, skal protokollen være papirbasert for å bevare originalen.

Det er også viktig å føre protokollen på en måte som sikrer rask tilgang til informasjon og en hensiktsmessig organisering av opplysningene.

Plikt til Informasjon

Meklere ved familievernet har en plikt til å informere foreldrene om at opplysningene deres blir registrert og kan bli brukt til statistiske formål, i samsvar med journalforskriften § 11.

Meklingsarkiv, Oppbevaring og Kassasjon

Regler angående meklingsarkiv, oppbevaring og kassasjon av meklingsprotokoller er definert i journalforskriften kapittel 3 og 4. Meklingsarkivet omfatter meklingsprotokoller, meklingsattester og korrespondanse relatert til hver meklingssak.

Meklingsprotokollene og meklingsattestene skal oppbevares i tre år etter at meklingen er avsluttet, før de blir kassert. Både elektroniske og papirbaserte meklingsarkiver må behandles i samsvar med disse retningslinjene.

All korrespondanse knyttet til mekling skal føres i postjournalen. Dette inkluderer e-poster og brev som er relevante for meklerens prosessledelse. Slik korrespondanse skal fysisk oppbevares sammen med meklingsarkivet.

Arbeidsnotater og andre dokumenter skal slettes av mekleren ved sakens avslutning for å ivareta personvernet og konfidensialiteten.

Protokollføring for Eksterne Meklere

For eksterne meklere er det ingen ytterligere spesifikke regler angående protokollføring, med mindre det er fastsatt i kontrakten med Bufetat at journalforskriftens regler for protokollføring skal gjelde.

Uansett må eksterne meklere ha et system for lagring og oppbevaring av protokoller som ivaretar personvern og datasikkerhet. Videre må de ha på plass forsvarlige kontorrutiner som gjør det mulig å finne informasjon om innkallingstidspunkt og -metode når en eller begge parter ikke møter til mekling. Det er også hensiktsmessig å notere hvilken bestemmelse meklingen begjæres i henhold til.

Protokollføring er en avgjørende del av meklingsprosessen. Det sikrer at viktig informasjon blir dokumentert nøyaktig, oppbevart forsvarlig og er tilgjengelig for relevante parter. Ved å overholde forskriftens bestemmelser angående protokollføring, kan meklere bidra til en trygg og pålitelig meklingsprosess for alle involverte parter.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

26/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Kan en forelder med foreldreansvar nekte den andre forelderen uten foreldreansvar å hente barnet i barnehagen?

25/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Henting i barnehagen er en viktig del av hverdagen for mange foreldre, men det kan også være en kilde til bekymring og konflikt. Hvem kan hente barnet, og hva skjer hvis en av foreldrene ikke ønsker at den andre skal hente barnet? I dette innlegget vil vi se nærmere på regelverket og praktiske løsninger for henting i barnehagen.

Som forelder er det naturlig å være bekymret for barnets sikkerhet og trygghet når det kommer til hvem som kan hente barnet i barnehagen. Det er viktig å være klar over at barnehagen har strenge regler når det kommer til utlevering av barn til personer som ikke står oppført på listen over de som har tillatelse til å hente barnet.

Regelverket for henting i barnehagen er klart og tydelig: Barnehagen skal kun utlevere barn til de foreldrene har godkjent at kan hente barnet. Samtidig skal ikke barnehagen ha i oppgave å hindre henting fra en forelder med samvær som regelmessig henter barnet.

En mulig løsning kan være å avtale at barnehagen skal ringe mor eller politiet dersom far møter opp for å hente barnet utenom avtalt tidspunkt eller uten at det er avtalt på forhånd. Dette vil sikre at barnet alltid er i trygge hender og at foreldrene har kontroll over hvem som har tilgang til barnet.

Det er viktig å huske at barnehagen har en lovpålagt plikt til å ivareta barnets sikkerhet og trygghet. Derfor er det viktig å samarbeide med barnehagen og følge de reglene som er satt opp for å sikre barnet best mulig. Gjennom åpen dialog og en god plan for henting vil både foreldrene og barnehagen kunne jobbe sammen for å sikre barnets trygghet og trivsel i barnehagen.

Hva er foreldres rettigheter når det gjelder avgjørelser om barnets dagligliv?

24/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I dagens samfunn blir stadig flere foreldre separert, og dette kan ofte føre til uenigheter om hvem som skal ta avgjørelser når det kommer til barna. I Norge er det lovbestemmelser som regulerer foreldreskapet og avgjørelser knyttet til omsorg for barn, og en av disse bestemmelsene er barneloven § 37.

§ 37 regulerer hvilke avgjørelser som kan tas av den som barnet bor fast sammen med, når begge foreldrene har sams foreldreansvar. Dette betyr at selv om begge foreldrene har rettigheter og ansvar for barnet, vil den som barnet bor fast hos ha rett til å ta viktige beslutninger som angår barnets hverdag.

Hva er «vesentlige sider av omsorgen»? Ifølge § 37 betyr dette at den som barnet bor fast hos, kan ta beslutninger som gjelder vesentlige sider av omsorgen for barnet. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, hvor i landet barnet skal bo, og andre større avgjørelser som påvirker barnets daglige liv.

Hva skjer når begge foreldre har sams foreldreansvar? Selv om begge foreldrene har sams foreldreansvar, vil den ene forelderen fortsatt ha rett til å ta disse avgjørelsene dersom barnet bor fast hos vedkommende. Den andre forelderen kan ikke sette seg mot disse beslutningene, med mindre det kan dokumenteres at beslutningene vil være skadelige for barnet.

Foreldreansvar og saker der en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet

22/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Foreldreansvar er en rettighet som gir foreldre ansvaret for å ta avgjørelser på vegne av sine mindreårige barn. I noen tilfeller kan imidlertid det å få foreldreansvar være en utfordring. Dette kan skje i situasjoner hvor en av foreldrene er utenlands eller forsvunnet, eller hvor foreldreansvaret er registrert som ukjent. I slike tilfeller kan det være nødvendig å ta ut stevning med krav om å få foreldreansvaret for barnet alene. Dette kan være aktuelt når vedkommende som har innvandret til Norge med barnet oppdager at det er nødvendig å ha foreldreansvar for barnet, for eksempel for å få utstedt pass. Ulike offentlige myndigheter gir da ofte råd om å reise sak for domstolen for å få foreldreansvar for barnet alene. Folkeregistermyndigheten har opplyst at dette gjelder barn som innvandrer til Norge sammen med far eller mor, når det ikke vites hvem som har foreldreansvaret for barnet. Det kan da ikke utelukkes at det foreligger en utenlandsk rettsavgjørelse som gir den utenlands boende forelderen foreldreansvaret, eller del i dette. Derfor vil ikke folkeregistrene uten videre legge til grunn at en mor eller far som flytter til Norge med sitt barn har foreldreansvar alene. Før 1. januar 2019 var det tvilsomt om en sak kunne reises når den andre forelderen befant seg i utlandet og foreldreansvaret var ukjent. Men etter en lovendring med ikrafttredelse 1. januar 2019 er det nå klart at det kan reises sak i slike tilfeller, jf. barneloven § 56 første ledd annet punktum. Behovet for å kunne reise sak om foreldreansvar når den andre forelder bor i utlandet, og det ikke er mulig å få oppsporet vedkommende for å få inngått avtale, er større i dag enn tidligere. Dette har sammenheng med innvandring til Norge, spesielt i situasjoner der én forelder innvandrer alene med et barn. Det har også sammenheng med Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996 når det gjelder rettsvalg for foreldreansvar og anerkjennelse av avgjørelser om foreldreansvar. Dette innebærer at det i mindre grad enn før kan legges til grunn at en forelder som kommer alene med et barn til Norge, har foreldreansvar alene for barnet. Det er imidlertid viktig å merke seg at reglene ikke er ment å romme en situasjon der det opplyses at den andre forelderen er død.

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak...

Barneloven, farskap, foreldre, regler, kapittel 2, mor, far, medmor, endring, farskapssak, dom, rettskraftig, foreldreansvar, barnets faste bosted, samværsrett, myndighet, rettigheter, plikter, separasjon, avtale, avgjerd, domstolene, tildele, situasjon, NOU 2009:5, Farskap og annen morskap, juridisk far, departementet, forslag, Prop.105 L (2012-2013), krav, fremsatt, tilkjennes, adgang, søksmål, tvisteloven, EMK, rettigheter, eksisterer

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning....

FNs barnekonvensjon artikkel 11

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

FNs barnekonvensjon, barns rettigheter, barns beskyttelse, ratifisering, artikkel 10, foreldrekontakt, barns rett til liv og utvikling, vold mot barn, misbruk av barn, utnyttelse av barn, adskilte foreldre, regelmessig personlig kontakt, barns beste interesse, beskyttelse mot mishandling, hindring av kontakt, internasjonale avtaler, barnebortføringsloven, barneloven, skilsmisse, separasjon, domstolsavgjørelser, implementering av artikkel 10, retningslinjer for foreldre, og staters ansvar for å beskytte barns rettigheter.

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Beskytta tilsyn, samvær med tilsyn, barneloven, barneverntenesta, tilsynsperson, pålegg om samvær, timar per år, kommunen, oppnemnd tilsynsperson, Noreg, avtale, rettens pålegg, ansvar, barnet sitt beste, behov, vilkår for samvær, fastsettelse, utførelse, egnethet, beskyttelse, tilsynsordning, kommunalt ansvar, barnefordelingssaker, barneoppdragelse

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker

17/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I Norge behandler domstolene årlig rundt 2600 foreldretvister, og sakkyndigvurderinger har mye å si for utfallet i disse sakene. Dette er et omdiskutert tema, men det er lite systematisk forskning på norske sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker. Eir Torvik har derfor gjennomført en studie basert på anonymiserte sakkyndigvurderinger i 20 slike saker, der hun har analysert sakene med bruk av fortolkende metode. I dette blogginnlegget vil jeg presentere og diskutere funnene fra hennes studie.

Torvik fant at påstander om vold og andre bekymringsfulle omsorgsforhold preget sakene, men at det var stor variasjon i hvordan volden ble omtalt i sakkyndigvurderingene. Videre fant hun at de sakkyndige la først og fremst vekt på emosjonell omsorg når de vurderte foreldreskapet, og at hvordan foreldrene hadde tilrettelagt og fulgt opp barnas dagligliv over tid fikk lite oppmerksomhet. Dette slo spesielt ut for mødrene, siden det var de som hadde hatt hovedansvaret for barneomsorgen i nesten alle familiene. Dessuten var det en tendens til at mødres omsorgsinnsats ble tatt for gitt og framhevet ved sine mangler, mens fedres engasjement i barna i utgangspunktet ble forstått som positive innslag i barnas omsorgssituasjon.

Det var påstander om vold i de aller fleste familiene, men likevel var det som om denne volden «glapp» underveis. I mange tilfeller ble påstandene om vold liggende uten å bli nærmere undersøkt og vurdert, og underbygde påstander om fedres vold fikk ikke nødvendigvis konsekvenser for hvordan fedrene ble vurdert som foreldre. Iblant fikk fars vold større konsekvenser for hvordan mors foreldreskap ble vurdert, ettersom hennes omsorgsutøvelse ble forstått som preget av volden. Mødrene ble også vurdert ut fra hvordan de bidro til å tilrettelegge for fedrenes foreldreskap, et ansvar hun ble tillagt også der det var underbygde påstander om vold fra far.

Tilknytning, mors personlige egenskaper og «foreldrekonflikter» ble tillagt stor betydning som utviklingsbetingelser for barna, mens kriminalitet og rus, og i noen tilfeller vold, fikk lite oppmerksomhet. Forståelsene av omsorg og utviklingsbetingelser som ble lagt til grunn i sakkyndigvurderingene, kom til uttrykk i vurderinger som gjorde det vanskelig å danne seg et dekkende bilde av helheten i barnas livssituasjon, og der vold kunne framstå som et isolert individ kan det være vanskelig å finne meningen med livet og oppleve en følelse av tilhørighet. Derfor er det viktig å bygge relasjoner og ha en støttende sosial struktur rundt seg.

Men samtidig kan det også være utfordrende å navigere i sosiale situasjoner og bygge meningsfulle relasjoner. Det kan være spesielt vanskelig hvis man sliter med sosial angst eller har opplevd traumer som har påvirket ens evne til å stole på andre mennesker.

Det er viktig å huske at det å bygge relasjoner og utvikle et støttende sosialt nettverk kan være en prosess som tar tid og krever tålmodighet. Det er også normalt å oppleve noen tilbakeslag og vanskeligheter underveis.

For å bygge et sosialt nettverk kan det være nyttig å delta i aktiviteter og grupper som interesserer deg, slik at du kan møte mennesker med felles interesser. Du kan også vurdere å delta i frivillig arbeid eller ta kurs eller workshops for å lære noe nytt og møte mennesker.

Det kan også være nyttig å søke støtte fra en terapeut eller rådgiver som kan hjelpe deg med å identifisere og arbeide gjennom utfordringene du møter når du prøver å bygge relasjoner og utvikle et støttende sosialt nettverk.

Husk at det å ha et støttende sosialt nettverk kan bidra til å øke livskvaliteten og redusere stress, angst og depresjon. Ta små steg hver dag for å bygge og opprettholde dine relasjoner, og husk å være tålmodig med deg selv i denne prosessen.

Referanse/link:

Sakkyndigvurderinger i foreldretvistsaker: Forståelser av omsorg, foreldreskap og utviklingsbetingelser (uio.no)

To versjoner, en sannhet? Foreldrekonflikter og barnerett i Norge

16/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Vi har alle hørt ordtaket, «Det er to sider av hver sak». Dette blir særlig tydelig når to foreldre, som er parter i en sak etter barnevernsloven i Norge, fremstiller svært forskjellige versjoner av samme hendelse. Det er naturlig å stille spørsmålet: Er en av partene i ferd med å lyve? Eller er det rett og slett forskjellige oppfatninger, formet av individuelle perspektiver og erfaringer?

Påstand: Det er løgn En side av argumentet er at når to foreldre presenterer helt forskjellige historier, må en av dem nødvendigvis lyve. Hvis det er en objektiv sannhet, kan kun en versjon av hendelsen være korrekt. Det kan være at en av partene overdriver, fordreier eller til og med oppdikter hendelser for å styrke sin egen sak. Dessverre er det ikke uvanlig i rettssaker, spesielt når det er høye innsatser, som det ofte er i barnevernssaker.

Motargument: Det er subjektive oppfatninger På den annen side kan det være at begge parter er oppriktige i sin fremstilling, men at deres oppfatning av hendelsene er farget av deres egne opplevelser, følelser og perspektiver. Det er kjent at mennesker har en tendens til å huske og fortolke hendelser på en måte som bekrefter deres egne fordommer og overbevisninger. Dette kalles bekreftelsesbias, og det kan føre til at to personer har helt forskjellige oppfatninger av samme hendelse, uten at noen av dem nødvendigvis lyver.

Veien fremover Uavhengig av hvorvidt det er løgn eller subjektive oppfatninger, er det essensielt at rettssystemet håndterer slike konflikter på en rettferdig og omtenksom måte. Det er viktig at begge parters versjoner blir hørt og undersøkt nøye. Vitner og bevis skal vurderes nøye, og saksbehandlere og dommere må være åpne for muligheten av at sannheten kan ligge et sted i mellom de to versjonene.

Det er også verdt å påpeke at løgn eller ikke, det er barnet som ofte betaler den høyeste prisen i slike konflikter. Derfor er det av største viktighet at fokuset forblir på barnets beste, og at eventuelle konflikter mellom foreldrene håndteres på en måte som minimerer skaden for barnet.

Gjentatte søksmål: Når bør hovedforhandling berammes eller mekling innledes?

16/05/202314/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når det kommer til gjentatte søksmål, er det viktig at dommeren tar en grundig vurdering av hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. I noen tilfeller vil det være hensiktsmessig å innlede mekling mellom partene, mens i andre tilfeller kan det være nødvendig å beramme hovedforhandling straks.

En avgjørelse kan også tas uten hovedforhandling dersom det ikke foreligger «særlege grunnar» som taler for å endre tidligere dom eller rettsforlik. Dette kan gjøres gjennom en dom som kun går ut på å opprettholde den gjeldende avgjørelsen. Det er viktig å merke seg at barn som skal høres etter sin alder, må også høres i slike saker.

Det er en hovedregel at dom uten hovedforhandling kun kan omfatte det spørsmålet som allerede er avgjort. Likevel kan forenklet domsbehandling etter barneloven § 63 tredje ledd kombineres med forenklet domsbehandling etter tvisteloven § 9-8, for krav som det er klart ikke kan gis medhold.

Det er også viktig å være oppmerksom på muligheten for å nekte fri sakførsel eller tilkjenne sakskostnader dersom en part gjentatte ganger reiser søksmål som ikke fører fram. Derfor anbefales det å utvise varsomhet med å innvilge fri sakførsel før sak reises, spesielt i tilfeller med gjentatte søksmål eller endringssaker.

Det er viktig å være klar over alle mulighetene som finnes og å bruke planmøter til å avklare hva som vil være den beste fremgangsmåten videre. Det er kun på denne måten man kan sikre at man tar en vurdering som både er rettferdig og effektiv.

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak...

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning....

FNs barnekonvensjon artikkel 11

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Tilleggsprotokollen til Barnekonvensjonen: Hvorfor har ikke Norge ratifisert den?

12/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Tilleggsprotokollen til barnekonvensjonen er et dokument som ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2011. Protokollen gir barn muligheten til å klage til FNs barnekomité dersom deres rettigheter blir krenket og nasjonale rettsmidler ikke gir tilstrekkelig beskyttelse.

Protokollen gir også FNs barnekomité muligheten til å gjennomføre undersøkelser i land der det er mistanke om alvorlige og systematiske brudd på barns rettigheter. Dette gjør det mulig for internasjonale organer å gripe inn og stille land ansvarlige for brudd på barnerettighetene.

Selv om Norge har ratifisert barnekonvensjonen, har landet ennå ikke ratifisert tilleggsprotokollen. Årsakene til dette er sammensatte.

For det første mener noen at protokollen vil gi internasjonale organer for mye makt over nasjonale myndigheter. Det kan også være en frykt for at nasjonale myndigheter vil miste kontrollen over egne saker og at beslutninger vil bli tatt av en utenlandsk komité.

En annen grunn kan være at Norge allerede har gode nasjonale rettsmidler for å beskytte barns rettigheter. Barn i Norge har for eksempel tilgang til en egen ombudsmann for barn og ungdom som skal ivareta deres interesser og rettigheter.

Det kan også være praktiske årsaker til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen. Ratifisering av internasjonale konvensjoner og protokoller kan være en komplisert og tidkrevende prosess som krever tilpasning av nasjonal lovgivning.

Uansett årsakene til at Norge ennå ikke har ratifisert tilleggsprotokollen, er det viktig å understreke betydningen av å beskytte barns rettigheter på internasjonalt nivå. Å sikre barns rettigheter er en av de viktigste oppgavene vi har som samfunn, og internasjonalt samarbeid er avgjørende for å nå dette målet.

Som et av verdens mest utviklede land og en stor bidragsyter til FNs arbeid, har Norge også et ansvar for å være en pådriver for å beskytte barns rettigheter. Ratifisering av tilleggsprotokollen kan være et viktig skritt i denne retningen.

Mer om dette:

https://www.advokatenhjelperdeg.no/barnerett/ – En nettside som tilbyr gratis juridisk hjelp og informasjon om barnerett og foreldrekonflikter i Norge.
https://www.advokatforeningen.no/fag-og-rett/advokatene-og-samfunnet/barnerett/ – Informasjon om advokaters rolle innenfor barnerett i Norge, fra Advokatforeningen.
https://www.bufdir.no/Barnevern_og_barnets_bestep/Barn_i_rettsprosesser/ – En nettside fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet med informasjon om barns rettigheter og støtte i rettsprosesser som omhandler barnerett.

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

12/05/202311/05/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner.

06 juni 2023

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak...

Les

05 juni 2023

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning....

Les

04 juni 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 11

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...

Les

03 juni 2023

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...

Les

02 juni 2023

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Les

01 juni 2023

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Les

31 mai 2023

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

Les

30 mai 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Les

30 mai 2023

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Les

29 mai 2023

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Les

Barnelovens utvikling

18/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven i Norge har utviklet seg over tid i tråd med den til enhver tid rådende politiske oppfatningen og samfunnsutviklingen. I dag regulerer loven foreldreskap, barnefordeling, samværsrett og foreldreansvar, og det er viktig å forstå at loven har endret seg i takt med samfunnsendringer og utviklingen av barns rettigheter.

Et eksempel på en endring i samfunnet som har ført til en endring i den norske barneloven, er likestillingen mellom kvinner og menn. Som et resultat av likestillingskampen på 1970-tallet og 80-tallet, ble det stadig vanligere at kvinner var i jobb og tjente like mye som menn. Dette førte til en økt bevissthet rundt at kvinner også hadde rettigheter til å ta del i omsorgsoppgavene i hjemmet, og barneloven ble endret i 1981 for å gi mødre og fedre like rettigheter til foreldreansvar.

En annen viktig endring i samfunnet som har påvirket barneloven, er økt bevissthet rundt barns rettigheter. FNs barnekonvensjon, som ble vedtatt i 1989, fastslår at barn har rettigheter til beskyttelse, omsorg og deltakelse i samfunnet. Dette førte til en endring i barneloven i 1998, hvor det ble fastslått at hensynet til barnets beste skal være det avgjørende i alle saker som omhandler barn.

En tredje endring i samfunnet som har ført til endringer i barneloven, er utviklingen av moderne familieformer. I dag ser vi stadig flere samboende par, homofile par og regnbuefamilier som ønsker å stifte familie. Dette har ført til at barneloven har blitt endret for å gi disse familiene like rettigheter og muligheter som tradisjonelle familier.

I sum viser dette hvordan barneloven i Norge har utviklet seg over tid for å møte endringer i samfunnet og samtidig ta hensyn til barns rettigheter og behov. Selv om loven stadig blir endret, vil barnets beste alltid være det avgjørende hensynet i saker som omhandler barn, og dette vil alltid være en viktig faktor i utviklingen av barneloven i Norge.

Samtykke til samtaleprosess i fylkesnemndene

17/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I barnevernssaker er det ofte nødvendig med samtaleprosesser mellom partene for å finne fram til en løsning som er til det beste for barnet. Men hva betyr egentlig samtykke til en samtaleprosess, og hva slags konsekvenser kan det få for barna?

For det første er det viktig å understreke at en samtaleprosess kun kan igangsettes dersom alle parter gir sitt samtykke til det. Dette gjelder også barna, selv om de ikke nødvendigvis har myndighet til å gi samtykke på egen hånd. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere om det er til barnets beste å igangsette en samtaleprosess, og innhente samtykke fra både barn og foreldre dersom de mener det er hensiktsmessig.

Men hva skjer dersom en part ombestemmer seg og ønsker å trekke sitt samtykke? Det er viktig å vite at en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen, og at dette vil bli respektert. Det betyr at en samtaleprosess kan avbrytes hvis en part ikke lenger ønsker å delta i den.

Nemndlederen har også et ansvar for å sørge for at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, og hva slags konsekvenser det kan få. Dette gjelder spesielt for barna, som skal få tilpasset informasjon og hjelp til å forstå hva samtykket innebærer. Det er viktig å legge vekt på at barna får informasjon om hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess, slik at de kan ta en informert beslutning om å delta.

Til syvende og sist handler samtykke til en samtaleprosess om å gi partene en mulighet til å komme til enighet på en måte som er til det beste for barnet. Det kan være en krevende prosess, men ved å sørge for god og tilrettelagt informasjon, og respektere alles rett til å trekke sitt samtykke, kan man legge til rette for en prosess som er både rettferdig og effektiv.

Parental Alienation Syndrome (PAS) – På norsk kalt foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring

16/04/202315/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Parental Alienation Syndrome (PAS) (foreldrefremmedgjøring eller foreldrefiendtliggjøring) er en teori som har vært omstridt siden den ble introdusert i 1985 av psykiateren Richard Gardner. Teorien hevder at noen foreldre, vanligvis mødre, manipulerer sine barn til å avvise og hate den andre forelderen. Dette kan skje som et resultat av en vanskelig skilsmisse eller barnefordelingssak, der en forelder bruker barna som våpen mot den andre forelderen. Men er PAS et kjønnsnøytralt begrep? Svaret er nei. Ifølge The American Psychological Association (APA) er PAS ikke et kjønnsnøytralt begrep, og teorien kan føre til å sykeliggjøre kvinner som fremmer påstander om vold og overgrep. I tillegg kan begrepet brukes til å skyve skylden for barnas redsel eller sinne over på moren, selv når faren har vært voldelig eller psykologisk overgrepsfull.

Har Parental Alienation Syndrome støtte i forskning? PAS har vært gjenstand for mye forskning, men det er ingen data som støtter teorien om at en forelder kan manipulere et barn til å avvise den andre forelderen. Likevel brukes begrepet fortsatt av noen sakkyndige og domstoler til å avfeie barnas frykt og reaksjoner i fiendtlige og psykologisk belastende situasjoner. APA advarer om bruk av begrepet På grunn av den manglende støtten i forskningen har APA proklamert en advarsel om bruk av begrepet. APA mener at alle psykologer og fagpersoner som jobber med vold og familierelasjoner, inkludert rettsvesenet, må ta rapporter om vold i skilsmisse- og barnefordelingssaker på alvor. I tillegg har APA uttrykt bekymring for bruken av begrepet PAS og har påpekt at det mangler støtte i forskningen.

Er Parental Alienation Syndrome en diagnose? PAS er ikke en diagnose i verken ICD-10 eller DSM-IV. Dette betyr at det ikke finnes noen offisiell diagnose for PAS. Møter Parental Alienation Syndrome rimelige krav til faglig standard? Basert på den manglende støtten i forskningen og bekymringene fra APA, er det gode grunner til å betvile om begrepet PAS møter rimelige krav til en faglig standard. Derfor bør sakkyndige være forsiktige med å bruke begrepet i sine rapporter og vitnemål. Rettsvesenet bør også være forsiktige med å bruke begrepet som grunnlag for avgjørelser i skilsmisse- og barnefordelingssaker. I en amerikansk veileder for dommere utgitt av State Justice Institute og National Council of Juvenile and Family Court Judges, henvises det til høyesteretts testbarhetskrav til «soft science» og gir følgende veiledende råd: «Parent Alienation Syndrome» passer ikke denne test.

Har du behov for hjelp fra advokat? kontakt advokat Christian Wulff Hansen:

Ditt fulle navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb

Beskjed *

NCaptcha *

Refresh

Råd til foreldre som synes det er vanskelig at de skal i domstolen i sak etter barneloven

12/04/202312/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Hvordan hjelpe eldre barn med å takle en negativ dom i en rettssak om fast bosted

Når en forelder går inn i en rettssak om fast bosted eller samvær med barna, kan det være en svært utfordrende og emosjonell opplevelse. Det er viktig å forberede seg mentalt på en måte som gjør det mulig å håndtere situasjonen på best mulig måte. Her er fem gode råd for hvordan en forelder kan forberede seg mentalt før en rettssak om fast bosted eller samvær:

Snakk med en profesjonell

Før du går inn i en rettssak, kan det være nyttig å snakke med en profesjonell som kan gi deg støtte og veiledning. En psykolog eller terapeut kan hjelpe deg med å bearbeide følelsene og stresset knyttet til rettssaken. De kan også gi deg teknikker for å håndtere situasjoner som kan oppstå under rettssaken.

Lag en plan

Før rettssaken starter, er det viktig å ha en plan for hvordan du vil håndtere situasjonen. Dette kan inkludere å øve på hva du skal si i retten, forberede dokumenter og bevis, og tenke gjennom hvordan du vil håndtere uventede situasjoner som kan oppstå underveis. Å ha en klar plan kan hjelpe deg med å føle deg mer forberedt og trygg på deg selv.

Få støtte fra venner og familie

Å ha støtte fra venner og familie kan være avgjørende for å håndtere stresset knyttet til en rettssak om fast bosted eller samvær. Sørg for å snakke med menneskene i livet ditt som du stoler på og som kan gi deg støtte og oppmuntring gjennom hele prosessen.

Ta vare på deg selv

Det er viktig å ta vare på deg selv både fysisk og mentalt når du går inn i en rettssak. Dette kan inkludere å få nok søvn, spise sunt, trene og gjøre ting du liker å gjøre. Å ta vare på deg selv kan hjelpe deg med å håndtere stresset og føle deg mer forberedt.

Fokuser på barnas beste

Til slutt er det viktig å huske at det som er viktigst i en rettssak om fast bosted eller samvær, er barnas beste. Fokuser på hva som er best for barna og tenk gjennom hvordan du kan samarbeide med den andre forelderen for å sikre at barna har det bra. Å ha barnas beste i tankene kan hjelpe deg med å håndtere stresset og fokusere på det som virkelig betyr noe.

Har du behov for bistand i sak etter barneloven? Da kan du ta kontakt her:

Ditt fulle navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb

Beskjed *

NCaptcha *

Refresh

Foreldreansvar når foreldrene ikke er gifte

07/04/202305/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Som det fremgår av barneloven § 35, har foreldre som ikke er gift, foreldreansvaret sammen for felles barn. Dette innebærer at begge foreldrene har likeverdige rettigheter og plikter når det gjelder å ta viktige beslutninger for barnets liv og helse, som for eksempel skolevalg, helsebeslutninger og religiøs oppdragelse. Dette gjelder også når foreldrene ikke bor sammen eller har vært gift.

Imidlertid gir loven også foreldrene muligheten til å motsette seg felles foreldreansvar. Hvis mor ønsker å ha foreldreansvaret alene, kan hun gi melding til folkeregistermyndigheten innen ett år fra farskapen ble fastsatt. Tilsvarende kan far også motsette seg sams foreldreansvar. Hvis en av foreldrene gir slik melding, vil den andre forelderen miste foreldreansvaret.

Det er viktig å merke seg at dette kun gjelder for barn født etter 1. januar 2020. For eldre barn vil det være andre regler som gjelder.

Når foreldrene ikke bor sammen, gjelder reglene i § 34 andre leddet tilsvarande. Dette betyr at mor ikke kan melde fra til folkeregisteret og få foreldreansvaret alene, med mindre det foreligger særlige grunner som tilsier det. I disse tilfellene vil det være opp til retten å avgjøre spørsmålet om foreldreansvar.

Det er viktig å huske på at foreldreansvaret er en plikt og ikke bare en rettighet. Det er foreldrenes ansvar å sørge for barnets beste og trivsel, og dette vil være hovedfokuset når beslutninger tas som angår barnet. Foreldreansvaret er en viktig del av foreldrerollen, uavhengig av om foreldrene er gift eller bor sammen.

Ønsker du kontakt? Fyll ut skjema under:

Ditt fulle navn *

E-post *

Telefonnummer *

Hvor bor du? (by / kommune) *

Stilling / jobb

Beskjed *

NCaptcha *

Refresh

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak...

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning....

FNs barnekonvensjon artikkel 11

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Hvordan forteller jeg den advokaten jeg har at jeg har funnet en ny advokat?

04/04/202304/04/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Det kan være vanskelig å fortelle en advokat at du ønsker å bytte til en annen advokat, men det er viktig å være ærlig og direkte om dine beslutninger. Her er noen tips for hvordan du kan fortelle din advokat at du vil bytte til en annen advokat:

Vær ærlig og tydelig: Fortell din nåværende advokat at du har bestemt deg for å bytte advokat, og gi en kort begrunnelse for din beslutning. Det kan være at du føler at du ikke har fått tilstrekkelig oppmerksomhet eller kommunikasjon fra din nåværende advokat, eller at du har funnet en annen advokat som har spesialisert seg mer på det juridiske området du trenger hjelp med.
Unngå å skade forholdet: Vær respektfull og takk din nåværende advokat for alt de har gjort så langt. Gi en anerkjennelse for deres innsats og tid som de har brukt for å hjelpe deg.
Gi tidlig beskjed: Gi din advokat så mye tid som mulig til å forberede seg på din avgang. Dette vil gi dem muligheten til å sikre at alle dine dokumenter og saker er i orden og gi deg en sømløs overgang til din nye advokat.
Hold det formelt: Det er best å gi beskjed skriftlig, enten ved å sende en e-post eller et brev. Dette vil sikre at det ikke er noen misforståelser eller unødvendige diskusjoner.
Følg opp med dokumenter: Hvis det er noen dokumenter som må overføres til din nye advokat, må du sørge for at du gir dem til din nåværende advokat så snart som mulig.

Husk at du har rett til å bytte advokat når som helst, og det er din beslutning. Ved å være åpen og ærlig om din beslutning, vil du kunne bytte advokat på en profesjonell måte og bevare forholdet til din nåværende advokat.

advokat

06 juni 2023

Sakkyndige i foreldretvistsaker: En veileder for oppnevning og bruk

Domstolen har et viktig ansvar for å sikre at saker blir tilstrekkelig opplyst. I en foreldretvistsak...

Les mer

advokat

05 juni 2023

Barneloven og farskapets betydning: Hva skjer når farskapet endres?

Høyesteretts dom HR-2022-847-A gir oss et godt innblikk i hvordan barneloven regulerer farskapets betydning....

Les mer

advokat

04 juni 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 11

I dette blogginnlegget vil vi fokusere på artikkel 11 i FNs barnekonvensjon, som omhandler beskyttelse...

Les mer

Barnas ønsker

03 juni 2023

Om oppnevning av egen advokat for barn i saker etter barneloven

I Norge er det ikke uvanlig at barn blir involvert i foreldrenes konflikter, spesielt i forbindelse med...

Les mer

advokat

02 juni 2023

Artikkel 20 i FNs Barnekonvensjon: Barns rett til beskyttelse og omsorg når de ikke kan bo hos foreldrene sine

Artikkel 20 i FNs barnekonvensjon omhandler barn som midlertidig eller permanent er fratatt sin familie...

Les mer

Barnevernloven

01 juni 2023

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale...

Les mer

advokat

31 mai 2023

Sakkyndighet i barnefordelingssaker: Hvor viktig er observasjon av begge foreldre?

Når foreldre går fra hverandre, kan det være utfordrende å bestemme hva som er det beste for barna. I...

Les mer

advokat

30 mai 2023

FNs barnekonvensjon artikkel 10

FNs barnekonvensjon er en av de mest omfattende internasjonale avtalene om barns rettigheter og beskyttelse....

Les mer

advokat

30 mai 2023

Viktigheten av Protokollføring i Meklingssaker

I henhold til Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 9 er det pålagt meklere å føre...

Les mer

advokat

29 mai 2023

Forskrift om beskytta tilsyn etter barnelova - Hva er beskytta tilsyn og når skal det brukes?

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova regulerer samvær mellom foreldre og barn når det er behov...

Les mer

Når domstolen viser foreldrene tilbake til familievernkontoret for mer mekling

04/04/202329/03/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre og det er uenighet om samvær, foreldreansvar eller hvor barnet skal bo fast, kan retten be partene om å delta i mekling hos et godkjent megler eller en person med innsikt i saken. Dette er en prosess der partene sammen med en nøytral tredjepart prøver å komme frem til en løsning utenfor rettssystemet. Hvis meklingen ikke fører til enighet, kan saken bringes videre til retten.

Men hva skjer når retten velger å vise partene tilbake til mekling etter at saken allerede har blitt tatt opp for retten? Dette kan skje når retten mener at saken ikke er moden for rettslig behandling eller at partene fortsatt kan ha nytte av bistand fra familievernkontoret.

I slike tilfeller vil retten sende en henvisning til familievernkontoret, som igjen vil kalle partene inn til mekling, i henhold til barneloven § 61 første ledd nr. 2. Målet med meklingen er å skape en ramme for en hensiktsmessig prosess, slik at partene kan arbeide seg frem mot en utenrettslig avtale. Dette er en viktig prosess for å redusere konfliktnivået mellom partene og for å sikre barnets beste.

Det er viktig å huske på at meklere ved familievernkontoret har taushetsplikt om innholdet i meklingen, og partene må samtykke til at denne oppheves dersom noe av innholdet skal meddeles retten. Det er derfor vanlig at partene inngår en avtale om å løse de ansatte ved familievernkontoret fra taushetsplikten overfor tingretten, slik at retten kan få informasjon om meklingens innhold.

Det er viktig å ha i mente at denne prosessen ikke alltid vil føre til enighet mellom partene. Hvis meklingen ikke fører til noen avtale, vil tingretten igjen orienteres om dette og vil overta den videre behandlingen av saken.

Samlet sett er prosessen med å vise partene tilbake til mekling en viktig del av rettssystemets arbeid med familiekonflikter. Ved å opprettholde en dialog og samarbeid mellom partene, vil man kunne oppnå enighet uten å måtte bringe saken videre til retten. Dette vil igjen kunne sikre barnets beste og redusere belastningen på familien som helhet.

Tilbakemelding til barn som har blitt hørt av i sak etter barneloven

08/04/202324/03/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven gir barn en unik stemme i saker som angår dem, men det er ikke alltid at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor. Ifølge barneloven § 61, første ledd, nr. 4, har barn som har blitt hørt i forbindelse med en sak etter barneloven krav på en tilbakemelding på hvordan deres uttalelser har blitt tatt hensyn til. Dessverre er det en del domstoler som slurver med å gi denne tilbakemeldingen, og noen ganger blir denne oppgaven delegert til foreldrene, noe som kan føre til at tilbakemeldingen ikke blir tilpasset barnets alder og modenhet og blir farget av følelser fra den minst eller mest fornøyde.

Det er viktig å huske på at barn har rett til å kreve at deres synspunkter blir tatt på alvor og får en rettferdig behandling i saker som angår dem. Som fremhevet i FNs barnekonvensjon og i forarbeidene til barneloven, skal beslutningstakeren (dommeren) orientere barnet om utfallet av saken og forklare hvordan barnets ønske/mening er tatt hensyn til. Tilbakemeldingen er en garanti for at barnets synspunkter ikke bare blir hørt som en formalitet, men også tatt alvorlig.

Departementet har foreslått å plassere tilbakemeldingsplikten i barneloven § 61 første ledd nr. 4, og dette er en viktig endring som vil sikre at barnets stemme blir hørt og tatt på alvor i saker som angår dem. Det er viktig å sørge for at tilbakemeldingen blir gitt av en person som er egnet til å tilpasse den til barnets alder og modenhet og som kan forklare hvordan barnets synspunkter er blitt tatt hensyn til på en objektiv og rettferdig måte.

Som samfunn er det vår plikt å sikre at barnets rettigheter blir respektert og oppfylt i alle situasjoner. Vi må huske at barn er en sårbar gruppe som trenger vår beskyttelse og støtte. Når vi gir barn en stemme og sørger for at denne stemmen blir hørt og tatt på alvor, bidrar vi til å skape en tryggere og mer rettferdig verden for alle.

Barnets rett til egen advokat i barneloven

23/03/2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I henhold til barneloven § 61, første ledd, nr 5, kan retten oppnevne en advokat eller annen representant til å ivareta interessene til et barn i forbindelse med en rettssak når det er grunn til å tro at barnet utsettes for vold eller på annen måte blir behandlet på en måte som kan skade eller true den fysiske eller psykiske helsen deres.

Denne bestemmelsen er en del av barneloven som tar sikte på å beskytte barns interesser i juridiske saker som involverer dem. Når et barn er involvert i en rettssak, er det ikke alltid lett å vurdere hva som er best for barnet. Dette kan skyldes mange faktorer, inkludert at barnet kan være for ungt til å forstå de juridiske implikasjonene av situasjonen deres eller at de kan være påvirket av en av partene i saken.

Derfor er det viktig å ha en advokat eller representant som kan representere barnets interesser i retten. Denne personen kan kommunisere med barnet og gi dem informasjon og støtte som er relevant for situasjonen deres. De kan også få tilgang til saksdokumenter og gi råd om hvordan saken kan håndteres på en måte som er mest gunstig for barnet.

Det er viktig å merke seg at retten vil avgjøre om og hvor lenge denne personen skal være til stede under rettsmøtene i saken. Dette kan avhenge av omstendighetene rundt saken og behovet for å beskytte barnet.

Denne bestemmelsen i barneloven gir dermed en ekstra sikkerhet for at barnets interesser blir ivaretatt i rettssaker som involverer dem. Det viser også at loven tar hensyn til barns behov for beskyttelse og omsorg når de er i sårbare situasjoner.

Her er to relevante eksterne linker som kan være nyttige for å utdype temaet:

https://www.advokatenhjelperdeg.no/radgiver/barneloven/ – En artikkel fra Advokatenhjelperdeg.no som gir en oversikt over barneloven og bestemmelsene som omhandler barnets rettigheter og beskyttelse.
https://www.barneombudet.no/tema/rettigheter/barns-rettigheter-i-sivilsaker/ – Barneombudet.no har en egen temaside dedikert til barns rettigheter i sivilsaker. Her kan du finne mer informasjon om hvordan barnets rettigheter ivaretas i saker der barn er involvert.