advokat

Skal sakkyndige ha særlig kompetanse?

Advokat Christian Wulff Hansen

Norges beste barnefordelingsadvokat

I nesten alle saker etter barneloven om fast bosted, samvær og/eller foreldreansvar gjennomføres det et planleggingsmøte mellom saksforberedende dommer i retten og advokatene. Partene deltar som hovedregel ikke på disse møtene. Ett av punktene som er vanlig å drøfte hvis man kommer til at det skal oppnevnes sakkyndig er om den sakkyndige skal ha særskilt kompetanse.

Hvorfor fortjener dette tema oppmerksomhet? jo, fordi det ikke følges opp, det kan kanskje ikke følges opp og man burde nok like godt la være å spørre fordi retten i de fleste tilfeller velger blant de få de alltid velger.

Det man kan høre i slike møter er:

  • «Det er ønskelig med en sakkyndig med særlig kunnskap om sinnemestring»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om vold i nære relasjoner»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om spedbarn»
  • «Det er ønskelig med en sakkyndig som har særlig kunnskap om arabisk kultur»

og slik kan listen strekkes langt. Samtidig så ser jeg liten variasjon i bruken av sakkyndig og det er mulig disse vante sakkyndige har en viss kunnskap om flere felt, men det ligger i at det er et tema og ordets natur, at de neppe har særlig kunnskap om alle disse tema. Likevel blir det ofte så standardisert at man kan spørre seg om man rett og slett hadde stått seg bedre bevismessig uten sakkyndig og med større fokus på bevisføring.

Det er mange gode sakkyndige, men det blir fort bare en stemme til i saken om hva man mener utfallet skal bli. Det er ikke det en sakkyndig skal være. En sakkyndig skal ikke ta avgjørelsen for retten. Avgjørelsen er juridisk. Sakkyndige skal gjøre noen psykologfaglige vurderinger som blir ett av flere bevis i en sak som kan ha mange momenter. Det er kanskje også grunn til å vurdere bruken av standardmandat da det bygger opp under bruk av sakkyndige uten særlig kunnskap på et gitt felt. Og, burde det i det hele tatt være aktuelt med en sakkyndig om det ikke er et særskilt tema som gjør det nødvendig? Får man egentlig gode vurderinger når det er en liten håndfull av de samme sakkyndige som kommer med sine vurderinger i en mengde saker med vidt forskjellig faktum?

 

Hordaland tingrett – Rettssted Bergen – Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Advokat Christian Wulff Hansen

Tingretten i Bergen

I dag, 31. oktober 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Hordaland tingrett (rettssted Bergen) i sak etter barneloven.

Trøndelag tingrett – Rettssted Steinkjer– Sak etter barneloven (foreldrekonflikt)

Advokat Christian Wulff Hansen

Tingretten i steinkjer - inntrøndelag

 

I dag, 27 og 28. oktober 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Trøndelag tingrett (rettssted Steinkjer) i sak etter barneloven.

Hovedforhandlingen som går over to dager skal ta stilling til samværsomfang mm.

Rettssted Steinkjer (Trøndelag tingrett nå, tidligere Inntrøndelag tingrett) er ett av rettsstedene jeg reiser mest til.

Hvor er Wulff?

Advokat Christian Wulff Hansen

Advokat Christian Wulff HansenHøsten 2022 er berammet med mange rettssaker rundt om i Norge. Dersom du ønsker å få til et møte med meg på et av disse stedene er det bare å ta kontakt ved bruk av kontaktskjemaet.

  • 15. august 2022 til 18. august 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Hålogaland lagmannsrett. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 23. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 25. august til 26. august er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Begge dager er det mulighet for møter.
  • 29. august 2022 er jeg på Mo i Rana i sak for Helgeland tingrett og kan avholde møte der.
  • 30. august 2022 til 2. september 2022 er advokat Wulff Hansen i Bodø i en sak for Fylkesnemnda i Nordland. Jeg har mulighet å ta klientmøter hele perioden, men best vil det passe på kvelden tirsdag 16. august og på kvelden onsdag 17. august.
  • 6. september er jeg i en sak i Brønnøysund for Helgeland tingrett og har mulighet for å avvikle møte.
  • 20. september til 21. september er jeg i Namsos i en sak for Trøndelag tingrett. Ønsker du et møte i Namsos er det bare å ta kontakt.
  • 3. oktober til 5. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møte ettermiddagen 3. oktober på Mo.
  • 16-18. oktober er jeg i Oslo i en sak for Oslo tingrett og kan avvikle møter på ettermiddagen.
  • 20. oktober til 21. oktober er jeg på Mo i Rana i en sak for Helgeland tingrett. Jeg har anledning til møter på ettermiddagen.
  • 26 oktober til 28. oktober er jeg på Steinkjer i sak for Trøndelag tingrett. Alle dager er det mulighet for møter.
  • 31. oktober til 2. november er jeg i Trondheim i sak for Trøndelag tingrett. Alle dagene er det mulighet for møter.
  • 27. november til 1. desember er jeg i en sak for Innlandet tingrett i Gjøvik og kan ta møter i hele perioden.

Det er allerede berammet en del saker etter nyttår, men disse kommer jeg tilbake til senere.

Det er for øvrig alltid mulig å avtale telefonmøter eller teamsmøter.

Hva skjer hvis du ikke overholder tilsvarsfristen?

Advokat Christian Wulff Hansen

tilsvarsfrist ikke overhold uteblivelse

I de fleste saker risikerer du å tape rett ved å ikke overholde en lovlig forkynt tilsvarsfrist. Det vil som regel si en uteblivelsesdom. Altså en avgjørelse til fordel for den som har stevnet saken. Slik stiller det seg ikke i saker etter barneloven eller barnevernloven. Disse er indispositive hva gjelder spørsmålene som er brakt inn til avgjørelse. Indispositiv vil si at partene ikke har fri rådighet over saken og at retten har et selvstendig ansvar for å komme til et resultat som er til barnets beste. Det vil igjen si at dersom en forelder stevner inn saken med det formål f.eks. å begrense et samvær for den andre, så er det ingen automatikk i at så vil skje. Retten må sørge for at de har et godt avgjørelsesgrunnlag for å ta stilling til påstanden i stevningen. De vil derfor selv måtte besørge å få fremlagt nødvendig informasjon og dersom det da kommer et tilsvar etter fristen vil også det bli tatt i betraktning i saken selv om det kom etter fristen. Det heter at fristen ikke er preklusiv.

Rent faktisk så vil det å ikke overholde fristen medføre at sekretærene i domstolen nok vil purre på. Det er ønskelig med begge parters synspunkter tidlig i prosessen slik at planlegging av den videre prosess blir lettere.

Les mer… →

Det er aldri bare snakk om 1 dag eller 2 dager

Advokat Christian Wulff Hansen
Forlikspress

Det har gått flere timer og man har kommet godt ut på dagen. kanskje er det til og med bare en time eller mindre igjen av avsatt tid. Det er et rettsmøte og det er nå bare en dag som skiller forslagene til løsning fra partene. Det er da du møter «det er jo bare 1 dag det er snakk om» – men det er aldri bare 1 dag og den ene dagen er kanskje i uken, altså 52 dager i året (eller mindre når man trekker fra ferier) eller 26 dager i året hvis det er snakk om 1 dag hver annen uke. Altså, nesten 1 mnd ekstra med samvær i året. Den ene dimensjonen med «det er jo bare snakk om 1 dag» handler om hva mengde er. hvis du kommer for sent til jobben med 5 minutter hver dag, så er det 1.100 minutter hvis du jobber i 220 dager hvert år. Det er 18,3 timer i året og ikke langt unna 3 hele arbeidsdager du er borte. Dere er jo bare 2 dager fra hverandre? dobbel tallene. Det er bare snakk om 2 mnd ekstra i året? Sånn er det med all tid. Ser man tiden over et annet intervall enn det laveste så vil mengdene føles annerledes. Hvorfor kan du ikke bare gå med på 1 mnd mer med samvær i året? ingen dommer eller sakkyndig ville sagt det slik. Man lager hinderet så lavt at det skal være lett å hoppe over, eller mer riktig, bli puffet over. det kan være riktig, at for barnet vil det ikke være særlig merkbart på noen negativ måte, og kanskje er det bare i diskusjonen om barnebidrag dette har validitet for noen. For andre kan det være det klare vissheten om at den andre forelderen ikke mestrer foreldrerollen godt og hvert minutt teller. Det kan være snakk om risikofaktorer som alkoholmisbruk, vold eller bare hvordan barnet blir snakket til. Et ønske om å minimere risiko for enhver pris. Da er det med en dag hver annen uke mye.

Det andre man skal huske på er at når man kommer på slutten av forhandlingene så er som regel ikke partene på sitt ytterste standpunkt, der hvor de føler de ikke kan gå lengre, de er ofte forbi det punktet. De har allerede gitt den ekstra dagen eller to og sitter med vondt i magen og smerter seg over at de har strukket seg langt forbi sitt eget komfortpunkt og blir da konfrontert med, «hør her, nå er dere så nære… kan du ikke gå med på en dag ekstra.» Det må ikke glemmes at forlik som inngås under slike omstendigheter er som ballonger som er overfylt med luft og du kan like godt holde for ørene for snart smeller det. Noen ganger dagen etter forliket blir inngått og andre ganger uker eller måneder senere. Min erfaring etter snart 20 år med barnesaker er at forlik inngått under for stort press som regel kommer tilbake i rettssystemet. Da gjerne med nye advokater, med håp om nye dommere og nye sakkyndige.

Det har vært perioder hvor samtalen om det robuste forliket har vært fremme. Nå er det lenge siden sist det var et tema i mine saker. Kanskje burde temaet om robusthet i forlik igjen bli satt på dagsorden.

  Hvis du ønsker bistand fra advokaten bak Barnerettsbloggen.no kan du ta kontakt her:
Refresh
 

En 64-sak er ikke lengre en 64-sak

Advokat Christian Wulff Hansen
ny sak om samvær

Lenge var endring av avtaler eller nye avgjørelser etter rettskraftige dommer/forlik var i lang tid regulert i barneloven §64. Når man jobbet mye med slike saker ble begrepsbruken etterhvert når det kom til endringssaker at det var en § 64-sak. Etter lovrevisjon har endringsbestemmelsen rykket opp i tall og er nå hjemlet i § 63.

Barneloven § 63. Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret mv.

Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret, om flytting med barnet ut av landet, om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Dersom ein av foreldra har flytta med barnet utan at foreldra var samde, kan den andre av foreldra reise ny sak for retten.

Dersom det er openbert at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.

Stansing av sak etter tvisteloven

Advokat Christian Wulff Hansen

Når en sak bringes inn for domstolene må den også bringes ut. Som regel skjer dette i form av rettsforlik eller dom, men det finnes en mellomvei; stansing av saken.

Det er flere forhold som kan føre til en stansing, men mest vanlig er at en sak stanses etter tvisteloven § 16-17.

Dersom partene avtaler å stanse en sak så vil det være minst 6 mnd  hvor retten ikke vil være arena for videre prosesshandlinger. Man kan selvfølgelig diskutere utenomrettslige løsninger, men man kan ikke kreve nytt rettsmøte i saken. Det er bare en gang under sakens gang at en sak kan stanses og dersom ingen av partene har brakt saken igang igjen før det har gått 2 år vil saken heves av domstolen.

Det er ikke uvanlig at stansing avtales i saker etter barneloven. Dette skyldes nok i stor grad at det for noen parter er vanskelig å inngå en endelig avtale selv etter noen saksforberedende møter da det er usikkerhet knyttet til om en bedring i livssituasjonen til den andre part blir varig eller ikke. Det kan være rusfrihet, et nytt kjæresteforhold som tilfører stabilitet eller ny jobb som innebærer pendling osv. Det hender også at det benyttes stansing i stedet for flere saksforberedende møter. At retten presser på for å bli ferdig med saken, mens partene ikke er enige i at saken er moden for avslutning. Det kan høres noe rart ut, men enkelte tingretten fører et ufint press mot partene i saker med følsom natur.

 

Tvisteloven § 16-17. Avtalt stansing

(1) Partene kan én gang under sakens behandling avtale stansing i minst seks måneder. Avtalen får virkning når retten har mottatt den.

(2) Retten bringer saken i gang på begjæring fra en part.

 

 

Tvisteloven § 16-15.Virkning av stansing

(1) Ved stansing avbrytes behandlingen midlertidig, og frister opphører å løpe. Prosesshandlinger kan bare foretas med rettens samtykke.

(2) Stansing er ikke til hinder for at retten avgjør krav der forhandlingene er avsluttet før stansingen.

(3) Stansing gjelder hele saken om ikke retten begrenser den til de krav stansingsgrunnen gjelder, i samsvar med § 16-1 om oppdeling av saken.

(4) Virkningen av stansing opphører når retten har truffet avgjørelse om å bringe saken i gang.

 

Tvisteloven § 16-19. Heving av stanset sak

En sak som kan bringes i gang igjen på begjæring, heves når den har vært stanset i to år.

Lovendring 2018: Foreldrenes eget valg av bosted for barna

Advokat Christian Wulff Hansen

Med virkning fra 1. januar 2018 har nå valgene i barneloven § 36 for frivillige avtaler mellom foreldrene byttet plass. Tidligere var fast bosted hos en av dem først plassert i lovteksten, mens nå er bosted hos begge plassert først. Endringen medfører ingen realitetsendring og er ikke noe annet enn et signal om at loven ikke har noe foretrukket alternativ når foreldrene selv skal avtale løsning. Når det overlates til domstolene å velge løsning er det fortsatt utvilsomt slik at den foretrukne løsningen er bosted hos en av foreldrene da delt fast bosted er opprettholdt som en snever unntaksregel som krever særlige grunner.18

Systemforklaring; Barnevernet må lære å kjenne sin plass

Advokat Christian Wulff Hansen

barnevernetbarnelovenDet er en økende tendens nå det siste halvåret i 2016 at jeg får henvendelser fra klienter som opplever at barnevernet har gått inn og bestemt hvordan to foreldre skal regulere samværet dem imellom. Mitt svar er alltid at dette er ikke noe barnevernet kan bestemme eller på noen måte gripe inn i. Ja, barnevernet kan gi råd til bostedsforelderen og forsåvidt råd også til samværsforelderen, men det kan også en nabo gjøre. Poenget er at barnevernstjenesten ikke har noen inngrepskompetanse etter barneloven.

For å gjøre det enda tydeligere. Barnevernet har sin rolle i forholdet mellom bostedsforelderen og det offentlige (ved barnevernet/kommunen), mens bare bostedsforelder og tingretten kan regulere forholdet mellom to foreldre når det gjelder deres barn. Barnevernet (heller ikke familievernet, forliksrådet eller konfliktrådet) kan bestemme noe som helst om hva slags samvær det skal være mellom et barn og en forelder.

Altså, hvis barnevernet mener det ikke bør være slikt samvær som det er i dag, så kan de bare henstille bostedsforelder til å gjøre noe med dette. Mener barnevernet at det å tillatte samværet slik det er utgjør omsorgssvikt så kan de gjøre noe overfor bostedsforelder, men ikke overfor samværsforelder. Igjen, barnevernet har utelukkende inngrepskompetanse overfor bostedsforelder. Selv overfor bostedsforelder er kompetansen å sette i gang et apparat hvor fylkesnemnda og etter det, tingretten, har makten til å avgjøre saken. Så, det man ender opp med er at i ytterste konsekvens er det utelukkende domstolene som kan bestemme både etter barneloven og etter barnevernloven.

Det jeg ser i mange av mine saker er uttalelser som «jeg får ikke samvær og mor sier at det har barnevernet bestemt.» Det er ikke mulig. Det er mor som har bestemt det enten med støtte fra barnevernet eller med press fra barnevernet. Men, det er fortsatt mor som har bestemt dette og som har rettslig hjemmel (om enn noe tvilsom hjemmel ettersom § 43, 1. ledd, siste setning sier at RETTEN kan bestemme at det ikke skal være samvær) for å bestemme dette.

Det fremstår for meg som om at barnevernet mange steder har fått en oppfatning av at de har en samfunnsrolle som er betydelig mer omfattende enn de egentlig har. Er bostedsforelderen god nok så skal det offentlige gi velmenende råd og der slutter det. Barnevernet må bli flinkere til å kjenne sin egen plass, men også opplyse forelder om begrensningen i egen kompetanse slik at vanlige foreldre ikke går rundt og er unødvendig redd for at de skal trå feil.