advokatens rolle i barnefordeling

Vilkår for oppnevnelse av egen advokat til barnet

av
Hva er vilkårene for oppnevning av advokat til barn, når kan retten oppnevne advokat etter barneloven, hva betyr særlige behov i barneloven § 61 nr 5, hvorfor får ikke barn automatisk advokat i foreldretvister, når er høy konfliktnivå grunnlag for advokatoppnevning, kan eldre barn få egen advokat i foreldretvister, hvordan vurderer retten barnets helse i slike saker, hvorfor er påstander om vold grunnlag for advokatoppnevning, når kan påstander om seksuelle overgrep føre til oppnevning av advokat, hvordan foretar retten en helhetsvurdering i barnsaker, hva sier forarbeidene om oppnevning av advokat, hvem dekker kostnadene ved oppnevning av advokat til barn, kan barnet selv be om advokat, hvorfor brukes bestemmelsen bare unntaksvis, hvilken rolle har advokaten når han oppnevnes for barnet, hvordan sikres barns rettssikkerhet i foreldretvister, hva skjer dersom barnets interesser ikke ivaretas, hvorfor er advokatoppnevning viktig ved risiko for skade, hvordan balanserer retten foreldrenes konflikt og barnets behov, hvorfor er oppnevning et prosessuelt virkemiddel i barneretten

Barneloven § 61 første ledd nr. 5 gir retten adgang til å oppnevne egen advokat eller representant for barnet i foreldretvister. Bestemmelsen er utformet som en «kan»-regel, hvilket innebærer at barnet ikke har et absolutt krav på advokat. Retten har i stedet et skjønnsrom til å vurdere om omstendighetene i den konkrete saken gjør oppnevning nødvendig. Formålet er å gi barnet en reell rettssikkerhetsgaranti i situasjoner hvor barnets interesser ellers kunne blitt skjøvet til side.

Lovgiver har lagt til grunn at ordningen skal være et unntak. I forarbeidene til bestemmelsen, særlig Ot.prp. nr. 29 (2002–2003), er det understreket at oppnevning bare skal skje når det foreligger særlige behov. Det fremgår at ordningen særlig er aktuell i forhold til eldre barn som har behov for støtte til å fremme sine egne synspunkter, nettopp fordi barn ikke har partsrettigheter i foreldretvister. Når foreldrene er parter, og prosessen i hovedsak styres av deres interesser, kan det oppstå et gap der barnets egne perspektiver ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Her gir bestemmelsen retten et prosessuelt virkemiddel for å rette opp denne ubalansen.

Vilkåret «særlige behov» er ikke uttømmende definert, men forarbeidene trekker frem flere typiske situasjoner. En av dem er saker med svært høyt konfliktnivå mellom foreldrene. Når konflikten blir så omfattende at den i seg selv utgjør en belastning for barnet, kan retten oppnevne en egen representant for å sørge for at barnets interesser ikke drukner i foreldrenes uenighet. Et annet eksempel er saker der påstander om seksuelle overgrep dominerer prosessen. I slike tilfeller kan det være en risiko for at andre sider av saken ikke kommer godt nok frem, og at barnet dermed ikke får en helhetlig ivaretakelse av sine behov. Oppnevningen av en advokat kan da bidra til å balansere prosessen og sørge for at barnet ikke reduseres til en brikke i foreldrenes konflikt.

Med virkning fra 1. januar 2014 ble lovteksten ytterligere presisert. Det ble tilføyd at retten kan oppnevne egen advokat «mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis vert handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare». Denne endringen var ikke ment å innføre et nytt vilkår, men å tydeliggjøre at slike situasjoner særlig utløser behovet for oppnevning. Lovgiver ønsket å gjøre bestemmelsen mer presis og mer anvendbar for domstolene i praksis.

Oppnevning innebærer at den utpekte advokaten eller representanten gis en konkret rolle. Vedkommende skal kunne gi barnet støtte og informasjon, ha samtaler med barnet, og vurdere hvordan barnets interesser best ivaretas gjennom prosessen. Advokaten skal få innsyn i saksdokumentene, og kan både skriftlig og muntlig fremme forslag om hvordan saken bør behandles. Retten avgjør hvorvidt advokaten skal være til stede under rettsmøter, og i så fall i hvilket omfang. Dersom advokaten er til stede, kan han eller hun stille spørsmål til parter og vitner. Rollen er dermed både aktiv og selvstendig, samtidig som den er begrenset til å ivareta barnets interesser.

Retten foretar alltid en helhetsvurdering. Denne vurderingen omfatter barnets alder og modenhet, alvorlighetsgraden av konflikten, eventuelle påstander om vold eller overgrep, samt risikoen for at barnets interesser ikke ellers vil bli tilstrekkelig ivaretatt. Selv om det ikke er et krav at barnet selv ber om advokat, kan barnets ønsker ha betydning. For eldre barn vil et uttrykt ønske om advokat kunne være et moment i vurderingen, nettopp fordi bestemmelsen særlig er rettet mot situasjoner der barnet trenger bistand for å fremme sitt eget perspektiv.

Et særskilt viktig hensyn i vurderingen er barnets helse. Når det foreligger risiko for at barnets fysiske eller psykiske helse utsettes for skade eller fare, er oppnevning særlig aktuelt. Det kan være tilfeller der det foreligger dokumenterte episoder med vold, eller der barnets situasjon preges av psykisk press som følge av foreldrenes konflikt. I slike saker kan retten vanskelig unnlate å oppnevne en egen representant, ettersom rettssikkerheten for barnet ellers står i fare.

Det bør også fremheves at kostnadene ved oppnevning dekkes av det offentlige. Dette er avgjørende for at ordningen ikke skal være avhengig av foreldrenes økonomiske situasjon. Dersom retten finner grunnlag for oppnevning, skal ikke økonomiske hensyn stå i veien for at barnet får den bistanden som er nødvendig.

Samlet sett viser bestemmelsen hvordan barneretten stadig utvikles i retning av å styrke barnets stilling i rettsprosesser. Ved å åpne for oppnevning av egen advokat, selv om barnet ikke er part, gis retten et virkemiddel som kan brukes der barnets interesser er i fare for å komme i skyggen av foreldrenes konflikt. Samtidig er ordningen ment å være et unntak – den brukes ikke rutinemessig, men i saker hvor situasjonen tilsier et særlig behov. Nettopp dette gjør bestemmelsen til et fleksibelt, men samtidig målrettet verktøy for å sikre barns rettssikkerhet i praksis.

Kilder

Ot.prp. nr. 29 (2002–2003): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/otprp-nr-29-2002-2003-/id126107/
Regjeringen (NOU 2020:14): https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/nou-2020-14/id2788399/

Advokatens rolle i saker om barnefordeling

av
Hva er advokatens rolle i barnefordelingssaker, hvordan ivaretar advokaten barnets interesser, hvorfor har ikke barnet partsrettigheter i foreldretvister, hva sier barneloven § 61 nr 5 om advokatens rolle, hvordan kan advokaten skjerme barnet i prosessen, hva fremgår av NOU 1998:17 om advokatens oppgaver, hvorfor skal ikke advokaten formidle barnets syn til retten, hvem formidler barnets mening i foreldretvister, hva er forskjellen på advokat og talsperson, hvordan får advokaten tilgang til saksdokumenter, hvilke forslag kan advokaten fremme i saken, kan advokaten foreslå vitner i barnefordeling, hvordan avgjør retten advokatens tilstedeværelse, kan advokaten stille spørsmål til vitner, hvilken rolle har advokaten i å opplyse saken, hvordan kan advokaten bidra til fortgang i prosessen, hvorfor er advokatrollen restriktiv i foreldretvister, hvordan sikres barnets rettssikkerhet gjennom advokat, hva er advokatens mandat sammenlignet med foreldrene, hvordan balanserer advokaten barnets behov og prosessen

Advokatens virksomhet i barnefordelingssaker bærer et særpreg av balansert tilstedeværelse. Rollen er verken den tradisjonelle forsvarerens alenegang, ei heller en taler for barnets mening. Advokatfunksjonen er tiltenkt en benevnelse som ivaretar barnet på en diskret, men nødvendig måte. Illustrasjonen må forstås slik: barnet har verken partsrettigheter eller prosessuell handlefrihet, og advokaten skal derfor ikke gjøre barnet til en aktiv deltaker i rettsprosessen. Tvert imot ligger styrken i å skjerme barnet, som utleder av vurderinger i NOU 1998:17.

Forarbeidene viser klart at advokaten først og fremst skal bidra til at saken blir fyldig opplyst – ikke formidle barnets syn direkte, men legge forholdene til rette slik at barnets perspektiv kan berøres gjennom dommerens eller sakkyndiges samtale med barnet. Dette legger advokaten til rette for ved å tilrettelegge prosessuelle rammer for rettens opplysning av saken, og ved å påvirke hvordan prosessen legges opp.

Advokatens tilgang til saksdokumentene gir mulighet til å formulere råd om saksbehandlingsmåten. I praksis kan advokaten skriftlig eller muntlig foreslå tiltak som ivaretar barnets interesser, inkludert forslag til tiltak etter barneloven § 61 og anmodninger om vitneførsel. Retten avgjør hvor lenge den oppnevnte advokaten skal være til stede i rettsmøtene, og innenfor denne tidsrammen kan advokaten også stille spørsmål til parter og vitner. Dette utgjør advokatens prosessuelle handlingsrom.

Advokaten som representant for barnet bør også vurdere omfang og tempo i prosessen. Vedkommende har kompetanse til å initiere fortgang dersom ubalanser mellom foreldrene truer barnets rettssikkerhet. Likt et hjul i en komplisert maskin skal advokaten sikre at barnets interesser kontinuerlig vurderes, uten å bli selv synlig som subjekt.

Hvis man sammenligner med talspersonordningen i barnevernssaker, er forskjellene tydelige. Der talspersonens mandat er å uttrykke barnets egne synspunkt direkte til fylkesnemnda, er advokatens rolle i foreldretvister mer tilbaketrukket. Advokaten skal aldri tale som barnets stemme, men heller som barnets vaktmester av prosessuell rettferdighet.

Advokatens rolle er dermed essensiell, men uttalt restriktiv: advokaten både beskytter barnet mot unødig belastning i prosessen, og legger til rette for opplysning og struktur som sikrer barnets interesser tas med i alle beslutninger.

Kilder

NOU 1998:17 – om advokatens rolle og barnets deltakelse

Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker/foreldretvister?

av
Hva er obligatorisk før en foreldretvist kan bringes for retten?, Hva er formålet med mekling i foreldretvister?, Hva kan domstolene ta stilling til i foreldretvister?, Hvilke vanlige krav gjelder i foreldretvister?, Hva vektlegger domstolene i barnefordelingssaker? foreldretvist, mekling i foreldresaker, foreldreansvar, fast bosted, delt fast bosted, samvær med barn, flytting med barn, advokatens rolle i barnefordeling, domstolenes rolle i foreldretvister, barnefordeling, barnets beste, status quo i barnefordeling, samlet foreldrekontakt, foreldrenes egenskaper, stabile oppvekstsvilkår, søskenkontakt, barnets ønske i barnefordeling.

Foreldretvister refererer til saker hvor foreldre er uenige om foreldreansvar, bosted, samvær eller flytting til utlandet med barnet. For å understreke at disse tvistene omhandler foreldrenes forhold til barnet, brukes nå betegnelsen foreldretvist istedenfor barnefordelingssak.

I foreldretvister er det et krav om mekling før saken kan tas til retten. Dette bygger på prinsippet om at barnets beste tjenestegjøres ved enighet mellom foreldrene. Mekling skjer på familievernkontoret eller hos en godkjent mekler, og resultatet er en meklingsattest, som er nødvendig for å bringe saken inn for retten.

Dersom saken likevel havner i retten, vil retten forsøke å mekle mellom partene, med bistand fra sakkyndige. Rettsmøtene har som mål å klarlegge tvistepunkter og bidra til løsninger. Det kan inngås midlertidige avtaler i påvente av ytterligere rettsmøter, hvor sakkyndige psykologer involverer både barn og foreldre.

Ved enighet kan saken forlikes i retten. Uenighet kan føre til ytterligere saksforberedende møter eller hovedforhandling og dom.

Advokatens rolle i foreldretvister er spesiell, da de skal vurdere muligheten for forlik og legge til rette for enighet, samtidig som de ivaretar barnets interesser.

Domstolene har i foreldretvister et utvidet ansvar for å sikre at saken er godt opplyst og kan ta stilling til alle aspekter ved barnefordelingen. Dette inkluderer foreldreansvar, fast bosted, delt fast bosted, samvær og samværsomfang, og flytting med barnet til utlandet.

Følgende krav er vanlige i foreldretvister:

  • Foreldreansvar: Foreldre har som utgangspunkt felles foreldreansvar, men det kan reises sak om eneansvar.
  • Fast bosted: Hvor barnet skal bo fast etter samlivsbrudd.
  • Delt fast bosted: En ordning hvor barnet bor fast hos begge foreldrene.
  • Samvær og samværsomfang: Ulike ordninger kan avtales eller fastsettes.
  • Flytting med barnet til utlandet: Krever samtykke ved felles foreldreansvar.

Domstolene vektlegger barnets beste og flere faktorer, som status quo, best samlet foreldrekontakt, foreldrenes egenskaper, stabile og trygge oppvekstsvilkår, søskenkontakt, og barnets ønske.

Det er viktig å merke seg at barnets ønske alene ikke er avgjørende, men det skal gis vekt, spesielt for eldre barn. Foreldrenes evne til å skjerme barnet fra konflikten og tilby omsorg er også sentrale vurderingspunkter.

Mekling/Forhandling før hovedforhandling: Valg av dommer og sakkyndig

av
Mekling i barnefordeling, forhandling før hovedforhandling, valg av dommer og sakkyndig, bytte av sakkyndig, prosessøkonomiske hensyn, objektivitet i rettsprosessen, advokatens rolle i barnefordeling, rettslig mekling, effektiv saksbehandling, barnefordelingssaker, juridiske prosedyrer, rettferdig rettsbehandling, oppnevning av ny sakkyndig, barnefordeling og dommere.

I barnefordelingssaker er det ikke uvanlig at det foregår mekling eller forhandling før en hovedforhandling. En viktig del av denne prosessen er spørsmålet om bruk av samme dommer og sakkyndig som deltok i forhandlingsfasen. Det er flere aspekter ved dette som krever nøye overveielse.

Prinsipielt er det ingenting i veien for at samme dommer og sakkyndig som var involvert i meklings- eller forhandlingsfasen også deltar i hovedforhandlingen. Dette kan til og med være en fordel, da de allerede har inngående kjennskap til saken. Det er imidlertid viktig å vurdere om deres tidligere involvering på noen måte kan påvirke deres objektivitet i hovedforhandlingen.

Hvis en part føler at den forhandlingsbaserte løsningsmodellen ikke har lyktes, eller hvis det er bekymringer rundt objektiviteten til dommeren eller den sakkyndige, har parten rett til å anmode om et bytte. En slik anmodning må imidlertid vurderes nøye, da det kan ha implikasjoner for både saksbehandlingstiden og prosessøkonomien.

Når en advokat vurderer å be om oppnevning av en ny sakkyndig, er det også viktig å ta hensyn til de prosessøkonomiske konsekvensene. Å bytte ut en sakkyndig kan medføre ytterligere kostnader og potensielt forlenge saksbehandlingen. Dette må balanseres mot behovet for å sikre en rettferdig og upartisk behandling av saken.

Når rettsalen blir Til meklingsarena: Advokatens rolle i saksforberedende møter

av
saksforberedende møter, rettens rolle i mekling, barnets beste i barnefordelingssaker, advokatens veiledning, sakkyndig vurdering, mandat og habilitet, forlik versus dom, realitetsorientering i rettssaker, samarbeidsløsninger i rettssaker, barns behov i konflikter, strategier i barnefordeling, mekling i konfliktsaker, rettslige skritt i barnefordeling, barnelovens prinsipper, rettsforlikets detaljrikdom, rettens kompetanse i barnefordeling, advokatens rådgivning, forhandlingstaktikker, barnets utviklingsbehov, konfliktdempende strategier, prosessens intensitet, klientens motivasjon, rettssaker og barnets beste, meklingsbaserte løsninger, rettssaker versus forlik, advokatens ansvar i mekling, rettsprosess og barnas interesser, strategisk rettsforlik, advokatens rolle i barnefordeling, samarbeidsløsninger for barn, rettens vurdering i meklingsprosess, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Kan retten være en arena for mekling? Spørsmålet blir mer relevant enn noen gang når det gjelder barnefordelingssaker. Saksforberedende møter har en ny dimensjon i slike tilfeller – de tar sikte på å finne løsninger som er til barnets beste, samtidig som de gir retten et solid grunnlag for videre behandling av saken.

I disse møtene blir klienten og advokaten i stor grad veiledere i prosessen. De har anledning til å uttale seg om valg av eventuell sakkyndig, mandat og habilitetsspørsmål. Før møtet begynner, er det essensielt at advokaten har tenkt gjennom ulike tiltak og kan foreslå disse for retten. Her spiller evnen til å oppfange signaler en avgjørende rolle. Ved å justere og tilpasse tiltaksforslag i tråd med disse signalene, kan advokaten bidra til en vellykket meklings- og forhandlingsbasert løsning.

Det er retten som har makt til å beslutte hvilke tiltak som skal tas i bruk, i henhold til § 61 første ledd. Rettens valg av virkemidler er ikke gjenstand for anke. Når det gjelder oppnevning av tradisjonelle sakkyndige, opprettholdes gjeldende praksis. Advokatens rolle blir dermed i stor grad å rådgi retten om ulike tiltak og samtidig bygge tillit mellom foreldrene.

En aktiv advokat kan spille en avgjørende rolle når det gjelder å utforme forlik og finne praktiske og fleksible løsninger. Advokaten kan understreke at et rettsforlik ofte kan være mer detaljert enn en domskonklusjon. Når partene har samarbeidet om å forme en avtale som tar hensyn til deres og barnas behov, kan dette skape gjensidig respekt. Dette igjen kan bidra til en større etterlevelse av avtalen.

Advokaten står overfor utfordringen med å realitetsorientere sin egen klient for barnets beste. Balansen mellom å oppmuntre til forlik og beskytte klienten mot unødig press for å inngå forlik er en subtil kunst.

Mekling og forhandlinger skal ikke føre til at parter som søker en rettsavgjørelse, tvinges til forlik eller aksepterer en midlertidig løsning som ikke tjener barnets beste. Med barnets interesser som hovedfokus, er advokatens rolle kritisk i å balansere rettens meklingsambisjoner og klientens behov.