advokater i vefsn – Barnerettsbloggen

Navneloven § 10 – Alminnelige begrensninger i navneendringer

5. desember 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Meklingsattest, Foreldremekling, Ekteskapsloven, Barneloven, Samlivsbrudd, Meklingsprosess, Utstedelse av attest, Separat mekling, Meklingsattestens innhold, Gyldighet av meklingsattest, Dokumentasjon på mekling, Foreldrekonflikter, Barnas beste, Rettsprosessen, Familievernkontor, Personvern i mekling, Meklingsplikt, Konfliktløsning, Foreldreansvar, Juridisk veiledning, Samlivsbruddsprosess, Fritak fra møteplikt, Skilsmisse, Meklingstimer, Avtale om barna, Meklingssaker, Meklerens rolle, Juridisk rådgivning, Separasjon, Samlivsbruddsadvokat, Familielov. Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen,

Lovens § 10 fastsetter at selv om alle øvrige vilkår for navneendring er oppfylt, kan en melding om å ta, endre eller sløyfe navn likevel ikke godtas hvis personnavnet kan medføre vesentlig ulempe for den som bærer det, eller hvis sterke grunner tilsier det. Dette er en skjønnsmessig regel som gir myndighetene adgang til å nekte visse navneendringer dersom det foreligger gode grunner for det.

Videre fastslår lovens § 10 at personer over 16 år ikke kan ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn mer enn en gang hvert tiende år. Det er imidlertid noen unntak fra dette tiårsregelen. En person kan innenfor ti år:

Ta som etternavn ektefelle eller samboers etternavn etter to års samliv eller hvis de har barn sammen, eller ta ektefellens/samboerens fornavn dersom det har en tradisjon i en kultur som ikke skiller mellom fornavn og etternavn.
Ta tilbake et etternavn som vedkommende tidligere har hatt.
Ta som etternavn steforeldres, fosterforeldres eller adoptivforeldres etternavn.
Endre fornavnet tilbake til det fornavnet vedkommende hadde før endringen.
Ta, endre eller sløyfe fornavn eller etternavn dersom det foreligger særlige grunner.

Ved søknad om navneendring skal det tas hensyn til om vedkommendes navnevalg kan påvirke stabiliteten i navnesystemet. Derfor kan det også bli nektet navneendring hvis det ønskes et stort antall fornavn eller mellomnavn. Hovedprinsippet er at navn skal være stabile og bidra til enkel identifikasjon av enkeltpersoner.

Kriteriet “vesentlig ulempe” og tolkningen av dette omtales nærmere i tidligere punkter i loven, og det må vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle. Det samme gjelder for “sterke grunner”, som er hentet fra NOU-utkastet § 14. Det skal mye til før det kan nektes en navneendring på grunn av støtende etternavn, og det skal ikke stilles strenge krav til å dokumentere “særlige grunner”.

Mellomnavn reguleres ikke av § 10, da mellomnavn ikke har samme funksjon som fornavn og etternavn når det gjelder individuell identifikasjon. Derfor vurderes spørsmål om navneendring knyttet til mellomnavn etter § 10 første ledd.

I all hovedsak har personer rett til å ta de navn loven tillater, men § 10 gir myndighetene mulighet til å avvise navneendringer når det er nødvendig av hensyn til vesentlig ulempe eller sterke grunner.

Utvidet adgang til mellomnavn i norsk navnelovgivning

27. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, mellomnavn, navneloven, mellomnavn regler, norsk navnelovgivning, mellomnavn i Norge, navnetittel, mellomnavn adgang, mellomnavn fleksibilitet, mellomnavn identitet, mellomnavn kulturell tilhørighet, navnevalg, mellomnavn etternavn, mellomnavn fornavn, navneendringer, navnevalg i Norge, navnevalg lovgivning, mellomnavn frihet, navneidentitet, navnelovgivning mellomnavn, mellomnavn skjønnsmessig vurdering, navnefleksibilitet, norsk navneskikk, mellomnavn beskyttelse, mellomnavn bruk, navneregler, personlige mellomnavn, unike mellomnavn, mellomnavn bruk i Norge, mellomnavn beskyttelsesnivå, navnintegrering, norsk identitetsuttrykk.

I norsk navnelovgivning er det en rekke bestemmelser som regulerer hvilke navn en person kan velge som fornavn, mellomnavn og etternavn. Mellomnavn er en betegnelse på navn som kommer i til tillegg til fornavn og etternavn og gir enkeltpersoner muligheten til å uttrykke sin identitet på en mer variert måte.

I denne sammenhengen tar vi for oss § 9 i navneloven, som omhandler mellomnavn. Ifølge paragrafen kan navn som kan tas som etternavn også tas som mellomnavn. Denne bestemmelsen representerer en betydelig utvidelse av adgangen til å velge mellomnavn, og den gir enkeltpersoner større frihet til å utforme sin fulle navnetittel.

Det grunnleggende prinsippet er at adgangen til å velge mellomnavn skal være den samme som adgangen til å velge etternavn. Med andre ord kan personer ta i bruk forskjellige navn som mellomnavn på samme måte som de kan velge forskjellige navn som etternavn. Denne fleksibiliteten gjør at enkeltpersoner kan skape unike og personlige navnetitler som representerer deres identitet og kulturelle tilhørighet.

I motsetning til etternavn, der det er begrensninger for hvor mange enkeltnavn en person kan ha, fastsetter ikke loven noen klar grense for antall mellomnavn. Dette gir personer muligheten til å ha flere mellomnavn dersom de ønsker det. Selv om det ikke er noen formell grense, kan det likevel oppstå situasjoner der myndighetene kan nekte å godta en melding med mange mellomnavn, basert på en skjønnsmessig vurdering i samsvar med § 10 i navneloven.

Det er viktig å være klar over at mellomnavn ikke er beskyttet på samme måte som etternavn. En person som har et navn som mellomnavn, anses ikke som en bærer av dette navnet i henhold til reglene om frie, beskyttede og nylagde etternavn i § 3. Derfor kan samme navn brukes som mellomnavn av flere personer uten at det kreves samtykke.

Videre bør det påpekes at et nylaget navn som oppfyller kravene i § 3 tredje ledd, blir beskyttet når det tas i bruk som etternavn. Imidlertid vil det ikke være beskyttet hvis det brukes som mellomnavn. Dette betyr at enkeltpersoner bør være oppmerksomme på forskjellen i beskyttelsesnivået avhengig av hvordan de velger å integrere navnet i sin fulle navnetittel.

I lys av § 9 i navneloven har enkeltpersoner en betydelig grad av frihet og fleksibilitet til å velge mellomnavn som utfyller deres identitet og kulturelle bakgrunn. Denne lovgivningen gir rom for kreativitet og personlig uttrykk gjennom navnet, samtidig som den opprettholder et skille mellom fornavn og etternavn i samsvar med norsk navneskikk.

Fornavn og dets betydning i loven om personnavn

13. november 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

I det foregående blogginnlegget diskuterte vi den norske navneloven og forskjellige aspekter ved navnevalg, særlig fokusert på doble etternavn. Denne gangen skal vi ta en nærmere titt på paragraf 8 i navneloven, som omhandler reglene for fornavn.

§ 8 i navneloven fastsetter bestemmelser knyttet til valg av fornavn. Som loven presiserer, kan man ikke velge et fornavn som allerede er registrert i Folkeregisteret som etternavn eller mellomnavn. Det er imidlertid noen unntak til denne regelen. Et navn som er registrert som etternavn eller mellomnavn, kan likevel velges som fornavn dersom det har en tradisjon eller opphav som fornavn, både i Norge eller i utlandet. I tillegg kan navn med tradisjon i kulturer som ikke skiller mellom fornavn og etternavn, også tas i bruk som fornavn.

Denne bestemmelsen er viktig for å bevare den tradisjonelle distinksjonen i norsk navneskikk mellom fornavn og etternavn. Sammen med § 3 tredje ledd nr. 3 opprettholder disse to bestemmelsene det klare skillet mellom de to typer navn.

Navneloven gir ikke noen eksplisitt grense for antall fornavn en person kan ha. Imidlertid er det verdt å merke seg at dersom noen ønsker å ha et stort antall fornavn, kan det komme til et skjønnsmessig vurderingsspørsmål, og det kan være mulig at meldingen om de ønskede fornavnene kan bli nektet i henhold til § 10 i loven.

Ved valg av fornavn er det viktig å være klar over de begrensningene som loven pålegger. Formålet med reglene er å sikre at navnevalget ikke forårsaker forvirring eller konflikt med allerede eksisterende navn. Samtidig er loven fleksibel nok til å tillate bruk av tradisjonelle eller kulturelle fornavn som gir en dypere betydning til individets identitet.

Å forstå § 8 i navneloven er derfor avgjørende for alle som vurderer å velge eller endre fornavn. Reglene gir veiledning og en klar ramme for å sikre en harmonisk og sammenhengende bruk av navn i det norske samfunnet. Så neste gang du tenker på fornavnet ditt eller navnet til en nyfødt, kan det være lurt å ta en nærmere titt på disse bestemmelsene for å sikre en smidig og rettmessig navnevalgprosess.

Unntak fra kravet om meklingsattest ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn

5. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

barnelova, lov om barn og foreldre, farskap, fødselsmelding, anerkjennelse av farskap, barnelovutvalget, foreldre, samlivsstatus, underholdsbidrag, Statistisk Sentralbyrå, fødselsregister, folkeregistrering, jordmor, lege, barnets mor, plikter, endringer, regler, lovgivning, bestemmelser, juridisk, myndigheter, barn, fødsel, koordinering, koordinert arbeid, dobbeltarbeid, uttalelse, departementet, advokatforening, forslag, formulering, vilkår, motivene, kommentarer.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir klare retningslinjer for meklingsprosessen ved foreldrekonflikter etter samlivsbrudd. Meklingsattesten er et viktig dokument i denne prosessen, som bekrefter at foreldrene har gjennomført den obligatoriske meklingstimen. Imidlertid finnes det unntak fra kravet om meklingsattest i tilfeller som involverer alvorlig vold eller overgrep mot egne barn.

Barneloven § 56 andre ledd fastsetter normalt kravet om meklingsattest som en forutsetning for å kunne reise en sak for domstolen i foreldrekonflikter. Dette kravet er utformet for å oppmuntre til konfliktløsning gjennom mekling, med barnas beste i fokus. Men det er viktige unntak fra dette kravet, og de er nedfelt i barneloven § 56 annet ledd.

Unntaket vi skal utforske her er knyttet til situasjoner der en forelder er dømt for alvorlig vold eller overgrep mot egne barn. Dette er alvorlige lovbrudd som inkluderer straffelovens bestemmelser om tvangsekteskap, grov frihetsberøvelse, grov menneskehandel, slaveri, grov kroppsskade, drap, grov mishandling i nære relasjoner, grov kjønnslemlestelse, voldtekt, grovt uaktsom voldtekt, voldtekt av barn under 14 år, seksuell omgang med barn mellom 14 og 16 år, incest eller seksuell omgang mellom nærstående.

Når en forelder er blitt domfelt for noen av disse lovbruddene, oppstår et klart unntak fra kravet om meklingsattest. Dette unntaket gjelder også hvis den domfelte forelderen blir overført til tvungent psykisk helsevern eller idømt tvungen omsorg. Med andre ord gir loven rom for å avvike fra meklingsprosessen i tilfeller der det er dokumentert alvorlige lovbrudd mot barn.

Videre inkluderer unntaket biologiske barn, adopterte barn, fosterbarn, stebarn eller personer under 18 år som står under den domfeltes omsorg, myndighet eller oppsikt. Dette gir en bred definisjon av hvem som kan anses som “egne barn” i denne sammenhengen.

Unntaket fra kravet om meklingsattest ved alvorlig vold eller overgrep mot egne barn er rettferdig begrunnet i behovet for å beskytte barnets beste. Det gir foreldre muligheten til å søke rettslig beskyttelse uten å måtte gjennomføre mekling når det er klare indikasjoner på alvorlig vold eller overgrep.

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven: Meklingsattest

4. oktober 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Meklingsattest skal alltid utstedes etter at den obligatoriske meklingstimen er fullført. Det er ikke et vilkår for å utstede attest at foreldrene er kommet fram til en avtale. Dette sikrer at begge foreldrene formelt har gjennomgått meklingen, uavhengig av resultatet.

Det er imidlertid viktig å merke seg at en forelder som ikke møter til mekling, ikke skal få meklingsattest, med mindre han eller hun er fritatt fra å møte i henhold til § 7 annet ledd. Dette er en viktig regel som sikrer at meklingsattesten utstedes kun til de som aktivt deltar i meklingsprosessen.

Separat mekling og utstedelse av meklingsattest

Ved separat mekling, i henhold til § 7 første ledd, utstedes attest først etter at begge foreldrene har møtt til første time. Dette er en praksis som gir foreldrene anledning til å gjennomføre separate meklingsøkter, en mulighet som kan være nødvendig i spesielle situasjoner, for eksempel ved tilfeller av vold eller andre sterke grunner.

Meklingsattestens innhold

Meklingsattesten skal inneholde viktige opplysninger som dato for meklingen, navnene på foreldrene, hvem som har vært mekler, og tidspunktet for den obligatoriske meklingstimen. Det skal også fremgå av attesten om en forelder er fritatt fra møteplikt i henhold til § 7 annet ledd. Innholdet i meklingen eller avtalen skal imidlertid ikke inkluderes i attesten, for å beskytte personvernet til foreldrene.

Attestens gyldighet

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder fra utstedelsesdatoen. I løpet av denne perioden har foreldrene ikke rett til å gjennomføre ny mekling, med mindre saken gjelder flytting etter barnelovens § 51 fjerde ledd. Dette gir foreldrene muligheten til å løse andre spørsmål og konflikter i en meklingssesjon uten å måtte oppdatere attesten.

Bekreftelse på antall timer

For foreldre som ønsker dokumentasjon på at de har meklet videre, kan mekleren gi en bekreftelse på antall timer ved å levere utskrift av meklingsprotokollen. Dette kan være nyttig for å bevise deltakelse i tilfeller der det er nødvendig.

Meklingsattesten er en viktig dokumentasjon som sikrer at begge foreldrene har deltatt i meklingsprosessen som er pålagt ved samlivsbrudd. Denne formaliteten er designet for å støtte en rettferdig og gjennomsiktig prosess som tar hensyn til barnets beste og foreldrenes behov. Det er viktig å forstå reglene knyttet til meklingsattesten og dens betydning i samlivsbruddssaker.

Advokatens ansvar i å fremme forlik i barnefordelingssaker

19. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

advokatens rolle i barnefordeling, barneloven, forlik i barnefordelingssaker, meklingsapparatets hjelp, konflikthåndtering, barnets beste i rettssaker, advokatens faglige ansvar, klienters ønsker og barnets beste, balansert rådgivning, barneloven og samlivsbrudd, rettslige tiltak, barns trivsel i konflikter, etiske ansvar i barnefordeling, veiledning for advokater, foreldres samarbeid etter samlivsbrudd, unngå konflikteskalering, rettferdige løsninger for barn, advokatens rolle i konflikthåndtering, bærekraftige løsninger i barnefordeling, ansvar i barnesaker, barneloven og rettssaker, foreldrekonflikter og advokater, samarbeid mellom advokat og rett, juridiske aspekter i barnefordeling, advokatens innsats for forlik, barnefordeling og samarbeid, advokatens rådgivning for foreldre, barneloven og advokaters bidrag, rettssystemet og barnesaker, foreldreansvar og juridiske prosesser,

Advokaten har en betydelig rolle i barnefordelingssaker i henhold til barneloven § 49. Dette ansvaret innebærer en nøkkelposisjon i å vurdere muligheten for partene å oppnå en avtaleløsning. Formålet med bestemmelsen er at advokaten skal aktivt utforske muligheten for forlik og i så fall, ta initiativ i den retning. Det er også advokatens ansvar å formidle fordelene ved å løse saken gjennom enighet. Advokaten har dessuten plikt til å informere klienten om meklingsapparatets hjelpetilbud og forsøke å dempe de konflikter som oppstår mellom foreldrene.

Det er likevel viktig å understreke at advokatens forpliktelser her må balanseres mot klientens ønsker. Advokaten kan ikke gå lenger enn å fremheve for klienten de fordeler en avtaleløsning innebærer. Dersom klienten motsetter seg en avtale, må advokaten respektere dette ønsket. Det er også tilfeller der en avtaleløsning ikke er hensiktsmessig, som nærmere omtalt i bl.a. punkt 2.3.7 og punkt 3.1.

Barneloven § 48 må ses i sammenheng med § 49 for å sikre at avgjørelsen og saksbehandlingen først og fremst fremmer barnets beste. Dette betyr at advokaten ikke bare kan fokusere på partens interesser, men må kontinuerlig ivareta hensynet til barnet. I praksis er dette en viktig påminnelse om advokatens særegne rolle i disse sakene. Sammen gir § 48 og § 49 også et rammeverk som hjelper dommere og motparter i tilfeller hvor advokaten overprioriterer klientens interesser. Tilsvarende gjelder hvis advokaten unnlater å følge opp saken tilstrekkelig raskt.

Det er viktig å merke seg at det er retten som har myndighet til å velge tiltak i henhold til § 61. Advokatens oppgave er å gi retten råd ved valg av tiltak og støtte prosessen i samsvar med § 49 og § 48.

Advokatens rolle i barnefordelingssaker er spesiell, da hensynet til barnet bør være avgjørende for hvordan advokaten utfører sitt arbeid. Dette krever både faglig kompetanse og etisk refleksjon. Forskning understreker betydningen av å unngå eskalering av konflikter mellom foreldrene, da dette kan påvirke barna negativt. Derfor er en minnelig løsning mellom foreldrene ofte å foretrekke framfor en konfrontasjon i rettssalen.

Advokatens innsats i barnefordelingssaker spiller en avgjørende rolle for å oppnå en rettferdig og bærekraftig løsning som prioriterer barnets beste og minimerer konfliktnivået.

Avledede etternavn

7. august 2023 av Advokat Christian Wulff Hansen

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Navneloven § 4: Avledede etternavn gir enkeltpersoner en rekke valgmuligheter når det kommer til å velge etternavn. For mange kan det være en vanskelig og følelsesladet beslutning, spesielt hvis man ønsker å ta et navn som reflekterer ens kulturelle eller etniske bakgrunn.

En av de mest interessante aspektene ved § 4 er muligheten til å velge et avledet etternavn fra ens foreldre eller besteforeldre. Dette kan være en måte å hedre ens familiehistorie og slektstre på, og å videreføre navnet til fremtidige generasjoner. Det er også mulig å ta en av foreldrenes fornavn med en ending som viser slektskapet, eller en besteforeldres fornavn med en lignende ending.

En annen interessant mulighet i § 4 er valget av et gårdsnavn. Dette gir en mulighet til å knytte seg til et sted eller en familiehistorie, og å videreføre navnet til neste generasjon. Det er imidlertid viktig å merke seg at dette kun gjelder hvis navnet på gårdsbruket er valgt før 1. januar 1947 og ikke strider mot lov om stadnamn.

Det er også verdt å merke seg at samboere som har bodd sammen i minst to år eller som har felles barn, kan velge navn etter § 4 nr. 4 og 5 på samme måte som ektefeller dersom samboeren samtykker. Dette gir en viktig mulighet for likestilling mellom samboere og ektefeller.

En annen interessant detalj ved § 4 er muligheten for adopterte personer å ta navn etter sin biologiske slekt etter nr. 1, 2 og 3. Dette gir en mulighet for adopterte personer å koble seg til sin biologiske arv og slektshistorie på en måte som kan være svært viktig for deres identitet og selvforståelse.

Generelt sett gir § 4 en rekke interessante valgmuligheter når det kommer til valg av etternavn. Det er imidlertid viktig å merke seg at navneloven er komplisert og kan variere avhengig av individuelle omstendigheter. Det er derfor viktig å konsultere en advokat eller annen juridisk ekspert før man tar en endelig beslutning om valg av etternavn.

Helgeland tingrett – Sak etter barneloven

13. juni 202225. april 2022 av Advokat Christian Wulff Hansen

Helgeland tingrett

I dag, 25. april 2022 er advokat Christian Wulff Hansen i Helgeland tingrett (i Mosjøen) i sak etter barneloven. Saken går over 1 dag og omhandler barneloven § 36 (fast bosted) mfl.

Mosjøen er 1 av 4 steder på helgeland det settes rett: Mosjøen, Sandnessjøen, Brønnøysund og Mo i Rana